Porteføljeanalysen for Helse

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

  • Forskningsrådets samlede innsats på helseforskning og helseinnovasjon, eksklusive SkatteFUNN, var 1840 mill. kroner (ca. 1200 prosjekter) i 2020[2].

Det er en nominell økning på 6 prosent fra 2019. Økningen skyldes flere forhold; helse har økt andelen i konkurransen om Forskningsinfrastruktur (FORINFRA), det har vært økning i de frie midlene for bedrifter (BIA), men ikke minst også at de målrettede aktivitetene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL har et betydelig høyere bevilgningsnivå i 2020 enn i de to foregående år. Det gjenspeiler vår aktive innsats for å få budsjettoverføringene ned og forbruket opp.

Forskningsrådets totalportefølje, som i 2020 var på 10,4 mrd. kroner, merkes med de seks fagområdene som forskning i UH-sektoren og Instituttsektoren klassifiseres i. Dette er gjensidig utelukkende kategorier. Fagområdet Medisin og helse har økt i andel fra 11 prosent i 2018 (og flere tidligere år) til 13 prosent i 2020. Teknologi har alltid vært det største fagområdet i Forskningsrådet, i 2020 med 38 prosent, etterfulgt av matematikk og naturvitenskap med 22 prosent.

  • Den målrettede innsatsen, dvs. de i hovedsak HOD-finansierte budsjettformålene som Porteføljestyret for helse forvalter, utgjør 484 mill. kroner og teller 318[3] prosjekter i 2020. Denne delporteføljen utgjør om lag en fjerdedel (26 prosent) av Forskningsrådets samlede helseportefølje.

Det "åpne" budsjettformålet for forskerprosjekter, FRIMEDBIO, er ikke målrettet på samme måte som aktivitetene i den målrettede porteføljen, men har dedikerte midler til livsvitenskapelige, medisinske og helsefaglige prosjekter. FRIMEDBIO bidro med 327 mill. kroner til helseporteføljen i 2020 (18 prosent).

  • Forskningsrådet forvalter 14-15 prosent av de samlede nasjonale utgiftene til helse-FoUI i alle sektorer, næringslivet inkludert.

NIFU har beregnet de nasjonale investeringene i helseforskning og -innovasjon til 12 mrd. kroner i 2019 (alle sektorer). Forskningsrådet har historisk forvaltet en drøy tiendedel av de samlede nasjonale utgiftene. De siste årene har vi sett høyere andeler, hhv. 14,2 prosent i 2017 og 14,5 prosent i 2019.

  • I tillegg til Forskningsrådets samlede portefølje finansierte ulike EU-aktiviteter helserelatert forskning for 419 mill. kroner (beløpet som gikk til norske partnere i 205 prosjekter) i 2020.

Det er nesten en fordobling (nominelt) siden 2018. Om lag halvparten av økningen skyldes en enkelt tildeling på 97 mill. kroner til den norskbaserte vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), et beløp som lyses videre ut til forskning på vaksinekandidater for smittsomme infeksjons¬sykdommer.

  • SkatteFUNN-ordningen bidrar til helseporteføljen med et budsjettert skattefradrag for bedrifters utgifter til helse-FoUI på hele 555 mill. kroner i 2020 (540 prosjekter).

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin FoU-innsats.

Samlet innsats til helse-FoUI i Forskningsrådet og EU (norsk del) ekskl. SkatteFUNN

For mer statistikk se Vedlegg 3, som inneholder overordnet nasjonal statistikk og supplerende statistikk for Forskningsrådets helseportefølje.

2.1 Kjennetegn ved Forskningsrådets helseportefølje

Sektor for utførelse
UH-sektor dominerer klart, mens helseforetak er nest største sektor, tydeligst i den målrettede porteføljen. Størst forskjell er for næringslivet, hhv. 13 og 1 prosent. Det skyldes at få næringsrettede budsjettformål forvaltes av Porteføljestyret for helse. Sammenliknet med andre tema- og teknologiområder er instituttsektorens innsats lav. Næringslivets innsats viser en økende tendens (se vedlegg 1). Kategorien øvrig sektor er i hovedsak kommuner i den målrettede innsatsen, mens en infrastruktur¬bevilgning til Direktoratet for e-helse utgjør en stor del (halvparten) av øvrig-kategorien i den totale porteføljen.

Tall for 2020 Samlet innsats
(%-andel av 1840 mill. kr)
Målrettet innsats
(%-andel av 484 mill. kr)
UH-sektor 54 57
Helseforetak 17 25
Instituttsektor 9 13
Næringsliv 13 1
Øvrig 6 5

Fagområder
Det dominerende fagområdet i helseporteføljen er naturligvis medisin og helse. Basale fag (medisinske/odontologiske,/veterinærmedisinske) er størst, etterfulgt av klinisk medisinske fag og helsefag. Andre fagområder bidrar også betydelig i den samlede helse-porteføljen, først og fremst teknologi, med en femtedel av totalinnsatsen, men også naturvitenskap og i noen grad samfunns¬vitenskap. Innenfor fagområdet teknologi er bioteknologi klart størst, etterfulgt av IKT, nanoteknologi og medisinsk teknologi. Innenfor matematikk og naturvitenskap er basale biofag med disiplinen cellebiologi størst, etterfulgt av informasjons- og kommunikasjonsvitenskap med disiplinen simulering/visualisering.

Tall for 2020
Fagområder
Samlet innsats
(%-andel av 1840 mill. kr)
Målrettet innsats
(%-andel av 484 mill. kr)
Medisin og helse 61 87
Teknologi 21 2
Matematikk og naturvitenskap 12 2
Samfunnsvitenskap 5 9
Humaniora - -


For den målrettede innsatsen alene er bildet annerledes, medisin og helsefagene dominerer stort, mens samfunns¬vitenskapene bidrar med nær en tiendedel. Fra og med 2019 er det ikke lenger administrasjonen som merker prosjektene med fagkoder, men forskerne selv. På sikt antas denne endringen å gi bedre og mer detaljert statistikk på fag og disipliner.

Tall for 2020
Medisin og helse
Samlet innsats
mill. kr
Basale fag (med./ odont./vet.med.) 366
Helsefag 251
Klinisk med. fag 286
Medisin og helse - tverrfaglig 269

Regioner
Oslo og Viken er den desidert tyngste regionen i Forskningsrådets helseportefølje med over halvpartene av innsatsen (56 prosent). Vestlandet med Bergen har 19 prosent, Trøndelag med Trondheim har 17 prosent og Nord-Norge med Tromsø har 6 prosent. De to regionene Agder pluss Sør-Østlandet og Innlandet er om lag like store og utgjør til sammen resterende 2 prosent. Den geografiske fordelingen av Forskningsrådets helseportefølje er svært lik den tilsvarende nasjonale fordelingen. Østlandets dominans forklares i hovedsak med plassering av to store universiteter, to store helseforetak, landets folkehelseinstitutt og ikke minst en stor andel av næringslivets innsats.

Aktiviteter
Svært mange av Forskningsrådets aktiviteter har prosjekter som er merket med helse helt eller delvis. Aktivitetene som bidrar med 20 mill. kroner eller mer til samlet innsats i 2020 teller 14, figuren under viser hvilke. Det forteller om bredden i helseforskningen. Desidert størst er den åpne arenaen for forskere, FRIMEDBIO, med nær en femtedel av helseporteføljen, mens den åpne arenaen for bedrifter, BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena), bidrar med en del mindre, nær 8 prosent. Forskningsinfrastruktur (FORINFRA) er nest største enkeltaktivitet med 10 prosent. Dernest følger HELSEVEL, BIA, BEHANDLING, Sentre for fremragende forskning (SFF), BEDREHELSE, BIOTEK2021, IKTPLUSS og NANO2021 for å nevne de ti største.

Søknadstyper
Som et ledd i overgangen til porteføljestyring har Forskningsrådet ryddet og revidert i søknadstyper og støtteformer. Hovedkategoriene er nå Forskerprosjekt (FP), Innovasjonsprosjekt (IP), Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Koordinerings- og støtteprosjekt (KOS), Kommersialiseringsprosjekt, Forskningssenter og Forskningsinfrastruktur. 2020-porteføljen består fortsatt av mange utgående søknadstyper, statistikken har derfor noe begrenset interesse.

I den samlede helseporteføljen er nær halvparten av prosjektene Forskerprosjekt. Av disse igjen innehas om lag 18 prosent av unge forskere (Unge talenter og Internasjonalt mobilitetsstipend). Vel 16 prosent er Innovasjons¬prosjekt, hvorav en femtedel er ledet av en aktør i offentlig sektor. I tillegg på den næringsrettede siden kommer Kommersialiserings¬prosjekt med 5 prosent. Internasjonale utlysninger er Forskningsrådets finansiering av norsk del i transnasjonale prosjekter i ERA-nett, JPI og andre internasjonale utlysninger.

I den målrettede porteføljen er også Forskerprosjekt dominerende enn så lenge. Fra og med utlysningene i 2020 benytter vi i stor grad søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), denne endringen vil gjenspeiles i porteføljen først i 2021. Koordinerings- og støtteprosjekter (KOS) er bl.a. forprosjekter, nettverks-, arrangements- og posisjoneringsstøtte.

Søknadstype Samlet innsats
(%-andel av 1201 prosj.)
Målrettet innsats
(%-andel av 318 prosj.)
Forskerprosjekt (FP) 46 49
Kompetanse- og samarbeidsprosj. (KSP) 2 4
Forskn.infrastruktur 2 (21)* -
Forskningssenter 1 (12) (1)
Innovasjonsprosj. (IP) 16 7
Kommersialiserings-
prosjekt
5 -
Koordinering- og støtteprosjekt (KOS) 8 12
Internasjonale utlysn. 5 1
Internasjonale utlysn. 15 27

Forskningsart
Forskningsart lar seg ikke beregne meningsfylt på den samlede helseporteføljen. I den målrettede delen av porteføljen har anvendt forskning økt de siste årene, og innsatsen fordeler seg i 2020 med 83 prosent anvendt forskning, 12 prosent grunnforskning og 5 prosent utviklings-arbeid. Kartlegging med HRCS-systemet, som også gir informasjon om forskningsart eller type forskning som utføres, er derimot gjort for den samlede helseporteføljen (vedlegg 2).

Samarbeid
Statistikken for samarbeid på tvers av sektorer og med utenlandske forskningsorganisasjoner er også begrenset til den målrettede porteføljen (318 prosjekter per 1. mars, utgående HELSE-EU ikke inkludert) . Det er utstrakt samarbeid i prosjektene finansiert av de tre store budsjett-formålene HELSEVEL, BEDREHELSE, BEHANDLING. Antall samarbeidspartnere varierer fra to til over 20, det typiske er fire til seks. Næringslivet er samarbeidspartner i relativt få prosjekter finansiert av disse tre aktivitetene, ca. 6 prosent.

Det er også mye internasjonalt samarbeid i de målrettede prosjektene (i alt 318), i hovedsak med forsknings¬organisasjoner i USA og Nord-Europa. De tre vanligste samarbeidslandene for norske forskere er Storbritannia, Sverige og USA. Dernest følger Nederland, Danmark og Tyskland. Over halvparten av prosjektene, 55 prosent, har minst én internasjonal samarbeidspartner.

Samarbeidsland Målrettet portefølje
(%-andel av ant. prosjekter)
Storbritannia 55 (17)
Sverige 48 (15)
USA 45 (14)
Nederland 38 (12)
Danmark 36 (11)
Tyskland 28 (9)
Frankrike, Italia 15 (5)

SkatteFUNN
Av de 540 helsenæringsprosjektene i SkatteFUNN er de aller fleste, åtte av ti, merket med fagområdet teknologi, de resterende med medisin og helse, med unntak av noen svært få med landbruks- og fiskerifag. Innenfor teknologi dominerer bioteknologi og informasjonsteknologi.

Med et budsjettert skattefradrag på 555 mill. kroner er helsenæringen den fjerde største i SkatteFUNN og omfatter nær 9 prosent av alle prosjektene i ordningen. Den kjennetegnes av en høy andel aktivitet karakterisert som industriell forskning, gjelder 42 prosent av helseprosjektene mot nær 14 prosent for alle prosjekter. Det er også denne næringen som har høyest innslag av samarbeid med FoU-institusjoner. Mange av prosjektene har samfinansiering med ulike budsjettformål i Forskningsrådet, særlig er BIA en gjenganger i prosjekter innenfor bioteknologi og biomedisin. Flere av bedriftene har også innovasjons¬kontrakter med Innovasjon Norge der SkatteFUNN benyttes som supplering i finansieringen.

Den dominerende tematikken i helsenæringsprosjektene er innenfor diagnostikk og behandling, samt datasystemer og programvare. Det er få prosjekter knyttet til forebygging i betydning forskning for å utvikle tiltak som kan føre til reduksjon i sykdommer, skader, dødelighet og risikofaktorer. En helsekategori som også er svakt representert i porteføljen, er muskel- og skjelettplager. I den andre enden, dvs. sterkt representert, finner vi kreftsykdommene.

2.2 Kjennetegn ved EU-porteføljen

EU-porteføljen (målt i kroner og øre) er basert på kontraktsbeløpet for norske deltakere i EU-prosjekter i Horisont 2020 (dvs. kun den "norske" delen). De er merket på samme måte som Forskningsrådets prosjekter. Tallene er periodiserte etter lengden på prosjektperioden.

Sektor
De løpende EU-finansierte prosjektene i 2020, der norske partnere mottar 419 mill. kroner, fordeler seg med 55 prosent på UH-sektoren, 19 prosent på næringslivet, 16 prosent på instituttsektoren og 10 prosent på helseforetakene. Da er bevilgningen til CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), 97 mill. kroner, holdt utenfor. CEPI- midlene lyses videre ut internasjonalt til forskning på vaksinekandidater for smittsomme infeksjons¬sykdommer. UH-sektoren har den samme høye andelen av EU-midlene som den har av Forskningsrådets midler, mens næringslivet og instituttsektoren har en høyere andel og helseforetakene en lavere andel av EU-midlene enn av Forskningsrådets. Tallene er svært like de for foregående år.

Regioner
For de EU-finansierte prosjektene blir Oslo-Viken dominansen veldig sterk med 75 prosent av midlene. Dernest følger Trøndelag og Vestlandet med hhv. 12 prosent og 9 prosent av midlene. Oslo-Viken dominansen skyldes at både CEPI og næringslivet, i all hovedsak, befinner seg her.

Aktiviteter
I 2020 som i 2019 kommer halvparten av EU-midlene til norske institusjoner fra helseprogrammet, HEALTH (Health, demographic change and wellbeing), i Horisont 2020 etterfulgt av ERC (European Research Council) og MSCA (Marie Sklodowska-Curie actions) som begge bidro med 15 prosent av midlene. Etter disse tre hovedkildene følger FET (Fremtidsteknologier), INNOSUPSME (Innovasjons¬program for bedrifter), LEIT NMP (Nanoteknologi), ENV (Miljøprogrammet) og FOOD (Matprogrammet).

Vi kan følgelig oppsummere at midler til helseforskning hentes fra mange ulike EU-aktiviteter. Dette blir enda tydeligere når rammebevilgningen til CEPI (fra helseprogrammet HEALTH) holdes utenfor.

Søknadstyper
Horisont 2020 opererer med svært mange søknadstyper (instruments). Forsknings- og innovasjonsprosjekter (Research and Innovation actions) er som tidligere år den vanligste prosjekttypen for helseprosjekter med norsk deltakelse (43 prosent av prosjektene). Dernest følger European Training Networks med 16 prosent. De tre ERC-søknadstypene utgjør til sammen 11 prosent av prosjektene.

Søknadstype i EU-porteføljen 2020 Prosjekter
RIA (Research and Innovation action) 91
European Training Networks 32
Standard European Fellowship 15
ERC Starting Grant 10
ERC Consolidator Grant 8
ERC Advanced Grant 4
Innovation action 5
SME Instruments 5
Andre 36
Sum 206

Oppsummering Kapittel 2

Forskningsrådets samlede helseportefølje utgjør 14-15 prosent av den totale nasjonale innsatsen på helseforskning på 12 mrd. kroner (2019). Den målrettede helseporteføljen utgjør igjen om lag en firedel (484 mill. kroner) av Forskningsrådets samlede helseportefølje i 2020 (1,8 mrd. kroner). Midlene som går utenom grunnbevilgningene og via en nasjonal konkurransearena, er noe lavere i Norge enn i flere sammenliknbare europeiske land. Forskningsrådets midler er følgelig meget viktige for å underbygge helsepolitiske og forskningsstrategiske mål.

  • Mens helseforetakene forvalter størstedelen av de nasjonale midlene (50 prosent når FoU i næringslivet holdes utenfor), er det UH-sektoren som dominerer både Forskningsrådets og EUs helseporteføljer med godt over halvparten av innsatsen. Helseforetakene mottar relativt sett mest av de målrettede midlene (25 prosent) og minst av EU-midlene (10 prosent). Næringslivet og instituttsektoren mottar en relativ større andel av EU-midlene enn av Forskningsrådets midler.
  • Fagområdet Medisin og helsefag er av åpenbare grunner det største i helseporteføljen, men andre fagområder bidrar også godt, særlig teknologi.
  • Over halvparten av Forskningsrådets helseportefølje forvaltes av aktører i Oslo-Viken området, om lag samme andel som for de nasjonale midlene. For EU-porteføljen er Oslo-Viken dominansen enda større, med om lag 75 prosent av prosjektmidlene.
  • Største enkeltaktivitet eller budsjettformål for helseforskning er FRIMEDBIO med nær en femtedel av Forskningsrådets samlede midler. De tre tematiske budsjettformålene HELSEVEL, BEDREHELSE og BEHANDLING kan til sammen måle seg med FRIMEDBIO. Det nye rettede budsjettformålet HELSEINNOVASJON er i vekst.
  • EU-aktivitetene bidrar til sammen med et betydelig beløp til norsk helse-FoUI, tilsvarende vel en femtedel av Forskningsrådets bidrag.

[2] Tall og statistikk per 1. mars 2021.

[3] Utgått aktivitet HELSE-EU ikke inkludert.