Nye forskningssentre for miljøvennlig energi
Last ned utlysningen
Dette er en føreløpig utlysningstekst. Den kan bli endret frem til utlysningen åpner for søknader.
Malene kommer så snart disse er klare.
Viktige datoer
Oktober/november 2026
Frist hovedsøknad
Mars/april 2027
Forventet svar på søknaden
1. aug. 2027
Tidligste tillatte prosjektstart
1. jan. 2028
Seneste tillatte prosjektstart
31. des. 2035
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med hovedutlysningen er å etablere inntil tre nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME Samfunn). Sentrene skal levere forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for å løse utfordringer for energiomstillingen i samfunnet. De skal i hovedsak arbeide med samfunnsvitenskapelige og relevante humanistiske problemstillinger. Sentrene kan også inkludere noe naturvitenskap og teknologi i den grad det støtter opp under sentrale forskningsspørsmål.
Om utlysningen
Vi lyser ut midler til nye forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsrettet forskning (FME Samfunn) med sikte på oppstart av inntil tre nye sentre fra høsten 2027.
De nye sentrene skal erstatte de to FME Samfunn-sentrene som ble etablert i 2019 og som avsluttes i 2027, og skal i hovedsak arbeide med samfunnsvitenskapelige og relevante humanistiske problemstillinger. Sentrene kan også inkludere noe naturvitenskap og teknologi i den grad det støtter opp under sentrale forskningsspørsmål.
Utlysningen er todelt med en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning (denne utlysningen). Innsending av skisse til skissefrist (18. mars 2026) er obligatorisk for å kunne sende inn søknad til hovedutlysningen. Søknader som ikke er basert på en eller flere innsendte skisser vil bli avvist.
Hvilke mål skal senteret fylle?
Det overordnede målet til sentrene er å bidra til at vi når Norges energipolitiske mål og støtter opp under forpliktelser innen klima og natur. Sentrene skal utvikle forskningsbasert kunnskap og løsninger for energiomstillingen som basis for strategiske beslutninger i forvaltning, næringslivet og andre samfunnsaktører.
Med energiomstilling menes den omfattende prosessen der samfunnet går fra å bruke fossile energikilder til fornybare energikilder og lavutslippsteknologi slik at Norge blir et lavutslippsamfunn. Se mer detaljer under aktuelle temaområder.
Eksempler på aktuelle meldinger som er relevante for norsk politikk på energi- og klimaområdet:
- Stortingsmeldingene Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser- Meld. St. 36 (2020–2021) og tilleggsmelding Meld. St. 11 (2021-2022)
- Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet Meld. St. 25 (2024–2025)
Andre relevante dokumenter kan være:
- Klimautvalget 2050 «Omstilling til lavutslipp»
- Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere»
Sentrene må være innenfor Porteføljeplan for energi og transport, delportefølje energi og lavutslipp.
FME Samfunn-ordningen skal:
- utarbeide forskningsbasert kunnskap slik at forvaltning, næringslivet og samfunnet for øvrig kan løse utfordringer og nyttiggjøre muligheter innenfor energiomstillingen
- bidra til å redusere klimagassutslipp nasjonalt og internasjonalt, mer effektiv bruk og overføring av energi og økt produksjon av fornybar energi
- fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke nasjonale og internasjonale nettverk.
- synliggjøre resultatene fra forskningen og bidra til en kunnskapsbasert debatt om energiomstillingen
I søknaden må det fremgå hvordan senteret skal bidra til å nå det overordnede målet for FME Samfunn og de øvrige målene som er beskrevet over. Mål for senterets vitenskapelige arbeid, mål for stipendiater og publikasjoner skal tallfestes.
Søkere må forholde seg Krav og retningslinjer for Nærings- eller samfunnsrettet forskningssenter. Se lenger ned i utlysningen for informasjon om aktuelle temaområder, strategiske prioriteringer og tematiske avgrensinger.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk (kommer). Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med partnere fra andre forskningsorganisasjoner, næringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsaktører kan søke.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Næringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsaktører skal delta som brukerpartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjonen sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere erfaring fra å lede store, komplekse prosjekter.
- Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av forskningspartnerne.
- Tilgjengelighet og planlagt tidsbruk på oppgavene som prosjektleder, arbeidspakkeledere og eventuelle andre i senterledelsen må oppgis i søknaden.
- Prosjektleder og øvrig prosjektledelses faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet, vil bli vurdert av et fagfellepanel.
Krav til senteret og samarbeidspartnere
- Forskningen i senteret skal gjennomføres av forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i norsk næringsliv, offentlig sektor, samt øvrige samfunnsaktører.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos vertsinstitusjonen og alle samarbeidspartnerne.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra senteret og til å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Senteret skal ha minst tre samarbeidspartnere som er godkjente norske forskningsorganisasjoner, og gjerne flere.
- Senteret skal ha minimum tre og gjerne flere finansierende samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse omtales som brukerpartnere.
- Senteret skal ha minst én utenlandsk forskningspartner, og gjerne flere.
- Senteret kan også ha utenlandske brukerpartnere. Det må dokumenteres hvordan eventuelle utenlandske brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål.
- Sentere med mange brukerpartnere stiller store krav til organiseringen av senteret. Dersom det legges opp til mange brukerpartnere, oppfordrer vi søkere til å differensiere mellom bedrifter/virksomheter som deltar aktivt i forskning og bedrifter/virksomheter som primært deltar som "lytteposter", "problemeiere" eller lignende. Den første gruppen vil kunne ha status som brukerpartnere og inngå i konsortiet, mens den siste gruppen kan ha en løsere tilknytning til senteret, for eksempel i en referansegruppe, og ikke være en del av selve konsortiet og senterbudsjettet.
- Senteret skal ha et styre der styreleder og flertallet av medlemmene kommer fra brukerpartnerne.
Hva kan du søke om støtte til?
Omfanget av støtten
- Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre aktiviteten i senteret.
- Sentrene kan søke om fra 60-120 millioner kroner fordelt over åtte år.
- 3/8 av Forskningsrådets finansiering må allokeres i budsjettet til de tre siste årene av senterets levetid. Betingelser for aktiviteten i senterets siste del av prosjektperioden vil avhenge av en underveisvurdering etter 5 års drift av senteret.
- For å sikre fleksibilitet, er det et krav at minimum 10 prosent av Forskningsrådets finansiering er udisponert fra og med år tre. For de siste tre årene av senterperioden kan inntil 25 prosent av vår finansiering være udisponert.
- Finansieringen fra brukerpartnerne må være minst 15 prosent av Forskningsrådets finansiering. Både kontantfinansiering og finansiering i form av brukerpartnernes egen arbeidsinnsats i senteret (såkalt in-kind) skal inngå i brukerfinansieringen. Det er en fordel om det er en viss balanse mellom andelen in-kind og andelen kontantfinansiering fra brukerpartnerne.
- Prosjektansvarlig og andre forskningspartnere i senteret kan bidra med egenfinansiering som en del av finansieringen av senteret, men dette er ikke et krav. Det er ikke anledning til å bruke finansiering fra andre forskningsrådsfinansierte prosjekter som del av finansieringen fra vertsinstitusjon og forskningspartnere. Omfanget av eventuell egenfinansiering fra forskningsorganisasjonene vektlegges ikke ved søknadsvurderingen.
- Brukerfinansiering som inngår i senteret, kan ikke på et senere tidspunkt brukes som næringslivsfinansiering til andre Forskningsrådsfinansierte prosjekter. Dette gjelder også brukerfinansiering som kommer til i løpet av senterperioden.
- Noe av finansieringen fra Forskningsrådet kan brukes på administrativt arbeid med å etablere konsortiet fra og med 01.08.2027. Oppstart av selve forskningsaktiviteten i sentrene vil være 01.01.2028.
- Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Sentrene må starte opp mellom 01.08.2027 og 01.01.2028. Seneste tillatte prosjektslutt er 31.12.2035.
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Følgende retningslinjer gjelder:
- Støtte til forskningsorganisasjonene i senteret går til organisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader. Næringslivsaktører og andre som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, får altså ikke dekket noen av sine kostnader ved deltakelse i senteret.
- Rettigheter til prosjektresultater skal reguleres slik at foretak som deltar i senteret ikke mottar indirekte støtte fra deltakende forskningspartnere. Reguleringen av rettighetene må derfor være i tråd med ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, punkt 29. Dette innebærer at rettigheter til IPR fra prosjektet skal allokeres til de ulike samarbeidspartnerne på en måte som fullgodt reflekterer deres arbeidspakker, bidrag og respektive interesser.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, står i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter som du finner i sin helhet på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jf. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass før dere inngår kontrakt med oss:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan.
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Energi og transport
Aktuelle temaområder
FME Samfunn skal levere forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for å løse utfordringer for energiomstillingen i samfunnet. Forskningen skal gi grunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning, næringslivet og andre samfunnsaktører
Aktiviteten i sentrene skal ha en bred og tverrfaglig tilnærming, se framover og bidra til helhetlig kunnskap og løsninger slik at vi kan oppnå:
- en demokratisk og rettferdig energiomstilling
- reduserte klimagassutslipp og effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning
Viktige temaer inkluderer blant annet energirelatert kunnskap om effekter, løsninger og utfordringer på:
- politikk og forvaltning
- økonomi, marked samt nasjonalt og internasjonalt energisamarbeid
- samfunn og menneske
- klima, natur og ressursbruk
Dette fordrer tematisk tverrgående innfallsvinkler og bidrag fra et bredt spekter av disipliner. Faglig kan det dreie seg om samfunnsvitenskapelige, økonomiske, miljø- og naturvitenskapelige, juridiske og humanistiske problemstillinger.
Det er viktig at kjønnsperspektiver inkluderes i forskningen på de områdene der det er relevant.
De nye sentrenes levetid vil være fra 2027 til 2035. Denne perioden må man ta inn over seg både kortsiktige løsninger for å nå norske klimamål i 2030 og se framover mot 2050-målene. Det må beskrives i søknaden hvilke mekanismer senteret vil ha for å kunne respondere på endringer og møte nye utfordringer i løpet av senterets levetid.
Strategiske prioriteringer
Samarbeid
Sentrene må sikre at det blir lagt til rette for et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, offentlig og privat sektor samt andre samfunnsaktører. Sentrene må organiseres på en måte som ivaretar muligheter for medbestemmelse fra de ulike partnerne og som sørger for tverrfaglig og god interaksjon mellom forskningsmiljøene.
Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag – også utover det finansielle – fra brukerpartnernes side. Det er viktig at offentlig og privat sektor og andre samfunnsaktører involveres tidlig i arbeidet med søknaden, slik at de kan være med å forme senteret fra starten.
Internasjonalt forskningssamarbeid er sentralt innenfor energi- og klimaområdet. Sentrene må sette av tilstrekkelig midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, eksempelvis til internasjonalt prosjektsamarbeid og mobilitet. Mål for det internasjonale samarbeidet må beskrives i søknaden. Det kan også bli aktuelt å be sentrene om å representere Norge og Norges forskningsråd på internasjonale samarbeidsarenaer.
Organisering
For å sikre en merverdi av at forskningen er organisert i et senter, må det settes av tilstrekkelig ressurser til administrasjon og senterbyggende fellesaktiviteter.
Senteret må organiseres slik at det legges til rette for et godt samspill mellom ulike faglige og tematiske deler av senteret samt de forskjellige forskningspartnerne. Det er også viktig å legge opp til senterbyggende aktiviteter og aktiviteter som sikrer en god involvering av brukerpartnere. Sentrene må også legge til rette for et at stipendiatene er godt integrert i senteret.
Det må komme tydelig fram hvordan man vil ivareta mulighetene for å gjøre endringer i senteret underveis i senterperioden, blant annet som følge av nye eller endrete utfordringer på energiområdet.
Kunnskap, kompetanse og kommunikasjon
Sentrene har en viktig rolle å spille når det gjelder formidling av kunnskap til fagmiljøer og allmennheten. Det er viktig at alle partnere i senteret anerkjenner forskningens uavhengighet og senterets rolle i å delta aktivt i samfunnsdebatten.
Det forventes at senteret bringer kunnskapen som tas fram ut i samfunnet. Dette er særlig viktig for de samfunnsrettede sentrene. Senteret må ha planer og mål for kommunikasjon og formidling. Dette inkluderer ambisjoner og planer for arbeidet med formidling av resultater både til fagmiljøer og til samfunnet for øvrig. Det er ønskelig at sentrene deltar med kunnskap inn i den offentlige debatten.
En viktig oppgave for FME-ene er å styrke rekruttering til forskning, næringsliv og offentlig sektor innenfor miljøvennlig energi. Dette omfatter både doktorgradsutdanning, post doc og masterutdanning.
Likestillingshensyn må generelt integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nye søknader og skal legges inn i sentrenes rekrutteringsplaner.
Tematisk avgrensning
Det er ikke mulighet til å søke om forlengelse av et eksisterende senter. Det er mulig å søke om nytt FME med utgangspunkt i et eksisterende senter. Det er viktig at det i så fall dreier seg om en reell fornyelse av senteret og forskningsaktiviteten. Det vil blant annet si at dere må gjøre endringer i konsortiet ved at nye forskningspartnere og nye brukergrupper trekkes inn. Dere må også beskrive hvordan senteret vil bygge på resultater og arbeidsformer i det eksisterende senteret og hvordan dette er tenkt videreutviklet.
Aktiviteten i de nye sentrene skal ikke overlappe, men kan være komplementære med aktiviteter i sentre som er tildelt midler fra og med 2024, gjennom bl.a. følgende ordninger:
- Sentre for bærekraftig areal og naturbruk
- Sentre for Transport 2050
- Andre løpende FME-er
Senteret må beskrive hvordan aktiviteten og eventuelt samarbeid vil være nyttig for aktuelle løpende FME-er.
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal være basert på en prosjektskisse innsendt til fristen 18. mars 2026
Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart dere har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
Obligatoriske vedlegg
Prosjektbeskrivelse på maks 20 sider. Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder (senterleder). Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst på siden.
- Maks 10 CV’er for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, på maksimalt 4 sider hver, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen:
- Forskere som skal legge ved CV skal bruke malen "Template for CV researchers".
- Personer som skal sende inn CV og som ikke jobber ved en forskningsorganisasjon, kan bruke malen "Template for CV".
- Intensjonserklæringer fra prosjektansvarlig organisasjon og alle registrerte samarbeidspartnere, dvs både brukerpartnere og forskningspartnere. Intensjonserklæringer skal være på maksimalt tre sider og på engelsk. Erklæringene skal inneholde følgende:
- Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta aktivt som partner i senteret og beskrive hvordan dette skal skje i praksis.
- Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret?
- Hvilken relevans, samfunnsnytte og potensial for bidrag til strategiske beslutninger ser partneren i de forventede resultatene fra senteret?
- Hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes?
- Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av kunnskap, kompetanse og eventuell finansiering, fasiliteter og egeninnsats over senterets levetid.
- Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer og hvordan det passer med det senteret skal gjøre (strategisk forankring).
Intensjonserklæring fra prosjektansvarlig organisasjon skal i tillegg inneholde en erklæring fra ledelsen om at organisasjonen vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i prosjektansvarlig organisasjons faglige strategi.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
- Gi forslag til inntil 5 internasjonale fagfeller som kan vurdere søknaden (i tilfelle dere vil justere innspillet fra skisserunden). Fagfellene skal være habile og bør ha bred kompetanse/tilnærming til problemstillingene i senteret.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | FS
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad senteret har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på senterets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og senterets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad senteret tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad senteret forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FS
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og senterets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk senterets resultater.
Gjennomføring | FS
• I hvilken grad prosjektleder (senterleder) har relevant kompetanse og erfaring og er kvalifisert til å lede en satsing på denne størrelsen.
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre sentersatsingen på en effektiv måte.
Kvaliteten på senterets organisering og ledelse
• I hvilken grad det gir merverdi at forskningsaktivitetene er organisert som et senter framfor flere separate prosjekter.
• I hvilken grad senteret vil bli organisert på en effektiv måte, herunder om ressursene allokert til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med senterets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i senteret er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i senteret er organisert på en egnet måte, inkludert risikostyring og innovasjonsledelse.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av senteret.
Kvaliteten og graden på internasjonalt samarbeid
• I hvilken grad omfanget av og kvaliteten på de internasjonale samarbeidsaktivitetene er i tråd med senterets mål.
Kjønnsbalanse i senterets prosjektgruppe
• Dersom det er dårlig kjønnsbalanse i senterets ledergruppe (senterleder og forskningslederne), i hvilken grad planene for å støtte utviklingen av forskertalenter av det underrepresenterte kjønn mot kvalifisering til stillinger på seniornivå er hensiktsmessige.
Relevans for utlysningen | FS
Porteføljevurdering
Vi vil se på den samlede porteføljen innen området når vi vurderer søknadene.
Behandlingsprosedyre
Mer informasjon kommer
Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. november 2025, kl. 22.40 CET