Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
28. jan. 2026
Åpen for søknad
11. mars 2026
Søknadsfrist
1. okt. 2026
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2027
Seneste tillatte prosjektstart
31. mars 2031
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å stimulere forskningsorganisasjoner til å samarbeide med næringslivet for å bygge kunnskap som næringslivet og samfunnet trenger for å løse store samfunns- og næringsutfordringer. Vi krever at næringslivet bidrar med kontantfinansering i prosjektene.
Om utlysningen
Gjennom denne utlysningen støtter vi prosjekter som i et forpliktende samarbeid mellom FoU-sektoren og næringslivet utvikler ny kunnskap som er nødvendig for å møte viktige samfunns- og næringsutfordringer.
Det er en forutsetning at næringsaktører er partnere i prosjektet og finansierer deler av FoU-aktørenes kostnader.
Forskningen i prosjektet kan være både grunnleggende og anvendt.
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev fra departementene for 2026.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med Veiledning til søker – kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.
- Her kan du se en videopresentasjon av hvordan du fyller ut søknadsskjemaet. Videoen er fra 2024, og datoene som nevnes er søknadsfristene i 2024. Det generelle innholdet gjelder likevel også for denne utlysningen.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Vi vil om kort tid legge ut flere utlysninger hvor forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. Disse vil ha frist i slutten av april, slutten av mai eller medio juni 2026. Du kan bare være prosjektleder for én søknad til denne eller utlysningene nevnt ovenfor. Det vil si at hvis du er prosjektleder for en søknad til denne utlysningen kan du ikke være prosjektleder for søknader til noen av de andre utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner med frist i april, mai eller juni.
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet (se veiledningen for definisjon) som stiller med kontantfinansiering til prosjektet. Kontantfinansieringen skal bekreftes i intensjonsbrev.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal de også bekrefte i intensjonsbrevene.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Se definisjon i veiledningen.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
- Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, skal ikke lede prosjektet eller større arbeidsoppgaver.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
- I søknaden skal dere beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger og prosjektleders stilling) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset til å vare i minimum tre år og i maksimum fire år. Se våre nettsider om postdoktorstipendiatstilling og doktorgradsstipendiatstilling.
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader du fører som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater (lenke kommer). Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden. Merk at den separate utlysningen har en rekke krav til hvem som kan få støtte for utenlandsoppholdet.
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på siden om budsjettinformasjon (se lenke nedenfor).
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Omfanget av støtten
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag, både totalt og på årlig basis.
- Minstebeløpet står øverst i denne utlysningen. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under de enkelte temaene.
- Kontantfinansiering fra utenlandske næringslivspartnere (inkludert norskregistrerte utenlandske foretak) eller offentlig forvaltning vil ikke telle som del av kravet om kontantfinansiering.
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader.
Vi dekker ikke kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, enten de er norske eller utenlandske. Deres kostnader skal dere derfor holde utenfor budsjettabellene. Aktivitetene som de skal utføre, med tilhørende kostnader, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen, under avsnitt 3.2.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jfr. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid).
Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om bevilgning, innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass
- Vi krever årlige prosjektregnskapsrapporter som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtaler med samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalene skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Forskningsorganisasjoner og enheter i offentlig sektor som mottar tilskudd (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer frem i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Dere må årlig sende inn en prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Du vil få mer informasjon om dette hvis prosjektet skulle få tildelt midler fra oss.
All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Tematekstene inneholder spesielle krav og føringer som vil bli vektlagt i vurderingen av søknaden.
Energi og transport
Midlene skal gå til prosjekter som støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, og som bidrar til at vi har god tilgang på konkurransedyktig fornybar energi på rett sted til rett tid, og at vi bruker energi effektivt.
Avgrensninger
Prosjektet må omhandle et tema innenfor miljøvennlig energi som er i samsvar med aktuelle temaer for delområdet Energi og lavutslipp, som beskrevet i kapittel 2.3 av porteføljeplanen for Energi og transport. Dette inkluderer:
- hele verdikjeden for produksjon av elektrisitet og varme fra fornybare energikilder som vann- og vindkraft, sol-, hav- og bioenergi, og geotermisk energi
- ulike typer infrastrukturer for energidistribusjon, og integrasjon av disse
- alle former for energibruk som vesentlig påvirker energisystemer i bygg, anlegg, bebygde områder, transport, digitale prosesser, samt i bruk og avkarbonisering av industriprosesser
- utvikling av hele verdikjeden for hydrogenbaserte energibærere, batterier og biodrivstoff
- forskning på energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Det er stort behov for forskning relatert til samhandling og systemintegrasjon på tvers av ulike områder, og prosjektet kan gjerne omhandle samspill mellom flere av disse temaene.
Det er mulig å søke om både kortvarige prosjekter på særlig aktuelle problemstillinger og brede, mer langsiktige prosjekter.
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8–16 millioner.
Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI, e.l.) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet vil bidra betydelig til minst ett eller flere av de temaene beskrevet over, i tillegg til om prosjektet:
- omfatter doktorgradsutdanning (for langsiktige, store prosjekter) og/eller bidrar til rekruttering og utdanning innen energifagene på bachelor- og masternivå
- har flere finansierende partnere, gjerne fra konkurranseutsatt næringsliv, og hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen og har støttebrev som viser både finansiering og strategisk forankring
- vil bidra til samspill mellom de ulike delene av energisektoren
- har samarbeid med relevante internasjonale forskningsmiljøer
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen, oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere. Søknader med ung prosjektleder vil ikke vurderes som svekket på grunn av manglende prosjektledererfaring, forutsatt at dere kombinerer dette med en mentorordning og omtaler denne under punkt 3.1 i prosjektbeskrivelsen.
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21 (se Relevante planer under).
Vi vil tilstrebe en god kjønnsbalanse blant prosjektledere i porteføljen vår. Det innebærer at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til dette.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi prioritere prosjekter som handler om naturmangfold og miljøpåvirkning fra havvind.
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri er også landanleggene relevante.
Avgrensninger
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
I 2026 vil vi prioritere prosjekter som er rettet mot storulykker og arbeidsmiljø, og mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Vi vil også prioritere prosjekter som bidrar til en bred geofaglig forståelse av alle elementene i et petroleumssystem for å sikre best mulig kunnskap om ressurspotensialet på norsk sokkel. For søknader med utslippsreduserende effekter, må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Alle søknader må helt tydelig rette seg mot petroleumsindustrien, og vi vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene innenfor petroleum gitt i porteføljeplanen for energi og transport. Søknader som hovedsakelig retter seg mot fornybar energisektor, inklusiv bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum.
Dere skal unngå aktiviteter som dupliserer andre, pågående prosjekter og sentre. Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI eller PETROSENTER) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8–16 millioner, for å sørge for at hovedtyngden av prosjektene er av en viss størrelse.
Relevans
I tillegg til utlysningens generelle krav og kjennetegn, vil vi prioritere søknader som
- bidrar betydelig til minst ett eller flere av de tematiske områdene beskrevet over
- inkluderer forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater, og som bidrar til forskningsbasert undervisning på masternivå
- inneholder samarbeid med en annen, norsk forskningsorganisasjon i tillegg til minimumskravet til deltagelse fra organisasjoner i næringslivet
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
- har industripartnere hvor alle er godt integrert i prosjektet og bidrar med vesentlig finansiering
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering innenfor petroleumsforskning, oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere. Søknader med ung prosjektleder vil ikke vurderes som svekket på grunn av manglende prosjektledererfaring, forutsatt at dere kombinerer dette med en mentorordning og omtaler denne under punkt 3.1 i prosjektbeskrivelsen.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens generelle krav og kjennetegn.
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert og samlet prosjektportefølje som dekker bredden i temaområdene beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for energi og transport og FoU-strategien OG21. KSP-søknader som har tilknytning til pågående forskningssentre eller andre løpende prosjekter, skal være tydelig avgrenset fra disse og representere et klart nytt bidrag.
Midlene skal gå til å bygge kunnskap og kompetanse om CO2-håndtering.
Avgrensninger
Maksimalt støttebeløp er 10 millioner kroner.
Dere kan søke om støtte til følgende forskningsområder:
- ny teknologi for CO2-fangst fra større punktutslipp
- fjerning av CO2 fra atmosfæren. Dette omfatter teknologier under begrepet Carbon Dioxide Removal (CDR), og inkluderer CO2-fangst fra luft (ofte referert til som direct air capture, DAC) og CO2-fangst kombinert med biomasse (ofte referert til som BECCS, Bio Energy with CO2 Capture and Storage).
- ny kompetanse som tetter kunnskapshull innen CO2-transport
- prosjekter som kan gi tryggere og mer kostnadseffektiv CO2-lagring
- samfunnsøkonomisk og samfunnsvitenskapelig forskning på tema som kan fremme implementering av CO2-håndtering i stor skala. Rene samfunnsvitenskapelige prosjekter må ta for seg tema som kan realisere CCS for landbasert industri.
Vi åpner ikke for prosjekter hvor CO2 brukes til å lage produkter som medfører at CO2 havner i atmosfæren igjen.
Søknadene må være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.
Relevans
Vi vil prioritere søknader som
- omhandler løsninger som kan forsere utviklingen mot det grønne skiftet
- har industripartnere som er godt integrert i prosjektet og bidrar med vesentlig finansiering
- har et omfang som det er realistisk å gjennomføre innenfor søkt beløp
- støtter opp om målene i EUs SET-plan.
- inkluderer bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur
- har omfattende tverr- eller flerfaglige aktiviteter
- har god kjønnsbalanse
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens generelle krav og kjennetegn.
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i forskningsområdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av CLIMITs programplan og FoU-strategien Energi21 (se Relevante planer under).
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2026 prioritere prosjekter som har sterk brukermedvirkning og stort potensial for kommersialisering.
Dersom du vil se hva vi har i porteføljen allerede, gå inn i Prosjektbanken. Her er en relevant lenke:
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk, unntatt relevansvedlegget som kan være på norsk.
- Alle obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må starte mellom 1.10.2026 og 1.4.2027. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste tildelingen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider Dere må bruke malen for 2026.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne. Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår. Kontantbidraget fra næringsaktører må spesifiseres i intensjonsbrevet. Kontantbidrag som er ført opp i prosjektbudsjettet, men ikke spesifisert i intensjonsbrevet, vil ikke bli regnet med når vi vurderer søknaden.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Lastes opp som vedleggstype “Annet”.
Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Valgfritt vedlegg
Legg gjerne ved forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som dere mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som dere mener vil egne seg til å vurdere den. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Alle vedlegg må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for valgt tema
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller eventuelle andre prioriteringer i temateksten.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden slik den er sendt inn.
Når søknadsfristen er gått ut, vil vi først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknader som faller utenfor temaet, vil bli avslått uten vurdering av fagfeller.
Forskningsrådet kan avvise søknader der prosjektansvarlig eller samarbeidspartner de siste to årene før innsendt søknad vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i andre prosjekter med støtte fra Forskningsrådet.
Søknaden kan bli avvist dersom prosjektleder er felt i Felles redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget de siste to årene før innsendt søknad.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom gjennomsnittskarakteren etter fagpanelet sin vurdering er 5,0 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for valgt tema" av saksbehandlere i Forskningsrådet.
Vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter for søknaden. Forskningsrådets administrasjon lager så rangeringslister basert på denne karakteren.
Til slutt er det porteføljestyret som vedtar om søknadene skal få tildeling eller avslag. Deres vedtak er basert på rangeringslistene og en helhetlig porteføljevurdering. Under de enkelte temaene i denne utlysningen vil det komme frem hvilke hensyn som porteføljestyrene tar.
Forskningsrådet vil finansiere prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet i tråd med Parisavtalen. I tilfeller der to prosjekter har fått ellers lik vurdering, vil porteføljestyret prioritere prosjektet som er mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn.
Porteføljestyret skal i utgangspunktet ha vedtaksmøte i juni 2026. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av møtet.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 500 033 000
- Tildelte midler
- Kr 243 232 000
- Mottatte søknader
- 54
- Innvilgede søknader
- 19
| 363835 | SINTEF AS | Lining Integrity for Energy Efficiency | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363947 | NORCE | ECological impacts of hydropower regulation on marine Habitats and BiOdiversity (ECHO) | Energi og transport | Kr 11 842 000 | 10.06.2026 |
| 363850 | SINTEF AS | Minimising energy consumption when using future raw materials sources | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363860 | NGI | Cost competitive GRAVITY-based foundations for the offshore wind industry | Energi og transport | Kr 9 600 000 | 10.06.2026 |
| 363827 | SINTEF ENERGI AS | Water values for versatile markets | Energi og transport | Kr 13 550 000 | 10.06.2026 |
| 363929 | SINTEF AS | New value chain from HTL biocrude production to co-processing to sustainable fuel products | Energi og transport | Kr 8 800 000 | 10.06.2026 |
| 363903 | SINTEF ENERGI AS | Long life high voltage subsea cable systems | Energi og transport | Kr 7 200 000 | 10.06.2026 |
| 363928 | SINTEF ENERGI AS | GRId Forming Functionalities In the Nordic power system | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363920 | IFE | Managing solar variability for a stable grid | Energi og transport | Kr 11 200 000 | 10.06.2026 |
| 363901 | SINTEF ENERGI AS | Increasing emergency load limits for transformers | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363997 | SINTEF ENERGI AS | Industrial High-Temperature Heat Pumps for decarbonized heat generation | Energi og transport | Kr 13 440 000 | 10.06.2026 |
| 363844 | SINTEF ENERGI AS | SafeLine: Next-generation design tools for safe and cost-efficient CO2-transportation by pipeline | Energi og transport | Kr 10 000 000 | 10.06.2026 |
| 363896 | NTNU | Reactions of Impurities in Captured CO2 and Corrosion Impact on Pipeline materials | Energi og transport | Kr 10 000 000 | 10.06.2026 |
| 363833 | NORCE Teknologi/Energi VESTLAND | EAGLE-Enhanced Ahead-of-Bit Multiphysics Imaging for Well Geosteering | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363898 | SINTEF AS | Leveraging AI in Flow Assurance | Energi og transport | Kr 13 600 000 | 10.06.2026 |
| 363757 | NORCE Teknologi/Energi ROGALAND | AutoWell-Pro: Automated Well Monitoring for Production and Storage | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363902 | SINTEF OCEAN AS | WaveForce | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363998 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Psychosocial Factors and Major Accident Risk in the Petroleum Industry | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
| 363938 | SINTEF ENERGI AS | DUOP - Deeper Understanding of Once-through steam generator Operational Physics | Energi og transport | Kr 16 000 000 | 10.06.2026 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 18. juni 2026, kl. 00.15 CEST