Chatvindu
- Flytt mellom elementer i chatvinduet
- Tabulatortast
- Skift + tabulatortast
- Utfør handling
- Enter-tast
Vi har lagt til et punkt om kommuneklynger under Hvem kan delta i prosjektet og under hvilke søknader vi prioriterer.
Formålet med utlysningen er å stimulere til forskning og innovasjon som er forankret i behov for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommuner, fylkeskommuner og forskningsorganisasjoner kan søke om midler på denne utlysningen.
Med utgangspunkt i kommunenes behov for ny kunnskap og nye løsninger, kan kommuner, fylkeskommuner og forskningsorganisasjoner søke midler til forskning og innovasjon. Prosjektene må gjennomføres i faktisk samarbeid mellom flere kommuner og minst én forskningsorganisasjon. Vi oppfordrer til å lage brede konsortier, gjerne tilknyttet KSF (Kommunenes samarbeidsarena for forskning). Det vil telle positivt at prosjektene knytter til seg kompetanse fra ulike fag, profesjoner, sektorer og har internasjonale partnere.
Det er et krav at minimum 30 prosent av prosjektets totale kostnader forbrukes hos kommuner og tilsvarende at minimum 30 prosent forbrukes hos forskningsorganisasjoner.
Forskningsrådet vil dele informasjon om aktuelle prosjekter med en referansegruppe, se omtale av referansegruppen nedenfor. Referansegruppen vil gi innspill til administrasjonen om hvordan prosjektene treffer behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er porteføljestyret for helse som vedtar hvilke prosjekter som tildeles midler.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Kommuner/fylkeskommuner og godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Søknader der en kommune/fylkeskommune står som prosjektansvarlig må være godkjent av øverste administrative ledelse.
Søknader der en forskningsorganisasjon står som prosjektansvarlig må være godkjent av administrativ ledelse.
Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne må godkjenne søknaden før innsending.
Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis både som samarbeidspartner og underleverandør.
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller en av samarbeidspartnerne.
Du kan være prosjektleder for maksimalt én søknad til denne utlysningen.
Det er et krav at kommuner/fylkeskommuner og/eller godkjente norske forskningsorganisasjoner deltar som samarbeidspartnere. Prosjektet skal gjennomføres i faktisk samarbeid mellom flere kommuner/fylkeskommuner og minst én godkjent norsk forskningsorganisasjon.
Søknadene bør forankres i kommuneklynger i KSF-strukturen, der slike er etablert. Alle kommunene i det aktuelle klyngesamarbeidet trenger ikke å være samarbeidspartnere i prosjektet, men det bør beskrives i prosjektbeskrivelsen og evt. i intensjonsbrev hvordan prosjektet knyttes til klyngesamarbeidet.
Utenlandske organisasjoner kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet og motta støtte.
Hvis prosjektansvarlig som sender inn søknaden er en kommune/fylkeskommune, er det krav om samarbeid med minst én godkjent norsk forskningsorganisasjon og minst en annen kommune/fylkeskommune.
Hvis prosjektansvarlig er en godkjent norsk forskningsorganisasjon, er det krav om samarbeid med minst to kommuner/fylkeskommuner (registrert med organisasjonsnummer i Norge). Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe der samarbeidspartnerne er representert.
Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrevene, og intensjonsbrevene skal gi en beskrivelse av hva den enkelte samarbeidspartner skal bidra med i prosjektet. Alle samarbeidspartnere må ha en del av prosjektets budsjett.
I søknaden skal dere beskrive hvordan kompetansen og resultatene som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Prosjektet skal gjennomføres i faktisk samarbeid mellom flere kommuner/fylkeskommuner og minst én godkjent norsk forskningsorganisasjon. Det er et krav at minimum 30 prosent av prosjektets totale kostnader forbrukes hos kommuner og tilsvarende at minimum 30 prosent forbrukes hos forskningsorganisasjoner.
Kravet om faktisk samarbeid innebærer at alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i arbeidet med prosjektet, og risiko og resultater skal deles. Alle må også bidra til å spre resultater og å sikre at ny kunnskap og innovasjon tas i bruk.
Faktisk samarbeid er definert slik i statsstøtteregelverket:
Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid.
Merk at prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre, noe som innebærer at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette følger av definisjonen av samarbeidspartner i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter, sammenholdt med definisjonen av faktisk samarbeid. Det samme gjelder samarbeidspartnerne seg imellom.
For å sikre deling og spredning av resultater, oppfordrer vi til at flere aktører deltar som samarbeidspartnere i prosjektet. Næringsliv, frivillige organisasjoner og andre aktører som er relevante for prosjektet bør delta som samarbeidspartnere i prosjektet og kan motta støtte. Med andre aktører menes f.eks. fastleger, spesialisthelsetjenesten, statlige organisasjoner, tjenesteleverandører og utenlandske forskningsorganisasjoner.
Det er et krav at prosjektet har brukermedvirkning som involverer sluttbrukere. Sluttbrukere kan være samarbeidspartnere eller partnere i prosjektene og de skal være involvert i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet, og i utnyttelsen av resultatene. Sluttbrukere kan f.eks. være de som skal motta tjenesten eller deres pårørende, profesjonelle brukere/brukerorganisasjoner og/eller de som skal levere tjenesten (ansatte). Deres rolle skal beskrives i prosjektbeskrivelsen og evt. intensjonsbrev.
Underleverandører er ikke prosjektpartnere og behøver ikke oppgis i søknad eller i avtaledokumenter. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne står i utgangspunktet fritt til å engasjere og eventuelt bytte underleverandører innenfor rammene i kontrakten. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Vi krever at dere i søknaden spesifiserer følgende kostnadstyper:
Posten innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.
Dersom stipendiaten skal være ansatt i en kommune, kan maksimum 50 prosent av kostnadene for stipendiatstillingen inngå i medvirkningskravet til kommunen (omtalt under Krav om faktisk samarbeid).
Kostnader til fastleger kan inngå i kommuneandelen på minimum 30 %, men det bør være en god balanse mellom kostnader til fastleger og andre bidrag på kommunal side. Fastleger som har enkeltpersonsforetak kan være underleverandører.
Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden vår.
Vi kan gi støtte på 6 - 16 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Vi stiller ikke krav til egenfinansiering av andre aktører enn de som er omfattet av reglene for statsstøtte.
Støtte til organisasjoner som driver ikke-økonomiske aktivitet, utgjør ikke statsstøtte. For organisasjoner som driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet, forutsetter Forskningsrådet at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Støtte til foretak gis med hjemmel i Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Les mer om statsstøtte.
For virksomheter som er foretak i statsstøtterettslig forstand, vil graden av støtte til foretakets prosjektkostnader være avhengig av foretakets størrelse og type FoU-aktiviteter. Støttegraden vil dermed kunne variere fra 25 til 80 prosent, jf. Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. I søknadsskjemaets framdriftsplan skal du kategorisere FoU-aktivitetene ved å velge industriell forskning og/eller eksperimentell utvikling fra nedtrekksmenyen.
Vi gir ikke støtte til aktiviteter av driftsmessig karakter og tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle aktiviteter.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte.
Bedriftene i prosjektet må levere egenerklæring som bekrefter at de er berettiget til å motta statsstøtte.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA), og har referanse GBER XX/2025/R&D&I – oppdatering kommer
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jf. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:
Kommunene står overfor store og komplekse utfordringer og omstillingsbehov. Demografiutviklingen, økende utenforskap – spesielt hos barn og unge – tjenesteforskyvning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, og stram kommuneøkonomi setter kommunale helse- og omsorgstjenester under press. Både kompetanse og kapasitet utfordres i kommunene. Det er avgjørende at beslutninger som tas er kunnskapsbaserte og nye tiltak treffsikre. Forskning og innovasjon spiller en viktig rolle i å utvikle relevant kunnskap og nye løsninger som grunnlag for et bærekraftig velferdssamfunn fremover.
For å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester i alle landets kommuner trengs en stor bredde av kunnskap og innovasjon for bedre løsninger. Med bærekraft menes i denne sammenhengen både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Flere av samfunnets ressurser må mobiliseres og benyttes på nye måter for å forebygge lidelser og avlaste behovet for helsepersonell. Forebygging av lidelser og tilrettelegging for å mestre egne helseutfordringer er viktig for å sikre et bærekraftig samfunn. Det er videre behov for forskning og innovasjon for å fremme et felles kunnskapsgrunnlag i kommuner, hos politikere/forvaltningen, i befolkningen og spesialisthelsetjenesten. Dette kan blant annet omfatte forskning og innovasjon om hva de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør gjøre mindre av, og en bedre arbeidsdeling med spesialisthelsetjenesten, for å fremme bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester.
I denne utlysningen vil vi prioritere forskning og innovasjon som har som formål å utvikle bærekraftige, tverrfaglige, sammenhengende tjenester og nye, personellbesparende løsninger, som har god effekt for brukerne og pårørende.
Tjenestene må henge sammen både i og mellom kommuner, mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, i offentlig-private samspill og med tjenestemottakere, pårørende, ideelle og frivillige. Det er særlig behov for bærekraftige og velfungerende helse- og omsorgstjenester for eldre, minoriteter, funksjonshemmede og andre personer med lidelser med stor sykdomsbyrde som psykiske utfordringer og rusproblemer. Videre er det behov for tiltak basert på tverrfaglig kunnskap som fremmer inkludering og reduserer utenforskap og psykisk uhelse, spesielt blant barn og unge.
Til grunn for nye løsninger som møter dagens og fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester, trengs samfunnsøkonomiske og andre kost-nytte-analyser og kunnskap om organisering, ledelse og endringsprosesser i kommunene. Det er behov for å styrke medarbeideres forutsetninger for endrede roller og samspill på tvers av fagprofesjoner og organisatoriske grenser. Videre har kommunene behov for et sterkere og mer tverrfaglig kunnskapsgrunnlag om hvilke tjenester som er nyttige for hvem. I dette ligger også hvilke tjenester det er grunnlag for å videreutvikle, hvilke tjenester som bør økes/reduseres og/eller overføres til andre (inkl. pårørende, frivillige, private m.m.). Evaluering av tiltak gjennom følgeforskning er nødvendig for å sikre at tjenestene har ønsket effekt.
Vi vil prioritere søknader som:
Ved bevilgning av prosjekter vil det bli tatt hensyn til at prosjektene vi finansierer dekker bredden i utlysningen best mulig og har en geografisk spredning. Prosjekter med lavere søkt beløp vil bli prioritert dersom de ellers er likt vurdert.
Vi vil ikke finansiere søknader som hovedsakelig:
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Når vi har mottatt søknadene, vil vi først gjøre en forvurdering for å sjekke om søknadene er innenfor utlysningens tema, føringer og formelle krav. Søknader som ikke tilfredsstiller utlysningens tema, føringer og formelle krav blir avvist.
Etter forvurderingen vil søknader som oppfyller formelle krav fordeles i paneler hvor det sitter fagfeller/fagpersoner med relevant kompetanse.
For hver enkelt søknad sjekker vi at fagfellene/fagpersonene er habile og har tilstrekkelig kompetanse på søknadens temaområde. Panelet vurderer kriteriene "Forskning og innovasjon", "Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Det blir gitt en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Vurderingen fra panelet har avgjørende betydning for om prosjektet kan tildeles støtte.
Etter behandling i panel vil søknader som er over en viss terskelverdi bli vurdert for kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. En referansegruppe som består av personer med erfaring fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og brukere/sluttbrukere vil gi innspill til arbeidet med relevansvurderingen. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Administrasjonen legger de relevansvurderte søknadene og karakterene fram for vedtak i porteføljestyret for helse i Forskningsrådet. Porteføljestyret vil legge vekt på å oppnå en balansert portefølje av prosjekter. Disse vurderingene vil være basert på budsjettrammer, utlysningsteksten og tildelingsbrev.
Vi forventer å publisere hvilke søknader som får bevilgning i januar 2026.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 5. juli 2025, kl. 03.04 CEST