Spørsmål og svar om KI-senterutlysningen

Gå rett til

• Om skisser
• Økonomi: Finansiering av sentrene
• Roller og organisering av KI-senter
• Faglige krav
• Praktiske spørsmål om maler og vedlegg
• Behandlingsprosedyre

Om skisser

Spørsmål: Hvor mye kan endres fra skisse til søknad?  

Svar: I utlysningen står det: "En søknad til hovedutlysningen av KI-sentre må være basert på en eller flere skisser."  I praksis vil nok de fleste søknadene baseres på flere skisser, og vil uansett gjennomgå ganske store endringer fram til søknad.

Det meste kan endres, både partnere og hvem som er prosjekteier/søker i skissen. Dere oppgir referansenummer på den/de skissen(e) søknaden springer ut fra. Vi forventer at flere skisser må gå sammen for å kunne få stort nok momentum til å bli et KI-senter med årlig finansiering på mellom 15 – 40 mill. kroner. 

Spørsmål: Hvor finner jeg oversikt over skissene?  

Svar: Vi har publiserer tittel, sammendrag og hvem som står bak. Dette er tilgjengelig på våre nettsider om KI-satsingen.

Spørsmål: Kan Forskningsrådet dele hele skissen?

Svar: Vi kan dessverre ikke tilrettelegge for deling på våre nettsider. Prosjektleder kan dele hele skissen dersom det er klarert med alle partnerne, for eksempel på LinkedIn eller på annen måte.

Spørsmål: Kan Forskningsrådet dele tilbakemeldingene på skissen? 

Svar: Tilbakemeldingen fra Forskningsrådet er tilgjengelig på Mitt nettsted for de som er lagt inn som ansvarlig/kontaktperson for skissen. Dersom du er partner i en skisse, eller av andre grunner ønsker å se tilbakemeldinger på en eller flere skisser, må du ta kontakt med prosjektleder/kontaktperson. 

Kontaktinformasjon ligger i oversikten over skissene som du finner på nettsidene våre om KI-satsingen.  

Spørsmål: Vil det bli organisert møteplasser og andre måter for å komme i kontakt med pågående KI-senterinitiativ?

Svar: Vi, gjerne i samarbeid med andre, inviterer til møteplasser både før og etter skissefristen, slik at aktuelle søkere og partnere kan videreutvikle skisser (prosjektforslag) og finne sammen i gode konsortier. Vi har arrangert tre møteplasser i samarbeid med samarbeidspartnere. 3. juni i Kristiansand, 27. og 28. august hos Forskningsrådet i Oslo og 24. september på NorwAI innovate i Trondheim. I tillegg har vi arrangert flere webinarer med spørsmål og svar. Følg med på Satsing på kunstig intelligens (forskningsradet.no) og Forskningsrådets arrangementer (forskningsradet.no).

Spørsmål: På hovedutlysningen står det at det kan komme endringer frem til den åpner 1. november. Hvilke endringer?

Svar: Vi forventer ikke at det kommer store endringer. Eventuelle feil og uklarheter vil bli rettet opp fortløpende. Endringslogg vises øverst i utlysningen.

Økonomi: Finansiering av sentrene

Det har kommet mange spørsmål om krav til budsjett og finansiering. Mye besvares i hovedutlysningen.   

Spørsmål: Vil bedriftspartnere kunne få finansiering fra Forskningsrådet?

Svar: Store bedrifter må finansiere egen innsats (egenfinansiering). Små og mellomstore bedrifter kan få inntil 50 prosent støtte til aktiviteter som defineres som Industriell forskning som utføres i faktisk samarbeid med forskningsorganisasjoner. Eventuell støtte til bedrifter gis innenfor statsstøtteregelverket, Artikkel 25. Les mer om statsstøtte på Forskningsrådets nettsider. Statsstøtte fra Forskningsrådet (forskningsradet.no).

Hvordan defineres SMB?

Svar: Vi bruker EU-definisjonen (antall ansatte, omsetning eller overskudd). Du finner mer detaljert informasjon her (europa.eu)

Spørsmål: Må norske forskningsorganisasjoner bidra med egenfinansiering?

Svar: Forskningsorganisasjoner, offentlige virksomheter og andre som ikke regnes som foretak vil kunne få finansiert sin innsats. Merk at det er et mål at KI-sentrene skal utløse økt nasjonal KI-innsats utover den innsatsen som Forskningsrådet finansierer.    

Spørsmål: Kan internasjonale forskningsorganisasjoner delta som partnere i et KI-senter? Og kan de motta finansiering?

Svar: Internasjonalt samarbeid vil være viktig i KI-sentrene. Forutsatt at samarbeidet er konkret og bidrar til å styrke nasjonal kompetansebygging – og nå målene til KI-senteret, vil noe av støtten fra Forskningsrådet kunne dekke innsats fra utenlandske forskningsorganisasjoner. Utenlandske bedrifter kan ikke motta støtte. 

Spørsmål: Kan innkjøp av infrastruktur finansieres av sentrene? Hvor stor andel, øvre ramme?

Svar: Størsteparten av støtten fra Forskningsrådet skal gå til forskningsaktiviteter og budsjettposten "Personalkostnader". Større utstyrsinvesteringer/infrastrukturer kan ikke finansieres gjennom KI-senterutlysningen. 

Spørsmål: Om tilgang til data. Er det viktig å vise at man har tilgang til data?

Svar: Dette griper ekspertene ofte tak i. Man blir trukket ned om man ikke kan redegjøre for hvordan man skal få tak i data eller har tilgang til data. I utlysningen står det at "Senteret skal ha en plan som beskriver behovet for og sikrer tilgang til nødvendig infrastruktur for data og regnekraft. Håndtering av forskningsdata skal følge FAIR-prinsippene, så langt det er mulig." 

Kostnader for tilgang til data og forskningsinfrastruktur (leiestedskostnader, o.a.) må spesifiseres i budsjettet.

Spørsmål: Om datahåndteringsplan. Er det krav om datahåndteringsplan i søknaden?

Svar: Nei. Det er ikke krav til datahåndteringsplan i søknaden. Dette kommer først ved kontraktsinngåelse. Vi ønsker imidlertid å få en oversikt over behov og bruk av felles forskningsinfrastruktur. Derfor har vi bedt om at behovet for regnekraft og datalagring beskrives i søknaden.

Spørsmål: Administrative ressurser: Hvor mye kan man sette av til administrative ressurser i senterne?

Svar: Det er ikke satt en eksakt grense for hvor mye midler som kan settes av til administrasjon. Dere må gjøre en egen vurdering. Utlysningen har flere krav til organisering og arbeidsform, bl.a. etablering av ledergruppe og styre. Videre er det viktig å sette av midler til kommunikasjonsaktiviteter og til koordinering og samarbeid. Erfaringer fra andre forskningssentre, bl.a. sentre for forskningsdrevet innovasjon er lagt til grunn for kravene til organisering.  

Spørsmål: "Offentlige institusjoner kan få dekket 100 % av sine kostnader". Hva innebærer dette?  

Svar: Det betyr ikke at de må det. Behovene er ulike fra institusjon til institusjon, fra eksempelvis kommunene til større offentlige institusjoner. Samtidig må dere tenke på at det vil være positivt for søknaden at dere har mye egenfinansiering.  

Roller og organisering av KI-senter

Spørsmål: Hva er kravene til organisering og roller i et KI-senter?

Svar: Se i utlysningen under delen om "Organisering og arbeidsform".     

Spørsmål: Hva menes med tverrsektorielt samarbeid?

Svar: Her, i denne utlysningen, mener vi samarbeid mellom de ulike FoU-utførende sektorene som er næringslivet, offentlig sektor, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. 

Spørsmål: Angående krav til prosjektleder, om at denne må ha erfaring med store komplekse prosjekter. Hva ligger i dette kravet?  

Svar: Hvorvidt prosjektleder har relevant erfaring fra å lede store og komplekse prosjekter med mange partnere, vil være åpent for skjønnsmessig vurdering av fagekspertene.  

I deres vurdering av kriteriet "Gjennomføring (Implementation)" vil ledergruppens evne til organisering og gjennomføring være en viktig del av vurderingen. En prosjektleder med omfattende relevant erfaring representerer en sikker tilnærming. Alternativt kan en yngre, lovende prosjektleder være et godt valg, forutsatt at vedkommende har støtte fra en ledergruppe som bidrar med anerkjennelse og langvarig erfaring for å komplettere prosjektlederens ferdigheter. 

Spørsmål: Antall partnere  

Noen er bekymret for at vi sprer midlene ut over for tynt og at mye ressurser vil gå med på å administrere mange partnere.  

Mange av kravene vi stiller henviser direkte eller indirekte på bruk av partnere. Vi pleier å si at du må organisere senteret slik som er mest hensiktsmessig for ditt prosjekt og formål.  

Merk følgende formulering i utlysningen. "Et KI-senter skal være et nasjonalt senter med ambisiøse mål for KI- forskning og samfunnsnytte.  Dette innebærer at alle KI-sentrene må ha brede institusjonelle og regionale samarbeid med faglig tunge relevante aktører." 

Du må med andre ord ha de rette partnerne, men du må også sikre en viss bredde. Det er også noen formelle krav til samarbeidspartnere som er beskrevet i utlysningen under "Samarbeidspartnere". Konsortiet må ha fremragende partnere (faglig tunge) og de partnere som er relevante for problemstillingen.  

Kravet om å "Utvikle ny kunnskap, teknologi og/eller løsninger som fortløpende spres og tas i bruk til å skape verdi for samfunnet." Kan også peke på behov for å involvere, og/eller nå ut til en større gruppe aktører/interessenter, ut over partnerne. For eksempel gjennom et større partnernettverk med en løsere tilknytning.  

Du må med andre ord tenke kreativt om hvordan du rigger dette med partnerne. Kan differensierte partnerordninger med ulik grad av oppfølgingskostnader være en løsning?

Spørsmål: Om deltakere i flere søknader. Kan KI-forskere eller KI-miljøer være med i flere søknader? 

Svar: Forskningsrådet tar ikke stilling til dette og det er ikke diskvalifiserende. Ekspertene blir dessuten bedt om å se hver søknad isolert. Forskere, og partner-institusjoner må selv velge om de skal engasjere seg i et senter å bidra til at det leveres en søknad som er relevant og konkurransedyktig eller om de skal ha et lodd i mange søknader med marginal interesse og relevans. 

Faglige krav

Spørsmål: Er det slik at individuelle senter forventes å dekke alle tre sporene i KI-satsingen, eller er det summen av sentrene som skal ivareta dette?

Svar: KI-sentrene skal samlet dekke de tre sporene. KI-sentrene skal ha forskjellige faglige tyngdepunkt og partnersammensetninger. Hvert senter forventes å dekke minst to av sporene.

Spørsmål: Hva menes med tverrfaglig samarbeid? Hva regnes som tverrfaglig?  

Svar: I utlysningen under "Krav til samarbeid og roller i prosjektet" er krav om tverrfaglig samarbeid detaljert som: "Senteret skal ha samarbeidspartnere fra flere norske forskningsorganisasjoner. Forskningsorganisasjonene skal dekke flere fagområder (nivå 1). Minst to av disse fagområdene skal være Teknologi og Samfunnsvitenskap/Humaniora. " Bakgrunn for kravet er mål om å "Styrke vår nasjonale evne til å løse komplekse problemstillinger gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid." Merk også at et senter må dekke minimum to spor.

Følgende "Policy brief" fra NIFU kan være nyttig lesing: Tverrfaglig forskning – en litteraturgjennomgang (unit.no).

Spørsmål: Hvordan definerer Forskningsrådet kunstig intelligens? Ref. krav om høy kvalitet på KI-forskning og ambisiøse KI-forskningsmål?

Svar: Vi henviser til Nasjonal strategi for kunstig intelligens. (Se også første notat fra Ekspertgruppen for eksempler på forskningsutfordringer.)

Spørsmål: Er det åpent for "bransjespesifikke sentre"? Altså KI-senter for å svare på spesifikke utfordringer innenfor et anvendelsesområde? 

Svar: KI-forskningsutfordringer skal være kjernen i et KI-senter. KI-sentrene skal utføre KI-forskning, som gir ny kunnskap

• om samfunnskonsekvenser ved innføring og bruk av KI
• om utviklingen av KI som teknologi
• om utfordringer og muligheter knyttet til hvordan ta i bruk KI

Denne kunnskapen skal være relevant på tvers av anvendelsesområder/bransjer, men KI-sentrene må også inkludere bransjekunnskap/flere anvendelsesområder der det er relevant, for å kunne teste og verifisere både problemstilling og løsning.

Det er viktig å understreke at dette er midler som kommer fra Kunnskapsdepartementet. Det finnes mange utlysninger der de mer bransjespesifikke, anvendelsesorienterte KI-prosjektene kan få støtte, uten at det nødvendigvis er øremerkede midler til KI. Bl.a. har vi en stor portefølje av KI-prosjekter innenfor helse, hav, klima, næringsliv (innovasjonsprosjekter), kultur og media, med mere. 

Spørsmål: Metodisk eller tematisk innretning på søknaden?

Svar: KI skal være bærebjelken i sentere.

Spørsmål: Teknologisk forskning som hovedfokus?

Svar: Når vi snakker om KI-forskning snakker vi også om forskning på de utfordringene som KI skaper i samfunnet, og KI-problemstillinger med utgangspunkt i humaniora eller samfunnsforskning.

Spørsmål: Hvilken portefølje snakker vi om? Forskningsrådets eller den nasjonale porteføljen. Hvordan vil porteføljekriteriene slå inn.

Svar: I utlysningen beskriver vi at søknadene først blir vurdert på forskningskvalitet, gjennomføring, virkninger/effekter og relevans. Om vi da sitter igjen med flere sentre som har oppnådd hovedkarakter 6 eller 7, vil disse bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av 4–6 sentre dekker de tre hovedsporene konsekvenser, teknologi og innovasjon samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier. Vi ser altså på de 4–6 sentrene som en portefølje, der de må utfylle hverandre, men også at de må utfylle og utvikle Forskningsrådets portefølje av forskningssentre med høy KI-forskningssats.

Spørsmål: Vektlegges de tre sporene likt? Eller kan vi forvente flere større sentre på ett eller flere av sporene?

Svar: Målet er at de 4–6 sentrene samlet gir en god dekning av alle tre sporene. 

Spørsmål: Vil det være åpent for grunnforskning i senteret?

Svar: Ja. Dere kan få støtte til grunnleggende, anvendt og industriell forskning. Eksperimentell utvikling kan ikke finansieres av støtten fra Forskningsrådet, men kan inngå som egne arbeidspakker med egen finansiering. 

Praktiske spørsmål om maler og vedlegg

Spørsmål: En søker påpekte at malen, som er basert på malen for Samarbeidsprosjekt, ikke passer helt for KI-senter utlysningen. 

svar: Vi mener at malen gir rom og fleksibilitet til å svare ut det som etterspørres i utlysningen, både vurderingskriterier og krav. Vi vil imidlertid lytte til innspill og tilbakemeldinger. Dersom vi ser at det er behov for justeringer/tydeliggjøring av uklarheter  i utlysningen vil vi oppdatere utlysningen før 1. november.

Behandlingsprosedyre

Spørsmål: Hvordan behandles søknadene? 

Svar: Søknadsbehandlingen vil følge Forskningsrådets faste rutiner for søknader, se Slik behandler vi søknadene (forskningsradet.no). I tillegg vil inntil 20 av søknadene bli invitert til intervju av fageksperter, der karakterene kan endres. Se beskrivelse i utlysningen.  Søknader med hovedkarakter 6 eller 7 går videre og blir vurdert opp mot porteføljekriteriene som skal sikre at porteføljen av fire-seks sentre dekker de tre hovedsporene, i tillegg til føringer fra Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier (faglig bredde, høy KI-forskningsinnsats og supplerende finansiering (se hovedutlysningen)).

Spørsmål: Hvem gjør portefølje-vurderingen?

Svar: Porteføljestyret for muliggjørende teknologier vil gjøre portefølje-vurderingen. Kriteriene er spesifisert i utlysningsteksten under «Behandlingsprosedyre». Porteføljestyret vil bruke «Porteføljekriteringene» i utlysningsteksten. I et porteføljeperspektiv vil de fire-til-seks sentrene bli vurdert etter hvordan de samlet sett best svarer på kriteriene og oppdraget fra regjeringen.

Spørsmål: Vil det tas hensyn til geografisk plassering av KI-sentrene?

Svar: Geografiske hensyn er ikke med i porteføljekriteriene.

Spørsmål: Kan det være en teoretisk mulighet at et senter med hovedkarakter 6 kan slå ut et senter med hovedkarakter 7 i intervjurundene?

Svar: Ja, det er en teoretisk mulighet for at en 6-er kan slå ut en 7-er i siste runde (porteføljevurderingen). Intervjuene er primært for å ikke «miste» noen gode søknader som ligger på vippen (mellom 5 og 6) – og for at vi skal være sikre på at de som blir med i siste runde (porteføljevurdering) har høy kvalitet (6 eller 7).

Søknader som har oppnådd hovedkarakter 6 eller 7, vil bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av 4-6 sentre dekker de tre hovedsporene konsekvenser, teknologi og innovasjon samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier.