Porteføljeanalyse for Petroleum

Fag/teknologi

Som påpekt ovenfor kategoriseres de aller fleste prosjektene i petroleumsporteføljen som Teknologi. Dette er i tråd med prioriteringene for porteføljen for å ivareta kunnskaps- og teknologibehov knyttet til hovedmålene for porteføljen. Både industrien og myndighetene har satt ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel frem mot 2030 og videre mot 2050. Dette setter krav til ny kunnskap og nye teknologier, og at disse tas i bruk raskt. For sistnevnte utfordring er det mulig at prosjekter som inkluderer samfunnsvitenskapelige og økonomiske perspektiver kan bidra til å senke barrierene for at ny teknologi implementeres raskt.

Tema

Prosjekter i petroleumsporteføljen, spesielt i den målrettede porteføljen, blir merket slik at de faller inn under kun ett av de fem temaområdene:

• Tema 1 – Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Tema 2 – Undergrunnsforståelse
• Tema 3 – Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
• Tema 4 – Produksjon, prosessering og transport
• Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø

I realiteten har de aller fleste prosjektene relevans for flere temaområder. Prosjekter innen hele bredden av porteføljen bidrar for eksempel til økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø (tema 5), eller til økt energieffektivitet og lavere klimagassutslipp (tema 1). Eksempler på annen tematikk som fanges opp av prosjekter innen alle temaområdene er utfordringer knyttet til offshore virksomhet i nordområdene og digitalisering.

Tema 1 – Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

Innen dette temaområdet gjennomføres det prosjekter rettet mot utfordringer knyttet til utslipp fra petroleumssektoren til sjø og luft. Det har over flere år vært økt oppmerksomhet tilknyttet reduksjon av klimagassutslipp, og det er derfor ønskelig at enda flere prosjekter som har direkte relevans for denne utfordringen igangsettes, og at kunnskapen og teknologien tas i bruk på norsk sokkel. I utlysningene av midler til næringsrelevant petroleumsforskning og teknologiutvikling i 2020 ble prosjekter rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp prioritert. Flere prosjekter ble igangsatt, særlig hos forskningsorganisasjoner, men også i industrien. Det er imidlertid fortsatt få prosjekter som ser målrettet på reduksjon av klimagassutslipp knyttet til pilotering og demonstrasjon av ny teknologi. Det er viktig å få opp den andelen slik at teknologien kan komme til anvendelse for at bransjen til skal nå sine klimamål for 2030. Prosjekter innen temaområdet omfatter videre fag- og teknologiområder med relevans for oljevernberedskap og miljøovervåkning, og i den målrettede porteføljen er det en god balanse mellom grunn- og anvendt forskning, innovasjonsprosjekter samt pilotering av ny teknologi. Ett av de tre PETROSENTRENE retter seg utelukkende mot reduksjon av klimagassutslipp fra petroleumsbransjen på norsk sokkel. I den øvrige porteføljen er det også en stor bredde i fag- og teknologiområder relevant for temaområde 1. I 2020 var den største enkeltsatsingen et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), SFI CIRFA (UiT). Dette senteret retter seg mot overvåknings- og fjernmålingsteknologier og -metoder i Arktis, med fokus på blant annet oljeutslipp til sjø. I 2020 ble det også bevilget midler til et nytt SFI, SFI Smart Ocean (UiB) der fokus vil være på utvikling av smarte undervannssensorer og undervanns kommunikasjonsnettverk. Dette senteret starter opp i 2021. Andre prosjekter i den øvrige porteføljen i 2020 ser på temaer som elektrifisering av maritim sektor, marin miljøpåvirkning og energieffektivitet og CO2-konvertering.

Tema 2 – Undergrunnsforståelse

Porteføljen i Tema 2 er definert som kunnskap, kompetanse og teknologi knyttet til geologisk utvikling av petroleumsressursene på norsk sokkel og drift av reservoaret for å oppnå høyere utnyttelsesgrad. Gjennom PETROSENTER har det vært en målrettet satsing på to forskningssentre som angår petroleumsvirksomheten i nordområdene og økt utvinning, som nå nærmer seg avslutning. Ny utlysning av forskningssentre er publisert. Også denne utlysningen retter seg mot undergrunnsforståelse, men med et sterkt innslag av klima og digitalisering. I de seinere årene har det ikke vært målrettede utlysninger av forskerprosjekter innenfor temaområdet, men søknadsvolum av kompetanseprosjekter har vært tilfredsstillende ved de to siste utlysningene.
En mindre portefølje av prosjekter i næringslivet finnes også i PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Dette er i hovedsak prosjekter hos leverandørindustrien som utvikler teknologi for bedre avbildning av undergrunnen (seismikk, elektromagnetisme), samtidig som teknologiene skal redusere skadevirkninger på marint liv. Det har også blitt mer tilfang av innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter som er rettet mot digitalisering. Søknadstilfanget av bedriftsledede prosjekter (både innovasjonsprosjekter og demonstrasjon) har generelt vært lavt innenfor dette temaområdet, og det er også ønskelig å øke tilfanget av prosjekter i næringslivet for å utvikle teknologi som blir tilgjengelig på et marked. Øvrig portefølje omfatter grunnbevilgninger til instituttsektor, SFI og SFF, en rekke næringsPhD og noen prosjekter i skjæringsfeltet mellom energi og petroleum (geotermi).

Tema 3 – Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)

Om lag en tredjedel av prosjektene faller innenfor prioriteringen som tidligere var omtalt som "Boring og komplettering for utfordrende reservoar". Dette inkluderer prosjekter innen alle søknadstyper. I tillegg er prosjekter innen "boreautomasjon og autonomi", samt "P&A" godt dekket i porteføljen med hhv. 9 og 12 prosjekter. P&A er et område OED ønsker at spesielt DEMO2000 prioriterer, og det ble tildelt 2 demo- og 1 KPN-prosjekt i 2020. I porteføljen til PETROMAKS 2 er det en god bredde og balanse mellom industriprosjekter og prosjekter innen grunn- og anvendt forskning. De seneste årene har det riktignok blitt startet betydelig flere industriprosjekter enn KSP-K og FP. Det er også slik hovedandelen av prosjektsøknadene fordeler seg, men det er verdt å følge med på utviklingen. I DEMO 2000 har porteføljen av Tema 3-prosjekter i flere år vært stor, og det tildeles i snitt omtrent like mange prosjekter som det avsluttes. I den målrettede porteføljen har det vært et fokus på effektivisering, digitalisering og samhandling. De fleste prosjektene bidrar til redusert tidsbruk, energibruk og reduserte kostnader i operasjonene. Området hvor det er igangsatt få prosjekter den seneste tiden er innen brønnproduktivitet og brønnplassering. Aktørene innen temaområdet er aktive også i den øvrige porteføljen i Forskningsrådet. I 2020 kom infrastrukturprosjektet "Norwegian P&A Lab" for alvor i gang, og det ble tildelt to nye Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI); SFI Digiwells (Digital Well Center for Value Creation, Competitiveness and Minimum Environmental Footprint - NORCE) og SFI SWIPA (Centre for Subsurface Well Integrity, Plugging and Abandonment - SINTEF).

Tema 4 – Produksjon, prosessering og transport

Temaområdet dekker teknologi og kompetanse som er nødvendig for effektiv og sikker transport av brønnstrøm fra brønnhode til en plattform, landanlegg eller undervannsanlegg. Temaområdet favner bredt, og aktive prosjekter ser blant annet på flerfasestrømning, bedre utnyttelse av vertsplattform ved undervannsutbygginger, monitorering/overvåking, levetidsforlengelse av infrastruktur, energistyring, inkludert kraft- og varmeproduksjon og materialteknologi. Det er flere prosjekter innen disse tematiske områdene i dagens portefølje. Det er også noen prosjekter innen prosess-simulering og -optimalisering og is og nedising av utstyr, få innen ubemannede operasjoner/autonome systemer og produsert vann, og ingen innen marine operasjoner og fleksible og enkle feltutbyggingskonsepter. Majoriteten av prosjektene er innen de målrettede programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000, men 29 prosent av porteføljen til tema 4 er i andre program som SFI, SFF, Infrastruktur og FORNY-programmet, som SUBPRO SFI (Subsea Production and Processing) ved NTNU og Infrastruktur-prosjektet Tiller Multiphase Flow Laboratory hos SINTEF. 58 prosent av prosjektene i totalporteføljen til temaet er hos næringslivet, 26 prosent hos instituttsektoren og 16 og UoH-sektoren. At en stor andel av prosjektene i tema 4 utføres av, eller i samarbeid med, industrien virker naturlig, da behovet for implementering av ny teknologi innen disse tematiske områdene er stort.

Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø

I PETROMAKS 2 finansieres dette temaområdet med midler fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Effektene av prosjektene skal være å forebygge storulykker, eller forbedre arbeidsmiljøet i petroleumsindustrien. Området spenner over et bredt spekter av fag og tematikk. I 2020 løp det 12 målrettede prosjekter innenfor dette temaområdet, hvor ett prosjekt var samfinansiert med programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Det kan være ønskelig med flere prosjekter direkte knyttet til prioriteringen "indikatorer for storulykkesrisiko", og prosjekter som ser samspillet mellom menneske og organisasjon i sammenheng med teknisk integritet. Videre er det få prosjekter som er spisset mot prioriteringen "særlige arbeidsmiljøutfordringer knyttet til arbeid i nordområdene". IKT-sikkerhet, datasikring og digital sårbarhet er temaområder som er aktuelle, men det har kommet få søknader innen denne tematikken. I fremtiden kan man også anta at det vil komme søknader knyttet til sikkerhets- og arbeidsmiljøforhold ved implementering av nye løsninger for å redusere klimagass­utslipp offshore, slik som offshore bruk av vindkraft, hydrogen eller ammoniakk. Næringen har satt fokus på raskere implementering av teknologi som kan forbedre sikkerhet og arbeidsmiljø. For å få til dette behøves blant annet demonstrasjon og pilotering. Fremover anser Forskningsrådet at det er aktuelt å finansiere pilotering av arbeidsmiljø- og sikkerhetsteknologi i petroleumsporteføljen.

Anvendelsesområde

Forskningsinstituttet Møreforsking Molde gjennomfører årlige spørreundersøkelser blant bedrifter som har mottatt støtte fra Forskningsrådet til Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N). I den totale petroleumsporteføljen ble om lag 16 prosent av budsjettet benyttet av IP-N'er, i all hovedsak med finansiering fra PETROMAKS 2. Spørreundersøkelsen fra Møreforsking Molde omfatter prosjekter fra en rekke av Forskningsrådets budsjettformål, i tillegg til Petroleum. Rapporten fra 2020[1] viser blant annet at "Forskningsrådets støtte bidrar til å realisere flere prosjekter og prosjekter med høyere ambisjonsnivå, vanskelighetsgrad og nyskapingspotensial enn i fraværet av støtte". Det fremkommer også at mange av prosjektene gir kommersielle resultater på sikt. Undersøkelsen av prosjekter avsluttet i 2015 viste at nesten halvparten "hadde realisert kommersielle resultater nå drøyt fire år etter avslutning i Forskningsrådet. Ytterligere 18 prosent hadde forventninger om kommersialisering av resultater nærmeste to år, og 20 prosent på enda litt lenger sikt". Selv om denne undersøkelsen ikke kun omfatter prosjekter fra petroleumsporteføljen tyder disse resultatene på at søknadstypen IP-N er hensiktsmessig å bruke for å stimulere bedrifter til å gjennomføre FoU-aktiviteter, i tillegg til å bidra til kommersialisering av nye produkter og tjenester.

For å stimulere til grunn- og anvendt forskning som er relevant for petroleumsindustrien på norsk sokkel utlyser PETROMAKS 2 midler til søknadstypen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (KSP-K). Disse prosjektene bidrar også til kompetansebygging hos forskningsorganisasjonene innen næringsrelevante problemstillinger. Ett av kravene for disse prosjektene er at Forskningsrådets bevilgning til prosjektet maksimalt kan utgjøre 4 ganger kontantbidraget fra industripartnere. Det viser seg imidlertid at prosjektene veldig ofte tiltrekker seg mer industrifinansiering enn minstekravet, og at de derfor retter seg mot viktige kunnskapsbehov for offshore petroleumsvirksomhet. I tillegg til å stimulere til næringsrelevant forskning, er også denne søknadstypen viktig for å sikre forskerutdanning og -rekruttering til sektoren med tanke på at andelen Forskerprosjekt er synkende.

FoUoI verdikjede

I den målrettede porteføljen er det ventet at andelen Forskerprosjekter vil fortsette å synke. Dette er i hovedsak på grunn av at det settes av færre midler til grunnforskning enn for bare noen få år siden.

Andelen prosjekter med fokus på næringsrelevant anvendt forskning gjennomført av forskningsorganisasjoner, samt prosjekter som gjennomføres av næringslivet vil derfor øke. Midlene som settes av til grunnforskning har i 2019 og 2020 vært avgrenset tematisk til tema 1 og tema 5. Det er også planlagt å bruke midler på grunnforskning gjennom fellesutlysninger med det russiske virkemiddelapparatet, spesielt for problemstillinger knyttet til offshore petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

I tillegg til å delta i Forskningsrådets virkemidler bruker næringslivet selv betydelige midler på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Som et eksempel lå de totale FoU-investeringene fra oljeselskapene på norsk sokkel i 2019 på om lag 3,97 milliarder kroner, hvorav 1,84 milliarder kroner ble investert i FoU gjennomført av eksterne aktører.

Midlene fra de målrettede petroleumsaktivitetene i Forskningsrådet til anvendt forskning og innovasjon og teknologiutvikling skal ivareta nasjonale kompetanse- og teknologibehov, og tildeles i tråd med prioriteringene i OG21-strategien. De offentlige midlene utløser finansiering fra leverandørindustrien og oljeselskapene til prosjekter og sentre som er samfunnsviktige, slik som f.eks. Lavutslippssenteret. Midlene fra Forskningsrådet skal også normalt gå til prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, og bidrar til at prosjektresultatene formidles åpent i så stor grad som mulig.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Porteføljestyret har prioritert Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning i utlysningene rettet mot forskningsmiljøene fremover rene Forskerprosjekter – det styrker innsatsen relatert til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Det gjør også at forskningen blir relevant for å løse næringens utfordringer.

Det er tildelt flere nye SFI innenfor relevant for petroleum – det styrker kompetansebasen på utvalgte områder, forbedrer forskningssystemet og øker samarbeidet mellom de beste nasjonalt, samt muliggjør at norske miljøer kan etablere langsiktig samarbeid med de beste internasjonalt (Si noe tverrsektorielle sentre).

Det er få muligheter for forskning på oppstrøms petroleumsvirksomhet og norske petroleumsressurser i EU. Porteføljestyret har derfor brukt de mulighetene som eksisterer, spesielt til å prioritere utvikling av havteknologi for anvendelse på tvers av sektorer gjennom Era-Net MarTera.

Finansiering

Porteføljen har igjennom de siste årene hatt finansiering fra de samme departementene. Finansieringen fra Kunnskapsdepartementet kanaliseres ikke mot noen spesiell tematikk, men anvendes for å opprettholde strategiske grunnforskningen av høy kvalitet i porteføljen. Finansieringen fra Arbeids- og sosialdepartementet er øremerket arbeidsmiljø og forebygging av storulykker, men samspiller med finansieringen fra Olje- og energidepartementet (OED) i noen teknologiprosjekter. I tematikk som berører oljevernberedskap og næringens påvirkning på havmiljøet er det overlappende sektoransvar mellom OED med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), selv om porteføljen ikke mottar noen finansering til målrettet aktivitet fra NFD.

[1] Møreforskning Molde – Resultat- og effektmåling av innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2020 (tilgjengelig her)