Porteføljeplanen for Klima og polar

Prioriteringer

Porteføljestyret for klima og polar har et pådriveransvar for at Forskningsrådets totale portefølje speiler målbildene i strategien som gjelder hovedmålet om Grensprengende forskning og innovasjon og Bærekraftig utvikling, samt de strategiske områdene Hav og Grønt skifte. Porteføljestyret vil etterstrebe en fordeling av relevante investeringer og bruk av virkemidler på tvers av Forskningsrådets porteføljestyrer for å oppnå dette.

Bærekraft er den viktigste prioriteringen i porteføljeplanen, og gir ramme for alle de andre prioriteringene. Dette betyr at økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft vil være gjennomgående dimensjoner i de utfordringene som prosjektene i porteføljen skal bidra til å løse.

Problemstillingene knyttet til klima- og naturkrisen er komplekse, noe som krever en bred tilnærming, både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for et betydelig løft i klima- og polarforskningen for å møte allerede eksisterende og fremtidige effekter av klimaendringer på natur og samfunn. Et kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå, anvende, tilpasse og omstille oss, vil være avgjørende for en vellykket transformasjon til et klimarobust samfunn. Porteføljestyret har en viktig rolle i å bidra til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse i samfunnet. Norge har som polarnasjon et særlig ansvar for å fremskaffe kunnskap om de polare områdene både i nord og i sør.

Det er nødvendig å styrke og videreutvikle forskning som kobler naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora[14], og få en portefølje som omfatter både grunnforskning og anvendt forskning i, og på tvers av, de ulike fagområdene. Porteføljen skal hensynta og integrere urfolks tradisjonelle kunnskap og lokal kunnskap, og gi samfunnet et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne tilpasse seg klimaendringene.

Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende i klima- og polarforskingen, dette omtales i kap. 4.4 og 4.5.

Skillelinjer mellom klima- og polarforskningen
Det er til dels sammenfallende, og til dels ulike begrunnelser for klima- og polarforskningen. Begge skal bidra til å dekke Norges forskningsbehov på områdene, men de er gitt delvis ulike prioriteringer, og forskningen er henholdsvis tematisk og geografisk avgrenset. Derfor er porteføljen delt opp i to delporteføljer. Figur 2 viser polarforskningens geografiske avgrensning.

Figur 2. De geografiske områdene Antarktis og Arktis definert i Forskningsrådets policy Norsk polarforskning (2014-2023). For Antarktis gjelder området sør for den antarktiske konvergens inkludert Bouvetøya og Sør-Georgia. For Arktis er det geografiske området angitt i mørk blått og grått[15] .

Norge er det eneste landet i verden med territorier og havområder både i Arktis og Antarktis. De store polarområdene under norsk jurisdiksjon medfører et stort ansvar. Polarforskningen skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for klima- og økosystemforståelse som grunnlag for politikk, forvaltning og bærekraftig næringsutvikling i de polare områdene til beste for samfunnet. Hovedtyngden av norsk polarforskning foregår i Arktis hvor forskning på Svalbard og de nordlige havområder er sentralt. Kun en liten andel av norsk polarforskning foregår i Antarktis. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde[16].

[14]I Forskningsrådets merkesystem er samfunnsfag bl.a. økonomi, rettsvitenskap, sosialantropologi, psykologi og sosiologi. Humaniora er arkeologi, historie, filosofi, kulturvitenskap, arkitektur, litteratur og språk.

[15]Det geografiske området for polarforskning vil vurderes ifm revisjon av Forskningsrådets policy for norsk polarforskning.

[16]Meld. St. 9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.09 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.