Langtidsplanen gir regjeringa uttrykk for kva som er særleg viktig å prioritere dei kommande åra. Formålet er å koordinere politikken på tvers av sektorar og bidra til å sjå langt framover i tid og til at politikken blir føreseieleg. 

Regjeringas langtidsplan for forsking og høgare utdanning har eit tiårig perspektiv, med konkretisering av mål og prioriteringar for den kommande fireårsperioden. Planen blir revidert og blir lagd fram kvart fjerde år i form av ei melding som blir behandla i Stortinget. For Forskingsrådet er langtidsplanen eit viktig styringsdokument, saman med tildelingsbreva som byggjer på dei årlege statsbudsjetta.

Den gjeldande planen inneheld tre overordna mål og seks tematiske prioriteringar, i tillegg til to konkrete samfunnsoppdrag. Under behandlinga i Stortinget vart det føydd til eit samfunnsoppdrag, til totalt tre.

Overordna mål

Langtidsplanen har tre overordna mål:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • miljømessig, sosial og økonomisk berekraft
  • høg kvalitet i og meir tilgjengeleg forsking og høgare utdanning

Tematiske prioriteringar

Hav og kyst

Forvaltninga av norske havområde er basert på solid kunnskap. Det er likevel framleis mange forhold ved hav- og kystmiljøet som er lite forstått, og som framleis krev at vi byggjer kunnskap og kompetanse. Å vidareutvikle forståinga vår av havet og kystområda er grunnleggjande for at vi skal kunne forvalte dei marine økosystema på ein berekraftig måte.

Den marinen og maritime forskinga i Noreg er på fleire felt verdsleiande, og vi har ein brei portefølje på dette feltet. 

Helse

Helse og omsorg er det største tematiske forskingsområdet i Noreg. Noreg har ei veksande helsenæring og store forskings- og fagmiljø innanfor blant anna livsvitskap, kreft og nevrovitskap. Helse som prioritering i langtidsplanen skal fremje tiltak innan forskings- og høgare utdanning som bidreg til betre føresetnader for å lykkast med helse- og omsorgsutfordringane.

Klima, miljø og energi

Om vi skal sikre ei berekraftig framtid, må det utviklast nye klima- og miljøvennlege løysingar. Vi må utvikle meir kunnskap om naturbaserte løysingar og tiltak som er bra for både klimaet og naturen. Som ein av dei leiande energinasjonane i verda har Noreg eit spesielt ansvar på feltet. 

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Mogleggjerande teknologiar er grunnleggjande, avanserte teknologiområde som legg til rette for å utvikle meir effektive, lønsame og berekraftige løysingar, produkt og prosessar. Teknologiane her vil vere med på å realisere eit berekraftig samfunn gjennom ei grøn og digital omstilling. 

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap handlar om evna samfunnet har til å førebyggje og handtere hendingar som truar grunnleggjande verdiar og funksjonar og set liv og helse i fare. Regjeringa ønskjer å styrkje dette feltet også gjennom forsking, innovasjon og utdanning. 

Tillit og fellesskap

Det norske velferdssamfunnet byggjer på høg tillit mellom folk og utbreidd bruk av fellesskapsløysingar. Forsking på feltet omfattar blant anna tillit og demokrati, likestilling, utanforskap, valdsbruk og hatkriminalitet og dessutan forsking på innovasjonsevna i offentleg sektor.

Samfunnsoppdraga

Modellen for samfunnsoppdrag er ikkje heilt ukjend i Noreg. No er han lansert som eit formelt omgrep gjennom det europeiske rammeprogrammet for forsking og innovasjon – Horisont Europa. Tanken er at relevante institusjonar og aktørar i heile breidda av samfunnslivet skal arbeide saman for å løyse konkrete samfunnsutfordringar på eit avgrensa område. Helst skal dette skje innanfor ei gitt tidsramme. Forskingsorganisasjonar vil spele ei viktig rolle som kunnskapsleverandørar. Besluttande styresmakter på statleg og kommunalt nivå, organisasjonar og næringsliv vil også vere nødvendige partnarar her. Kunnskapsutvikling må gå hand i hand med politiske og administrative tiltak. 

Noreg deltek som fullverdig partnar i fem europeiske samfunnsoppdrag som handlar om kreft, klimatilpassing, berekraftige byar, hav og ferskvatn og jordhelse. I tillegg har regjeringa og Stortinget peika ut tre nasjonale samfunnsoppdrag i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning: Berekraftig fôr, inkludering av barn og unge, og dessutan grøn omstilling og sirkulærøkonomi. Dei to første oppdraga er allereie i ein såkalla designfase. Det er vedteke at vi skal ha sekretariatsfunksjonen for desse to. Det tredje oppdraget driv ein framleis og førebur. 

EU missions: målretta samfunnsoppdrag

EU-kommisjonen har identifisert fem samfunnsutfordringar som dei ønskjer konkrete og ambisiøse løysingar på innan 2030. Samfunnsoppdraga gjer at forskings- og innovasjonspolitikken rettar seg endå meir mot det å løyse globale samfunnsutfordringar. Ved å knyte forsking og innovasjon tettare til politiske strategiar, reguleringar og datatenester, skal det skapast løysingar raskare enn før.

Samfunnsoppdraga er:

  1. Tilpassing til klimaendringar og samfunnsendringar
  2. Kreft
  3. Sunne hav, kystområde og vassdrag
  4. Klimanøytrale og smarte byar
  5. Jordhelse og mat

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2024, kl. 08:22 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.