Ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet i helse

Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsmiljøer og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.

Midlene skal gå til forskning som vektlegger og utforsker ensomhet og sammenhengen mellom ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet.

Prosjekter må tilhøre minst ett av følgende tre områder:

• Helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
• Diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer
• Kvalitet, samhandling og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Prosjekter som får finansiering må ha utfallsmål i helse og/eller helse- og omsorgs- og velferdstjenester.

Prosjektet skal involvere sluttbrukere av forskningen. Dette vil bidra til å skape mer relevante og effektive tiltak som kan implementeres i praksis. I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene.

Vi vil prioritere søknader som inkluderer:

• effektive og relevante tiltak som kan implementeres i praksis
• samhandling mellom helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
• tverrsektorielt samarbeid
• humanioraperspektiver
• transdisiplinært samarbeid som inkluderer relevante aktører og sluttbrukere
• funksjonshemmede og minoriteter

15 millioner kroner er øremerket til prosjekter med en vesentlig humaniorakomponent, for å fremme humanioraperspektiver og tverrfaglighet.

Ensomhet er en stor samfunnsutfordring som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Effekten av ensomhet på dødelighet er f.eks. sammenlignbar med andre veletablerte risikofaktorer som fysisk inaktivitet, røyking og overvekt. Ensomhet er en subjektiv opplevelse og kan være både sosial (mangel på kontakt) og emosjonell (mangel på nærhet). Effekten av sosial ulikhet i helse og utenforskap er både dyptgripende og alvorlig – og kan i likhet med ensomhet ha direkte innvirkning på dødelighet og livskvalitet.

Forskning og innovasjon er viktig for forebyggende og strukturelle tiltak, behandling og tjenester som kan motvirke ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet i helse. Barn, unge og eldre er spesielt utsatt for ensomhet og utenforskap. Tidlig innsats og inkluderende tiltak i skole, arbeidsliv og samfunnsliv bidrar til å styrke befolkningens helse og livskvalitet. Ved å motvirke ensomhet, utenforskap og redusere sosial ulikhet, legger vi grunnlaget for et mer rettferdig og bærekraftig samfunn der alle har mulighet til å leve gode og meningsfulle liv. Det er behov for forskning som kan bidra til å identifisere sosiale, kulturelle, økonomiske og andre barrierer, utvikle målrettede strategier og sikre at kunnskapsbaserte metoder blir implementert i helse- og velferdstjenestene. Tiltakene må tilpasses mangfoldet i befolkningen, og sikre at personer med ulike livsvilkår får likeverdige muligheter til deltakelse, mestring og tilhørighet.

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Hvis søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig inn søknaden på vegne av alle partnerne.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.

I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Dere må ha minst to norske samarbeidspartnere (heretter kalt brukerpartnere) som ikke er forskningsorganisasjoner, og alle samarbeidspartnerne må ha egne kostnader i prosjektet. Brukerpartnerne må medvirke med kostnader som totalt tilsvarer minst 10,0 % av beløpet som dere søker oss om til prosjektet (heretter kalt medvirkningskravet). Medvirkningen kan bestå av personal‑ og indirekte kostnader (for eksempel timeinnsats) og/eller andre prosjektkostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene skal føres i prosjektbudsjettet og være gjenfinnbare i brukerpartnernes regnskaper. Utstyr, datasett, ulønnet arbeid eller liknende som stilles til rådighet for prosjektet uten at det regnskapsføres, teller altså ikke som kostnader i prosjektet.

Det er mulig for samarbeidspartnere å fullfinansiere egne kostnader uten å søke om støtte fra oss. Slik egenfinansiering teller med i medvirkningskravet.

I tillegg gjelder følgende krav:

• Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
• Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
• Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
• Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
• Teknologioverføringskontorer (TTO‑er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
• Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
• Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
• Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
• Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
• Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.

Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.

Les mer om samarbeid med utenlandske organisasjoner.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les med om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.

Vi kan gi støtte på 4–16 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.

Følgende forutsetninger gjelder for tildeling av støtte:

• Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
• Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
• Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonen, der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.

Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov).

Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.