Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024
Last ned utlysningen
Last ned maler
Vi gjør oppmerksom på følgende:
- Denne utlysningen dekker også tidligere DEMO2000 og Pilot-T. Vi vil ikke ha egne utlysninger for DEMO2000 eller Pilot-T i år.
- Denne utlysningen vil oppdateres fram til den åpner for søknader 15. august. Du må derfor huske å lese siste versjon før du sender inn søknaden.
- Siste mulighet for å sende inn søknad til alle tema unntatt Industri og tjenestenæringer er 16. oktober kl. 23.59. Siste mulighet for å sende inn søknad til temaet Industri og tjenestenæringer er når utlysningen stenger fredag 20. desember kl. 13..00
Viktige datoer
20. aug. 2024
Søkjarwebinar for IP-N-utlysinga
Webinaret er for deg som er interessert i Innovasjonsprosjekt i næringslivet og har tenkt å søkje om midlar til hausten. Sjå opptak av webinaret
Viktige datoer
Siste oppdateringer
Vi har oppdatert seksjonen "Behandlingsprosedyre".
Formål
Formålet med denne utlysningen er å støtte bedrifter som sammen med partnere ønsker å gjennomføre et prosjekt som omfatter forskingsbasert innovasjon og/eller som skal demonstrere ny teknologi.
Prosjektene skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelige for flere. Næringslivet har en nøkkelrolle i arbeidet med å realisere en bærekraftig fremtid. Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne er også viktig for å løse store samfunnsutfordringer og for å utvikle flere verdiskapende og bærekraftige næringer. Vi vil finansiere prosjekter som kan styrke eksisterende næringsliv og danne grunnlag for nytt.
Om utlysningen
Utlysningen er rettet mot bedrifter, og midlene skal gå til innovasjonsprosjekter med omfattende innhold av/som består av industriell forskning (IF) og/eller eksperimentell utvikling (EU). Se definisjon av IF og EU lenger ned i utlysningen.
De forventede resultatene kan være et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess eller en ny måte å levere produkter og tjenester på. Også vesentlige forbedringer, eller nye egenskaper ved eksisterende produkter, tjenester eller prosesser hos bedriftene, kan være et resultat.
Vi vil stimulere bedrifter til å investere i FoU som kan bidra til bærekraftige innovasjoner og verdiskaping. Forskningsrådet ønsker å støtte bedrifter som går i front med forskningsbasert innovasjon som et middel for å nå FNs bærekraftsmål og som ser forretningsmuligheter i å nå disse målene.
Les mer om forskningsbasert innovasjon og bærekraftige innovasjoner på nettsiden Bærekraft og innovasjonsprosjekt i næringslivet (lenken åpnes i nytt vindu).
Vi støtter prosjekter som har et omfang og en risikoprofil som tilsier at bedriftene ikke vil kunne gjennomføre prosjektet uten midler fra Forskningsrådet. Det vil si at støtten vår må være utløsende for å iverksette FoU-aktivitetene.
Dere kan ikke søke om midler til aktiviteter som dere allerede har startet. Dette innebærer at prosjektet og de aktuelle aktivitetene ikke kan ha startet opp før dere sender søknaden til oss.
Har dere også tenkt å sende søknad til SkatteFUNN for prosjektet? Dere finner mer informasjon her om denne muligheten og om forutsetningene for ordningen på nettsiden Insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler (skattefunn.no).
Denne utlysningen stenger fredag 20. desember 2024 klokken 13:00.
Se også ofte stilte spørsmål om innovasjonsprosjekt i næringslivet.
Her kan du se et opptak av søkerwebinaret
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Når kan dere søke?
Utlysningen åpner for søknader 15. august. Vi har løpende søknadsmottak og søknadsbehandling, men tildelingene vil skje puljevis. Les mer under overskriften "Forventet svar på søknaden" (under "Behandlingsprosedyre" nederst i utlysningen).
Vær oppmerksom på følgende:
- Temaområdet Industri og tjenestenæringer behandler søknader fortløpende, og vil tildele midler i flere omganger. Første tildeling vil gjøres i oktober 2024, og siste tildeling vil være i første kvartal 2025. Innenfor dette temaområdet kan dere sende inn søknader frem til utlysningen stenger.
- For alle andre temaområder kan dere sende inn søknader til klokken 23:59 den 16. oktober 2024. Siste tildeling for disse temaområdene vil skje i desember 2024. Søknader som sendes inn fra og med 17. oktober 2024 og som faller inn under disse temaområdene vil bli avslått uten vurdering av eksterne fagpersoner.
Hvem kan søke?
Prosjektansvarlig må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at prosjektansvarlig enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. I resten av utlysningen bruker vi fellesbetegnelsen "bedrift".
Enkeltpersonforetak kan ikke være prosjektansvarlige, men de kan være samarbeidspartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må sikre finansiering av prosjektet (utover Forskningsrådets støtte) og ha nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
Vi stiller krav til samarbeid i denne utlysningen. Prosjektansvarlig må gjennomføre prosjektet sammen med minst én samarbeidspartner (bedrift) eller kjøpe inn oppdragsforskning fra minst én FoU-leverandør. Disse må dere registrere under "Samarbeidspartnere og FoU-leverandører" i søknadsskjemaet.
Alle partnerne skal ha definerte oppgaver og en tydelig rolle i gjennomføringen av prosjektet.
Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. Heller ikke FoU-leverandør kan ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig/samarbeidspartnere eller motsatt. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
Utgangspunktet for vår vurdering av søknaden, er de aktuelle samarbeidspartnerne og FoU-leverandørene ved søknadstidspunktet, og det er en avgjørende betingelse for at vi skal tildele støtte at disse kommer til å delta i prosjektet slik som beskrevet i søknaden. Dersom dere endrer prosjektsammensetningen før vi inngår kontrakt med dere, kan vi trekke tilbake vårt tilsagn om finansiering.
Samarbeidspartnere
- Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må oppfylle kriteriene under "Hvem kan søke?" for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere inngår i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, som blant annet innebærer at de deler både risikoen i prosjektet og resultatene som kommer ut av det. Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte.
- Alle samarbeidspartnere må ha synliggjorte kostnader i prosjektet, men de kan velge å ikke få dekket kostnadene gjennom vår tildeling.
- Selv om enkeltpersonforetak ikke kan være prosjektansvarlig for søknader til denne utlysningen, kan de være samarbeidspartnere. For slike foretak finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke.
FoU-leverandører
- Norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.
- Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.
- Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid utført av ph.d.-kandidater skal faktureres i tråd med markedspris og at prisingen av dette arbeidet dermed ikke er bundet til Forskningsrådets rundsumsatser for stipendiater. Eventuelle stipendiater som utfører arbeid i disse prosjektene, har ikke de samme rettighetene til dekning av utenlandsopphold som stipendiater som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet.
Andre partnere
Aktører som ikke er beskrevet ovenfor, slik som andre internasjonale og offentlige aktører, kan delta i prosjektet, men dere skal ikke legge dem inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid skal dere i stedet omtale i prosjektbeskrivelsen, under punkt 3.2 eller 3.3.
Les mer om samarbeidsavtaler, samarbeidspartnere og FoU-leverandører.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader
- Innkjøp av FoU
- Utstyr
- Andre driftskostnader
Her finner dere detaljert informasjon om de kostnadene vi kan dekke.
Vi gir ikke støtte til aktiviteter som ikke er direkte knyttet til gjennomføringen av prosjektet – f.eks. driftskostnader – eller til tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser og markedsføring samt uttesting (med unntak av det som faller inn under definisjonen av eksperimentell utvikling) og ferdigstilling av nye produkter og tjenester. Vi gir ikke støtte til kostnader som ikke vil bli bokført i prosjektansvarliges eller samarbeidspartneres offisielle regnskaper, som for eksempel ulønnet arbeidsinnsats. Dere skal derfor ikke ta med slike kostnader i prosjektbudsjettet.
Omfanget av støtten
Dere finner informasjon om hvor mye dere kan søke om i støtte under de ulike tematekstene lenger ned i utlysningen.
Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver i mer detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling.
Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.
Prosjekter som primært skal teste ny teknologi (tidligere kalt demonstrasjonsprosjekter i næringslivet) vil i hovedsak omfatte eksperimentell utvikling. Slike prosjekter skal demonstrere og verifisere en konkret innovasjon hos bedriftene som deltar i prosjektet. Demonstrasjon og kvalifisering skal gjøres under reelle betingelser, og en klar og tydelig plan for dette skal inkluderes i prosjektbeskrivelsen.
Dere kan søke om støtte til inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.
Type bedrift/type aktivitet |
Industriell forskning |
Eksperimentell utvikling |
Små bedrifter |
50 % |
45 % |
Mellomstore bedrifter |
50 % |
35 % |
Store bedrifter |
50 % |
25 % |
Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi innvilget flere innovasjonsprosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.
- Eksempel 1, en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan bidra med 70 prosent av kostnadene, men bedriften får kun dekket 50% gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet.
- Eksempel 2, en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få dekket.
- Eksempel 3, en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 47,5 prosent av dem.
- Eksempel 4, en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 42,5 prosent av kostnadene.
Det at Forskningsrådet kun tildeler inntil 50 prosent til IF selv om bedriften kunne fått dekket inntil 70 prosent, innebærer at dere kan søke om støtte på toppen fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.
Endelig støttebeløp og -prosent blir fastlagt når vi inngår kontrakt med dere.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Forutsetninger knyttet til statsstøtte:
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2024/R&D&I.
Støtten under ordningen tildeles i henhold til Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt.
Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023 (lenken åpnes i nytt vindu). Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Andre forutsetninger:
Dersom bedriften får innvilget et prosjekt, så skal søknaden revideres. Den reviderte søknaden skal omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnerne, inkludert dokumentasjon av gjennomføringsevne og egenfinansiering. Bedriftene i prosjektet må dessuten sende inn egenerklæring som bekrefter at de er berettiget til å motta statsstøtte. Les mer om statsstøtte under overskriften "Forutsetninger for tildeling av støtte".
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildelt midler fra oss:
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter melding om tildeling. Prosjekter som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste tildelingen.
- Annen offentlig støtte til prosjektet, eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.
- Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).
- Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Dere må årlig sende inn en prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Du vil få mer informasjon om dette hvis prosjektet skulle få tildelt midler fra oss.
All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Aktuelle temaområder innenfor denne utlysningen
Denne utlysningen er åpen for bredden av norsk næringsliv. Det er likevel noen prioriteringer dere må være klar over. Dere finner temaene i denne utlysningen gruppert i temaområdene nedenfor. Tematekstene gir informasjon om:
- Utlyste midler
- Maksimalt støttebeløp
- Siste frist for å sende inn søknad
- Avgrensninger
- Prioriteringer
- Porteføljevurderinger
Dere må velge tema i søknadsskjemaet. Det dere velger er kun veiledende for oss og det hjelper oss å med å plassere søknaden i riktig portefølje. Dere beskriver relevans opp mot det valgte tema under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen. Om vi ser at dere ikke har valgt riktig tema, vil vi flytte søknaden dit den passer best. Vi varsler dere i utgangspunktet ikke om flyttingen.
Denne utlysningen åpner for at dere kan søke inntil 20 millioner kroner fra oss. Merk likevel at enkelte av temaene har lavere maksgrense. Dette skyldes temaets totale budsjettramme og egenart. Støttebeløpet i søknaden må ligge innenfor grensene for temaet der søknaden hører hjemme. Søknaden kan bli avvist dersom søkt beløp er høyere enn den angitte grensen og man ikke har angitt finansieringskilder for overskytende prosjektkostnader i finansieringsplanen. Blir søknaden likevel behandlet, vil vi stille betingelser til at dere må finansiere en større del av prosjektet selv. Les mer om dette under de enkelte temaene.
Industri og tjenestenæringer
- Utlyst beløp: 438 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: når utlysningen stenger.
Mottatte søknader behandles fortløpende, og midlene vil tildeles i flere omganger, med første tildeling i oktober 2024 og siste tildeling i første kvartal 2025. Søknader som ikke når opp i konkurransen vil først avslås når alle mottatte søknader er ferdigbehandlet.
Avgrensninger
Dette temaet støtter prosjekter som er rettet mot anvendelsesområdene vareproduserende industri, prosess- og foredlingsindustri, helse- og IKT-næringen, bygg og anlegg og tjenestenæringer. Helseprosjektene som støttes innenfor temaet kan kun omhandle human helse.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret vil kun tildele midler til prosjekter som:
- har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet.
- har samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
- sprer kunnskap og skape verdier for flere enn dem som utfører forskningen.
Ved hver tildeling vil porteføljestyret prioritere de prosjektene som samlet sett, så langt i behandlingsforløpet, har fått høyest karakterer på de tre vurderingskriteriene. Tilgjengelige midler vil fordeles utover hele tildelingsperioden.
Dersom omsøkt støtte til de støtteverdige søknadene er større enn gjenværende budsjett, vil porteføljestyret prioritere områder som er svakt representert i industri og tjenestenæringsporteføljen mht. bransje- eller næringsområde.
Energi og transport
- Utlyst beløp: 125 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59.
Avgrensninger
Vi åpner for søknader innenfor alle tema i den maritime delen av porteføljeplanen for Hav, som har disse prioriterte områdene:
- Digitalisering av maritim næring
- Grønn skipsfart
- Sikkerhet til havs
Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050. Dette skal være prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger.
Prioriteringer
Vi prioriterer søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører langs verdikjeden for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.
Til området Grønn skipsfart prioriterer vi søknader som beskriver, kvantifiserer og sannsynliggjør potensiell utslipps- og/eller kostnadsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret ønsker en balansert prosjektportefølje med tanke på tema, aktører og prosjektleders kjønn.
I tillegg vil porteføljestyret prioritere prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet, og i tilfeller der to prosjekter har fått ellers lik vurdering, vil prosjektet som er mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn, bli prioritert.
- Utlyst beløp: 50 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59.
Avgrensninger
Midlene skal gå til prosjekter som får nye, smarte mobilitetsløsninger raskere i bruk gjennom å utvikle og teste og/eller pilotere teknologier, tjenester og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir effektivt, miljøvennlig og trygt. Forskningsrådet kan støtte aktiviteter frem til kommersialisering. Det er en forutsetning at produktet, prosessen eller tjenesten ikke er fullt utviklet eller er i marked. Temaet retter seg mot både gods- og persontransport innenfor alle de fire transportformene, altså vei, bane, sjø og luft.
Dette temaet støtter ikke prosjekter knyttet til utvikling av miljøvennlige energibærere, som batteri, hydrogen og biodrivstoff, rene investeringer i ladeinfrastruktur, offshore-operasjoner, fiskeri eller generell teknologiutvikling knyttet til maritim sektor.
Prioriteringer
Vi vil prioritere prosjekter som har med samarbeidspartner(e) fra offentlig sektor. Offentlige aktører kan delta i prosjektet, men kan ikke motta støtte fra oss. Også samarbeidspartnere fra offentlig sektor skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig og eventuelle øvrige samarbeidspartnere. Bidraget, både økonomisk omfang og arbeidsdeling, skal skrives inn i prosjektbeskrivelsen.
Vi vil prioritere prosjekter med høy grad av virkninger og effekter.
Vi vil vektlegge prosjekter som har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere og prosjekter som tydelig bidrar til å oppfylle de transportpolitiske målene (NTP-målene).
Porteføljevurderinger
Forskningsrådet vil legge en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyret. I tillegg til karakterene for det enkelte prosjekt, vil porteføljestyret også ta hensyn til fordeling av porteføljen på tema og bidrag til ulike NTP-mål.
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som har en plass på veien mot et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050.
- Utlyst beløp: 150 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 20 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59.
Temaet er åpent for både innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter.
Avgrensinger
Midlene er avgrenset til problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel, som beskrevet i porteføljeplanen og OG21-strategien. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri er også landanleggene omfattet. Søknadene må falle inn under minst ett av følgende temaområder:
- Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Undergrunnsforståelse
- Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- Produksjon, prosessering og transport
- Storulykker og arbeidsmiljø
Operatører og rettighetshavere er ønsket som samarbeidspartnere, men kan ikke være prosjektansvarlige.
Prioriteringer
Prosjekter med en stor andel demonstrasjonsaktivitet bør gjennomføres i faktisk samarbeid med minst én sluttbruker av teknologien.
Dette temaet omfatter alle temaområdene som er nevnt i listen over og har følgende tematiske prioriteringer:
Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel
Prosjekter rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Dere må redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslipps-reduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen / teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Plugging og avstenging av brønner (P&A)
Forskning rettet mot kostnadseffektiv nedstenging av olje- og gassbrønner på norsk sokkel.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret ønsker en balansert portefølje som inneholder både prosjekter med omfattende forsknings- og utviklingsinnhold (FoU) og prosjekter som skal teste ut ny teknologi (tidligere DEMO2000). Porteføljestyret ønsker ny teknologi og kunnskap som er tilgjengelig på et marked, der norsk sokkel er førstegangsmarked.
Videre ønskes en balansert fordeling mellom de fem temaområdene og prioriteringene.
Porteføljestyret vil vektlegge at prosjektet er klart til oppstart med tanke på at det har:
- etablert samarbeid som er godt tilpasset til å realisere prosjektets ambisjoner
- en konkret og troverdig plan for finansiering og realistiske planer for anvendelse av prosjektresultatene
- Utlyst beløp: 190 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 20 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59.
Avgrensinger
Midlene skal gå til prosjekter som støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som bidrar til omstilling til nullutslippssamfunnet og som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv. Temaene er beskrevet i porteføljeplanen.
Prosjektet må omhandle minst ett av følgende områder:
- ny fornybar energiproduksjon basert på solenergi, vind-, vannkraft, bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for effektiv energibruk i bygg og bebygde områder
- energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Prosjekter innenfor dette temaet med høyt innhold av eksperimentell utvikling, bør også vurdere tilsvarende ordninger hos Enova og Innovasjon Norge.
Prioriteringer
Vi legge vekt på:
- om dere har etablert et team og en samarbeidskonstellasjon som er godt tilpasset for å realisere prosjektets ambisjoner
- at dere har en konkret og troverdig plan for finansiering av prosjektet og realistiske planer for utvikling, industrialisering og skalering
- prosjektets direkte og indirekte potensial for kutt i CO2-utslipp og/eller bidrag til energieffektivisering eller en mer energieffektiv verdikjede. Dette kan dere beskrive i søknaden under prosjektbeskrivelsens kapittel om bidrag til FNs bærekraftsmål.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret ønsker en balansert og samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene beskrevet over. Karakterene på de fire kriteriene vil i all hovedsak være avgjørende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen. I tillegg vil porteføljestyret legge en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtak om tildelinger.
For søknader som ellers vurderes tilnærmet likt, vil porteføljestyret prioritere prosjekter som:
- får frem ny kunnskap om incentiver, virkemidler, reguleringer, forretningsmodeller og ny teknologi eller løsninger for effektiv og fleksibel energibruk i fastlandsindustri og bygg eller områder
- får frem ny teknologi, løsninger og kunnskap for realisering av Norges havvindambisjoner
Mat og bioressurser
- Utlyst beløp: 35 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59
Temaet er åpent for både innovasjons- og piloterings- og demonstrasjonsprosjekter.
Avgrensninger
Midlene kan gå til prosjekter innenfor verdikjeden i skog- og trenæringen, fra skogbruk og skogforvaltning til foredling og bruk av tømmer, trelast og trevirke i bygg, interiør og andre produkter til ute- og innemiljøer.
Prioriteringer
For søknader som vurderes tilnærmet likt vil vi prioritere søknader fra små og mellomstore bedrifter.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som til sammen gir en bredde innenfor utlysningens tematikk.
- Utlyst beløp: 20 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59
Avgrensninger
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til å utvikle løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for fiskerinæringen, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til nye marine produkter eller formål.
Vi vil ikke finansiere prosjekter som skal utnytte marine råvarer til utvikling av legemidler og kosttilskudd til human bruk.
Prioriteringer
Vi vil vektlegge samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene når vi vurderer søknadene.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som til sammen gir en bredde innenfor utlysningens tematikk.
- Utlyst beløp: 60 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59
Avgrensninger
Midlene kan gå til prosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen. Prosjekter innenfor alle oppdrettsarter og fra hele verdikjeden, fra fôrråvarer til foredling av havbruksprodukter, er aktuelle.
For søknader fra leverandører ønsker vi at sluttbruker er med som aktiv partner, og dette må fremgå av søknaden.
Prioriteringer
Vi vil prioritere prosjekter som bidrar til å nå målene om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som til sammen gir en bredde innenfor utlysningens tematikk.
- Utlyst beløp: 75 millioner kroner
- Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner
Siste mulighet for å sende inn søknad: 16. oktober klokken 23:59.
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Vi ønsker prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser, og metodikkutvikling der det er relevant. I tillegg peker styrene på et særlig behov for forskning som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster.
Prosjektene skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene i Meld. St. 11 (2016-2017). De bør derfor svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken. Vi viser også til føringer fra årets jordbruksoppgjør i Prop. 105 S (2023-2024), hvor kunnskapsutvikling for raskere fremdrift i reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen, spesielt knyttet til avlsarbeid, prioriteres. Videre prioriteres forskning på bærekraftige matsystemer og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, inkludert insekter til fôr og gjødsel.
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.
Matsikkerhet og beredskap
Hovedmålene er å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen. Forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til økt selvforsyningsgrad og bedre ressursutnyttelse er viktig for å nå målene i Meld. St. 11 (2023-2024) og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.
Følgende områder er særlig relevante:
- forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke som følge av ytre trusler og klimahendelser
- lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosess
- overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter
- produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr, spesielt innenfor grønt- og kornsektoren
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
- kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern
Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet kan bidra til dette.
Følgende områder er særlig relevante:
- forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bonden sine inntektsmuligheter og evne til å investere i gården og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gården sine samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes, og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.
Følgende områder er særlig relevante:
- utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- identifisere og utnytte norske fortrinn i et klima og marked i endring
- kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset norske og regionale forhold
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
- økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden
I utviklingen av mer bærekraftige matsystemer er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale, klima og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer, samt bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger vil bli viktig fremover.
Følgende områder er særlig relevante:
- ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder.
- sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- teknologi- og metodikkutvikling
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
- trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedleggene skal skrives på norsk eller engelsk.
Denne utlysningen har løpende søknadsmottak fra 15. august. Legg merke til at dere bare kan sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden og kort tid etterpå ser at den likevel må endres, så kan dere opprette en ny søknad, f.eks. som kopi av den dere allerede har sendt inn. Dette må likevel gjøres før tidspunktene som er oppgitt under Om utlysningen -> Når kan dere søke.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Du finner alle søknadsmalene nederst i utlysningen.
- For søknader med høy grad av eksperimentell utvikling (pilotering/demonstrasjon) er det ønskelig med intensjonsbrev (LOI) fra alle registrerte samarbeidspartnere. Intensjonsbrevene skal inneholde en redegjørelse for hvorfor prosjektet er viktig for dem, samt en beskrivelse av den finansielle og/eller faglige forpliktelsen i prosjektet.
- I søknadsskjemaet må dere informere om dere har søkt støtte til de samme støtteberettigede kostnadene gjennom andre utlysninger hos Forskningsrådet eller fra andre støttegivere.
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer for budsjettering.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider.
- Partneropplysninger for prosjektansvarlig og for hver av samarbeidspartnerne. Maksimalt én side for hvert skjema.
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Dere kan maksimalt sende inn fem CV-er per søknad, og hver CV skal være på maksimalt fire sider.
Legg merke til at malene for prosjektbeskrivelse og partneropplysninger er nye for 2024.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist. Søknader som kommer inn på feil temaområder og etter oppgitt søknadsfrist vil også bli avvist. Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene dere laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskning og innovasjon | IP-Næringsliv
• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad retter innovasjonen seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene ambisiøse og nødvendige for å lykkes med innovasjonen?
• I hvilken grad tar prosjektet hensyn til forskningsetiske problemstillinger og/eller kjønnsperspektivet i forskningen?
Virkninger og effekter | IP-Næringsliv
• I hvilken grad bidrar prosjektet inn mot FNs bærekraftsmål?
• I hvilken grad kan prosjektet gi positive eksterne effekter for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt?
• I hvilken grad vil prosjektet gi betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster relevant og dekkende?
Gjennomføring | IP-Næringsliv
• I hvilken grad har FoU-prosjektplanen solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger?
• I hvilken grad vil prosjektet ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene?
• I hvilken grad har prosjektleder egnet kompetanse og erfaring for å lede FoU- prosjektet?
• I hvilken grad har prosjektet en egnet prosjektorganisering med tydelig og relevant fordeling av budsjett, roller og ansvar?
• I hvilken grad fremtrer prosjektet som strategisk forankret hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er budsjettet og finansieringsplanen realistiske og gjennomførbare?
Relevans for utlysningen | IP-Næringsliv
• I hvilken grad er utlysningens betingelser knyttet til samarbeid og rolleavklaring oppfylt?
• I hvilken grad kan støtte fra Forskningsrådet forventes å utløse økt FoU-satsing hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet og tilføre prosjektet merverdi utover den finansielle støtten?
• I hvilken grad tilfredsstiller prosjektet det aktuelle temaets føringer og prioriteringer?
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
Søknadene som oppfyller kravene går videre til behandling av eksterne fagpersoner som individuelt vurderer dem ut fra kriteriene "forskning og innovasjon", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Hver søknad vurderes av minst tre fagpersoner.
Karakterskalaen for kriteriene går fra 1 til 7, hvor 7 er best. Etter at fagpersonene har gjort sine individuelle vurderinger, beregner vi et gjennomsnitt av karakterene per søknad.
For temaet Industri og tjenestenæringer vil søknader med et gjennomsnitt over 5,5 bli behandlet videre uten ytterligere diskusjon mellom fagpersonene. I det samme temaet vil søknader med gjennomsnitt mellom 5,5 og 5,0 og søknader med gjennomsnitt over 4,5, der minst én av fagpersonene har vurdert søknaden til 6 eller bedre, bli videre vurdert i panelmøter av de nevnte fagpersonene. I panelmøtet vil de komme frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
For de øvrige temaene vil søknader der gjennomsnittskarakteren etter de individuelle vurderingene er 4,5 eller høyere, bli vurdert i panelmøter. Her vil også søknader mellom 4,0 og 4,5 i gjennomsnitt vil bli vurdert i slike møter, gitt at minst én fagperson har vurdert søknaden til 6 eller bedre.
Søknader med gjennomsnittskarakterer under dem som er nevnt over, vil ikke bli vurdert videre i panelmøter.
Dersom fagpanelet deretter bedømmer samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Merk at temaet Industri og tjenestenæringer ikke vurderer relevans. Vurderingen av de ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Til slutt er det Forskningsrådets porteføljestyrer som avgjør om prosjektene skal avslås eller tildeles midler.
Forventet svar på søknaden
Jo tidligere dere sender inn, desto tidligere kan dere få svar. For temaområdet Industri- og tjenestenæringer vil de siste tildelingene publiseres i første kvartal i 2025. For alle andre temaområder vil de siste tildelingene publiseres i desember 2024.
Første mulige prosjektoppstart er 1. januar 2025.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Opprett søknad
Søknader til Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024 lages som en esøknad på mitt nettsted. Malene skal fylles ut og lastes opp i søknaden.
Opprett søknadLast ned maler
Meldinger ved utskriftstidspunkt 14. oktober 2024, kl. 00.05 CEST
Viktig varsel
Til utlysingane med søknadsfrist ved midnatt 16. oktober, inkludert innovasjonsprosjekt i næringslivet, betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 14. oktober, tysdag 15. oktober og onsdag 16. oktober kl. 08.00–15.45 .