Porteføljeanalysen for Petroleum

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Fag/teknologi

Som vist under kapittel 2 ble det bare tildelt prosjekter av svært høy eller fremragende kvalitet på tvers av tema og fag i hele porteføljen i 2019. Alle tildelingene var gjenstand for konkurranse.

Flere av søknadstypene som benyttes i petroleumsporteføljen setter krav til kontant- eller egenfinansiering fra næringslivet. Tidligere porteføljeanalyser av den målrettede porteføljen har vist at dette kravet overoppfylles, noe som tyder på at prosjektene som mottar støtte har god relevans for næringen og deltagelse i de offentlig støttede prosjektene prioriteres av bedriftene.

Den høye andelen SkatteFUNN-prosjekter innenfor petroleum løfter også teknologinivået i bransjen og er et tydelig tegn på at petroleumssektoren har en stor og viktig rolle i å utvikle og anvende teknologi.

Tema

Innen tema 1 gjennomføres det prosjekter med rettet mot utfordringer knyttet til utslipp fra petroleumssektoren til sjø og luft. Det har over flere år vært økt oppmerksomhet tilknyttet reduksjon av klimagassutslipp, og det er derfor ønskelig at enda flere prosjekter som har direkte relevans for denne utfordringen igangsettes, og at kunnskapen og teknologien implementeres på norsk sokkel. I utlysningene av midler til næringsrelevant petroleumsforskning og teknologiutvikling i 2019 ble prosjekter rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp prioritert. Flere prosjekter ble igangsatt, både i industrien og hos forskningsorganisasjoner som kan redusere behovet for bruk av gassturbiner. Det er imidlertid få prosjekter med som ser målrettet på reduksjon av klimagassutslipp knyttet til pilotering og demonstrasjon av ny teknologi. Prosjekter innen dette temaområdet omfatter videre fag- og teknologiområder med relevans for oljevernberedskap og miljøovervåkning, og i den målrettede porteføljen er det en god balanse mellom grunn- og anvendt forskning, innovasjonsprosjekter samt pilotering av ny teknologi. Ett av de tre PETROSENTRENE retter seg utelukkende mot reduksjon av klimagassutslipp fra petroleumsbransjen på norsk sokkel. I den øvrige porteføljen er det også en stor bredde i fag- og teknologiområder, og i 2019 var det en rekke prosjekter som ser på utslipp til sjø og overvåkning samt kartlegging av marine ressurser i vannsøylen. Den øvrige porteføljen innen temaområdet omfatter blant annet Forskerprosjekter hos MARINFORSK som ser på økosystempåvirkning av utslipp fra petroleumssektoren og et SFI med relevans for oljevernberedskap og monitorering av utslipp. Det finansieres også et infrastrukturprosjekt (FORINFRA), Lofoten-Vesterålen Cabled Observatory, som muliggjør forskning og teknologiutvikling av undervannssensorer, monitoreringsmetoder og -teknologi, og som har relevans for forsknings- og teknologileverandører til petroleumssektoren.

Porteføljen i Tema 2 er definert som kunnskap, kompetanse og teknologi knyttet til geologisk utvikling av petroleumsressursene på norsk sokkel og drift av reservoaret for å oppnå høyere utnyttelsesgrad. Gjennom PETROSENTER har det vært en målrettet satsing på to forskningssentre som angår petroleumsvirksomheten i nordområdene og økt utvinning, som nå nærmer seg avslutning. PETROMAKS 2 har hatt et meget godt søknadstilfang av forskerprosjekter, mens søknadstilfanget av kompetanseprosjekter har vært synkende de seinere årene. Det kan bli en utfordring å opprettholde naturvitenskapelig forskning som angår undergrunnen, når finansieringen til forskerprosjekter blir mindre. Det blir derfor viktig å mobilisere til et økende søknadsvolum av kompetanseprosjekter, og at næringsrelevant forskning på undergrunnen får et særskilt fokus i porteføljen fremover, som for eksempel i den neste utlysningen av PETROSENTER. En mindre portefølje av prosjekter i næringslivet finnes også i PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Dette er i hovedsak prosjekter hos leverandørindustrien som utvikler teknologi for bedre avbildning av undergrunnen (seismikk, elektromagnetisme), samtidig som teknologiene skal redusere skadevirkninger på marint liv. Søknadstilfanget av bedriftsledede prosjekter (både innovasjonsprosjekter og demonstrasjon) har generelt vært lavt innenfor dette temaområdet, og det er også ønskelig å øke tilfanget av prosjekter i næringslivet for å utvikle teknologi som blir tilgjengelig på et marked. Innen tema 2 er det generelt ønskelig med flere prosjekter knyttet til økt utvinning.

Tema 3 dekker boring, komplettering og intervensjon, samt permanent brønnplugging (Plugging and Abandonment - P&A). Om lag en tredjedel av prosjektene faller innenfor den brede prioriteringen "Boring og komplettering for utfordrende reservoar". Dette inkluderer prosjekter innen alle søknadstyper. I tillegg er prosjekter innen "boreautomasjon og autonomi", samt "P&A" godt dekket i porteføljen med hhv. 8 prosjekter hver. P&A er et område OED ønsker at spesielt DEMO 2000 prioriterer fremover. I porteføljen hos PETROMAKS 2 er det en god bredde og balanse mellom industriprosjekter og prosjekter innen grunn- og anvendt forskning. I DEMO 2000 har porteføljen av tema3-prosjekter i flere år vært stor, men flere av disse prosjektene avsluttes i slutten av 2019 og starten av 2020. I den målrettede porteføljen har det vært et fokus mot effektivisering (både tidsbruk i operasjoner og energi) og samtidig på reduserte kostnader og utslipp knyttet til boring og komplettering. Det er sannsynlig at det fortsatt vil være et høyt trykk og interesse fra aktørene innen disse områdene i den målrettede innsatsen gjennom PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Området hvor det er igangsatt få prosjekter den seneste tiden kan sies å være innen brønnproduktivitet og brønnplassering. Aktørene innen temaområdet er aktive også i den øvrige porteføljen i Forskningsrådet. SFI Drillwell (avsluttet des. 2019) er et eksempel, samt det nylig tildelte infrastrukturprosjektet "Norwegian P&A Lab" hvor medium- og storskala testfasiliteter skal bygges opp.

Tema 4 dekker teknologi og kompetanse som er nødvendig for effektiv og sikker transport av brønnstrøm fra brønnhode til en plattform, landanlegg eller undervannsanlegg. Temaområdet favner bredt, og aktive prosjekter ser blant annet på flerfasestrømning, prosess simulering og optimalisering, separasjon, levetidsforlengelse av infrastruktur, materialteknologi, undervannsteknologi, samt is og nedising av utstyr. Det er flere prosjekter innen disse tematiske områdene i dagens portefølje, men få innen fleksible og enkle feltutbyggingskonsepter og bedre utnyttelse av vertsplattform ved undervannsutbygginger, og ingen innen produsert vann. Dette er temaer som bør styrkes i porteføljen fremover. Majoriteten av prosjektene er innen de målrettede programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000, men 29 prosent av porteføljen til tema 4 er i andre program som SFI, SFF, Infrastruktur og FORNY-programmet. 58 prosent av prosjektene i totalporteføljen til temaet er hos næringslivet, 26 prosent hos instituttsektoren og 16 og UoHsektoren. At en stor andel av prosjektene i tema 4 utføres av, eller i samarbeid med, industrien virker naturlig, da behovet for implementering av ny teknologi innen disse tematiske områdene er stort.

Innen temaområde 5 finansieres prosjekter som kan forebygge storulykker, eller bedre arbeidsmiljøet i petroleumsindustrien. Det er en rekke prosjekter som retter seg mot arbeidsmiljø /helse, inkludert et samfinansiert prosjekt med porteføljen Velferd, kultur og samfunn. Porteføljen til temaområdet er dominert av kompetanseprosjekter som i hovedsak er rettet mot prioriteringene arbeidsmiljøforhold med risiko for alvorlig helseutfall, eksponeringskartlegginger og -matriser. Et par prosjekter har også relevans til særlige arbeidsmiljøutfordringer knyttet til arbeid i nordområdene. Det har vært et stort løft for forskning på eksponeringskartlegginger av offshorearbeidere, og da spesielt benzeneksponering. I porteføljen er det flere prosjekter som er rettet mot å forebygge storulykker, og denne kategorien er dominert av innovasjonsprosjekter. Mange av disse prosjektene er også knyttet til digitalisering. Etter bevilgningen i 2019 er det tilført to prosjekter som har sin hovedvekt på beslutningsstøtte og styring av teknisk integritet. Et av de løpende prosjektene i porteføljen retter seg mot betydningen av endringer i rammer og reguleringsregimer og sikkerhetskultur i perioder med omstilling. Det er en god overordnet tematisk balanse innen temaområdet, selv om det kan være ønskelig med flere prosjekter direkte knyttet til indikatorer for storulykkesrisiko, samt prosjekter som ser samspillet mellom menneske og organisasjon i sammenheng med teknisk integritet. Videre er det få prosjekter som er spisset mot særlige arbeidsmiljøutfordringer knyttet til arbeid i nordområdene. Det er også rom for flere prosjekter som ser mer overordnet på sikkerhet, slik som betydningen av endringer i rammer og reguleringsregimer eller sikkerhetskultur i perioder med omstilling. Det har kommet få søknader innen IKT-sikkerhet, datasikring og digital sårbarhet. I fremtiden kan man se for seg at vi vil motta søknader om nye sikkerhetsutfordringer og- løsninger knyttet til implementering av teknologi for å redusere klimagassutslipp (slik som offshore vind, produksjon eller bruk av hydrogen eller ammoniakk).

Anvendelsesområde

Effektene av Forskningsrådets målrettede støtte til petroleumsforskning i perioden 2008-2018 er dokumentert. Rystad Energy har utført en analyse som viser at petroleumsforskning skaper store verdier for det norske samfunn, og at "forskningen også bidrar til løsninger som hjelper Norge med å nå sine fremtidige klimaforpliktelser". Den samlede støtten fra Forskningsrådet, på 4,8 mrd. kroner, har så langt bidratt til blant annet kostnadsbesparelser på 18 mrd. kroner, med ytterligere 1200 mrd. kroner i fremtidig kostnadsbesparelser. Sistnevnte tilsvarer nesten et helt statsbudsjett. Fremtidig implementering av teknologi som har blitt støttet i denne perioden vil potensielt kunne medføre utslippskutt av CO2 på over 540 millioner tonn, noe som tilsvarer nåværende (2018) totale norske utslipp over en periode på omtrent ti år. Forskningsrådets støtte har medført økte reservevolumer på nærmere 900 millioner fat oljeekvivalenter i støtteperioden, med ytterligere volumoppside på 11 milliarder fat frem mot 2050. Sistnevnte tilsvarer fire ganger totalvolumet i det nyoppstartede Johan Sverdrup-feltet. Rapporten peker videre på at støtten har hatt svært positive effekter på sysselsetting, kunnskapsoppbygging, nettverksbygging og internasjonalisering av norsk olje- og gassteknologi. Implementering av teknologi som følge av petroleumsforskningen har også hatt klare positive effekter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).

FoUoI verdikjede

I petroleumsporteføljen er det en hensiktsmessig andel prosjekter med som omfatter grunnforskning uten næringslivsdeltagelse. I den målrettede porteføljen vil imidlertid andelen grunnforskningsprosjekter reduseres noe i tiden fremover. Årsaken til dette er knyttet til reduksjon i midler fra Kunnskapsdepartementets sektorovergripende budsjettpost (KDso).

I prosjektene hvor næringslivet er samarbeidspartner og der prosjekteier er fra UoH- eller instituttsektor, er det en forutsetning at det produseres forskningsbaserte resultater som er offentlig tilgjengelige. Dette er et nyttig verktøy for å stimulere til at forskningsresultatene har relevans for en bredde av næringsaktører, og som kan medføre implementering av nye, forbedrete metoder og teknologier.

Virkemidlene der næringslivet er prosjekteier er viktige verktøy for å stimulere til utvikling av og demonstrasjon av nye teknologier og tjenester. De målrettede aktivitetene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 er således sentrale aktiviteter for å oppnå dette.

Alt i alt vurderes balansen i porteføljen til å være tilfredsstillende.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

I petroleumsporteføljen deltar FoU-aktører fra hele landet, selv om noen landsdeler er hyppigere til stede enn andre. En underveisevaluering av den målrettede aktiviteten PETROMAKS 2 i 2016 påpekte at det er stor bredde i aktørbildet med representasjon fra store deler av landet. I rapportens nettverksanalyse sies det at: "det er høy grad av samarbeid mellom aktørene, uten at alt samarbeid kanaliseres gjennom de største aktørene" [2]. Det sies videre at "nasjonalt er det mye samarbeid mellom UoH-sektoren, oljenæringen og forskningsinstituttene". Det er derfor nærliggende å anta at samarbeidskonstellasjonene innen sektoren nasjonalt er robuste og fleksible.

Innen næringslivet er det noe mer polarisert. I både den målrettede og øvrige porteføljen, inkludert SkatteFUNN, er det tydelig at det ville vært hensiktsmessig med større deltagelse av aktører spesielt fra Nord-Norge.

Det foregår mye samarbeid mellom norske og utenlandske aktører i prosjektene i porteføljen uten at dette nødvendigvis har vært knyttet til krav i utlysningene. I den målrettede porteføljen har det imidlertid vært flere konkrete tiltak for å fremme ytterligere internasjonalt samarbeid, som for eksempel ved at PETROMAKS 2 har deltatt i utlysninger i samarbeid med enkelte land eller gjennom virkemidler i EU. Dette har bidratt til at norske aktører samarbeider med sterke fag- og teknologimiljøer både i og utenfor Europa.

Innsatsen har alt i alt vært konsentrert om å bygge sterke nasjonale kompetansemiljøer og styrke norsk leverandørindustri, men i samarbeid med andre land eller virkemidler i EU der det har vært hensiktsmessig for formålet.

Finansiering

De departementene som bidrar med målrettede midler til petroleumsforskning er Olje- og energidepartementet (OED), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), samt Kunnskapsdepartementet gjennom sektorovergripende post 54 (KDso).

I 2019 kom om lag 85 prosent av midlene til de målrettede aktivitetene fra OED. I tildelingsbrevet vektlegges det at midlene skal benyttes på prosjekter som ser på tematikk i tråd med OG21strategien, og at 35 mill. kroner øremerkes prosjekter med relevans for Klimaforliket. Om lag 6 prosent av midlene kom fra ASD. For å oppfylle forventningene i tildelingsbrevene fra begge departementene forutsettes det næringsrelevant grunn- og anvendt forskning, samt teknologiutvikling og pilotering.

De gjenværende midlene kommer fra Kunnskapsdepartementet, og har vært benyttet på grunnforskning. De siste årene har det også vært en forutsetning om at grunnforskningsprosjektene omfatter forskerutdanning. Det har vært en gradvis nedgang i disse midlene de siste årene.

2 Oxford Research, Underveisevaluering av PETROMAKS2 – Sekretariatets rapport til ekspertgruppen (2016) pdf