Ofte stilte spørsmål om innovasjonsprosjekt i næringslivet

Porteføljer, temaområder og satsinger i Forskningsrådet som har øremerkede prosjektmidler til en sektor eller ett formål. SkatteFUNN er en skattefradragsordning, Innovasjonsprosjekt i næringslivet er en direkte tilskuddsordning som porteføljer ruter midler gjennom.

Forskningsrådet bruker standardiserte søknadstyper. Søknadstypen beskriver hvilke vurderingskriterier og krav som gjelder til søknaden. Det finnes syv søknadstyper i forskningsrådet.

Disse omfatter

• Forskerprosjekt
• Kompetanse- og samarbeidsprosjekt
• Innovasjonsprosjekt 
• Kommersialiseringsprosjekt
• Koordinerings- og støtteaktiviteter

I tillegg er søknadstypene Forskningssenter og Forskningsinfrastruktur egne søknadstyper. Hver søknadstype kan ha flere varianter. Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor er to varianter under søknadstypen Innovasjonsprosjekt.

Ordninger kan bruke forskjellige søknadstyper for å oppnå ulike virkninger og effekter i samfunnet, ut fra overordnede mål. Tilskudd til næringslivet og næringssektorer via innovasjonsprosjekt i næringslivet er et slikt virkemiddel.

Bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge kan søke. Offentlige foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter, kan også stå som søker. Enkeltpersonforetak og forskningsorganisasjoner kan ikke være søker.

Nei. Prosjektansvarlig (søkerbedrift) må være en bedrift eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter, og som er registrert i det norske foretaksregisteret. Prosjektansvarlig må sikre finansiering av prosjektet (utover Forskningsrådets støtte) og andre nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene til innovasjon i egen virksomhet.

Prosjektansvarlig bedrift må gjennomføre prosjektet sammen med minst én samarbeidspartner, eller en FoU-leverandør. Alle prosjektpartnere (utenom prosjektansvarlig) må registreres under Samarbeidspartnere og FoU-leverandører i søknadsskjemaet. Prosjektansvarlig bedrift kan utføre prosjektet i faktisk samarbeid med andre bedrifter (samarbeidspartnere) i Norge. Disse kan få dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom Forskningsrådets støtte og vil bli mottakere av statsstøtte.

Så mange som nødvendig for å realisere prosjektets mål. Alle partnere skal ha konkrete oppgaver og et mål for sin deltakelse i prosjektet. Prosjektets strategiske forankring i bedriftene skal omtales for å vurdere av muligheten for realisering av innovasjonen.

Prosjektansvarlig bedrift eller bedrifter som er samarbeidspartnere i prosjektet, kan engasjere FoU-leverandører til å gjennomføre FoU-aktiviteter. FoU-leverandører kan være forskningsorganisasjoner (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, helseforetak) eller andre uavhengige leverandører av FoU-tjenester i Norge. Prosjektet kan benytte FoU-leverandører utenfor Norge når dette anses nødvendig og effektivt. Ph.d.-kandidater kan knyttes til prosjektet gjennom særskilt avtale med gradsgivende institusjon. FoU-leverandører i prosjektet vil ikke kunne kreve rettigheter til prosjektresultater. Øvrige internasjonale og offentlige aktører kan delta i prosjektet, men uten støtte fra Forskningsrådet.

FoU-utfordringene i et innovasjonsprosjekt vil ofte være av en slik art at partnerbedriften(e) vil ha behov for samarbeid med en ekstern FoU-institusjon som kan levere spesifikke FoU-tjenester. Det stilles ikke krav om et slikt samarbeid for å kunne søke om støtte. Samarbeid med FoU-miljøer kan gi prosjektet økt samfunnsøkonomisk nytteverdi, noe som vektlegges i vurderingene av prosjektsøknadene.

Ja, alle prosjektpartnerne og deres rolle i prosjektet skal klart fremgå av søknaden. Man må også huske at partnerskjema for alle deltakende bedrifter, inklusive prosjektansvarlig søkerbedrift, skal vedlegges søknaden. Mal for partnerskjema finnes i utlysningen. I søknadsskjema skal det angis om partnerne er kun utførende, kun finansierende eller både utførende og finansierende. Se for øvrig mal for prosjektbeskrivelse for veiledning om ulike partneres roller.

Offentlige aktører kan ikke være søkere til Innovasjonsprosjekt i næringslivet, men kan delta som en partner i prosjektet. Offentlig eide selskaper som i hovedsak driver kommersiell virksomhet i åpen konkurranse, kan delta på linje med andre samarbeidspartnere og dermed være støttemottaker. I søknadsskjemaet må dere angi om en prosjektpartner i dette prosjektet er foretak eller ikke. Om de er å anse som foretak avhenger av hvilke aktiviteter de gjennomfører i prosjektet. Se mer informasjon om statsstøtte på Forskningsrådets hjemmeside. Offentlig finansierte virksomheter kan også delta som samarbeidspartnere (med avtalte oppgaver), men deres egeninnsats kan ikke regnes inn i kostnadsbudsjettet som gir grunnlag for støtte. Grensetilfeller vil bli vurdert fra søknad til søknad, ut fra type offentlig aktør og deres rolle i prosjektet.

Ja, internasjonale partnere kan delta i prosjektet, men deres kostnader vil ikke utløse støtte fra Forskningsrådet.

Ja, men med noen forbehold. Et NUF kan søke om tilskudd fra offentlige ordninger så lenge de er skattepliktig til Norge. Når det kommer til Innovasjonsprosjekter i næringslivet så forbeholder vi oss muligheten å gjøre en individuell vurdering utover skatteplikt kravet, bla hvilke kostnader som kan legges til grunn i prosjektet.

Det vil si at et NUF kan søke om offentlig tilskudd gjennom IP-N ordningen hvis bedriften har en etablert økonomisk aktivitet i Norge, og er Skattepliktig til Norge. Det vil kun være kostnader som kan knyttes til det norske delen av foretaket som kan støttes, eksempelvis personalkostnader for FoU personell regnskapsført i det norske regnskapet. Det vil også kunne bli stilt særlige krav at FoU resultater knyttes til det norske foretaket og ikke føres ut av EØS området. For øvrig gjelder generelle vilkår angående eierskap til resultater utenfor EØS.

Nei, vi har ingen skisseordning for denne utlysningen.

En komplett søknad om støtte til skal inneholde søknadsskjema, prosjektbeskrivelse og partneropplysninger for søkerbedrift (prosjektansvarlig) og for hver av de samarbeidende bedriftene (samarbeidspartnerne) og CV for prosjektleder. I tillegg kan det legges med 4 andre CVer for FoU personell som skal bidra i prosjektet. Prosjektbeskrivelsen må inneholde klare mål og en konkret plan for FoU-aktivitetene, og plan for utnyttelse av FoU-resultatene. I prosjektbeskrivelsen skal den prosjektansvarlige søkerbedriften også redegjøre for realisering av innovasjonen etter FoU-prosjektet er over/parallelt med FoU-prosjektet. En slik plan skal inneholde skisse til forretningsplan, inkludert tidspunkter for sentrale milepæler for å realisere resultatene, samt en redegjørelse for evt. investeringskostnader osv. knyttet til realisering.

Prosjektbeskrivelsen kan maksimalt være på 10 sider. Prosjektbeskrivelsen skal følge oppsatt mal. Denne malen finner du lenke til i selve utlysningen. Merk: Søknader som ikke benytter malene i utlysningen blir avvist.

Nei, verdiskapingspotensial skal kvantifiseres og begrunnes for alle bedrifter som deltar som partnere – ikke bare den prosjektansvarlige søkerbedriften. Det er også viktig å beskrive hvilken betydning prosjektets resultater kan ha utover nytte for samarbeidspartnerne, for eksempel for andre deler av næringslivet, brukere og kunder, for FoU-miljøers kompetanseutvikling eller for samfunnet for øvrig. I en søknad må man derfor redegjøre for hvilke samfunnsutfordringer prosjektet vil bidra til å løse. Prosjekter kan gjerne ta utgangspunkt i viktige samfunnsutfordringer – for eksempel knyttet til helse, velferd og omsorg; bærekraftig samfunnsutvikling i en tid med økende urbanisering, med økte krav til bygninger og infrastruktur og nye utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet; bærekraftig næringsutvikling med hensyn til energi, miljø og forvaltning av naturressurser. Forskningsrådet skal særlig utvikle kunnskap og bidra til løsninger for å møte nasjonale og globale bærekraftsutfordringer med næringsutvikling som gir økt bærekraft og grønn konkurransekraft.

Samarbeidspartnerne i et innovasjonsprosjekt bør tidlig avklare hvordan de immaterielle verdiene fra prosjektet kan utnyttes kommersielt. I bransjer der patenter er vanlig, bør man i tillegg til forskningsartikler også lese publiserte patenter. Før et prosjekt starter må bedriftene avtale hvem som har rettighetene til det som lages. Under og etter prosjektet beskyttes immaterielle rettigheter på vanlige vis, avhengig av bedriftens strategi og hva slags resultater som lages.

En samarbeidsavtale skal omhandle hvilke immaterielle verdier hver enkelt bedrift bidrar med og hvordan fordele eierskap, rettigheter og forvaltningsansvar til direkte og indirekte resultat av innovasjonsprosjektet. For eksempler er det viktig å være bevisst på kravene til nyhet ved patentering og at alle forholder seg til felles avtaler om formidling og deling av informasjon slik at denne muligheten ikke blir ødelagt på grunn av manglende styring av IPR.

Se oversikt og sjekkliste: Praktisk guide til patentering (pdf).

Mer informasjon finnes også på patentstyret.no

Ja. Søknaden kan skrives på enten norsk eller engelsk.

Forskningsrådet støtter forskningsbasert innovasjon som leder til nye eller forbedrede produkter, prosesser, eller tjenester innenfor et eller flere sektorer i næringslivet. FoU-aktivitetene i prosjektet må være industriell forskning eller eksperimentell utvikling som definert i statsstøtteregelverket. Prosjektet har et omfang og en faglig risikoprofil som tilsier at bedriftene i prosjektet ikke vil kunne ha gjennomført prosjektet uten Forskningsrådets støtte. Det vil si at støtten er utløsende for å iverksette FoU-aktivitetene. Prosjektstøtten kan også være avgjørende for å utløse ytterligere private investeringer i bedriftene til videreutvikling og utnyttelse av resultatene. FoU i et prosjekt kan for eksempel være knyttet til miljøteknologi, med utvikling av ny teknologi og tjenesteelementer i kombinasjon med nye forretningsmodeller for et mer ansvarlig og bærekraftig næringsliv. Søknaden må redegjøre for de sentrale faglige utfordringene og hvilken kunnskap som skal tas frem. Man skal også ha med en metodebeskrivelse som forklarer hvordan de faglige utfordringene skal løses.

Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet avlaster risikoen forbundet med å investere i FoU- prosjekter. Forskning og utvikling innebefatter systematiske, metodiske og iterative øvelser som bringer fram ny viten og kunnskap. Dette er kunnskap som kan være kritisk nødvendig for å løse et problem og redusere usikkerheten med å bringe fram en innovasjon. FoU-øvelsene i seg selv kan også være vanskelige og med et usikkert utkomme, og representerer derfor også en risiko for innovasjonsbedriften. I prosjektbeskrivelsen som skal følge med søknaden om støtte til et innovasjonsprosjekt skal risikoen tydelig fremgå, inkludert de viktigste forholdene som kan være til hinder for at FoU-prosjektet når sine mål (FoU-risikoen). I en søknad skal også kommersiell og markedsmessig risiko beskrives (f.eks. konkurransesituasjon, nytt/etablert marked, samarbeidspartnere, distribusjon-/salgskanaler), fordi dette har betydning for muligheten til å realisere den innovasjon/verdiskaping som er formålet med FoU-prosjektet.

Bedriftene som samarbeider i prosjektet har behov for ny kunnskap eller ny teknologi for å kunne lykkes med innovasjonen i prosjektet. Kunnskapen og teknologien utvikles gjennom FoU-aktiviteter med bruk av anerkjent metodikk. Resultater og kunnskap som ikke må beskyttes av hensyn til planlagt kommersiell utnyttelse hos bedriftene i prosjektet, skal spres gjennom publisering og annen relevant formidling.

Nei, men å inkludere en stipendiat i prosjektet vil for noen bedrifter kunne sikre den forskningsmessige kvaliteten i prosjektet og spredningen av kunnskap.

Prosjektperioden som det søkes støtte til er avhengig av hvilket temaområde søknaden faller inn under. Se de aktuelle temaområdene for mer informasjon.

Maksimal støtte fra Forskningsrådet er mellom 6 og 20 millioner, se de aktuelle temaområdene for mer informasjon.

Prosjektkostnader er kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Forskningsrådets bevilgning går til å dekke deler av de kostnadene prosjektpartnerne har når de gjennomfører avtalte prosjektaktiviteter. Dersom prosjektet oppnår støtte, skal prosjektet føre prosjektregnskap for de totale kostnadene. Prosjektregnskapet skal inngå i bedriften(e)s offisielle regnskap. Kostnader som kan støttes er bedriften(e)s personalkostander, kostnader ved kjøp av FoU-tjenester nasjonalt/internasjonalt, kostnader for stipendiatstillinger (PhD/post doc), kostnader til utstyr og andre driftskostnader i prosjektet. Les mer om budsjettering av prosjektkostnader.

I søknadsskjemaet vil du finne veiledning til hvor de ulike kostnadene skal føres i kostnadsplanen.

Eventuelle kostnader hos offentlige virksomheter og kostnader FoU-miljøene dekker selv, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for Forskningsrådets støtte til prosjektet. Kostnadene kan imidlertid tas med som del av prosjektets totale budsjett i søknaden. Eventuelle kostnader i utenlandske bedrifter/partnere finansiert av dem, kan ikke tas med i beregningsgrunnlaget for Forskningsrådets støtte. Et kontantbidrag fra en utenlandsk partner kan imidlertid tas med som en del av prosjektets totale finansieringsplan i søknaden.

Egeninnsats i form av timer er de timene samarbeidspartnerne bruker på å gjennomføre FoU-aktiviteter i FoU-prosjektet det søkes om. Ulønnet arbeid er ikke en godkjent prosjektkostnad og skal ikke tas med i budsjettet under finansiering.

Se personal og indirekte kostnader for mer informasjon om hvordan du skal beregne timesatsene. 

Forskningsmiljøer, nasjonale og internasjonale, kan delta i prosjektet som samarbeidspartner med en utførende rolle, men de kan ikke bidra med egeninnsats.

Nei. Støtten kan også dekke FoU-kostnader i bedriftene.

Utstyrskostnader kan kun støttes som en andel av avskrivningskostnader.

Nei, dere skal ikke inkludere dette i finansieringstabellen.

Nei, man får ingen fordeler av å sende inn søknaden raskt, vi anbefaler at du sender inn søknaden når den er klar. Når du får svar vil avhenge blant annet av antall innkomne søknader til de ulike temaene, og våre interne søknadsbehandlingsrutiner. I 2021 har vi delt året inn i tre perioder der vi mottar og behandler søknadene, se under "Forventet svar på søknaden" i utlysningen. Vi tar forbehold om at enkelte temaer vil bevilge alle tilgjengelige midler i løpet av de første periodene. Vi vil i så tilfelle legge ut en offisiell melding om dette øverst i utlysningen.

I de ulike temadelene av utlysningen er det redegjort for hvilke prioriteringer som gjelder ved denne utlysningen. Vi anbefaler derfor at dere leser utlysningsteksten med prioriteringer, krav og kriterier, samt de generelle krav og kriterier i denne utlysningen nøye, før dere utarbeider en søknad.

Ja. Dersom du sender inn en avslått søknad på nytt, uten vesentlige endringer i prosjektet og prosjektsøknaden, vil den beholde den opprinnelige faglige vurderingen i innstillingen i porteføljestyret. Om du sender inn avslått søknad på nytt, men med vesentlige endringer i prosjektet og prosjektsøknad, kan denne søknaden bli vurdert av et fagpanel som består helt eller delvis av de samme fagekspertene som vurderte den tidligere versjonen av søknaden. Dersom du sender inn søknad på nytt etter avslag, må du redegjøre for endringene og hvor vesentlige de er i prosjektbeskrivelsens del 4, punkt 15.

Støtten fra Forskningsrådet skal løse ut innsats og handlinger i prosjektet og hos partnerne i prosjektet som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt (addisjonalitetsprinsippet).

Denne utlysningen med støtte til Innovasjonsprosjekt i næringslivet meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningen kapittel I være oppfylt. Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler.

Reglene får innvirkning på

• hva slags aktiviteter som kan støttes
• hvilke typer kostnader Forskningsrådet kan dekke en andel av
• hva som er maksimal støttegrad for denne typen prosjekter

Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.

Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand, med mindre foretaket ikke var i vanskeligheter per 31.12.2019, men ble et foretak i vanskeligheter i perioden 1.1.2020–30.06.2021. Da kan det likevel få støtte.

Forskningsrådet gir nærmere bestemmelser om betingelser for støtte blant annet gjennom utlysningsteksten og veiledning til prosjektregnskapsrapport. Les mer om statsstøtteregelverket i eget dokument vedlagt utlysningen.