Porteføljeplanen for Klima og polar

Tiltakene i denne porteføljeplanen er forankret i og skal bidra til å realisere hovedmålene i Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024[5], særlig målene Grensprengende forskning og innovasjon og Bærekraftig utvikling. Klima- og naturendringene er en av vår tids største samfunnsutfordringer. Problemstillingene er komplekse, og vi trenger kunnskap om prosessene som driver endringene, endringenes effekter, samt kunnskap om hvordan samfunnet kan omstilles og tilpasses for å møte utfordringene på en bærekraftig måte.

Forskningsrådet skal også følge opp nasjonale og globale forskningspolitiske mål og prioriteringer for klima og polare spørsmål. Utover Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, gjelder dette flere av departementenes kunnskapsstrategier, 21-strategiene[6] og i en rekke Stortings- og andre meldinger som Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 (2015-2016)) og Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)), samt Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene (Meld. St. 20 (2019-2020)).

Prioriteringer for klima- og polarforskning finnes også i FNs bærekraftsmål, FNs havforskningstiår og FNs tiår for restaurering av økosystemer. Videre gir FNs klimapanel og Naturpanelet, samt andre rapporter et godt kunnskapsgrunnlag for prioriteringer[7]. Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, som har som mål å begrense global oppvarming til under to grader i forhold til førindustriell tid. Klimamålene er nedfelt i Lov om klimamål (Klimaloven)[8].

Forskningsrådets policy Norsk polarforskning (2014-2023)[9], og forskningsstrategi for Ny-Ålesund, Ny-Ålesund Research Strategy (2019) er også viktige for porteføljen. Det samme gjelder Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning (2019), som omfatter Nord-Norge og Svalbard med havområdene rundt, og prioriterer forskning i og for nordområdene, der både klima og polarforskning er viktig. I Nordområdene er det behov for utvikling av nærings- og forvaltningsrelevant kunnskap om samfunn, klima- og miljøspørsmål.

Antarktismeldingen og Meldingen om Bouvetøya[10], Regjeringens havstrategi og oppdateringen av denne[11], og rapporten Klima på Svalbard 2100[12] gir også begrunnelser og føringer for porteføljen. I tillegg er flere internasjonale avtaler og arenaer som Arktisk råd med underliggende arbeidsgrupper sentrale. FNs Havforskningstiår og internasjonale organisasjoner som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og oppfølgingen av polhavsavtalen, samt Antarktistraktatsystemet vil alle være viktige for forskningen i polare områder også fremover. Det samme gjelder de fem folkerettslig bindende avtalene i Arktis[13].

Tiltak skal resultere i spesifiserte virkninger og samfunnseffekter i henhold til en investeringslogikk (Figur 1). Se vedlegg 1 for en fremstilling av denne porteføljens investeringslogikk.

[5]Forskningsrådets strategi 2020-2024

[6]Hav21, Klima21, Miljø21, OG21, Maritim 21

[7]Blant andre Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020)

[8]LOV-2017-06-16-60. Flere andre lover, deriblant Lov om forvaltning av naturens mangfold (LOV 2009-06-19-100 Naturmangfoldloven) er også relevante for porteføljen.

[9]Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for 2014–2023. (2013)

[10]Antarktismeldingen (Meld. St. 32 (2014-2015) og Bouvetøya, Meld. St. 33 (2014-2015)

[11]Regjeringens havstrategi – Ny vekst, stolt historie (2017) og Blå muligheter (2019)

[12]Klima på Svalbard 2100 (M-1242-2018)

[13]Avtale om søk og redning (2011), Avtale om oljevern (2013), Avtale om internasjonalt forskningssamarbeid (2016), Avtale om å forhindre uregulert fiske (2018) og Polarkoden (2018), som alle har et sirkumpolart perspektiv.