Næringsrettet kvanteteknologi

Formålet med denne utlysningen er å styrke norsk næringsrelevant FoU innenfor kvanteteknologi. Prosjektene skal bidra til kunnskap, teknologi og anvendelser som på kort eller lengre sikt kan gi grunnlag for produkter, tjenester eller prosesser som vil styrke bedrifters og landets konkurransekraft.

Prosjektene skal være rettet mot ett eller flere kvanteteknologiske områder, for eksempel kvantesensorer, kvantekomponenter, kvantekommunikasjon, kvanteberegning eller teknologi som klart støtter utvikling av kvanteteknologi.

Prosjektene skal gjennomføres i samarbeid mellom bedrifter og forskningsorganisasjoner, og skal ta utgangspunkt i reelle behov, utfordringer eller muligheter. Resultatene skal komme til nytte i videre forskningsbasert innovasjon for næringsutvikling.

Blant søknader som vurderes som støtteverdige, vil Forskningsrådet prioritere prosjekter i tråd med formålet, føringene og prioriteringene i utlysningen.

• For å utløse private FoU-investeringer, vil prosjekter som ledes av bedrifter bli prioritert blant de støtteverdige søknadene.
• Minimum ett prosjekt ledet av en forskningsorganisasjon vil bli prioritert blant de støtteverdige søknadene.
• Ved behov for å prioritere mellom støtteverdige søknader, vil prosjekter som utløser stor andel og høy privat finansiering bli prioritert.

Prosjektansvarlig må enten være en forskningsorganisasjon som står på listen over godkjente forskningsorganisasjoner eller en bedrift som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge.

Enkeltpersonforetak, NUF-er og TTO-er kan ikke være prosjektansvarlige, men Enkeltpersonforetakde kan være samarbeidspartnere.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse. Fagfellene vil likevel vurdere om prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring, og om prosjektleder er egnet til å gjennomføre prosjektet.

Der en bedrift er prosjektansvarlig, skal prosjektet omfatte samarbeid eller FoU-leveranse fra minst én godkjent norsk forskningsorganisasjon.

Om en forskningsorganisasjon er prosjektansvarlig, skal prosjektet ha minst én norsk bedrift som samarbeidspartner.

Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette mener vi at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne.

Heller ikke en FoU-leverandør kan ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig/samarbeidspartnere eller motsatt.

Alle samarbeidspartnere må ha synliggjort kostnader i prosjektet, men de kan velge å ikke få dekket kostnadene gjennom tildelingen.

For enkeltpersonforetak som skal være samarbeidspartnere finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke.

Ut over kravet til samarbeid nevnt under "Krav til samarbeidspartner", kan norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer delta som FoU-leverandører. FoU-leverandører utfører da FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet.

FoU-leverandører skal normalt ikke bidra til å finansiere prosjektet og har vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et avtalt arbeid og får betalt for dette til markedspris. Hvis en FoU-leverandør likevel skal få rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på oppdraget justeres. Markedsverdien av rettighetene skal da trekkes fra prisen.

FoU-leverandørens bidrag skal reguleres i en FoU-oppdragsavtale mellom prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartnerne og FoU-leverandøren.

Hvis doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet. Det eneste unntaket er en eventuell, på forhånd avtalt, utsettelse av datoen for offentliggjøring.

Les mer om bruk av FoU-leverandører.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.

Les mer om samarbeid med utenlandske organisasjoner.

Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere kan bruke underleverandører til å levere tjenester eller utføre avgrensede oppgaver i prosjektet.

Underleverandører kan ikke få rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, må velge underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les mer om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.

Forskningsorganisasjoner kan få 100 % støttegrad. Støtte til arbeidspakker som kun inkluderer forskningsorganisasjoner begrenses ikke av statsstøtteregelverket.

For bedrifter beskriver artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning mer i detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved grunnforskning, industriell forskning eller eksperimentell utvikling.

Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader avhenger av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter (se tabellen under). Støttegraden regnes ut separat for hver enkelt bedrift i prosjektet.

Hvis samarbeidet i prosjektet oppfyller minst ett av vilkårene under, kan bedriftspartnerne i prosjektet motta inntil 15 % samarbeidsbonus til dekning av kostnader i FoU-prosjektet:

• faktisk samarbeid mellom foretak der minst ett er en liten eller mellomstor bedrift (se definisjon av bedriftsstørrelser her), og ingen foretak alene står for mer enn 70 % av de støtteberettigede kostnadene, eller
• faktisk samarbeid mellom et foretak og en eller flere organisasjoner for forskning og kunnskapsformidling, der den/de sistnevnte alene står for minst 10 % av de støtteberettigede kostnadene og har rett til å offentliggjøre sine egne forskningsresultat.

Disse 15 % kommer da på toppen av støttegradene for industriell forskning og eksperimentell utvikling i tabellen over, men oppad begrenset til 80 %.

For å sikre full utnyttelse av utlysningsbeløpet, vil Forskningsrådet ved behov inngå forhandlinger med søkere om prosjektenes omfang.

Endelig støttebeløp og -prosent blir fastsatt i tildelingsbrevet.

Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.

Utlysningen er omfattet av statsstøttereglene der hvor støtten går til foretak. Støtte til foretak må tildeles i tråd med Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 og de generelle vilkårene i forordningens kapittel I. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene har statsstøttereglene forrang. Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023.

Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter tidligere beslutning fra ESA eller EU-kommisjonen der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.

Støtte til forskningsorganisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning utgjør ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er på plass.

Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I.

Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner dere i våre generelle vilkår for tilskudd til FoU-prosjekter.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Dere kan ikke ha startet noen av aktivitetene i prosjektet før dere sender inn søknaden. Dersom dere har tenkt å sende søknad til andre støtteordninger (herunder SkatteFUNN) for prosjektet, kan dere lese mer om insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler her.
• Dere må selv dekke alle kostnader som måtte oppstå fra dere sender inn søknaden til dere får tildelingsbrevet fra oss.
• Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte.
• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) må ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelige på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.