Transport 2050 - Senter for transportforskning
Viktige datoer
1. nov. 2024
Åpen for søknad
15. jan. 2025
Søknadsfrist
Juni 2025
Forventet svar på søknaden
1. jul. 2025
Tidligste tillatte prosjektstart
1. okt. 2025
Seneste tillatte prosjektstart
30. sep. 2033
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og transportsektoren må planlegge for store endringer i årene som kommer. Med store samfunnsendringer frem mot 2050 er det behov for mer kunnskap om hvordan transportsystemet som helhet bør utvikles og hvordan transportsektoren vil påvirkes av ulike typer sjokk og endringer i rammebetingelser. Med denne satsningen ønsker vi transportforskning som er mer direkte rettet mot myndighetenes behov for et faggrunnlag for planlegging og prioritering. Forskningsaktivitetene skal være tverrfaglige, og muligheten for å nyttiggjøre forskningsresultatene i praktisk politikkutforming og myndighetsutøvelse vektlegges.
Om utlysningen
Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og transportsektoren må planlegge for store endringer i årene som kommer. Med store samfunnsendringer frem mot 2050 er det behov for mer kunnskap om hvordan transportsystemet som helhet bør utvikles og hvordan transportsektoren vil påvirkes av ulike typer sjokk og endringer i rammebetingelser. Med denne satsningen ønsker vi transportforskning som er mer direkte rettet mot myndighetenes og de offentlige transportvirksomhetenes behov for et faggrunnlag for planlegging og prioritering. Forskningsaktivitetene skal være tverrfaglige, og muligheten for å nyttiggjøre forskningsresultatene i praktisk politikkutforming og myndighetsutøvelse vektlegges.
Transport 2050 skal svare på langsiktige behov og utfordringer i transportsektoren. Midlene skal gå til grunnleggende eller anvendt forskning av høy kvalitet.
Tematisk avgrensning og budsjett for sentrene:
Senter 1: Utvikling av metoder, modeller og analysegrunnlag
- En omstilling til lavutslippssamfunnet i 2050 krever utvikling av metoder, modeller og analysegrunnlag. Det bør blant annet utvikles ulike former for vurdering av framtidig transportetterspørsel og -behov, for eksempel «backcasting» og scenariometodikk, slik at myndighetene kan planlegge for et transportsystem som er konsistent med klimamålet for 2050. Også oppfyllelsen av Norges naturforpliktelser, og hvordan transportsystemet bør utvikles i møte med andre samfunnsutfordringer, kan være relevant å utvikle metodikk for. FoU-aktivitetene skal i utgangspunktet bygge på aktuelle anbefalinger om metoder og analyseverktøy, som for eksempel Teknisk beregningsutvalg for klima. Arbeidet skal kunne brukes i beslutningsunderlaget for politikkutformingen, og skal gi et teoretisk og empirisk bidrag til metodeutviklingsarbeid som gjennomføres av transportvirksomhetene. Det er i denne sammenheng også behov for kunnskap om betydningen av teknologiutvikling, endret transportmiddelfordeling og endret transportaktivitet frem mot 2050. Senteret bør også ta inn over seg utvikling knyttet til forhold som digitalisering, automatisering, teknologisk utvikling, elektrifisering, KI og økt datakraft.
Det skal settes av et årlig budsjett på inntil 8,8 mill. kroner per år for senteret, og inntil 70,4 mill. kroner samlet over åtte år. 20 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Dette kan være utredninger, analyser eller kunnskapsoppsummeringer med konkrete frister, f.eks. i tilknytning til arbeidet med Nasjonal transportplan. Oppdragene skal være i tråd med senterets hovedformål. Endelig beslutning tas av SD med utgangspunkt i forslag fra senteret og en innspillsprosess. Dersom kvoten ikke fylles, går midlene inn i den øvrige drift av sentret.
Senter 2: Klimatilpasning og håndtering av sårbarhet
- Senteret skal vise hvordan samfunnet bør tilpasse seg tøffere klima og mer ekstremvær i 2050. Dette krever at man analyserer hva myndigheter og offentlige transportvirksomheter bør iverksette av tiltak for å redusere de negative virkningene av disse endringene. Det bør også forskes på sårbarheter som oppstår i samfunnet når transportsektoren blir digital og elektrisk, eksempelvis hvilke konsekvenser elektrifisering av transportsektoren kan ha for totalforsvaret. Senteret bør også analysere tiltak som myndighetene og transportvirksomhetene kan iverksette for å redusere sårbarheter.
Det skal legges opp til et årlig budsjett på inntil 7,6 mill. kroner per år for senteret, og inntil 60,8 mill. kroner samlet over åtte år. 10 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet med utgangspunkt i samme forutsetninger som beskrevet ovenfor under omtale av senter 1.
Senter 3: Utvikling av transportsystemet innenfor strammere rammer for natur, miljø og arealbruk
- Økende natur- og miljøutfordringer og strammere rammer for arealbruk setter strengere krav til hvordan transportsektoren kan utvikles for at vi skal få et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Det er behov for mer kunnskap om hvordan transportsektoren kan utvikles innenfor disse rammene, enten gjennom å unngå, flytte eller forbedre (UFF-prinsippet). Det er viktig med kunnskap om hvordan transportsystemet påvirker natur, miljø og arealbruk og effekten av innførte tiltak, inkludert regelverk og nasjonale arealretningslinjer. Videre er det behov for å utvikle metoder og systematikk som setter transportvirksomhetene og myndighetene i bedre stand til å vurdere og håndtere sin påvirkning på natur, miljø og arealbruk. Dette innebærer å utvikle tiltak som kan sikre nødvendig utvikling av transportsystemet, uten at det oppstår uakseptable negative konsekvenser for natur, miljø og arealbruk.
Det skal legges opp til et årlig budsjett på inntil 7,6 mill. kroner per år for senteret, og inntil 60,8 mill. kroner samlet over åtte år. 10 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet med utgangspunkt i samme forutsetninger som beskrevet ovenfor under omtale av senter 1.
Andre krav og retningslinjer
I porteføljevurderingen av hvilke sentre som skal få tildeling, vil vi prioritere at Transport 2050-sentrene samlet sett dekker de tre prioriterte forskningstemaene og at det blir en institusjonell spredning av sentrene. Prosjekter med et tverrsektorielt fokus vil prioriteres over prosjekter som er avgrenset til én transportform (luft, sjø, vei og bane).
Vi forutsetter at fagmiljøer innenfor samme fagfelt samarbeider om å utarbeide en felles søknad om ett senter. Fagmiljøene må derimot ikke nødvendigvis være geografisk samlokalisert. Det faglige og administrative ansvaret skal være tydelig forankret hos vertsinstitusjonen.
For å legge til rette for at offentlig sektor skal ta i bruk forskningsresultater, kreves stor grad av reell involvering av partnere i senteret.
Gjennom forskningssenteret må dere arbeide aktivt for å dele funn og resultater fra forskningen. Dette inkluderer en tett dialog med Samferdselsdepartementet.
Det er også et krav at representanter fra sentrene deltar i en eventuell felles møtearena for Transport 2050, ved behov for å ha et felles kontaktpunkt for rapportering, deling av informasjon og diskusjon rundt anvendelse av kunnskapen fra sentrene.
Søkere må sette seg godt inn i utlysningen samt Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettede sentre (pdf).
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Endelig igangsetting av Transport 2050 forutsetter Stortingets vedtak.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner kan søke i faktisk samarbeid med partnere fra andre forskningsorganisasjoner, næringsliv og offentlig sektor.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner og definisjon av offentlig sektor.
Offentlige aktører og eventuelle private bedrifter, skal delta som samarbeidspartnere, omtalt som brukerpartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjonen sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere erfaring fra å lede store, komplekse prosjekter.
- Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av samarbeidspartnerne.
Krav til samarbeidspartnere
- Forskningen i senteret skal gjennomføres av forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor og norsk næringsliv. Se nærmere beskrivelse av samarbeid og roller i dokumentet Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettet forskningssenter.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Senteret skal ha tre eller flere samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, der minimum én må være en offentlig transportvirksomhet. Disse omtales som brukerpartnere.
- Senteret kan også ha utenlandske brukerpartnere. Det må dokumenteres hvordan eventuelle utenlandske brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål. Utenlandske aktører må vurderes opp mot Eksportkontrollregelverket.
- Alle brukerpartnerne skal delta aktivt i forskning og må ha en betydelig evne til å utnytte forskningsresultater i utviklingen av sin virksomhet.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra senteret og til å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Senteret skal ha et styre der flertallet av medlemmene og styreleder kommer fra brukerpartnerne.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen.
Dere kan få støtte til følgende kostnader:
- personal- og indirekte kostnader (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene og offentlige aktører som deltar i senteret. Støtte skal gå til å dekke faktiske som er nødvendige for å gjennomføre aktiviteten. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset oppad til fire årsverk. For å sikre langsiktig effekt av senteret på norsk kunnskapsberedskap, kan opprettelse av nye, faste forskerstillinger være en del av forskningsorganisasjonenes planer. Slike forskerstillinger, som skal bidra direkte i senterets aktiviteter, kan finansieres innenfor senterbevilgningen for en periode på inntil tre år.
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader ført som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
Posten innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden.
Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater må dekkes innenfor rammen av støtten til senteret. Forskningssenteret omfattes dermed ikke av Forskningsrådets særskilte ordning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater.
Omfanget av støtten
Vi kan gi støtte på inntil 70,4 millioner kroner for senter 1 og 60,8 millioner kroner for senter 2 og 3 i denne utlysningen. Det stilles ikke krav til egenfinansiering fra forskningsorganisasjonene. Utbetalingene vil følge bevilgningene fra departementet, med maksimum årlig ramme på 8,8 millioner kroner for senter 1 og 7,6 millioner kroner for senter 2 og 3.
Det skal gjennomføres en evaluering midtveis i prosjektperioden for å vurdere hvorvidt sentrene etterlever formålsbeskrivelsen for hvert enkelt senter og hovedformålet med Transport 2050. Basert på vurderinger av senteret underveis i prosjektperioden kan Forskningsrådet i kontrakten stille nye betingelser for aktiviteten i senteret de siste tre år av prosjektperioden. Sentrenes aktiviteter kan i ytterste konsekvens kunne avvikles etter fem år dersom evalueringen vurderer at sentrene ikke etterlever formålsbeskrivelsen.
Av den årlige rammen er inntil 10-20% av summen forbeholdt konkrete oppdrag. Se "Om utlysning" for spesifikasjoner til de ulike sentrene.
Samferdselsdepartementet og Forskningsrådet kan delta som observatør i styrets møter.
Beregning av støtte
Brukerpartnere som er offentlige aktører kan motta støtte. Når brukerpartneren er fra kommunal sektor, er maksimal støtte fra Forskningsrådet begrenset til for 75% av de totale godkjente prosjektkostnadene. For brukerpartnere fra statlige virksomheter er maksimal støtte begrenset til 50% av de totale godkjente prosjektkostnadene. Private bedrifter og offentlige foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter kan delta i prosjektet, men kan ikke motta støtte av oss.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Prosjektene må starte opp mellom 01.07.2025 og 01.10.2025 og du må søke om midler fra Forskningsrådet for 2025. Seneste tillatte prosjektslutt er 30.09.2033.
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Følgende retningslinjer gjelder:
- Støtte til en forskningsorganisasjon går til organisasjonens ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader. Næringslivsaktører og andre som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, får altså ikke dekket noen av sine kostnader ved deltakelse i senteret.
- Rettigheter til prosjektresultater skal reguleres slik at foretak som deltar i senteret ikke mottar indirekte støtte fra deltakende forskningspartnere. Reguleringen av rettighetene må derfor være i tråd med ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, punkt 29. Dette innebærer at rettigheter til IPR fra prosjektet skal allokeres til de ulike samarbeidspartnerne på en måte som fullgodt reflekterer deres arbeidspakker, bidrag og respektive interesser.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner du også i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. For mer informasjon om finansiering, se dokumentet "Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettede sentre" som dere finner under "Om utlysningen". All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Energi og transport
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnere må være oppfylt.
- Det kan maksimalt sendes inn ti CV-er.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maks 20 sider pluss 1 side med referanser. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
- CV for prosjektleder (senterleder) og for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, hver på maksimalt 4 sider. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
- Intensjonserklæring fra prosjektansvarlig. Det må vedlegges en intensjonserklæring fra ledelsen hos prosjektansvarlig organisasjon (1-2 sider) om at den vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
- Intensjonserklæring fra alle registrerte samarbeidspartnere (1-2 sider). Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden. Erklæringene fra hver partner skal ha følgende innhold:
- Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta aktivt som partner i senteret og beskrive hvordan dette skal skje i praksis.
- Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret?
- Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av kunnskap, kompetanse og eventuell finansiering, fasiliteter og egeninnsats over senterets levetid.
Valgfrie vedlegg
- Forslag på inntil fem fagfeller som kan antas å være habile til å vurdere søknaden.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | FS
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad senteret har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på senterets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og senterets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad senteret tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad senteret forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FS
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og senterets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk senterets resultater.
Gjennomføring | FS
• I hvilken grad prosjektleder (senterleder) har relevant kompetanse og erfaring og er kvalifisert til å lede en satsing på denne størrelsen.
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre sentersatsingen på en effektiv måte.
Kvaliteten på senterets organisering og ledelse
• I hvilken grad det gir merverdi at forskningsaktivitetene er organisert som et senter framfor flere separate prosjekter.
• I hvilken grad senteret vil bli organisert på en effektiv måte, herunder om ressursene allokert til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med senterets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i senteret er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i senteret er organisert på en egnet måte, inkludert risikostyring og innovasjonsledelse.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av senteret.
Kvaliteten og graden på internasjonalt samarbeid
• I hvilken grad omfanget av og kvaliteten på de internasjonale samarbeidsaktivitetene er i tråd med senterets mål.
Kjønnsbalanse i senterets prosjektgruppe
• Dersom det er dårlig kjønnsbalanse i senterets ledergruppe (senterleder og forskningslederne), i hvilken grad planene for å støtte utviklingen av forskertalenter av det underrepresenterte kjønn mot kvalifisering til stillinger på seniornivå er hensiktsmessige.
Relevans for utlysningen | FS
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn.
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
I tillegg vil søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensingene i utlysningen, bli avslått. Vedtak om dette fattes av de enkelte porteføljestyrene.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom fagpanelet bedømmer samtlige kriterier til karakter 5 eller høyere er søknaden aktuell for tildeling, og søknaden vil også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Søknader som har oppnådd hovedkarakter 5, 6 eller 7, vil bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av sentre dekker de tre prioriterte forskningstemaene, samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for Energi og transport.
Porteføljevurderingen tar hensyn til:
- at de tre prioriterte forskningstemaene for Transport 2050 er dekket. Det er ikke aktuelt med flere enn ett senter per forskningstema.
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene.
- en god fordeling av forskningsinstitusjoner som prosjektansvarlige.
- om de planlagte forskningsaktivitetene har et langsiktig og tverrsektorielt fokus fremfor at de er avgrenset til én transportform (luft, sjø, vei eller bane).
- om de planlagte forskningsaktivitetene er relevante for de transportpolitiske målene angitt i Nasjonal transportplan (NTP-målene).
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for tildelingen.
- om eventuelle utenlandske partnere er i tråd med eksportkontrollregelverket.
Porteføljestyret for energi og transport skal i utgangspunktet ha vedtaksmøte i juni 2025. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av dette møtet.
Se også: Slik behandler vi søknader.