Porteføljeanalyse for Humaniora og samfunnsvitenskap

Denne porteføljeanalysen er gjort på Forskningsrådets totale portefølje av prosjekter dvs. Forskningsrådets egen innsats, EU-innsats og Skattefunn, som er registrert til og med 2021. Øvrig nasjonal og internasjonal innsats er også tatt med.  

Analysen gjelder porteføljestyret Humaniora og samfunnsvitenskap sitt ansvarsområde slik det kan beskrives i de fire porteføljedimensjonene: 

Fag

Nasjonal innsats
Figur 1 viser nasjonale driftsutgifter til forskning 2015-2019 (NIFU) i UH-sektor og i instituttsektor. Figuren viser også utgiftene fordelt på forskningsart.

De nasjonale tallene utarbeides av NIFU annet hvert år, og siste oppdatering er for 2019. Næringslivets bevilgninger til forskning er ikke med i figuren. I 2019 gikk seks prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning til humaniora og 22 prosent til samfunnsvitenskap.
Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har hatt sterkest vekst nasjonalt i denne perioden etterfulgt av medisin og helsefag. Teknologi har hatt svakest vekst og humaniora nest svakest.

Forskningsrådet
Fagporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet består av alle prosjekter som er faglig merket humaniora (fagkode 000) og samfunnsvitenskap (fagkode 200), slik fagkodene er definert i Frascatimanualen.

I 2021 bevilget Forskningsrådet totalt ca. 2,37 mrd. kr til denne fagporteføljen: 330 mill. til humaniora og 2,042 mrd. til samfunnsvitenskap. Dette utgjorde henholdsvis 3 og 17 prosent av Forskningsrådets bevilgninger i 2021. Figur 2 viser Forskningsrådets bevilgninger fordelt på fagområder fra 2017 – 2021.

Porteføljestyrets egne investeringer omfatter prosjekter finansiert gjennom Banebrytende forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM). Porteføljestyrets egne investeringer utgjorde 334 mill. kr i 2021.

Internasjonal innsats
I tillegg ses porteføljen i sammenheng med den norske deltakelsen i Horisont 2020/Horisont Europa innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. 12 prosent av EUs samlede forskningsmidler til Norge i årene 2019-2021 er tildelt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Det utgjør 128 millioner Euro. De fem områdene der humsam har hentet ut mest midler i denne perioden er ERC (36 prosent av midlene til humsam), Climate action, environment, resource efficiency and raw materials (18 prosent), Marie Sklodowska-Curie actions (12 prosent), Inclusive, innovative and reflective Societies (10 prosent) og Protecting freedom and security of Europe and its citizens (8 prosent).

Porteføljen omfatter for tiden også deltakelse i det internasjonale partnerskapet HERA (Humanities in the European Research Area), som består av europeiske humaniorafinansierende forskningsråd, nordisk samarbeidsnemd for humaniora og samfunnsvitenskap (NOS-HS) og doktorgradsprogrammet ved Europauniversitetet i Firenze (EUI).

Tema
Forskningsrådets merkesystem angir over tretti forskningstema. Porteføljen er ikke tematisk avgrenset, og prosjektene i porteføljene, både for humaniora og samfunnsvitenskap, bidrar til nær alle temaene. Prosjektene innenfor humaniora var mest merket med Kultur, Miljø og naturmangfold, Utdanning og Helse temaene i 2021. For samfunnsvitenskap var det Miljø og naturmangfold, Helse, Velferd og Energi som var de mest brukte merkene.

Anvendelsesområder
Resultater fra prosjektene i porteføljen kan i prinsippet anvendes i alle samfunnssektorer og bransjer. Porteføljen er ikke avgrenset med hensyn til anvendelsesområde. Forskningen innenfor humaniora og samfunnsvitenskap bidrar til å utvikle et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å forstå og håndtere et bredt spekter av samfunnsutfordringer.

Forskningsart
For mange fagområder er det ikke tydelige skiller mellom grunnleggende og anvendt forskning. For å ha kunnskap om fagområdene og porteføljenes profil på aggregert nivå er det likevel viktig å ha oversikt over fordelingen mellom grunnleggende og anvendt orientert forskning. Det er også viktig for å ha oversikt over profilen til de ulike virkemidlene til Forskningsrådet.

Fagporteføljen innenfor humanistisk forskning finansiert av Forskningsrådet består i hovedsak av grunnleggende forskning, mens en stor andel av fagporteføljen innenfor samfunnsvitenskap er av anvendt karakter. I 2021 var ca. 71 prosent av porteføljen innenfor humaniora grunnleggende forskning, ca. 28 anvendt forskning, mens ca. 1 prosent bestod av utviklingsprosjekter. Innenfor samfunnsvitenskap var ca. 30 prosent grunnleggende forskning, 66 prosent anvendt forskning, mens ca. 5 prosent bestod av utviklingsprosjekter.