Investeringsplanen for Helse

Tiltaksplan

Tabellen under gir en kortfattet oversikt over tiltakene, dvs. utlysninger av forskningsmidler (beløp i mill. kroner), som skal gjennomføres i 2022 og som planlegges for 2023 og 2024. Utlysningene er utdypet i teksten som følger. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i tema, innretning, søknadstype og budsjett. Dette gjelder først og fremst for 2023 og 2024.

Nasjonale utlysninger

Tiltak

Delmål

Søknadstyper 2022

Budsjett 2022
(beløp i mill.nok)

Planlagt 2023
(beløp)

Planlagt 2024
(beløp)

Bærekraftig persontilpasset forebygging, behandling og tjenester

1-6, 8

KSP

80

­–

?

Behandling og tjenestetilbud til utsatte befolknings-grupper

1, 3, 4, 8

FP

80

?

Antimikrobiell resistens (AMR)

2, 3, 6, 8

KSP

20

x

Kvinnehelse

1-4, 8

KSP

40

60

-

Fornyelse - og innovasjon i offentlig sektor

1-4, 8

IPO, Offentlig PhD

 

25

 

30

30

Helsenæring for bedre folkehelse og bærekraftige helsetjenester

(Pilot H)

 

1-4, 7, 8

 

Pilot-H

 

8

 

100

?

Helsearrangement

1-4

KOS

3

3

3

Nettverksmidler -stimulering mot EU

1-4, 9

KOS

3

3

3

SUM

   

260

 

 

Helseforskning for bærekraftig forebygging, behandling og tjenester

 

1-4, 8

 

 

?

 

 

 

x

 

?

Helsekonsekvenser av demografiske utfordringer

1-4, 8

?

x

?

Framtidens bærekraftige matsystemer 

 

2, 8

 

KSP

10

Helse og miljø

2, 8

KSP /FP

10

?

 

Internasjonale utlysninger

Tiltak

Delmål

Søknads-typer

Budsjett 2022
(beløp i mill. nok)

Planlagt 2023
(beløp)

Planlagt 2024
(beløp)

Japan-Norden (NordForsk) (common pot)

1-5, 8, 9

FoUI-prosjekt

4

ERA-NEURON

ERA-PerMed

ERA-Transcan

Harkness Fellow

JPIHDL

1-5, 8, 9

 

 

FoUI-prosjekt

 

ca. 25 (inntil 15% av inntekten av budsjettformålene)

 

X

X

Transforming Health & Care Systems – THCS (Nytt HE partnerskap)

 

1

 

FoUI-prosjekt

20

20

E. partnership on Rare Diseases

(Nytt HE partnerskap)

3, 8

FoUI-prosjekt

?

X

ERA for Health

(Nytt HE partnerskap) *

3, 5, 7

FoUI-prosjekt

2

2

JPND, (eget budsjett, HOD)

3

FoUI-prosjekt

8

8

 

JPIAMR (eget budsjett, HOD)

2, 3

FoUI-prosjekt

X

?

?

E. Partnerhip for Personalised Medicine (Nytt HE partnerskap)

 

 

?

One Health/AMR (Nytt HE partnerskap)

 

 

?

E. Partnership on Pandemic Preparedness (Nytt HE partnerskap)

 

 

?

BiodivERsAs (Nytt HE partnerskap)

6

 

1

1

1

SUM internasjonalt

 

 

45

45

45

SUM totalt

 

 

304

 

 

X Beløp ikke bestemt
?  Ikke bestemt
 Ingen utlysning
*AMR, fellesutlysning, totalt beløp er ca. 60 mill. BEDREHELSE legger inn 20 mill. kroner.

Bærekraftig persontilpasset forebygging, behandling og tjenester

Persontilpasset forebygging, behandling og tjenester har et stort potensial til å ivareta den enkeltes helse på en mer treffsikker måte. I utlysningen velger vi å definere persontilpasset medisin bredt, dvs. forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og tjenester tilpasset den enkeltes karakteristika, forhold og behov, gjennomført til rett tid.

Persontilpasset forebygging, behandling og tjenester, skal bygge fremtidens helsetilbud med individuelt tilpassede tjenester av høy kvalitet. Primær- og kommunale helse- og omsorgstjenester har en nøkkelrolle i forebygging og i å tilby behandling og tjenester til befolkningen.

Det er behov for kompetanseoppbygging, nasjonal samordning, utvikling av IKT-systemer og økt bruk av registre og andre kilder til persondata av høy kvalitet. Norske registre, befolkningsundersøkelser og biobanker og persondata utgjør en unik kilde til kunnskap om befolkningens helse og om kvaliteten på helsetjenestene. En felles forvaltningstjeneste for sekundærbruk av helsedata (Helsedataservice) og Helseanalyse¬plattformen, vil gjøre aktører i Norge til attraktive samarbeidspartnere for internasjonale forskning, innovasjonsaktører og næringsutvikling.

Muliggjørende teknologier, tverrfaglighet med nye samarbeidskonstellasjoner og høy kompetanse er viktig for utvikling av persontilpasset forebygging, behandling og tjenester. Brukermedvirkning og ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) er viktig for å utvikle løsninger som er bærekraftige og i tråd med samfunnets behov.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, bruk av muliggjørende teknologier, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, tverrsektorielt samarbeid (offentlig og privat sektor), og gjenbruk av data.
Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. NOK.
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSELVEL

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse-, omsorgs- og velferdstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse-, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset utfordringene
5. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
6. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Behandling og tjenestetilbud til utsatte befolkningsgrupper  

Det trengs mer kunnskap om hvordan vi kan redusere sosial ulikhet i helse og kan sikre gode helsetilbud for alle i hele spekteret fra tidlig diagnose til behandling og rehabilitering, og i helse- og omsorgs- og velferdstjenestene.

Med utsatte grupper tenker vi særlig på:

  • barn og unge (0-25 år)
  • minoriteter
  • personer med psykisk uhelse
  • personer med nedsatt funksjonsevner og/eller med flere kroniske sykdommer
  • rusavhengige
  • personer med demens

Prosjekter som retter seg mot barn og unge prioriteres i 2022. Dette utelukker ikke sterke søknader som retter seg mot andre utsatte grupper som er listet over.

Disse grupper har ofte sammensatte behov for helse- og velferdstjenester som i dag ikke har gode nok tilrettelagte tilbud. Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering. Vi trenger forskning som gir kunnskap om behandling- og tjenesteforløp forankret i, og tilpasset disse brukernes/pasientenes behov. I utlysningen etterspørres forskning om samordning og koordinering av tjenester på tvers av sektor- og mellom tjenestenivåer.

Mer klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, er nødvendig. Effektiv behandling og tjenestesystem tilpasset utsatte grupper kan for eksempel være ulike studier av hjemmebehandling, kliniske studier og/eller studier av integrerte tjenester på flere nivå. Dette bidrar til å gi fordeler av stabilitet, trygge omgivelser og tilgjengelighet for brukeren/pasienten og familien.

God brukermedvirkning er en forutsetning for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Prosjektene må være begrunnet i brukernes behov. Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling/-håndtering er særlig viktig i forskning på sårbare grupper, og må være ivaretatt. Prosjektene som omhandler barn og unge, skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter.

Føringer: Brukermedvirkning, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid (f.eks. helse, omsorg og velferd, frivillig sektor), nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Søknadstype: Forskerprosjekt (FP)
Anbefalt søkt beløp: 8-12 mill. kroner
Budsjettformål: HELSEVEL og BEHANDLING

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse-, omsorgs- og velferdstjenester av høy kvalitet
3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse-, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset utfordringene
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Antimikrobiell resistens (AMR)

Regjeringens strategi for AMR er under oppdatering. Forskningsrådet bruker sin unike posisjon til å følge opp én helse-perspektivet på tvers av fag, sektorer og teknologier.

AMR er en av verdens største helsetrusler. Hvert år dør mange hundre tusen mennesker i verden av resistente bakterier. Slike infeksjoner er også pekt på som medvirkende årsak til død som følge av COVID-19. AMR er en langsomt voksende pandemi og potensielt enda mer alvorlig og langvarig enn COVID-19. For at vi skal lykkes med å bekjempe AMR, er det grunnleggende å jobbe internasjonalt og ut fra tankegangen om at helsen til dyr, mennesker og miljøet henger nært sammen. Miljøet er en kobling mellom mennesker og dyr, og et reservoar for resistente mikroorganismer. Forskningslandskapet er imidlertid dels fragmentert og adresserer menneskers helse, dyrehelse, mattrygghet og miljø i siloer.

En koordinert satsing på AMR vil posisjonere norske forskere for det kommende partnerskapet i EU: One Health AMR og prioriteres av flere porteføljer i 2022. Utlysningen skal bidra til økt kunnskap om tiltak som kan bidra til å forstå, håndtere og forebygge utvikling av AMR i et én helse perspektiv.

For å bidra aktivt til det globale forskningssamarbeidet om AMR er om lag halvparten av midlene som lyses ut i 2022 øremerket likeverdig samarbeid med lav- og lavere mellominntektsland (15 mill. kroner) og samarbeid med Kina og India (10 mill.kr). Utlysningen i 2022 er en oppfølging av utlysningen av Forprosjekt- antimikrobiell resistens i et én helse- perspektiv i 2021 og utlysningen av samarbeidsprosjekter 2020.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, tverrsektorielt samarbeid (helse, landbruk, miljø)
Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. NOK
Budsjettformål: BEDREHELSE, BIONÆR, MILJØFORSK, GLOBVAC, GLOBAL UTVIKLING.

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål:

2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
6. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Kvinnehelse

Regjeringen styrket kvinnehelsesatsingen i Forskningsrådet i Revidert statsbudsjett 2020. Det skal lages en ny NOU på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv – der nye behov, temaer og perspektiver vil bli utredet. Utlysningen i 2020 hadde bred tematikk, prioriterte tverrfaglige søknader og bruk av eksisterende helse- og persondata. Til tross for dette, hadde de innvilgede prosjektene fokus på reproduksjonen og gjenspeilte ikke utlysningens brede tematikk. Det er behov for å identifisere temaer og problemstillinger hvor kunnskapsgrunnlag mangler som for eksempel hormonelle forstyrrelser, endometriose, adenomyose, lipødem og kjønnsperspektiver av langsiktige effekter av COVID-19 infeksjonen. Utlysningen i 2022 vil fokusere på forskning som vil gi bedre kunnskap om eldre kvinners, minoritetskvinners og unge kvinners psykiske- og fysiske helse, årsaker til og tiltak mot uønskede forskjeller i helse- og tjenestetilbud mellom kvinner og menn i et livsløpsperspektiv, forskning som vil gi bedre kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet blant kvinner og forskning som vil gi bedre kunnskap om livssituasjonen til kvinner med stor omsorgsbyrde og om tiltak for å ivareta disse kvinnenes helse, livskvalitet og yrkesdeltakelse. Prioriteringene i utlysningen i 2023 skal benytte resultatene fra arbeidet til Kvinnehelseutvalget (NOU'en).

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. NOK
Budsjettformål: KVINNEHELSE

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål (avhengig av innretting):

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Helsenæring for bedre folkehelse og bærekraftige helsetjenester-Pilot H

Satsingen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, de regionale helseforetakene (RHF), Kommunesektorens organisasjon, Selskapet for industrivekst (SIVA) og potensielt Innovasjon Norge. Pilot Helse vil stimulere samarbeidet mellom næringslivet og helsetjenestene, og midler skal lyses ut til et utfordringsdrevene forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering. Målet er å få innovative, bærekraftige løsninger raskere ut til pasienter og brukere gjennom utvikling av en konkurransedyktig helsenæring som bidrar til å møte utfordringer i helsesektoren. Satsingen skal også bidra til utvikling av FoUoI-systemet og økt industrialisering av helsenæringen.

Det planlegges en utlysning av forprosjekter i 2022 med utlysning av hovedprosjekter tidlig 2023. Satsingen er under utvikling og endelig organisering av utlysningene skal utarbeides i dialog med samarbeidspartnerne og på bakgrunn av erfaringer fra den første utlysningen i 2021.

Søknadstype: Pilot Helse
Anbefalt søkt beløp: 100 000-300 000 kroner (forprosjekter), 10-25 mill. kroner (hovedprosjekter)
Budsjettformål: HELSEINNOVASJON (nytt)

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
7. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Fornyelse - og innovasjon i offentlig sektor

Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) skal stimulere til innovasjoner i og for offentlig sektor som bidrar med gode løsninger på konkrete utfordringer i helse- og velferdstjenestene. Prosjektene skal ha som mål å bidra til tjenester som er bærekraftige, som utnytter ressursene godt, leverer høy kvalitet, gir høy brukertilfredshet og er robuste og framtidsretta.

Prosjektene skal

  • bidra til å løse utfordringer som går på tvers av sektorer og tjenesteområder
  • bidra til bedre utnyttelse av ressurser i helse- og velferdstjenestene
  • ha høy grad av samsvar mellom behov og utfordringer og virksomhetenes planer og strategier for utvikling av tjenestene

Søknadstype: Innovasjon i offentlig sektor (IPO)
Støttegrenser: 3-7 mill. kroner
Budsjettformål: HELSEVEL

Hva vil vi oppnå?

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Støtte til arrangementer som fremmer helseforskning og -innovasjon (2022-2024)

Arrangementet må involvere relevante brukere og søknaden må beskrive nytteverdien av forskningen for aktuelle brukergrupper. Formålet er å bygge kapasitet og kompetanse innenfor helseprogrammenes prioriteringer og stimulere til møteplasser mellom forsknings- og innovasjonsmiljøer og brukere. Støtten vil inkludere virtuelle arrangementer.

Søknadstype: Koordinerings- og støtteaktivitet (KOS)
Støttegrenser: 100 000 – 300 000 kroner
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Hva vil vi oppnå?

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Nettverksmidler – stimulering mot EU (2022-2024)

Når EU trapper opp sine investeringer, gir det unike mulighet for Norge. EU er mer ambisiøse enn noen gang i sine satsninger på helseområdet i de kommende årene. Det åpner store muligheter for internasjonalt samarbeid om helseforskning og innovasjon i rammeprogrammet, i tilhørende partnerskap (f. eks på innovative health, pandemiberedskap og transformasjon av helse- og omsorgssystemet) og missions innenfor helse. Vi vil derfor bruke nasjonale midler for å bidra til at norske fagmiljøer kommer i posisjon til å delta i utlysningene som vil komme innenfor de tema som EU-kommisjonen vedtar utlysninger, Missions, og partnerskap for eksempel på kreftområdet.

Søknadstype: Koordinerings- og støtteaktivitet (KOS)
Støttegrenser: Ikke fastsatt
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
9. Offentlig sektor, næringsliv, forskningssektor og sivilsamfunn samarbeider om et stort samfunnsoppdrag (mission) knyttet til helse

Framtidens bærekraftige matsystemer

Det er et stort behov for forskning som tar opp i seg de gjensidige påvirkningene dagens matsystem har på miljø, helse og klima, og som skisserer muligheter for en mer bærekraftig og nyskapende produksjon i fremtiden. Prosjektene skal se miljø, klima, folkehelse og matproduksjon i sammenheng og utvikles gjennom en mer helhetlig systeminngang. Vi trenger forskning på hvordan morgendagens matsystemer sikrer et økonomisk, sosialt og klima- og miljømessig fundament for fremtiden. Prosjektene skal gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Prosjektene skal bidra til forskning som legger til rette for økt matsikkerhet, mattrygghet, bedre folkehelse, reduserte klimagassutslipp og ivaretagelse av naturmangfold. Dette er en videreføring av utlysningen innenfor samme tema i 2021.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Budsjettformål: BEDREHELSE – bidrag til en bred utlysning som forvaltes av Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser.

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål:

2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
5. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Helse og miljø

For å øke kunnskapsgrunnlaget og forebyggende uheldige konsekvenser av miljøgifter, forurensing, klima- og miljøendringer, foreslås det en samarbeidsutlysning mellom flere porteføljer. Dette er et felt med store utfordringer både globalt og nasjonalt, så en samarbeidsutlysning kan ha stor merverdi, ikke minst for å forebygge uheldige helsekonsekvenser. Dette er en oppfølging av en tidligere fellesutlysning på helse og miljø.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)/Forskerprosjekt (FP)
Budsjettformål: BEDREHELSE – bidrag til en bred utlysning som forvaltes av Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser. MILJØFORSK/BIONÆR og KLIMAFORSK

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål:

2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
5. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Helseforskning for bærekraftig forebygging, behandling og tjenester

For å bidra til å møte helse- og samfunnsutfordringer, lyses det ut forskningsmidler innenfor helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og tjenester. Det er et stort behov for forskning, ikke minst i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å fremme nyttig forskning for kommunene, er det viktig at problemstillingen/forskningen er forankret i kommunale kunnskapsbehov og tjenester. I utlysningen bør det etterspørres forskning for å forebygge helseutfordringer og behandle sykdommer med stor sykdomsbyrde, samt hvordan tjenestene kan samhandle for å møte disse utfordringene.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan digitale løsninger kan bidra til bærekraftig folkehelsearbeid, i behandling og i tjenestene, og samtidig gi mottakerne bedre mulighet til å mestre egen helse. Vi trenger kunnskap om langsiktige effekter av digitale verktøy og tjenester, inkludert uønskede effekter for den enkelte og på systemnivå. Det er behov for forskning om hvordan verktøyene kan tilpasses endrede samfunnsforhold og tjenester, ulike brukergruppers behov og konsekvenser for helse og en bærekraftig samfunnsøkonomi.

Norske helsedata er omfattende, verdifulle og utgjør et unikt informasjons- og kunnskapsgrunnlag i og utenfor helsesektoren. Det inviteres til prosjekter som utnytter tilgjengelige helsedata og personopplysninger til nyttig forskning på problemstillinger knyttet til forebygging, behandling og tjenester. Digitaliserte helsedata kan brukes bl.a. i beslutnings¬støttesystemer, til å predikere behandlings- og tjenestebehov, evaluere helsetiltak og -strategier og modellere helsescenarier. Eksisterende data kan også supplere innsamling av data i kliniske studier slik at pasientinklusjonen og studien kan gjennomføres raskere, få større totalverdi og være mer kostnadseffektiv. Videre muliggjør bruk av helsedata bedre overvåking av befolkningens helsetilstand, som igjen kan legge til rette for mer effektivt helsefremmende og forebyggende helsearbeid, og mer treffsikker innretning av tjenestene.

Søknadstype: Ikke avklart
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL, HELSEINNOVASJON

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Helsekonsekvenser av demografiske utfordringer

Den demografiske endringen er en formidabel samfunns¬utfordring. Statistisk sentralbyrås framskrivninger viser at på nasjonalt nivå vil både andelen og antallet som er 80 år eller mer bli doblet fram mot 2040. Samtidig vil det bli liten vekst i befolkningen i arbeidsfør alder og stor konkurranse om arbeidskraften, særlig i mindre sentrale deler av landet. Dette er utfordrende for helsetjenestens og velferdssamfunnets bærekraft, og vil kreve inngripende endringer i hvordan helse- og velferdstjenester organiseres og leveres. Det er behov for forskning om helsefremmende tiltak, om forebygging og behandling av sykdom hos både yngre og eldre, og om organisering i helse- og omsorgstjenesten. Det er videre behov for helseforskning om frivillig arbeid og samhandling både i familie og lokalsamfunn, siden demografiutviklingen krever innsats fra den enkelte, fra lokalmiljø og helse- og omsorgstjenestene. Dette vil føre til behov for forskning for å sikre kunnskapsbaserte tiltak for å øke helsekompetansen i befolkningen, som et bidrag til et bærekraftig samfunn. Det er videre behov for forskning for å utjevne helseforskjeller i befolkningen, og til å dempe det økte behovet for helse- og omsorgstjenester. Utstrakt samarbeid og samhandling mellom befolkning, fagmiljøer, forskere, pårørende, gründere og næringsliv er nødvendig for å få dette til. Bærekraft i helsetjenesten må også handle om mer ressursoptimalisering og reduserte miljøavtrykk.

Søknadstype: Ikke avklart
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL, HELSEINNOVASJON

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 03.32 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.