Porteføljeplanen for Klima og polar

Tiltak

Porteføljestyrets tiltak avhenger av egne utlysninger og aktiviteter, samarbeid med andre porteføljestyrer og internasjonalt samarbeid. Problemstillinger knyttet til klima- og naturendringene ligger ofte i skjæringspunktene mellom fag og sektorer, og mellom Forskningsrådets porteføljestyrer. Det er derfor viktig å mobilisere alle porteføljestyrene til å prioritere klima-, miljø- og polaransvar i sine planer.

Porteføljens budsjettformål KLIMAFORSK vil følge en fast rullering av utlysninger på de tre prioriterte temaområdene (se kap.4.2). I tillegg vil det være aktuelt med mer spissede tematiske utlysninger og hensiktsmessig utlysningssamarbeid med andre porteføljer. POLARPROG vil også ha utlysninger på prioriterte temaer uten at det er en fast rullering mellom temaområdene. I tillegg til tematiske utlysninger vil budsjettformålet hvert år delta i andre relevante nasjonale og internasjonale utlysningssamarbeid.
Det er stor grad av overlapp mellom tiltakene som skal brukes for å nå brukermålene. Tiltakene omtales derfor samlet, men vil løpende konkretiseres i porteføljestyrets 3-årige investeringsplaner.

Planlagte tiltak relatert til brukermålene for klima- og polarporteføljen:

  • Benytte ulike søknadstyper for å sikre at porteføljen ivaretar både grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, og samarbeid på tvers av sektorer og fagmiljøer
  • Være pådriver for klima, polar- og miljøhensyn i bredden av Forskningsrådets aktiviteter
  • Sørge for forutsigbarhet og måloppnåelse ved å fordele midlene på en årlig tematisk, hovedutlysning, på tverrgående utlysninger og på internasjonale aktiviteter
  • Styrke forskning for omstilling og tilpasning gjennom føringer i klimaporteføljens tverrgående utlysninger
  • Ha aktiv dialog med fagmiljøene og relevante brukere for å støtte opp om kvalitet og relevans i forskningen og med relevante departementer og direktorater om forskningsprioriteringer
  • Delta i relevante internasjonale samarbeidsarenaer som Belmont Forum, NordForsk, Joint Programming Initiatives og relevante europeiske partnerskap
  • Stimulere til økt norsk deltagelse i Horisont Europa gjennom aktiviteter og utlysninger som kan skape en god plattform for at norske aktører lykkes i det europeiske forskningssamarbeidet
  • Bruke nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur, og spille inn behov for oppdatert og ny infrastruktur
  • Gjennom utlysningenes utforming bidra til økt tverrfaglig samarbeid mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, og at andelen humanistisk forskning øker til minst 5% av porteføljen.
  • Gjennom utlysningenes utforming bidra til urfolksamfunns behov for forskning som kan gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å møte klimaendringene.
  • Sørge for at resultater fra forskningen gjøres tilgjengelig og tas i bruk ved å vektlegge resultatformidling og kommunikasjon om forskningsresultatene
  • Støtte samhandling og kunnskapsdialog mellom næringslivet og forskningsmiljøene for en bærekraftig omstilling
  • Gjennomføre relevante kunnskapsoppsummeringer for bl.a. å vurdere måloppnåelse

Bidrag og samarbeid med andre porteføljer
Porteføljestyret har samarbeid med de fleste andre porteføljene i Forskningsrådet for å styrke sine ansvarsområder og investeringer. Bidrag til forskningsdrevet innovasjon, teknologiutvikling og involvering av næringslivet vil primært skje gjennom andre porteføljer.

De mest sentrale tematiske porteføljene og stikkord for samarbeidet er:

  • Landbasert mat, miljø og bioressurser: klimatilpasninger og reduserte klimagassutslipp, naturmangfold, arealbruk og andre miljøforhold, kulturmiljø og samfunnsspørsmål.
  • Hav: klimaendringer og effekter på hav, havets rolle i klimasystemet, klimatilpasninger og reduserte klimagassutslipp, økosystem og påvirkninger i polare områder, fysiske og kjemiske forhold i hav- og kystområder, naturmangfold, arealbruk og andre miljøforhold, maritime operasjoner. Porteføljene vil ha samarbeidsområder gjennom tema omfattet av Arven etter Nansen og Havforskningstiåret.
  • Energi, transport og lavutslipp: Fornybar energi, energiomstilling, transport og arealpolitikk, utslippsreduksjon, klimatilpasning og samfunnsspørsmål.
  • Global utvikling: Geopolitikk, folkerett, tilpasning og omstilling, sårbarhet og klimarettferdighet
  • Helse: Klimaendringer og helseeffekter, helseeffekter og tilpasningstiltak, en-helse perspektiver.

De tre fagporteføljene som finansierer fri og fremragende forskning innenfor alle disipliner: Livsvitenskap, Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi, er alle viktig for å bygge grunnleggende kompetanse som klima og polarporteføljen er avhengig av.

Av ikke-tematiske budsjettformål vil det være løpende vurderinger av hvilke tiltak som er formålstjenlige, for eksempel Senter for Fremragende Forskning (SFF), Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI), Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME), INFRASTRUKTUR og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA).

Figur 3. De relative bidrag til porteføljen for klima og polar i 2021.

Figur 3 viser at porteføljen for klima- og polarforskning i Forskningsrådet og bidrag fra EU utgjorde totalt nærmere 1 mrd. kroner i 2021. Om lag 32 prosent (323 mill. kroner) er porteføljestyrets egne investeringer, mens 48 prosent (478 mill. kroner) er investeringer gjort gjennom andre porteføljer i Forskningsrådet. De største investeringene er fra Infrastruktur, Naturvitenskap og teknologi, Energi, transport og lavutslipp, Hav, SFI, Landbasert mat, miljø og bioressurser og SFF. 20 prosent (196 mill. kroner) er fra EUs rammeprogram.

Alle disse porteføljene er avgjørende for måloppnåelse i denne porteføljeplanen. De har grenseflater til klima- og polarporteføljen blant annet innenfor forskning og innovasjon på energi, transport, naturbaserte næringer, arealplanlegging og løsninger for lavutslipp. Porteføljestyret vil samhandle med de andre porteføljene for å oppnå blant annet forskningsdrevet innovasjon og teknologiutvikling for omstilling til et samfunn med netto null utslipp, en offentlig sektor som håndterer klimautfordringene og en bærekraftig næringsutvikling i Norge og de polare områdene.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. januar 2023, 15.15 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.