Investeringsplanen for Utdanning og kompetanse

Porteføljen Utdanning og kompetanse har et bredt faglig og tematisk nedslagsfelt og flere strategiske mål. Porteføljestyret skal bidra i Forskningsrådets arbeid med å være en pådriver for samhandling mellom fag, fagområder, aktører i utdanningssystemet og god dialog mellom forskning og samfunn. Samhandlingen foregår også på tvers av ulike porteføljer.

Faglige og teknologiske prioriteringer

Det vil være behov for bidrag fra ulike disipliner og forskningstradisjoner som er opptatt av spørsmål om utdanning og kompetanse. Porteføljeplanens formål og tematiske bredde krever en flerfaglig prosjektportefølje og også prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet. Tverr- og flerfaglig samarbeid er et middel og ikke et mål i seg selv, og må sees i lys av hvilke forskningsspørsmål som ønskes belyst eller besvart.

Samfunnsvitenskap vil være sentrale fagområder i kunnskapsutviklingen på porteføljens områder, og vil sammen med humaniora og andre fag, være avgjørende for at målene skal nås.

Det er nødvendig med en bredt sammensatt prosjektportefølje, som består av ulike prosjekter med sterke design og som med utgangspunkt i allerede etablert kunnskap bidrar til utforskning av sentrale spørsmål på porteføljens område. Tverrsektorielle prosjekter er også aktuelle når problemstillingene berører flere samfunnssektorer. For at vi skal få gode og relevante resultater, løsninger og svar, vil vi legge til rette for, og prioritere, forskning av høy kvalitet med teoretisk og metodisk mangfold som kan gi fornyelse i prosjektporteføljen. Det innebærer blant annet å åpne opp, etterspørre og legge til rette for ulike, nye forskningsperspektiver og -metoder i FoUoI-arbeidet.

Digitalisering av samfunnet gjør at både betingelsene og mulighetene for læring er i endring. Det stilles stadig nye krav til digital kompetanse i utdanningssektoren og i samfunn og arbeidslivet. Bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap og kompetanse er et viktig teknologiområde. Muliggjørende teknologier kan ha stor betydning for utviklingen av et forskningsbasert og fleksibelt utdanningssystem, og går på tvers av de tematiske prioriteringene.

Prioriterte forskningstemaer

Porteføljen omfatter forskning og innovasjon innen fire hovedområder, jfr. Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse, kap. 4.2:

• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv
• Undervisning og læring
• Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling
• Styring, ledelse og organisering

I dette dokumentet beskrives nærmere de prioriterte forskningstemaene for 2023 samt forslag til prioriteringer for 2024 og 2025. Inntektene til porteføljen Utdanning og kompetanse kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD). Tildelingsbrevet fra KD ligger til grunn for utlysningene med tanke på budsjettsituasjon og føringer. Prioriteringer av temaer for utlysningene er gjort med utgangspunkt i gjeldende porteføljeplan, porteføljeanalyse og vurderinger av hvordan porteføljen dekker planen og reflekterer finansieringen av budsjettformålene.

Prioriteringer i utlysninger 2023

Porteføljeplanen til Utdanning og kompetanse ligger til grunn for investeringsplanen. I tillegg er tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet og den analysen som er gjort for hele porteføljen førende for planen. Det er viktig å merke seg at de spesifikke prioriteringene innenfor hovedtemaområdene og faglige og andre prioriteringer finnes i selve utlysningsteksten og det er denne teksten som er gjeldende når man søker om midler.

Tema Utdanning og kompetanse (Budsjettformål Forskning og innovasjon i utdanningssektoren - FINNUT)

Innenfor budsjettformålet lyses det ut midler innen flere forskjellige temaområder. I 2023 lyses det ut midler til forskerstyrte prosjekter. Det lyses også ut midler til prosjekter med brukermedvirkning fra sektoren – såkalte kompetanse- og samarbeidsprosjekter.

I dette kapittelet redegjøres det nærmere for prioriteringer som gjelder for disse utlysningene i 2023.

Forskerstyrte prosjekter
For å nå målene i porteføljeplanen om å bygge produktive og kompetente forskningsmiljøer som kan frembringe relevant utdanningsforskning av høy kvalitet, lyses det ut midler til forskerstyrte prosjekter under søknadstypen Forskerprosjekt for fornyelse og Forskerprosjekt for unge talenter.

Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling. Det oppfordres til prosjekter som er fler- og tverrfaglig innrettet.

De tematiske prioriteringene som gjelder for utlysningen, er de fire områdene:

• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv
• Undervisning og læring
• Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling
• Styring, ledelse og organisering

Se Porteføljeplanen kap. 4.2 for nærmere beskrivelse av områdene.

Vi etterspør forskning for og om hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i og utenfor arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv, er relevante.

Videre vektlegges følgende når søknadens relevans vurderes:

• aktivt samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
• internasjonalt forskningssamarbeid
• rekrutteringsstillinger

Samarbeidsprosjekter
For å nå målene i porteføljeplanen om å finansiere forskning av høy kvalitet om de viktigste utfordringene og solid kunnskapsgrunnlag til nytte for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt lyses det ut midler til samarbeidsprosjekter. I tråd med tildelingsbrev og forventninger fra Kunnskapsdepartementet lyses det ut midler til strategisk og praktisk rettet forskning ved grunnskolelærerutdanningene (GLU) og barnehagelærerutdanningene (BLU) og til forskning ved fag og yrkesfaglærerutdanningen (YFL).

Forskning ved barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningene og yrkesfaglærerutdanningene
Midlene skal gå til prosjekter som styrker forskningen ved barnehage- og grunnskolelærerutdanningene og yrkesfaglærerutdanningen. Det etterspørres strategisk og praktisk rettet forskning med relevans for profesjonsutøvelse – det vil si utøvelse av læreryrket. Bare universiteter og høyskoler som utdanner barnehagelærere, grunnskolelærere (GLU 1-10) og yrkesfaglærere (3 årige) kan søke. I søknaden må dere oppgi prosjektansvarlig på fakultets-/instituttnivå.

Et viktig mål er å styrke forskningen og samspillet mellom lærerutdanningene, forskningsmiljøene og praksisfeltet. Prosjektene skal styrke strategisk viktige forskningsområder for barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, og yrkesfaglærerutdanningene, som møter faktiske og framtidige kompetansebehov.

Søknadene må være innenfor ett eller flere av de fire områdene i porteføljeplanen:

• utdanningens betydning for den enkelte og for samfunnet og arbeidslivet
• undervisning og læring
• profesjonsutdanning og kompetanseutvikling
• styring, ledelse og organisering

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse.

Prosjekter med samarbeid mellom barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og prosjekter som har relevante problemstillinger på tvers er også aktuelle, for eksempel overgangen mellom barnehage og skole. Samarbeid på tvers med andre lærerutdanninger vil også være aktuelt for yrkesfaglærerutdanningen. For å sikre god forankring i profesjonsfeltet bør aktører i skole/bedrift og barnehage være involverte.

Når vi fastsetter karakter for søknadens relevans, vektlegger vi prosjekter som:

• har minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, hvorav en av disse må være en norsk barnehageeier/skoleeier
• samarbeider med minst en annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon
• studenter skal involveres i prosjektet
• inkluderer rekrutteringsstillinger

Ved tildeling vektlegges Porteføljeprioriteringer/prioriteringer som vektlegges ved tildeling

• Tilstrebe geografisk spredning av prosjekter
• Tilstrebe en fordeling av prosjekter fra de tre lærerutdanningene slik at alle lærerutdanningene får minst ett prosjekt hver

Vi oppfordrer dere til å samarbeide med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen.

Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.

Brukerstyrte prosjekter/ Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor
Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal bidra til samarbeid mellom virksomheter i offentlig sektor og forskere for å øke den kunnskapsbaserte omstillingen av samfunnet. Disse prosjektene skal ta utgangspunkt i offentlig sektors behov og utfordringer. Prosjektene skal inngå i de offentlige virksomhetenes planer for utvikling. For å nå målene satt i porteføljeplan for Utdanning og kompetanse lyses det ut midler til innovasjonsprosjekter i utdanningssektoren.

Innenfor utdanning kan offentlige enheter og virksomheter i stat og kommune/fylkeskommune som driver forvaltning og tjenesteyting på utdanningsområdet søke. Disse må ha med seg partnere som forskningsmiljøer, andre offentlige virksomheter, næringsliv eller interesseorganisasjoner.

Midlene skal gå til innovasjonsprosjekter som løser aktuelle utfordringer i utdanningssektoren. Prosjektene skal styrke forskningens bidrag til utviklings- og endringsprosesser i utdannings- og opplæringsinstitusjoner. De senere årene har Utdanning og kompetanse hatt utlysning av innovasjonsprosjekter annet hvert år.

Det lyses ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor høsten 2023. Det er åpent for søkere fra barnehage – og skoleeiere.

Forslag faglig/tematisk prioritering i utlysningen
Søknader innenfor følgende tematiske områder i Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse prioriteres:

• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunnet og arbeidslivet
• Undervisning og læring
• Profesjonsutvikling og kompetanseutvikling
• Styring, ledelse og organisering

Vi vektlegger også

• Strategisk forankring hos søker
• Prosjektet skal ha minst en samarbeidspartner som er etablert med forskningsvirksomhet i Norge
• Alle partnere skal ha en tydelig beskrevet rolle i prosjektet
• Aktivt nasjonalt samarbeid

Porteføljeprioriteringer/prioriteringer som vektlegges ved tildeling

• Tilstrebe geografisk spredning av prosjekter
• Tilstrebe en fordeling av prosjekter fra alle utdanningsnivåer ved tildeling

Utlysning av midler til offentlig sektor-ph.d.
Formålet med offentlig sektor-ph.d. er å stimulere til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i offentlig sektor og er i tråd med flere av de foreslåtte delmålene i porteføljeplanen. Støtten til den generelle ordningen med Offentlig sektor-ph.d. fra Utdanning og kompetanse videreføres med midler til tre prosjekter under Offentlig sektor-ph.d. sin utlysning i 2023.

Tema Utdanning og kompetanse (Budsjettformål PROFESJON)

Budsjettformålet PROFESJON har som mål å bygge opp kompetanse og kunnskapsgrunnlag på strategisk viktige områder innenfor fire utvalgte grupper av profesjonsutdanninger, lærerutdanning, helse- og velferdsutdanninger, ingeniørutdanning og økonomisk-administrative utdanninger.

I 2023 er det planlagt å lyse ut 90 mill. kroner til strategisk miljøstøtte. Utlysningen legges sent på året for å gjøre det mulig å fange opp eventuelle relevante føringer i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som legges fram i forbindelse med statsbudsjettet høsten 2022. Porteføljestyret vil da gjøre endelige prioriteringer for utlysningen etter at ny LTP er kjent.

Neste planlagte utlysning er i 2025.

Prioriterte anvendelsesområder

Anvendelsesområdet til porteføljen er hele bredden i utdanningssystemet og for utdanningspolitikken nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen tar sikte på å bygge bred kunnskap og relevant kompetanse for politikkutforming, forvaltning og praksis for utdanningssektoren og læring i og utenfor arbeidslivet. Anvendelsen går imidlertid ut over utdanningssektoren, fordi problemstillingene og utfordringene som adresseres er brede.

Anvendelsesområdet er hele bredden i utdanningssektoren, fra barnehage og grunnopplæring til høyere utdanning og voksenes læring, jf. Porteføljeplanen kap. 2.3. For å få til dette benyttes et variert sett av virkemidler.

FoUoI-verdikjede

For at utviklings og innovasjonsarbeidet i utdanningssektoren skal være forskningsbasert og av høy kvalitet bruker porteføljen ulike virkemidler for å oppnå målene som er satt i Porteføljeplanen. Porteføljestyret tilstreber derfor en balanse mellom forskerprosjekter og prosjekter der brukere og miljøer utenfor akademia deltar slik at verdikjeden ivaretas. De kommende årene lyses det ut midler til forskerstyrte prosjekter, samarbeidsprosjekter mellom forskere og offentlig sektor, samt innovasjonsprosjekter der offentlig sektor eier prosjektene. Basert på den årlige analysen av porteføljen bevilges det midler til prosjekter som komplementerer de prosjektene finansiert av porteføljen til Utdanning og kompetanse.

Internasjonale tiltak

For porteføljen til Utdanning og kompetanse settes det av en internasjonaliseringspott tilsvarende fem prosent av porteføljens totale inntekter. Det å styrke forskningens internasjonale orientering og samarbeid er et delmål for porteføljen.

Det videreføres deltakelse i fellesutlysninger gjennom NordForsk, blant annet forskning om pandemiens konsekvenser for barn og unge i Norden. Det videreføres også deltakelse i NORFACE, som er et samarbeid mellom forskningsfinansiører av samfunnsvitenskapelig forskning i Europa. Norge deltar i pågående aktiviteter i nettverket. Andre tiltak er i hovedsak nasjonale utlysninger til internasjonalisering, for eksempel rettet mot forskermobilitet og institusjonelt samarbeid og synliggjøres ved at prosjekter med internasjonalt samarbeid prioriteres ved bevilgning.

Planer for årene 2024 og 2025

For hele perioden til denne investeringsplanen (2023-2025) gjelder noen overordnede prinsipper. Utlysningen av midler til forskerprosjekter og til unge forskertalenter inkluderer de fire tematiske hovedområdene som er beskrevet nærmere i Porteføljeplanen kap. 4.2. Utlysning av midler til kompetanse – og samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter har tematiske prioriteringer for å kunne møte kunnskapsbehov som er avdekket gjennom ulike utredninger, evalueringer og porteføljeanalysen, jf. Porteføljeplanen kap. 2. Dette spesifiseres nærmere i Utlysningsplanen i kapittel 4 nedenfor.
Det lyses ut midler til forskerprosjekter hvert år. Det lyses ut midler til prosjekter innenfor porteføljens fire tematiske områder, se nærmere omtale i Porteføljeplanen kap. 4.2. Særskilte prioriteringer fremgår i selve utlysningen.

I 2024 og 2025 fortsetter innsatsen rettet mot forskning ved grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene og det vil i 2024 og 2025 også lyses ut midler til disse to formålene med mulighet for utvidelse til flere lærerutdanninger. De faglige prioriteringene og den strukturelle innretningen kommer til å være tilnærmet lik det som er for 2023. Prioriteringer blir nærmere spesifisert i senere investeringsplaner.
I 2024 planlegges det for å lyse ut midler til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, skole og videregående opplæring, mens det i 2025 igjen lyses ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

Det planlegges ingen utlysning i PROFESJON i 2024. Utlysningen for 2025 vil være en målrettet satsing på utdanninger og forskningstema hvor det dokumentert manglende samsvar mellom kunnskapsbehov og tilgang på sterke forskningsmiljøer. Utlysningen vil legge til rette for målrettet innsats på nærmere definerte områder.