Porteføljeplanen for Klima og polar

Porteføljen bidrar med virkninger på lengre sikt enn enkeltprosjektenes levetid og resultater. Den skal bygge robuste forskningsmiljøer, flytte forskningsfronten, og gi forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt. Den skal gi forvaltning, næringsliv og samfunnet kunnskap som kan ligge til grunn for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling, og forvaltning av naturgrunnlaget i norske land-, hav- og polare områder.

Virkninger for beslutningstakere er sammensatt og vil avhenge av om det dreier seg om offentlig sektors rolle som regulator, ressursforvalter eller tjenestetilbyder. Virkninger vil avhenge av at kunnskap og resultater fra forskningen er kjent og tatt i bruk. Indikatorer kan være:

• endringer i lov- og regelverk basert på forskningsresultater,
• endringer i annen offentlig virkemiddelbruk,
• endringer i ulike typer planverk,
• innføring av mer effektive tjenester og
• løsninger tatt i bruk for å redusere klimagassutslipp.

Virkninger for forskningsmiljøer vil være knyttet til både kvalitet, relevans og bruk av kunnskapen. Indikatorer for kvalitet kan være i hvilken grad norske klima- og polarforskningsmiljøer utvikler kompetanse og kvalitet og bidrar i den nasjonale og globale kunnskapsutviklingen, at de er etterspurte samarbeidspartnere i internasjonale forskningsprosjekter, antall publikasjoner i høyt rangerte tidsskrifter og deltakelse på velrenommerte konferanser.

Spesifisering av virkninger:

• Norske klima- og polarforskningsmiljøer er i verdensklasse og deltar i internasjonalt prosjektsamarbeid
• Norske klima- og polarforskningsmiljøer er robuste, og vilkårene gir dem rom for å følge opp langsiktig forskning med tidshorisont ut over enkeltprosjekter
• Norge har et godt kunnskapsgrunnlag om klimaendringene, effekter, og klimapolitiske virkemidler som tas i bruk i næringslivet, offentlig sektor og undervisning
• Norge har et godt kunnskapsgrunnlag om polare økosystemer og endringer i disse som tas i bruk i næringsliv, offentlig sektor og undervisning
• Norge har et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene som brukes i avveininger mellom ulike samfunnsmål
• Urfolks forskningsmiljøer i Norge bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig utvikling, både med vitenskapelig kunnskap og gjennom dokumentasjon og forskning på urfolks tradisjonelle og lokal kunnskap, i samarbeid med andre forskningsmiljøer
• Alle sektorer har tilgjengelig nødvendig kunnskap for å utøve sitt ansvar for klimaforskning, for å redusere klimagassutslipp, og for å tilpasse sektoren til klimaendringene
• Klimatjenester som støtter opp om bærekraftige næringer og robuste samfunn i norske land- og havområder er etablert
• Samfunnssikkerheten er styrket både nasjonalt og internasjonalt, og vi har bedre overvåking, sikring mot og varsling av naturfarer både for infrastruktur og bebyggelse
• Studieprogrammer og emner i UH-sektoren har tverrfaglig og spesialisert kunnskap om klima og polare strøk integrert i utdanningsplaner
• Norsk polarforskning har sterke samarbeidsrelasjoner og felles forståelse for Norges kunnskapsbehov og historiske rolle
• Internasjonalt forskningssamarbeid i polare områder er styrket og norsk polarforskning tar internasjonalt lederskap i utvikling av kunnskap om bærekraftig utvikling i Arktis og Antarktis
• Svalbard er videreutviklet og styrket som et norsk område for nasjonal og internasjonal forskning

Indikatorer kan være:

• antall forskere i porteføljens prosjekter som deltar i rådgivende grupper og organer for offentlig sektor og næringslivet,
• antall forskere i porteføljens prosjekter som deltar i internasjonale kunnskapsprosesser og samarbeidsarenaer slik som IPCC, IPBES, Arktisk råd med underliggende arbeidsgrupper, ICES[20], og arbeidsgrupper under IASC[21],
• antall publikasjoner som brukes i kunnskapsgrunnlag om klima og polare forhold,
• antall brukerrettede rapporter og policy briefs som skrives i prosjektene, og
• antall brukerrettede formidlingstiltak.

NIFUs rapporter på ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder, der klima inngår, og kartleggingene av norsk polarforskning (Norwegian polar research, High North Research and research in Svalbard) som utgis hvert fjerde år, vil inngå som kilde til måling av porteføljens virkninger.

[20]Det internasjonale havforskningsrådet
[21]International Arctic Science Committee