Investeringsplanen for Helse

Tiltaksplan

Tabellen under gir en kortfattet oversikt over tiltakene, dvs. utlysninger av forskningsmidler (beløp i mill. kroner), som skal gjennomføres i 2021 og som planlegges for 2022 og 2023. Utlysningene er utdypet i teksten som følger.

 

Tiltak
(utlysning)

Brukermål/

delmål

Aktuelle søknadstyper

Budsjett 2021

Planlagt 2022

Planlagt 2023

Nasjonale utlysninger

         

Forskningssenter for klinisk behandling (FKB)


3 og 6, evt. 8

 

Forskningssenter


320



Helsenæring for bedre folkehelse og helsetjenester (Pilot H)


7 og 3, evt. 8

Aktuelle:

IP-O/KSP/IP-N 


68


52


?

E-helse i forebygging, behandling, tjeneste-levering og samhandling


1, 2, 3 og 4


KSP

IP-O


105

35



?

Effektive forebyggende folkehelsetiltak


2 og 4

 

KSP


60


 

X

Bruk av helsedata for bærekraftig velferd      


8, 1, 2 og 3

 

FP


75

 

 

?

Framtidens bærekraftige matsystemer  


2


KSP


10


10


?

Støtte til arrangement

De fleste

KOS

3

3

X

Kommersialisering fra offentlig finansiert forskning


De fleste

Kommersial-iseringsprosjekt


3


3


X

Helsetilbud til utsatte befolkningsgrupper 


1, 2, 3 og 4

 

Aktuelle: KSP/FP 


 

60


?

Persontilpasset forebygging, behandling og tjenester


3, 5 og 6, evt. 7 og 8


Aktuelle: FP/KSP/IP



90


Antimikrobiell resistens

2 og 3

KSP

20

Kvinnehelse og kjønns-perspektiver


1,2 og 3


KSP 



50


X

Grupper som i liten grad er inkludert i klinisk forskning


3 og 4


KSP



50


X

Forskning på folkehelse, behandling og tjenester i kommunene


4, 1, 2 og 3


KSP




X

SUM nasjonale utlysninger

   

679

338

X

– Ingen utlysning
X Utlysning planlagt, beløp ikke fastsatt
? Mulig utlysning

 

Tiltak
(utlysning)

Brukermål/

delmål

Aktuelle søknadstyper

Budsjett 2021

Planlagt 2022

Planlagt 2023

Internasjonalt samarbeid

         

Japan-Norden (NordForsk)

ERA-NEURON 

ERA-PerMed 

ERA-Transcan 

Harkness Fellow 

JPIHDL 


Alle delmål med unntak av 6 og 7



FoUI-prosjekt



   ≥ 15 % *

(ca. 30)



  ≥ 15 % *

  (ca. 30)



X

Transforming Health & Care Systems – THCS (Nytt HE partnerskap)



FoUI-prosjekt 



20


20

Rare Diseases

(Nytt HE partnerskap)

 

FoUI-prosjekt

?

ERA for Health

(Nytt HE partnerskap)**

3, 5, 7 

FoUI-prosjekt

2

JPND

3

FoUI-prosjekt

8

X

X

JPIAMR 

2, 3

FoUI-prosjekt

14

X

X

AAL 

1

FoUI-prosjekt

5

SUM internasjonalt

   

57

50

X

SUM totalt

   

736

388

X

– Ingen utlysning
X Utlysning planlagt, beløp ikke fastsatt
? Mulig utlysning
* Inntil 15 prosent av budsjettformålene (eksklusive ikke JPND, JPIAMR, AAL) benyttes til internasjonale utlysninger
** Hovedbidragsyter er PS Muliggjørende teknologier

Forskningssentre for klinisk behandling (FKB, 2020/21)

Forskningssentre for klinisk behandling skal styrke langsiktig og konsentrert innsats på viktige områder innenfor pasientbehandling. Mulighetene som den teknologiske utviklingen, norske helsedata og økt digitalisering gir, må utnyttes for å bedre pasienters overlevelse, gi økt helserelatert livskvalitet og samtidig bidra til en kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av helsebudsjettene.

Forskningen skal hovedsakelig være anvendt og falle under definisjonen for klinisk behandlingsforskning, men andre forskningsoppgaver (inkludert translasjonsstudier, registerstudier og helseøkonomiske studier) bør inkluderes som del av senterets forskningsplan. Det kan også være relevant å inkludere arbeidspakker rettet mot forebyggingsaspekter og helsetjenesteforskning. Det tas sikte på å lyse ut midler til to-tre nye sentre høsten 2020, med frist i mai 2021.

Søknadstype: Forskningssenter
Anbefalt prosjektstørrelse: 15-20 mill. per år
Budsjettformål: BEHANDLING (evt. bidrag fra BEDREHELSE og HELSEVEL dersom de aktuelle arbeidspakkene støtter opp under hovedmålet med FKB)

Hva vil vi oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  2. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
  3. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Helsenæring for bedre folkehelsetiltak og helsetjenester (Pilot Helse, 2020/21)

Satsingen vil stimulere samarbeidet mellom næringslivet og helsesektoren, og midler skal lyse ut til et utfordringsdrevet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering i helsetjenestene. Målet er å få innovative løsninger raskere ut til pasienter og brukere gjennom utvikling av en konkurransedyktig helsenæring som bidrar til å møte utfordringer i helsesektoren. Satsingen skal også bidra til utvikling av FoUoI-systemet og økt industrialisering av helsenæringen.

En modell for hvordan ulike virkemidler for forskning og innovasjon i kombinasjon kan bidra til et mer helhetlig løp fram mot implementering av ny teknologi og nye løsninger i helse- og omsorgstjenesten er under utredning. Modellen utarbeides i samarbeid med Innovasjon Norge og RHF-ene og leveres Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. oktober.

Søknadstype: Flere er aktuelle, inkl. forprosjekt, avventer utredning.
Budsjettformål: HELSEINNOVASJON (nytt)

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene:

  1. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste
  2. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  3. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon (forutsetter føring i utlysningen)

E-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling (2021)

Enkle og sikre digitale løsninger som setter innbyggerne i sentrum, skal bidra til likeverdige, koordinerte og bærekraftige helse- og omsorgstjenester, inkludert folkehelsetiltak.

Digitale verktøy for å fremme god helseatferd knyttet til bl.a. spisevaner, fysisk aktivitet, rusbruk og smitterisiko, kan ha stort potensial i det forebyggende arbeidet. Behandling og rehabilitering vil i framtiden i større grad foregå der pasientene er. Hjemmesykehus og avstandsoppfølging av somatiske så vel som psykiske lidelser, vil øke i omfang. Gode digitale løsninger i omsorgstjenesten vil gjøre eldre bedre i stand til å leve selvstendige liv i høy alder.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan digitale løsninger kan integreres i folkehelsearbeidet og tjenestene, og samtidig gi mottakerne bedre mulighet til å mestre egen helse. COVID-19 har synliggjort både potensialet og behovet for mer sanntidsforskning om smitterisiko, smittespredning og effektive pandemitiltak. Vi trenger kunnskap om langsiktige effekter av digitale tjenester, inkludert uønskede effekter for den enkelte og på systemnivå, om hvordan verktøyene kan tilpasses ulike brukergruppers behov og om konsekvenser av digitalisering for samhandling mellom helsepersonell og mellom helsepersonell, pasienter og pårørende. Begrensede helsebudsjetter er en viktig begrunnelse for digitalisering, men mer kunnskap trengs om kostnadseffektivitet og økonomiske konsekvenser, inkludert kunnskap om digitale verktøy som frigjør tid og gir mindre arbeidsbelastning for helsepersonell, samtidig som tjenestekvaliteten opprettholdes.

E-helse vil stille både tjenesten og borgerne overfor etiske utfordringer og dilemmaer. Det krever ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) med stor grad av brukermedvirkning, og integrering av juridiske og humanistiske aspekter i den behovsdrevne helseforskningen.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, gjenbruk av data

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IP-O)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. kroner
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Hva vil vi oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
  2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Effektive forebyggende folkehelsetiltak (2021)

Tiltaksforskning for å fremme helse og livskvalitet og forebygge sykdom og tidlig død, er et av de viktigste investeringsformålene for porteføljestyret. Det vil gavne enkeltmennesket, helsetjenestens bærekraft og samfunnsøkonomien. Det er stort behov for mer kunnskap om hva som er effektive forebyggende tiltak – på nasjonalt og kommunalt nivå – for å bedre folkehelsen og redusere sosial ulikhet i helse, sykdomsrisiko og sykdom.

Vi trenger kunnskap om gode tiltak for brede aldersgrupper for å redusere risikoen for sykdommer som forårsaker stor sykdomsbyrde, som f.eks. muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og rusmiddelbruk. Tidlige tiltak er viktig for å redusere sannsynligheten for at nye lidelser skal oppstå og forebygge en mer alvorlig utvikling. For å legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse senere i livet, er det viktig at helsefremmende tiltak treffer barn og ungdom. Målet med forebyggende og helsefremmende tiltak for de eldste aldersgruppene må være å gi "liv til årene", dvs. å øke muligheten for opplevd god helse og funksjonsdyktighet.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, tverrsektorielt samarbeid (oppvekst, utdanning, arbeidsliv), nasjonalt og internasjonalt samarbeid, gjenbruk av data

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. kroner
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  2. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Bruk av helsedata for bærekraftig velferd (2021)

Norske helsedata er omfattende, verdifulle og utgjør et unikt informasjons- og kunnskapsgrunnlag i og utenfor helsesektoren. Det inviteres til prosjekter som utnytter tilgjengelige helsedata og personopplysninger til nyttig forskning på problemstillinger knyttet til tjenester, forebygging og behandling av sykdom. Forskningen bør dekke dokumenterte kunnskapshull og/eller bruke data som er underutnyttet og spesielt verdifulle i forskning.

Digitaliserte helsedata kan brukes bl.a. i beslutningsstøttesystemer, til å predikere behandlings- og tjenestebehov, evaluere helsetiltak og -strategier og modellere helsescenarier. Eksisterende data kan også supplere innsamling av data i kliniske studier slik at pasientinklusjonen og studien kan gjennomføres raskere, få større totalverdi og være mer kostnadseffektiv. Videre muliggjør bruk av helsedata bedre overvåking av befolkningens helsetilstand, som igjen kan legge til rette for mer effektivt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Ved infeksjonsutbrudd og epidemier, eller ved utslipp av miljøgifter, kan også helsedata kombinert med demografiske og sosioøkonomiske data bidra til å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere sykdom og død.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Søknadstype: Forskerprosjekt (FP)
Støttegrenser: 8-12 mill. kroner
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forsking og innovasjon
  2. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
  3. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  4. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet

Framtidens bærekraftige matsystemer (2021-22)

Det er et stort behov for forskning som tar opp i seg de gjensidige påvirkningene dagens matsystem har på miljø, helse og klima, og som skisserer muligheter for en mer bærekraftig og nyskapende produksjon i fremtiden. Prosjektene skal se miljø, klima, folkehelse og matproduksjon i sammenheng og utvikles gjennom en mer helhetlig systeminngang. Vi trenger forskning på hvordan morgendagens matsystemer sikrer et økonomisk, sosialt og klima- og miljømessig fundament for fremtiden. Prosjektene skal gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Prosjektene skal bidra til forskning som legger til rette for økt matsikkerhet, mattrygghet, bedre folkehelse, reduserte klimagassutslipp og ivaretagelse av naturmangfold.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Budsjettformål: BEDREHELSE – bidrag til en bred utlysning som forvaltes av Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser.

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål

  1. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  2. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte

Støtte til arrangementer som fremmer helseforskning og -innovasjon (2021-23)

Arrangementet må involvere relevante brukere og søknaden må beskrive nytteverdien av forskningen for aktuelle brukergrupper. Formålet er å bygge kapasitet og kompetanse innenfor helseprogrammenes prioriteringer og stimulere til møteplasser mellom forsknings- og innovasjonsmiljøer og brukere. Støtten vil inkludere virtuelle arrangementer.

Søknadstype: KOS (Koordinerings- og støtteaktivitet)
Støttegrenser: 100 000 – 300 000 kroner
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Helsetilbud til utsatte befolkningsgrupper (2022)

Det er et mål å sikre god helse og livskvalitet for alle. Det trengs mer kunnskap om hvordan vi kan redusere sosial ulikhet i helse og sikre gode helsetilbud – i hele spekteret fra forebyggende tiltak og tidlig diagnose til behandling og re/habilitering – til utsatte grupper som trenger særlig oppmerksomhet. Det kan være barn og unge med psykiske plager, barn med overvekt/fedme, alvorlig syke barn, eldre med demenssykdom, rusmisbrukere med somatisk sykdom, pårørende til kronisk syke, traumatiserte flyktninger/-innvandrere, etniske grupper som er overrepresentert i sykdomsstatistikken (ikke uttømmende liste).

Det er behov for prosjekter som gir kunnskap om forebygging, behandling- og tjenesteforløp forankret i og tilpasset brukernes/pasientenes behov. Reell brukermedvirkning er en forutsetning for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling/-håndtering er særlig viktig i forskning på sårbare grupper.

Føringer: Brukermedvirkning, bredt tverrfaglig samarbeid, tverrsektorielt samarbeid (oppvekst, utdanning, arbeidsliv), nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) eller Forskerprosjekt (FP)
Anbefalt søkt beløp: 8-16 mill. kroner
Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
  2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Persontilpasset forebygging, behandling og tjenester (2022)

Forskningsrådet legger følgende i begrepet persontilpasset medisin; forebygging, diagnostikk, behandling og tjenester tilpasset den enkeltes forhold og behov (biologi, psykososial situasjon, miljø) og gjennomført til rett tid. Persontilpasset medisin (PM) har et stort potensial til å ivareta den enkeltes helse på en mer treffsikker og dermed bedre måte gjennom forebygging, diagnostikk, behandling og tjenester tilpasset den enkeltes unike karakteristika.

PM skal bygge fremtidens helsetjeneste med individuelt tilpassede tjenester av høy kvalitet. Også primærhelsetjenesten bør involveres i denne utviklingen. Utvikling av PM krever muliggjørende teknologier, tverrfaglighet med nye samarbeidskonstellasjoner og høy kompetanse. Det er behov for kompetanseoppbygging, nasjonal samordning, utvikling av IKT-systemer og økt bruk av registre og andre kilder til persondata av høy kvalitet. Norske registre, befolkningsundersøkelser og biobanker utgjør en unik kilde til kunnskap om befolkningens helse og om kvaliteten på helsetjenestene. En felles forvaltningstjeneste for sekundærbruk av helsedata (Helsedataservice) og Helseanalyseplattformen, er infrastruktur som vil gjøre aktører i Norge til attraktive samarbeidspartnere for internasjonale forsknings- og innovasjonsaktører og for næringsutvikling innenfor PM.

Utlysning av forskningsmidler til persontilpasset medisin vil inkludere tverrfaglighet (medisin-humaniora-jus-teknologier mm), nye samarbeidsformer, bred involvering av samfunnsaktører og stimulere til forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet. Brukermedvirkning og ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) er viktig for å utvikle løsninger som er bærekraftige og i tråd med samfunnets behov.

Søknadstype: Flere søknadstyper er aktuelle.
Anbefalt søkt beløp: Store prosjekter er egnet.
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSELVEL, HELSEINNOVASJON – initiativ tatt for koordinering med budsjettformål i porteføljene for Muliggjørende teknologier og Industri og tjenestenæringer.

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  2. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
  3. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
  4. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste
  5. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

Antimikrobiell resistens (2022)

Antibiotikaresistens (AMR) er en av verdens største helsetrusler. Hvert år dør mange hundre tusen mennesker i verden av resistente bakterier. Slike infeksjoner er også pekt på som medvirkende årsak til død som følge av covid-19. AMR er en langsomt voksende pandemi og enda mer alvorlig og langvarig enn covid-19, og den går ikke over. Et viktig spørsmål er hvorfor resistensen sprer seg så uhyggelig raskt. For at vi skal lykkes med å bekjempe AMR, er det grunnleggende å jobbe internasjonalt og ut fra tankegangen om at helsen til dyr, mennesker og miljøet henger nært sammen. Miljøet er en kobling mellom mennesker og dyr og et reservoar for resistente mikroorganismer. Forskningslandskapet er imidlertid fragmentert og adresserer menneskers helse, dyrehelse, mattrygghet og miljø i siloer.

Unødvendig bruk av antibiotika er den største driveren for utvikling av resistens. Innovative løsninger som kan bidra til å bekjempe resistens, er utvikling av diagnostiske verktøy som ved hjelp av maskinlæring og sekvenseringsteknologi i løpet av få timer kan gi svar på om en infeksjon skyldes bakterier, hvilken bakterie og eventuell resistens.

Regjeringens strategi er under oppdatering. Forskningsrådet er i en unik posisjon til å følge opp én helse-perspektivet på tvers av fag, sektorer og teknologier. En koordinert satsing på AMR vil posisjonere norske forskere for det kommende partnerskapet i EU: One Health AMR.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING – og budsjettformål i porteføljene for Muliggjørende teknologier, Landbasert mat, miljø og bioressurser og Global utvikling og internasjonale relasjoner.

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål

  1. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  2. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet

Kvinners helse og kjønnsperspektiver (2022-23)

Regjeringen styrket kvinnehelsesatsingen i Forskningsrådet i Revidert statsbudsjett 2020. Det skal lages en ny NOU på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv – der nye behov, temaer og perspektiver vil bli utredet. Det er aktuelt å lyse ut midler i 2022 og 2023.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Budsjettformål: KVINNEHELSE

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermål (avhengig av innretting)

  1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
  2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
  3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Forskning om grupper/sykdommer som i liten grad er involvert i klinisk forskning (2023)

Utlysningen i 2020 dekker oral helse, multimorbiditet og pasientsikkerhet. Det kan være behov for gjentakelse av temaene og/eller inkludere nye behovsidentifiserte temaer/problemstillinger som f. eks. muskel-skjelett lidelser, nedsatt hørsel og syn, rehabilitering, psykisk helse og rus (dobbelt-diagnose), MUPS (Medisinsk uforklarte plager og symptomer) m. fl. Utlysningen kan også avgrenses, dersom ønskelig, til klinisk forskning som er særlig relevant for primærhelsetjenesten og/eller utnytter infrastrukturen PraksisNett.

Søknadstype: KSP
Budsjettformål: BEHANDLING

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene

  1. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  2. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Forskning på folkehelse, behandling og tjenester i kommunene (2023)

I 2020 er dette en bred utlysning som dekker helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og/eller kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester der problemstillingen/forskningen må være forankret i kommunale kunnskapsbehov og tjenester, og minst en samarbeidspartner må være fra kommunal sektor. Utlysningen kan gjentas i 2023, eventuelt i kombinasjon med utlysning av helsetilbud til utsatte grupper.

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL

Hva vi vil oppnå?

Forskningen skal særlig bidra til å nå brukermålene (avhengig av innretting)

  1. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

Internasjonalt samarbeid

I 2021 vil det være utlysninger i alle de tre europeiske fellesprogrammene porteføljestyret forvalter egne budsjettformål til, JPND (nevrodegenerative sykdommer), JPIAMR (antimikrobiell resistens) og AAL (aktive assisterte liv). Midler fra de tre store budsjettformålene dekker også utlysninger i regi av partnerskapene ERA-NEURON (hjerneforskning) og ERA-PerMed (persontilpasset medisin). Det er noe usikkerhet om hvorvidt det vil bli en relevant utlysning i JPIHDL (mat og helse), og om det vil bli utlyst et Harkness Fellow stipend i 2021, sistnevnte pga COVID-19-pandemien.

NordForsk administrerer på vegne av Norge, Finland og Sverige en felles utlysning med det japanske medisinske forskningsrådet AMED (Japan Agency for Medical research and Development). Temaet er sunn aldring (Healthy Longevity), mer avgrenset tematikk vil bli avklart i løpet av høsten 2020.

Porteføljestyret har gitt råd om at Norge bør delta i alle helse-partnerskapene som lanseres i Horisont Europa (HE) i perioden 2021-24, hvorav de fleste har forløpere i Horisont2020 som Forskningsrådet i dag deltar i. Vi har ikke til nå deltatt i ERA-nettet på sjeldne sykdommer (Rare Diseases), men har som intensjon å gjøre det i HE. Det er imidlertid viktig å være klar over at budsjetter til å delta ambisiøst i alle nye HE-partnerskap, ikke er sikret. Porteføljestyret er derfor forberedt på å se nasjonale og internasjonale midler i en komplementær sammenheng, dvs. om nødvendig velge om målrettede midler til et tematisk område/partnerskap skal være nasjonalt tilgjengelige eller legges til et HE-partnerskap.