Porteføljeanalysen for Helse

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Første versjon av Porteføljeplanen for helse ble ferdigstilt og vedtatt av Styret i Forskningsrådet i juni 2020. Porteføljeplanen erstatter programplanene for de avsluttede programmene BEDREHELSE (Bedre helse og livskvalitet), BEHANDLING (God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering) og HELSEVEL (Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester). Disse omtales nå som budsjettformål eller aktiviteter. Utlysningene av forskningsmidler for året 2020, som er hovedfokus i foreliggende porteføljeanalyse, ble formulert før porteføljeplanen forelå. Når det skal gjøres vurderinger i forhold til mål i porteføljeplanen, må vi ha i mente at de første utlysnings¬tiltakene som baserer seg på porteføljeplanen er fra 2021.

Porteføljeplanen spenner opp fire brede hovedmål, også kalt samfunnsmål, for helseporteføljen:

  • God folkehelse og flere leveår med god helse for den enkelte
  • Helsesektoren leverer gode, kunnskapsbaserte og bærekraftige helsetilbud
  • Helseforskningen er verdensledende på utvalgte områder
  • Helsenæringen er robust og konkurransedyktig

De fire hovedmålene er spesifisert i ni delmål som sier noe om forventede virkninger av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Delmålene kalles også brukermål fordi de beskriver ønskede framtidige tilstander for målgruppene.

Delmål (brukermål)

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
5.Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
6. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
7. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste
8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon
9. Offentlig sektor, næringsliv, forskningssektor og sivilsamfunn samarbeider om et stort samfunnsoppdrag (mission) knyttet til helse*

* Avventer revisjon av LTP

Fag/teknologi

Med unntak av fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier framhever ikke porteføljeplanen enkeltfag eller fagområder. IKT, bioteknologi og nanoteknologi er gitt en særstilling fordi de hver for seg, og særlig i samspill, har stort potensial i banebrytende forskning og i utvikling av framtidens helse- og omsorgstjeneste. Videre er det en tydelig prioritering i porteføljeplanen at reelt tverrfaglig forskning skal styrkes.

Status 2020
En indikator for innslag av muliggjørende teknologier i helseporteføljen er hvor mye helseprosjektene bidrar til teknologiporteføljene. I 2020 bidrar helseporteføljen med 549 mill. kroner til bioteknologiporteføljen, som er en økning på ca. 50 mill. fra 2019 og 2018. For IKT har det vært en økning fra 398 mill. kroner i 2018 til 476 mill. i 2020. Bidraget fra helseporteføljen til nanoteknologi er mindre, men også den har økt i treårsperioden, fra 87 til 97 mill. kroner. I EU-helseporteføljen er innslaget av nanoteknologi relativt sett større enn innslaget av de to andre teknologiene.

Når det gjelder tverrfaglig forskning er det interessant å se på Forskningsrådets hasteutlysning på COVID-19 (mars 2020). Den inviterte til forskning på et bredt spekter av temaer knyttet til pandemien; pasientbehandling, folkehelseberedskap, befolkningens respons, kommunikasjon og samarbeid mellom berørte sektorer (skole/utdanning, transport, næringsliv). I alt 30 prosjekter ble finansiert, hvorav 12 av budsjettformålene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL. COVID-19 porteføljen er et godt eksempel på hvordan forskere med annen fagbakgrunn enn helse, fra samfunnsfag og humaniora til naturfag og teknologi, bidrar til å belyse pandemiens ulike helse- og samfunnsutfordringer. I omtrent halvparten av COVID-19 prosjektene inngår fag fra to eller tre fagområder.

I hele den målrettede helseporteføljen i 2020, som inkluderer COVID-19-prosjektene, har 32 prosent av prosjektene samarbeid på tvers av to fagområder, mens 7 prosent har samarbeid på tvers av tre fagområder. Dette er en økning fra 2016 da tilsvarende tall var hhv. 21 og 2 prosent. Blant prosjektene med to fagområder er det særlig samfunnsvitenskap som kombineres med medisin og helse. Blant prosjektene med tre fagområder finner vi i tillegg enten teknologi, landbruk-fiskerifag eller matematikk-naturvitenskap. Statistikken sier imidlertid ikke noe om tverrfaglighet innenfor de brede fagområdene, som for eksempel mellom klinisk medisinske fag og helsefag, innenfor fagområdet medisin og helse. Det forekommer i mange av prosjektene, men er foreløpig ikke noe vi monitorerer.

I emning
Utlysningene i 2020 av målrettede midler til Forskerprosjekt (FP) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), hadde tverrfaglig samarbeid som en av prioriteringsføringene i relevansvurderingen. KSP-utlysningene etterspurte særskilt prosjekter som inkluderer samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning. Til sammen ble det etter disse utlysningene innvilget 32 prosjekter, som først vil sette sitt preg på den målrettede helseporteføljen for 2021.

Utlysningen på forebyggende folkehelsetiltak med frist i februar 2021 (KSP) vektlegger også tverrfaglighet, særlig med samfunnsvitenskap og humaniora, samt samarbeid med samfunnssektorer som oppvekst, utdanning, bomiljø, idrett, kultur, arbeidsliv, frivillighet og primærnæringer. Disse prosjektene vil også inngå i helseporteføljen for 2021.

Bruk av IKT og digitalisering vil bli solid styrket i den målrettede delen av helseporteføljen etter utlysningen på e-helse i februar 2021 (KSP). Trolig vil også FP-utlysningen i februar 2021 på bruk av eksisterende helsedata gi mer IKT og digitalisering i helseporteføljen.

Oppsummering Fag/teknologi

Innslaget av de muliggjørende teknologiene i den samlede helseporteføljen har vært økende de siste tre årene. Det samme gjelder antallet tverrfaglig prosjekter i den målrettede helseporteføljen. Disse tallene kombinert med føringer om tverrfaglighet og bruk av muliggjørende teknologier i utlysningstiltakene i 2020 og 2021, innebærer at porteføljeplanens prioriteringer er godt ivaretatt.
Vi vurderer utviklingen og tiltakene som gode bidrag til flere delmål i porteføljeplanen, inkludert målet om tverrfaglige forsknings¬miljøer som utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte (delmål 5).

Tema

Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Budsjettformålet HELSEVEL bidrar med størstedelen av HRCS-kategorien helsetjenesteforskning i den samlede helseporteføljen, og innsatsen er på samme nivå i 2020 som i 2019, 18 prosent. Ser vi på HELSEVEL alene er nær 90 prosent klassifisert som helsetjenesteforskning. Dette er forskning som i hovedsak er generisk, dvs. relevant for mange helse-/sykdomskategorier. Den største ikke-generiske kategorien er mental helse med en fjerdedel av innsatsen. Innrettingen på forskningsspørsmålene i tjeneste¬forsknings¬prosjektene som omhandler mental helse, er ofte forskjellig fra de prosjektene som handler om somatisk helse. Mental helse problemstillinger er imidlertid også dekket i prosjekter som er kategorisert med generell helserelevans.

Fornyelse i offentlig sektor
Regjeringen ønsker å modernisere og videreutvikle velferdsordningene. Det krever styrking av behovsdrevet forskning og innovasjon innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektorene. HELSEVEL bidrar særlig til dette arbeidet ved å benytte søknadstyper spesielt innrettet for offentlig sektor; offentlig sektor PhD (OFFPHD) og innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO), som også inkluderer den nye prosjekttypen førkommersiell anskaffelse i offentlig sektor (FKA). Fellesnevneren er at det er offentlig sektor selv som er søker. De brukerstyrte prosjektene er solid forankret der kunnskapsbehovet er og har følgelig høy nytteverdi for sektoren, noe som viser seg i interessen for å delta i prosjektene. Dette til tross for at prosjekttypene krever en andel egenfinansiering fra sektoren (fra 50 til 25 prosent). FoU-aktivitetene er derfor større enn det bevilgningen fra Forskningsrådet tilsier i disse prosjektene.

De pågående 12 OFFPHD- og 29 IPO-prosjektene i helseporteføljen bidrar til å heve forsknings-innsats og innovasjonsgrad i offentlig sektor. Interessen for disse søknadstypene har vært jevnt økende fra starten og fram til 2020, da søknadstilfanget til IPO naturlig nok gikk noe ned. Det er stor bredde i forskningstemaene som inngår i de brukerstyrte prosjektene. Tjenesteinnovasjon og implementering på tvers av tjenesteområdene, med innsats for ulike brukergrupper (som barn, familier, eldre demente) og deres behov på tvers av tjenesteområder, er en tydelig trend.

HELSEVEL deltar i utlysning av forprosjekter til FKA og vil åpne for FKA-prosjekter i IPO-utlysningen 2021 (frist september), som i 2020. IPO-prosjekter som er bevilget i 2020 dekker bl.a. barn og unges oppvekst, skolehelsetjenesten, tannhelse og utfordringer på tvers av tjenester og sektorer (som tannhelse-barnevern). Dette gir interessant grunnlag for planene om oppfølging av BarnUnge21¬-strategien.

Utfordringer ved horisontal og vertikal samhandling i tjenestene har lenge vært et prioritert tema i utlysningene til forskerstyrte prosjekter (forskerprosjekt og samarbeids¬prosjekt). Også brukerstyrte prosjekter bidrar nå til innsatsen for å bedre samhandling på tvers av tjenesteområdene, særlig de tjenestene som kommunal sektor har ansvar for.

Digitalisering av helse- omsorgs og velferdstjenestene
En økende andel av prosjektene i helseporteføljen (både brukerstyrte og forskerstyrte) omhandler utvikling av digitale systemer og løsninger for støtte til tjenestene selv, som beslutningsstøttesystemer basert på kunstig intelligens, digitale verktøy for opplæring av ansatte og roboter for å effektivisere og forbedre tjenestene. Dette er dels et resultat av prioriteringer i utlysningene og dels tematikk som brukersiden selv løfter.

Forskingssvake områder
Den målrettede helseporteføljen dekker temaområder som har vært karakterisert som forskningssvake, og som det er særlig ønskelig å styrke for å sikre gode pasient- og brukerforløp. Det gjelder forskningsfelt uten lange forskningstradisjoner ofte knyttet til praksis i profesjoner med korte utdanningsløp. Både søknadstilfang og -kvalitet tilsier at disse temaene har stor oppmerksomhet i forskermiljøene. Søknadene, spesielt de som omhandler barn og unges oppvekst, hevder seg nå godt i konkurransen om målrettede midler.

Folkehelse

HRCS-tallene viser at det er en økning i forskning om sykdomsforebygging fra 2019 til 2020 i den samlede helseporteføljen, fra 6 og 10 prosent. Tilsvarende tall for den målrettede innsatsen er 11 og 16 prosent. Målrettet forskning om helsefremmende og forebyggende tiltak ivaretas først og fremst av budsjettformålet BEDREHELSE. Tradisjonelt har BEDREHELSE finansiert mye årsaksforskning (etiologi), men aktiviteten har prioritert forebyggende og helsefremmende tiltaksforskning i flere utlysninger siden 2018. I 2020 gikk for første gang en større andel av innsatsen til forskning om forebygging enn til årsaksforskning, 50 versus 38 prosent.

Mye av forskningen i disse to kategoriene er, i likhet med tjenesteforskningen, av generell art, dvs. den er relevant for mange helse-/sykdomsutfordringer. Forskning om mental helse er den største enkeltkategorien med 33 prosent av investeringene i 2020. Mental helse har vært det største innsatsområdet siden 2017. BEDREHELSE har forebygging av sosial ulikhet i helse som en gjennomgående føring. Forskning om ulikhet i helse har økt jevnt, og i 2020 bidrar vel en fjerdedel av budsjettformålets innsats til forskning som gir kunnskap om helseulikheter. BEDREHELSE har videre prioritert forskning om gruppene barn, unge, eldre og minoriteter, med vesentlig større innsats for barn og unge enn de to andre gruppene.

For å fremme kapasitet, kvalitet og internasjonalt samarbeid på folkehelsefeltet, finansierer BEDREHELSE tre store prosjekter (miljøstøtte) innenfor hhv. mental helse, ikke-smittsomme folkesykdommer og sosial ulikhet i helse. Et annet kvalitetsfremmende tiltak er utlysning av midler til samarbeid med amerikanske forskere via National Institutes of Health (NIH), der budsjettformålene BEHANDLING og BEDREHELSE sammen finansierer flere prosjekter.

Antimikrobiell resistens (AMR) er et globalt folkehelseproblem som krever koordinert innsats på tvers av fag, sektorer og landegrenser. AMR ble introdusert som et eget temamerke i 2019 og det vil ta noe tid før den reelle samlede AMR-porteføljen blir fanget opp. Hovedtyngden av AMR-forskningen i 2020 er innenfor fagområdet medisin og helse, dernest matematikk og naturvitenskap. Tre porteføljestyrer (Helse, Muliggjørende teknologier og Landbasert mat, miljø og bioressurser) følger opp den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens gjennom koordinert satsing. Tre én helse-nettverk er etablert, og i 2020 ble fire samarbeidsprosjekter med midler fra de tre porteføljene bevilget til forskning om tiltak som kan forhindre eller redusere utvikling av resistens på tvers av human helse, dyrehelse og miljø. Prosjektene vil inngå i den målrettede porteføljen fra 2021.

Mat og helse
Kunnskap om hvordan mat og spisevaner påvirker helsen er viktig for folkehelsen. De målrettede helsemidlene investerer gjennom BEDREHELSE i internasjonale utlysninger om mat og helse sammen med budsjettformål for matforskning. I februar 2021 bidrar BEDREHELSE til Forskningsrådets brede fellesutlysning om framtidens bærekraftige matsystemer.

Sykdommer

Av Forskningsrådets samlede innsats på helseforskning i 2020, som er HRCS-klassifisert (vel 1,6 mrd. kroner), er 15 prosent relatert til kreft og 13 prosent til mental helse. Prosjekter fra haste-utlysningene på COVID-19 våren 2020 er inkludert i HRCS-tallene og ikke uventet er innsatsen mot infeksjonssykdommer den tredje største i 2020, med 11 prosent[4]. Infeksjonssykdommer har dermed passert sykdommer i hjernen og nervesystemet (9 prosent). Investeringene knyttet til andre store pasientgrupper som pasienter med hjerte-karlidelser og muskel-skjelettlidelser, er henholdsvis 5 og 1,4 prosent.

For kreft er forskningsinnsatsen høyest innenfor diagnostikk og utvikling av ny behandling, mens bare en liten andel er innenfor forebygging. Også for hjernen og nervesystemet er andelen forskning om forebygging lav. For mental helse derimot, er forskningsinnsatsen for forebygging på samme nivå som for diagnostikk, evaluering av behandling og rehabilitering, mens andelen forskning på utvikling av behandling er mindre. For infeksjonssykdommer er forskning på forebygging (kategorien inkluderer vaksineforskning) den mest dominerende forskningskategorien (Forskningsrådet - HRCS fargediagram - HelseOmsorg21Monitor).

Det er særlig budsjettformålet BEHANDLING som bidrar til den målrettede innsatsen på forskning om sykdommer. Forskning om kreft, mental helse og infeksjonssykdommer utgjorde mer enn 50 prosent av investeringene til BEHANDING i 2020. Typen forskning som dominerer er evaluering av behandling og rehabilitering samt håndtering av sykdom, med til sammen nær 60 prosent av innsatsen. I tillegg bidrar BEHANDLING til Forskningssenter for klinisk behandling (FKB), som nå også er et eget budsjettformål for målrettet innsats. Så langt finansieres ett FKB, som har fokus på presisjonsmedisin innenfor de alvorlige nevrodegenerative sykdommene Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og multippel sklerose (MS).

Hjerneslag, muskel- og skjelettlidelser og skader-ulykker representerer store samfunnsutforinger. Investeringene på disse områdene er liten, både når vi ser på Forskningsrådets samlede innsats og den målrettede innsatsen. Imidlertid er det en svak økning i FoU-investeringene knyttet til muskel- og skjelettlidelser og hjerneslag de tre siste årene. Vedlegg 2 inneholder mer HRCS-data, bl.a. en sammenstilling av forskningsinvesteringer i 2020 (flere finansieringskilder) og sykdomsbyrde 2019 i Norge.

Persontilpasset medisin
Av de målrettede aktivitetene innenfor helseporteføljen er det BEHANDLING og FKB (Forskningssenter for klinisk behandling) som bidrar mest til forskning om persontilpasset medisin. Investeringene i persontilpasset medisin har økt etter at det ble utlyst midler til dette formålet i 2019. De fleste av prosjektene er innenfor kreftforskning, men det er også prosjekter som omhandler persontilpasset behandling av slag, leddgikt, hjerte-karlidelser og schizofreni.

Oppsummering Tema

De målrettede aktivitetene HELSEVEL, BEDREHELSE og BEHANDLING bidrar hver for seg og sammen til at innbyggerne skal få gode og koordinerte helse- og omsorgstjenester (delmål 1), ha muligheter til å leve sunt i helsefremmende omgivelser (delmål 2) og få treffsikker behandling gjennom hele livet (delmål 3). De er også de viktigste virkemidlene for å understøtte delmålet (4) om at kommunene skal møte utfordringene med forskningsbasert kunnskap og tjenester.

Porteføljeanalysen viser at vi er i gang med å bygge kunnskapsgrunnlag for de kommunale tjenestene, inkludert forebyggende folkehelstiltak i kommunene, både gjennom behovsdrevne brukerstyrte innovasjonsprosjekter og behovsdrevne samarbeidsprosjekter. Det er fortsatt nødvendig å styrke innsatsen videre på begge områder. Utvidelsen av FKB-ordningen i 2021 vil særlig bidra til å utvikle treffsikker og persontilpasset behandling for sykdommer som gir stor byrde, for den enkelte og for samfunnet.

Anvendelsesområder

Porteføljeplanen peker på asymmetrien i forskningsinnsatsen for de to nivåene i helsetjenesten og har forskningsbasert kunnskapsløft for kommunenes tjenester og folkehelsearbeid, som en hovedprioritet. Helsenæringen er det andre store og prioriterte anvendelsesområdet for helseforskningen.

Helsetjenesten

Budsjettformålene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL har alle prosjekter med innslag av forskning om tjenesteområdene kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelse¬tjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tallene viser at det er en god utvikling i arbeidet for å styrke kunnskaps¬grunnlaget for kommunene. I 2020 er forskningsinnsatsen som involverer kommunale helse- og omsorgstjenester vesentlig høyere enn i 2018, med en nominell økning fra 129 til 210 mill. kroner. Innsatsen innenfor tannhelsetjenesten er beskjeden i hele perioden (nær 6 mill. i 2020). Forskning som er relevant for spesialisthelsetjenesten økte også mye i perioden 2018-2020 (fra 92 til 180 mill. kroner). I denne statistikken er ikke tjenestenivåene gjensidig utelukkende, i flere prosjekter vil forskningen være relevant for både første- og andrelinjen.

Den nasjonale forskningsinnsatsen knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester har økt markant de siste årene viser en kartlegging NIFU nylig har gjennomført. Rapporten[5] viser at det nå publiseres om lag 750 relevante vitenskapelig artikler hvert år, et antall som har økt med over 60 prosent det siste tiåret. Forskningen drives i hovedsak av de etablerte forskningsinstitusjonene; universiteter og høgskoler bidro til litt over halvparten av publiseringen i perioden 2017-2019. Rapporten identifiserer ikke finansieringskildene, men Forskningsrådets styrking av virkemidler for FoUI i kommunale helse- og omsorgstjenester har høyst sannsynlig spilt en vesentlig rolle.

Budsjettformålet BEHANDLING har over tid målrettet stimulert til flere prosjekter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, rehabiliterings¬institusjoner og tannhelsetjenesten, bl.a. gjennom forprosjektstøtte. Relevante finansierte prosjekter betyr ikke nødvendigvis at forskningen er godt forankret i det kommunale tjenestenivået (f.eks. har kommune som samarbeidspartner). Svak forankring i kommunen erfarer også BEDREHELSE for prosjekter der kommuner er arena for forebyggende helsetiltak. Budsjettformålet HELSEVEL har imidlertid siden 2016 benyttet den søknadstypen som er spesielt utformet for å møte behovene for forskning og innovasjon i offentlig sektor. Av de totalt 29 bevilgede IPO-prosjektene (HELSEVEL-H og -V) har kommuner prosjektledere i 17. Store kommuner som Oslo og Bergen deltar i flere prosjekter, det er også de som er mest aktive som samarbeidspartnere i andre typer prosjekter. Det er et potensial for å spre deltakelse fra offentlig sektor mer, og særlig i de nordligste regionene.

I emning
I 2020 hadde de tre budsjettformålene en dedikert utlysning (170 mill. kroner) til forskning på folkehelse, behandling og tjenester i kommunene, der minst én formell samarbeids-partner er en kommune. De 12 KSP-prosjektene som fikk midler dekker et bredt spekter i både tematikk og befolkningsgrupper. Forskning om oral helse styrkes også med tre KSP-prosjekter gjennom kommuneutlysningen og en særskilt utlysning til forskning på oral helse, multimorbiditet og pasientsikkerhet (35 mill. kroner). Prosjektene vil inngå i den målrettede porteføljen for 2021.

Det kommunale folkehelsearbeidet vil særlig bli styrket gjennom KSP-utlysningen på forebyggende folkehelsetiltak i februar 2021.

Forskning for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten styrkes fra og med 2021 gjennom den andre utlysningen av Forskningssentre for klinisk behandling (FKB).

Helsenæringen

Helsenæringen stod for en eksport på nær 26 mrd. kroner i 2020. Verdiskaping i helsenæringen har økt mye raskere enn for resten av fastlandsøkonomien de senere årene. Helsenæringsmeldingen beskriver mange av utfordringene knyttet til videre vekst, som helsenæringen står overfor. Forskningsrådet er en betydelig helsenærings¬aktør med en portefølje, inkludert SkatteFUNN, som utgjør ca. 30 prosent av all nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats i helsenæringen. Forskningsrådets næringsrettede helseforskning ligger først og fremst i de åpne arenaene for bedrifter og de store teknologisatsingene. Nærmere beskrivelse av innsatsen for helsenæringen foreligger i en egen delporteføljeanalyse (vedlegg 1).

Helse er et framvoksende næringsområde, dels drevet av solid forskning og forskningsbasert innovasjon og dels av samfunnsutfordringer som krever innovasjon, og som gir markedsmuligheter. Utfordringene og mulighetene kjennetegnes ofte av at et bredt spekter av aktører, også utover forsknings- og innovasjonssystemet, sammen må bidra til løsninger, endringer og verdiskaping.

I emning
Fra 2020 har Forskningsrådet et nytt budsjettformål, HELSEINNOVASJON, og en ny satsing, Pilot Helse, som skal bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk næringsliv. Budsjettformålet HELSEINNOVASJON delfinansierer den første utlysningen fra Pilot Helse- satsingen som skal gi virksomheter i offentlig sektor og bedrifter mulighet for sammen å etablere et koordinert og behovsdrevet innovasjonsløp, der aktører fra begge sektorer kan få risikoavlastning. Målet skal være å utvikle gode løsninger som når raskere ut til pasienter og innbyggere, og samtidig styrker vekstkraften i nytt og eksisterende næringsliv. Pilot Helse er et finansielt og operativt samarbeid på tvers av virkemiddelapparatet.

Oppsummering Anvendelsesområder

Også forut for kommuneutlysningen i 2020, som resulterte i 12 store prosjekter med oppstart første halvår 2021, ser vi en klar økning av forskningsinnsatsen for kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunenes forebyggende folkehelsearbeid vil bli betydelig styrket med resultatene fra den dedikerte utlysningen i februar 2021. Begge utlysningene er solide bidrag til målet om å utvikle kunnskapsbaserte kommunale helse- og omsorgstjenester som møter utfordringene (delmål 4).

Som et resultat av den ekstraordinære BIA-X COVID-19 utlysningen i 2020 og omlegging til løpende søknadsfrist for Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N), forventes Forskningsrådets investeringer i helsenæringen å øke betraktelig fra 2020 til 2021. Med den dedikerte satsingen Pilot Helse vil vi få enda flere prosjekter som bidrar til målet om internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer som skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste (delmål 7). Videreutvikling og forsterkning av Pilot Helse i årene fremover, representerer en god mulighet til å møte noen av utfordringene helsenæringen står overfor for å bli robust og konkurransedyktig.

FoUI verdikjeden

Den samlede helseporteføljen spenner fra grunnforskning til tidligfase kommersialisering, via anvendt forskning, innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det er vanskelig å lage god statistikk på forskningsart i den samlede porteføljen, men vi kan se på delporteføljer for å få et inntrykk av balansen mellom forskningsartene. Ikke minst har vi et eget analyseverktøy for helserelatert forskning, HRCS, som kan brukes til å se nærmere på type forskning og FoUI-kjeden.

I utgangspunktet vurderer vi den samlede helseporteføljen til å være godt spredt langs FoUI-kjeden. Grunnleggende forskning er fundamentet i den nasjonale kunnskaps¬beredskapen for å møte framtidens helseutfordringer. Det største bidraget til livsvitenskapelig og helsefaglig grunnforskning står FRIMEDBIO for, med en grunnforskningsandel på 78 prosent. FRIMEDBIO finansierer også noe anvendt forskning, men fordi aktiviteten er fri for tematiske og faglige føringer, er den den viktigste finansieringskilden i Forskningsrådet for basalforskere. SFF, med en grunnforskningsandel på hele 92 prosent, gir også et godt bidrag til basalforskningen i helseporteføljen. I den målrettede helseporteføljen er det lite grunnforskning. Det avspeiles i en andel på 12 prosent i 2020, synkende fra 20 prosent i 2016, som er en villet utvikling.

HRCS-analysen av den samlede helseporteføljen for 2020 viser at kategoriene 1) underbyggende forskning og 2) årsaksforhold, som vi betrakter som kategoriene for grunnleggende forskning i dette systemet, til sammen utgjør 31 prosent (HRCS Forskningsrådet - 1,6 mrd. kroner). Over tid kan det se ut som at disse to kategoriene har en svakt synkende relativ andel i helse¬porteføljen (HRCS Forskningsrådet 2014-2020). Den utfordrings¬drevne forskningen, inkludert næringsrettet forskning og innovasjon, er helt avhengig av solid og langsiktig nasjonal satsing på grunnleggende forskning.

Ser vi på HRCS-analysen av anvendt forskning viser tallene for den samlede porteføljen at aktivitetene forebygging, evaluering av behandlinger og håndtering av sykdommer har de laveste verdiene. Dersom de åtte forsknings¬aktivitetene grupperes i fire større kategorier: 1) grunnleggende forskning, 2) forebygging, 3) translasjon og klinisk forskning og 4) tjenesteforskning, er det forebygging som skiller seg ut med lavere innsats enn de tre andre. Vi ser imidlertid at investeringene i forskning for forebygging har økt fra 6 prosent i 2019 til 10 prosent i 2020 i den HRCS-kodede samlede helseporteføljen.

I den målrettede porteføljen er tjenesteforskning klart størst, dernest følger årsaksforhold og forebygging på samme nivå, tett etterfulgt av evaluering av behandlinger (HRCS PS Helse).

Delporteføljen med næringsrettede prosjekter er innsats for og i bedrifter og omfatter flere aktiviteter, søknadstyper og former for aktørsamarbeid. Den næringsrettede innsatsen i form av innovasjonsprosjekter har økt de siste årene, fra 163 mill. kroner i 2018 til 216 mill. i 2020. Kommersialiseringsprosjekter ligger ganske stabilt tett opp til 50 mill. kroner. Les mer om denne delen av FoU-verdikjeden i Vedlegg 1.

Oppsummering FoUI verdikjeden

HRCS-analysen viser at i underkant av en tredjedel av den samlede helseporteføljen er grunnleggende forskning. Dette nivået kan anses som et minimum for at norske miljøer skal klare å levere resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse (delmål 6). I Storbritannia viser HRCS-analysen av 123 offentlige og private/ideelle finansieringskilder (2018) at vel halvparten av innsatsen er grunnleggende forskning, med hhv 22 prosent underbyggende forskning og 31 prosent årsaksforskning[6].

Av Forskningsrådets samlede innsats er de resterende to tredjedelene ulike typer anvendt forskning, 36 prosent klinisk og translasjonsforskning, 24 prosent tjenesteforskning og 10 prosent forskning om forebygging. Framgang på delmålet om at befolkningen skal leve sunne liv i helsefremmende omgivelser (delmål 2), krever fortsatt en økt innsats for å bedre kunnskaps-grunnlaget for det forebyggende helsearbeidet.

Den nye Pilot Helse satsingen vil gi målrettede helsenæringsprosjekter med god mulighet til å møte noen av utfordringene helsenæringen står overfor. Pilot Helse søknadstypen må videreutvikles og satsingen styrkes for at norsk helsenæring skal bli internasjonal konkurransedyktig og skape produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste (delmål 7).

Andre prioriteringer

Helsedata

I tråd med målet om at fagmiljøene og bedriftene skal utnytte tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon (delmål 8), er helseforskere oppfordret til å bruke eksisterende helsedata når dette er relevant i prosjektsøknader til alle utlysninger av målrettede midler. I 2021 ivaretar vi eksklusivt denne prioriteringen i en egen utlysning ("75 mill. kroner til bruk av helsedata for bærekraftig helse og velferd"), der prosjektene må gjøre bruk av helsedata, løsninger og tjenester som tilbys på offentlig plattformer (www.helsedata.no, www.helsenorge.no, Helsedataservice).

Brukermedvirkning

Søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) som vil brukes mye i årene framover i utlysninger av de målrettede helsemidlene, skal utvikle ny kunnskap og bygge forsknings-kompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte utfordringer. Søknadstypen forutsetter forpliktende prosjektsamarbeid og medvirkning fra brukere av forskningen, som i helseutlysningene også inkluderer sluttbrukere av tjenestene og folkehelsearbeidet. Dette gjelder også søknadstypene Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) og offentlig PhD-prosjekter. Antall finansierte KSP, IPO og offentlig PhD-prosjekter vil følgelig være et grovt mål på grad av brukermedvirkning i helseporteføljen.

Det er igangsatt et prosjekt under HO21-rådet som skal utrede og foreslå en metode for innhenting av nasjonal statistikk om omfang og innretting av brukermedvirkning i helseforskningen. Statistikken skal inngå i HO21-monitor og vil inkludere Forskningsrådets helseprosjekter. Det er videre planlagt å initiere en egen effektstudie av brukermedvirkning i helseforskning. Det arbeides også med å iverksette tiltakene i Forskningsrådets policy for åpen forskning, som omhandler involvering av brukere og befolkning i forsknings- og innovasjonsprosesser.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Per oktober 2020 har norske institusjoner hentet hjem i underkant av 4 prosent av midlene innenfor helseprogrammet i Horisont 2020 (H2020) målt i beløp for hele perioden for prosjektene. Den store økningen fra 2019, da returandelen var på 2 prosent, skyldes i hovedsak en stor tildeling til CEPI, som er omtalt i kapittel 2. Holdes CEPI utenfor ligger returandelen fortsatt under 2 prosent.

Ved å søke og få tilslag i EU-prosjekter får norske forskere tilgang til forskernettverk, forskning og resultater for en større verdi enn det rene støttebeløpet til den enkelte institusjon tilsier. Vi ser at det ofte er forskere som får finansiering via nasjonale konkurransearenaer, som også lykkes i EU. 

HRCS-analyse av den Horisont2020-finansierte helseporteføljen for hele perioden 2014-2020 viser at underbyggende forskning og årsaksforskning er de to største kategoriene med til sammen 44 prosent. Tilsvarende andel i Forskningsrådets samlede helseportefølje i 2020 er 31 prosent. EU-helseprosjektene gir med andre ord viktige bidrag til grunnleggende forskning. Den nasjonale porteføljen og H2020-porteføljen har om lag samme nivå av forskning om forebygging og de tre kliniske kategoriene, mens helsetjenesteforskning har en vesentlig mindre andel i H2020-porteføljen enn i den nasjonale, 6 versus 18 prosent.

For helsekategoriene er EU-porteføljen ganske sammenfallende med Forskningsrådets samlede portefølje, generell helserelevans dominerer i begge. De tre største sykdomskategoriene i EU-porteføljen er hjernen og nervesystemet, kreft og mental helse, og disse er også blant Forskningsrådets største. Mens lunger og luftveier er fjerde størst i EU-porteføljen, går det svært lite av Forskningsrådets portefølje til sykdom i lunger og luftveier.

Norsk deltakelse i utlysninger i helserelevante partnerskap i EU (ERA-Net, JPI) finansieres enten av tematisk nærliggende nasjonale budsjettformål eller som egne budsjettformål (JPND og JPIAMR). Disse internasjonale partnerskapsprosjektene bidrar følgelig også til å nå mål i porteføljeplanen.

Oppsummering arbeidsdeling

Nasjonale konkurransearenaer er både mobiliserende og kvalifiserende til konkurransen om EU-midler. Forskjellene i forsknings¬aktivitet (type forskning) viser at det er en viss komplementaritet mellom nasjonalt tilgjengelige midler i Forskningsrådet og midler i H2020, bl.a. ved at EU-midlene bidrar relativt mer til grunnleggende forskning.

Finansiering

Det er tre departementer som til sammen bidrar med 88 prosent av finansieringen av helseporteføljen. Kunnskapsdepartementet (KD) er klart størst med nær 54 prosent, hvorav 13 prosent fra det sektorovergripende budsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bidrar med 20 prosent og Nærings- og fiskeridepartementet med nær 14 prosent.

Oppfølging av sektoransvaret til Helse- og omsorgsdepartementet går fram av det som er skrevet i dette kapittelet. Oppfølging av Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner på helseområdet er beskrevet i egen delanalyse (Vedlegg 1). Oppfølging av Kunnskapsdepartementets ansvarsområder er beskrevet bl.a. i porteføljeanalysen for Livsvitenskap.

[4] Ser her bort fra generell helerelevans.

[5] Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester: Kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor. NIFU-rapport 2020:28

[6] UK Health Research Analysis 2018 (UK Clinical Research Collaboration 2020) ISBN 978-0-903730-29-

[7] https://hrcsonline.net/reports/analysis-reports/uk-health-research-analysis-2018/