Porteføljeplanen for Klima og polar

Porteføljens omfang

Porteføljeplanen for klima og polar omfatter Forskningsrådets totale innsats i prosjekter innenfor porteføljestyrets ansvarsområder. Den omfatter porteføljestyrets egne investeringer og investeringer som gjøres av andre porteføljestyrer og gjennom EUs rammeprogram. Porteføljestyret for klima og polar skal bidra til måloppnåelse og se porteføljen som del av Forskningsrådets totale innsats. Porteføljeplanens mål gjelder for hele porteføljen, mens porteføljestyrets egen innsats utgjør omtrent en tredjedel av investeringene.

I 2021 utgjorde Forskningsrådets portefølje for klima og polar nær 1 mrd. kroner. Den samlede finansieringen av klima- og polarporteføljen i Forskningsrådet og EU utgjør en liten andel av den årlige totale nasjonale innsatsen i klima- og polarforskningen. Nasjonalt ble det brukt om lag 3,1 mrd. kroner på klimaforskning i 2017 (NIFU, 2019[1]) og 1,5 mrd. kroner på polarforskning i 2018 (NIFU, 2019[2]). Gjennom porteføljeanalyser vil porteføljestyret følge den samlede finansieringen av klima- og polarporteføljen i Forskningsrådet og EU. Porteføljen beskrives i de fire porteføljedimensjonene, fag/teknologi, tema, anvendelsesområde og FoUoI-verdikjede.

Fag/teknologi
Problemstillinger knyttet til klima- og polarforskning krever forskning innenfor en rekke fag og teknologiområder. Samtidig er samarbeid på tvers av fag, og med næringsliv og forvaltning viktig. Forskningsrådets klima- og polarportefølje spenner over mange fagområder, men med hovedvekt innen naturvitenskapelig forskning (porteføljeanalyse for klima og polar 2021). Innenfor klimaforskningen er om lag 63 prosent knyttet til fagområdet matematikk og naturvitenskap, om lag 19 prosent til samfunnsvitenskap, og 13 prosent til teknologi. I polarforskningen er om lag 81 prosent knyttet til matematikk og naturvitenskap, om lag 13 prosent til teknologi og 5 prosent til samfunnsvitenskap.

Tema
Porteføljen er temaorientert og skal dekke bredden av klima- og polarforskningen. En viktig forskjell er at polarforskningen, i motsetning til klimaforskningen, er geografisk avgrenset, og dekker de polare deler av Arktis og Antarktis som definert i policy for norsk polarforskning (se Figur 2)[3], heretter kalt Arktis og Antarktis. Områder utenfor denne geografiske avgrensingen kan inkluderes i polarforskningen dersom det bidrar til å styrke kunnskap om polare spørsmål. Tyngden i klimaforskningen ligger innenfor temaområdene klimasystemet, klimaets effekter på natur og samfunn, og samfunnets tilpasning til klimaendringer, samt politikk, virkemidler og tiltak for omstilling av samfunnet. Tyngden i polarforskningen er innenfor temaområdene klima, miljø, marinbiologi, energi, globale utfordringer og forhold for politikkutforming og -gjennomføring.

Anvendelsesområder
Klimaforskning og -innovasjon er viktig for alle deler av samfunnet. Forskning på klimaendringer, og konsekvensene de har for natur og samfunn, klimatjenester og grønn omstilling, gir kunnskap som utgjør en stadig viktigere forutsetning og del av både næringslivets og forvaltningens beslutningsgrunnlag. Som eksempel har forvaltningen i byer behov for kunnskap om hvordan man organiserer byplanlegging og funksjoner i byen på en klimatilpasset måte. Porteføljen styrker både den lokale, nasjonale og globale kunnskapsutviklingen innenfor klimaområdet, og kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling gjennom prosjekter og bidrag til kunnskapssynteser, under blant annet FNs klimapanel IPCC og Naturpanelet IPBES[4].

Polarforskningen bidrar først og fremst med kunnskap relevant for klima og økosystemforståelse i de polare områdene. Denne kunnskapen er viktig for en økosystembasert forvaltning, bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i disse områdene. Porteføljen er videre relevant for norsk utenrikspolitikk og offentlig forvaltning, og gir også viktige forskningssamarbeids- og kunnskapsbidrag innenfor geopolitikk for å bidra til en fredelig utvikling i de polare områdene.

FoUoI-verdikjede
Porteføljen inkluderer både grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Hovedtyngden av prosjektene i porteføljen er per 2021 grunnforskning, som gir nødvendig grunnleggende kunnskap om prosesser i natur og samfunn. Forskningsinfrastruktur er også et betydelig og viktig element i porteføljen både for klima og polar, og store deler av investeringene på dette området gjøres gjennom Forskningsrådets styre. Kompetanseprosjekter for næringslivet og FoU-støttet innovasjon er i mindre grad representert. Andelen av samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning blir imidlertid større i takt med et økende og mer tidspresset behov for samfunnstilpasning og omstilling. For Horisont 2020-prosjektene i porteføljen er flertallet av typen Research and Innovation Action.

[1]Ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder i 2017. NIFU rapport 2019:11

[2]Norwegian polar research, High North research and research in Svalbard. NIFU report 2019:24

[3]Den gjeldende geografiske avgrensningen vil bli diskutert ifbm. revisjon av Forskningsrådets polarpolicy i 2023.

[4]The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES).

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.27 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.