Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)

Midlene skal gå til uavhengig og kritisk forskning om forvaltning og bruk av arealer i Norge.

• Se søkerwebinar - Arealer under press

Vi etterspør nyskapende forskning som kan utvide og komplettere kunnskapsgrunnlaget for politikk og bærekraftig samfunnsutvikling. Forskningen bør bidra til nye spørsmål og perspektiver, utviklingsscenarier og grunnlag for tiltak og løsninger. Grønn omstilling og utbygging av ny infrastruktur og næringsvirksomhet øker presset på naturen gjennom blant annet økt arealbehov, større uttak av bioressurser, planer for økt mineralutvinning med mer. For en rettferdig omstilling av samfunnet er det nødvendig med ny kunnskap om forholdet mellom kultur, samfunn og natur.

Temaet omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav, inkludert polarområdene (Arktis og Antarktis).

Dere kan søke om maksimalt 10,5 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Vi lyser også ut 161 millioner til arealer under press som Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.

Avgrensinger

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse forskningsområdene:

• Samfunnsmessige, kulturelle eller institusjonelle barrierer og muligheter for mer helhetlig forvaltning og bruk av arealer og/eller kulturmiljøer
• Handlingsalternativer og veivalg i en situasjon med usikkerhet og konflikt om kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og bruk av arealer og naturressurser
• Konsekvenser av maktforhold, ulike interesser og verdisyn for bruk og forbruk av arealer og naturressurser
• Redusert forbruk av arealer og naturressurser for rettferdig omstilling i et generasjons-, ulikhets- eller urfolksperspektiv

Dere kan gjerne kombinere flere av de fire forskningsområdene i prosjektet. 

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg vurdere i hvilken grad prosjektet

• handler om arealproblematikk
• legger vekt på utfordringer knyttet til natur og/eller klima
• har sektorovergripende problemstillinger
• er tverrfaglig på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder
• har konkrete planer for formidling og dialog om funn og resultater gjennom hele prosjektperioden
• har relevans for norske forhold

Porteføljevurderinger

• Porteføljestyret vil prioritere å finansiere prosjekter som samlet dekker bredden i forskningsområdene i temaet.
• Porteføljestyret vil prioritere å finansiere prosjekter hvor perspektiver fra humaniora er sentrale.

Midlene skal gå til forskning som kan dekke kunnskapsbehov identifisert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.  

Prosjektene må handle om samiske forhold og/eller forhold som angår de nasjonale minoritetene skogfinner og kvener/norskfinner og/eller om forholdet mellom samer og de nevnte nasjonale minoritetene og majoritetssamfunnet.  

• Se opptak av søkerwebinar for temaet "82 millioner til samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling"

Avgrensinger

Prosjekter som er aktuelle å finansiere, må ta utgangspunkt i kunnskapsbehov i kommisjonens rapport og falle inn under minst ett av disse fire forskningsområdene:    

• helse, utdanning, velferd og levekår  
• språk, historie, kultur og kulturmiljø  
• klima- og miljøutfordringer, konsekvenser av energiomstilling og -infrastruktur, naturressurs- og arealforvaltning   
• offentlig forvaltning og politikkutforming  

Et prosjekt kan gjerne kombinere flere av forskningsområdene. 

Relevansvurdering

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg til temapunktene ovenfor vurdere hvor godt søknaden oppfyller følgende prioriteringer:  

• har konkrete planer for aktiv dialog og formidling med og for berørte samfunn og grupper gjennom hele prosjektperioden
• har tverrfaglighet mellom to eller flere fagområder (jf. nivå 1 i Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner) 
• har referansegruppe med aktører og brukere utenfor akademia 
• har aktivt forskningssamarbeid med minst en annen forsker eller forskningsmiljø i Norge og en forsker eller forskningsmiljø i utlandet. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 
• søker om rekrutteringsstillinger

Porteføljevurdering

I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til at prosjektene som finansieres dekker bredden i forskningsområdene i utlysningen. Vi har som mål at forskning som angår skogfinner og kvener/norskfinner inngår i ett eller flere av prosjektene som får finansiering.  

Annen informasjon 

Den endelige søknadsbehandlingen legges til porteføljestyret for Samisk samfunn og kultur, supplert med settemedlemmer fra de andre finansierende porteføljene.

Relevansvurderinger, innstillinger og annen administrativ søknadsbehandling gjøres i samarbeid mellom porteføljeadministrasjonene. 

Merk at vi har en rekke tilgrensende utlysninger som også kan være relevant for forskere på de fire ovennevnte forskningsområdene. Nedenfor nevner vi fire av disse utlysningene:

• Søknader som primært omhandler utsatte barn og unge, henvises til utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv og tema "Inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv", under temaområde Velferd og utdanning.   
• Søknader som primært omhandler utsatte grupper og helse, henvises til utlysningen av Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv under temaområde Helse.  
• Søknader som handler om energiomstilling generelt henvises til utlysningen av Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv under temaområde Miljøvennlig energi.  
• Søknader som primært omhandler arealer under press, henvises til "Arealer under press" under temaområde Temaer på tvers. Dette temaet finnes både i denne utlysningen og utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.

Ta kontakt med oss dersom dere har spørsmål om hvilken utlysning dere bør søke på. 

Under dette temaet dekker vi forskning på temaer innen utenriks- og utviklingsfeltet knyttet til utviklingen i land i Asia. Både utenriks- og sikkerhetspolitiske problemstillinger og temaer knyttet til samfunns- og økonomiske utfordringer er aktuelle. Se relevante temaområder i dokumentet “Asia i endring”. 
 
20 millioner av de utlyste midlene er satt av til forskningssamarbeid med indiske partnere.  Prosjektene bør i India-samarbeidet ha særlig fokus på satsingsområder i regjeringens strategi og handlingsplan for samarbeid med India, Norge-India 2030. 

Avgrensinger

Midlene til utlysningen kommer fra bistandsbudsjettet, og prosjektene må derfor være i henhold til OECD sine krav til prosjekter i utviklingsland. Dere må ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i et eller flere av de land som er ODA-godkjent.  

Prosjekter som retter seg mot forskningssamarbeid med India må ha med indiske samarbeidspartnere som også er forskningsorganisasjoner. 

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt søknaden svarer på temaets avgrensninger og hvor godt punktene nedenfor er oppfylt og beskrevet. 

I prosjekter som retter seg mot norsk-indisk samarbeid er rollefordeling og arbeidsoppgaver mellom den norske og den indiske partneren tydelig beskrevet.

Det er tydelig beskrevet hvordan prosjektet er relevant for og bidrar til å fremme økonomisk utvikling og løse utviklingsutfordringer i land på OECD DAC-listen. Eksempler på momenter som kan brukes til å beskrive mulig effekt av prosjektet i henhold til dette punktet er: måloppnåelse, bærekraft, produktivitet og virkning.  

Porteføljevurderinger

I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til at det er 

1. en god balanse mellom porteføljens ulike temaområder 
2. en god balanse i porteføljen med hensyn til kjønn og institusjon 
3. flere prosjekter der humanistiske perspektiver inngår i forskningen 

Midlene skal gå til prosjekter som vil gi økt grunnleggende kunnskap om verdensrommet og jorda og til utviklingen av en ny generasjon romforskere. 

Porteføljestyret ønsker å støtte minst 3 søknader innenfor den tilgjengelige rammen med midler for utlysningen, gitt tilstrekkelig kvalitet. 

Avgrensinger

Midlene skal bidra til å maksimere den forskningsmessige utnyttelsen av norsk deltakelse i European Space Agency (ESA), European Incoherent SCATter (EISCAT), Nordic Optical Telescope (NOT) og EUs romprogram (spesielt Copernicus). Prosjekter må videre falle inn under minst ett av disse tre områdene: 

• sol-jord-fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker jordas øvre atmosfære og det globale miljøet 
• universets oppbygning og utvikling, inkludert planetologi, med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser 
• jordobservasjon fra satellitter, inkludert metodeutvikling for bruk av informasjon samlet inn av satellitter, med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning, operasjonsstøtte og forvaltning av polarområdene 

Prioriteringer

Vi vil prioritere søknader som omfatter rekrutteringsstillinger (doktorgrads- og/eller postdoktorstillinger). 

Porteføljevurderinger

1. Gitt tilstrekkelig god kvalitet, vil porteføljestyret prioritere å støtte minst én søknad som retter seg mot området «universets oppbygning og utvikling, inkludert planetologi, med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser». 
2. Gitt tilstrekkelig god kvalitet, vil porteføljestyret prioritere søknader innenfor følgende temaer: 
   • sol-jord-fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker jordas øvre atmosfære og det globale miljøet 
   • universets oppbygning og utvikling, inkludert planetologi, med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser 

Endringer i klima- og naturforhold påvirker Norge og polarområdene i betydelig grad, og risikoen for store samfunnseffekter øker. Dette handler både om storskala endringsprosesser så vel som lokale endringer og enkelthendelser. Vi trenger ny kunnskap om hvilken risiko menneskeskapte påvirkninger på klima og natur utgjør, og hvilke konsekvenser det kan medføre for natur og samfunn. Forskningen skal i tillegg bidra til en mer helhetlig risikoforståelse, slik at samfunnet kan forhindre, begrense og tilpasses endringer i klima og natur.   
 
Temaet omfatter klima- og naturrisiko knyttet til land, ferskvann, kyst og hav.  
 
Dere kan søke om inntil 12 millioner kroner. 

Avgrensinger
 

Søknadene må falle inn under minst ett av disse forskningsområdene:  

• Samlet belastning på økosystemer og økosystemtjenester  
  Konsekvenser av flere påvirkninger og endringsprosesser for naturens grunnleggende funksjoner og motstandskraft. Herunder kumulative effekter og eventuelle vippepunkter. 
• Land møter kyst møter hav 
  Påvirkninger som bidrar til, eller kan bidra til, økosystemendringer i overgangen mellom land og hav og hvilken risiko og konsekvens de ulike påvirkningsfaktorene kan ha. F.eks. forurensing, miljøgifter, plast, fremmede arter, flom, avrenning, forsuring, høyere temperatur og havnivåstigning. 
• Risikoforståelse og løsninger  
  Bedre og mer helhetlig kunnskap om samfunnsrisiko ut fra prosesser, påvirkninger og tilstand i klima og natur, som utgangspunkt for tiltak, virkemidler og løsninger for bærekraftig forvaltning av naturen. 

Prosjektet kan kombinere flere av de tre forskningsområdene. Søknadene skal ha relevans for norske forhold og/eller polarområdene. 

Prosjektet skal etablere referansegruppe med relevante brukere. I søknaden skal dere begrunne sammensetningen av referansegruppen, tilknytningen til prosjektgjennomføringen og hvordan den skal bidra til måloppnåelse i prosjektet, spesielt med tanke på å få resultatene tatt i bruk.    

Relevans

Vi vurderer søknadens relevanskarakter ut fra:  

• hvor godt den treffer et eller flere av forskningsområdene listet over 
• relevans for norske forhold eller polarområdene   

Vi lyser også ut inntil 50 millioner til klima- og naturrisiko – effekter, konsekvenser og løsninger for samfunnet, som Stort, tverrfaglig Forskerprosjekt.

God dyrevelferd og -helse er en bærebjelke for optimal og etisk produksjon av mat og helt nødvendig for ivaretakelse av dyrenes egenverdi. Både sjømatsektoren og husdyrproduksjonen har utfordringer med dyrevelferd og helse. Det er et stort behov for kunnskap om hvordan ulike faktorer, alene eller i kombinasjon, påvirker dyrehelse og -velferd. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til nye og eksisterende sykdommer og parasitter, immunologi og smittespredning, genetikk, miljø, teknologi og driftsformer, fôr og ernæring, dyrenes atferd og etisk dyrehold, fangst og avliving.

Avgrensinger

Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om dyrevelferd og -helse. Prosjektene skal bidra til økt kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker dyrevelferd eller -helse. Temaet inkluderer forskning innen alle fag og tema rettet mot forbedring av helse eller velferd for landlevende produksjonsdyr, akvakulturdyr (både ferskvann og saltvann) og/eller under fiske og fangst. 

Forskningen skal ha relevans for akvakultur, fiske og fangst eller hold av landlevende produksjonsdyr som gir grunnlag for verdiskaping i Norge. Kjæledyr, konkurransedyr og hobbypreget dyrehold, samt ville, landlevende dyr, omfattes ikke av dette temaet. 

Vi forventer at prosjekter som er relevant for tema «Bærekraftig fôr» søker der. Forskningsrådet har anledning til å flytte søknader til tema Bærekraftig fôr dersom vi mener søknaden er mer relevant der.  

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet bevilger midler til dette temaet. Smlet tildeling av prosjekter innen dette temaet (for begge utlyste søknadstyper) må reflektere midlene bevilget av de respektive departement.  Ca 1/4 av midlene bør gå til prosjekter som er relevante for husdyrproduksjon og ca 3/4 av midlene bør gå til prosjekter som er relevant for fiskeri og/eller akvakultur. 

Relevans

Vi vil prioritere søknader som treffer temaets forskningsområde. 

Aktiv deltakelse av minst én internasjonal samarbeidspartner i prosjektet, som har kostnader og involvering i minst én arbeidspakke vil også telle positivt. 

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret tar hensyn til følgende faktorer når de tildeler midler: 

• karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene 
• en god tematisk fordeling av prosjekter innenfor næringene i porteføljen 

Dette betyr i praksis at porteføljestyret kan tildele midler til prosjekter med dårligere kvalitet, framfor prosjekter med bedre kvalitet, for å oppnå målet om en god fordeling av prosjekter i porteføljen eller for å bruke opp de tilgjengelige midlene. 

Porteføljestyret for mat og bioressurser ønsker å investere i forskning som understøtter samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Rapporten fra designfasen av samfunnsoppdraget pekte på flere barrierer for at nye fôrråvarer videreutvikles til kommersiell skala eller tas i bruk. Blant disse er hindringer i mattrygghetsregelverket for å ta i bruk enkelte nye, bærekraftige fôrråvarer. For noen av disse råvarene er det sannsynlig at ny kunnskap vil kunne vise at fôrråvarene er trygge, og dermed bidra til at regelverket vil kunne endres og at de på relativt kort sikt kan tas i bruk. Det er også behov for grunnleggende forskning for generelt å understøtte videre utvikling innen produksjon og anvendelse av bærekraftige fôrråvarer.  

Avgrensinger

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse forskningsområdene: 

1. Forskning som bidrar til utvikling og/eller anvendelse av bærekraftige fôrråvarer. Dette inkluderer (ikke begrenset til) produksjon, høsting og anvendelse av biologisk råstoff, prosessering til råvare som er planlagt inkludert i fôr, teknisk/fysisk kvalitet i fôrproduksjon, ernæringsmessig egnethet og/eller effekt på helse og -velferd. Prosjekter som primært retter seg mot produksjon eller høsting av et biologisk råstoff eller en fôrråvare bør inkludere undersøkelser av anvendelse i fôr og ernæringsmessig egnethet. Forskningsområdet er åpent for problemstillinger innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og/eller tverrgående problemstillinger som inkluderer humaniora. Der det er relevant bør prosjektet synliggjøre mulige dilemmaer i å anvende biologiske forråvarer samtidig som biodiversitet opprettholdes og klimaet ivaretas. 
2. Forskning for å tette kunnskapshull som i dag forårsaker barrierer i mattrygghetsregelverket for at en fôrråvare tas i bruk og der det kan sannsynliggjøres at ny kunnskap kan fjerne barrierene. Søknaden må beskrive i relevansvedlegget både punkt a og b:

a) hvorfor kunnskapsmangel i dag er en barriere i regelverket 
b) sannsynliggjøre at ny kunnskap på relativt kort sikt vil kunne fjerne denne barrieren. 

Søknaden må beskrive i relevansvedlegget hvilket av de to områdene den hovedsakelig retter seg mot.  

Vi oppfordrer til sektorovergripende prosjekter. 

Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet bevilger midler til dette temaet. Samlet tildeling av prosjekter innen dette temaet (over alle utlyste søknadstyper) må reflektere midlene bevilget av de respektive departement. Minst 1/4 av midlene bør gå til prosjekter som er relevant for husdyr og minst 1/4 av midlene bør gå til prosjekter som er relevant for oppdrettsfisk. 

Relevans 

Vi vil prioritere søknader som treffer minst ett av temaets forskningsområder. 

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret tar hensyn til følgende faktorer når de tildeler midler: 

• karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene 
• en god tematisk fordeling av prosjekter i porteføljen 

Dette betyr i praksis at porteføljestyret kan tildele midler til prosjekter med dårligere kvalitet, framfor prosjekter med bedre kvalitet, for å oppnå målet om en god fordeling av prosjekter i porteføljen eller bruke opp de tilgjengelige midlene. 

Midlene skal gå til prosjekter der muliggjørende teknologier kombineres på en nyskapende måte som kan føre til radikalt innovative teknologier med løsninger som kan komme til anvendelse og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil 15 prosjekter vil bli finansiert. 

Avgrensinger

Prosjektet deres må kombinere minst to forskjellige muliggjørende teknologier på en nyskapende måte. Med muliggjørende teknologier mener vi her informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi, nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer og kvanteteknologi. I søknaden skal dere beskrive hvordan kombinasjonen av teknologier i prosjektet er ny, og hvorfor kombinasjonen er nødvendig for å løse utfordringen i prosjektet. 

Prosjektet skal utføres i tråd med prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon. Fagfellene vil vurdere kvaliteten på prosjektets planer for tilnærmingen. Veiledningssiden om ansvarlig forskning og innovasjon gir konkrete råd om hvordan tilnærmingen kan tas inn i søknaden, og tilpasses prosjektets metoder, aktiviteter og ressurser. I søknaden skal dere beskrive hvordan prosjektet skal gjennomføres for å bidra til ansvarlige løsninger i forskningen og for utfordringer i samfunnet. 

Prosjektet kan gjerne ha høy risiko for ikke å lykkes fullt ut med sine radikale målsetninger, så lenge den faglige nyhetsgraden er høy og teknologien som skal utvikles har stort potensial. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere vil håndtere ulike risikoelementer knyttet til gjennomføringen av prosjektet. 

Prosjektene som får midler fra oss, må være villige til å delta i nettverk og læringsarenaer på tvers av prosjektene. 

Søknader som ikke faller innenfor disse avgrensningene, kan få avslag uten fagfellevurdering. 

Relevans

I relevansvedlegget skal dere mer detaljert beskrive hvordan prosjektet er relevant for dette temaet ut fra følgende punkter:  

• Prosjektet kombinerer teknologi fra minst to av de muliggjørende teknologiene som er nevnt i temaets avgrensninger. Dette punktet vektes tyngst. 

Samarbeid utover eget fagmiljø fostrer innovasjon og gir grobunn for å se nye muligheter.  For å oppmuntre til bredere samarbeid, vil følgende bli vurdert: 

• Prosjektet involverer samarbeid mellom flere forskningsorganisasjoner.
• Prosjektet involverer internasjonalt samarbeid

Administrasjonen vil gjøre en vurdering og gi en relevanskarakter basert på relevansvedlegget og prosjektbeskrivelsen. 

Porteføljevurderinger 

Porteføljestyret for muliggjørende teknologier tar den endelige beslutningen om hvilke søkere som får tildelt midler. Søknadene rangeres etter gjennomsnittskarakter for de fem vurderingskriteriene. Søknadene med høyest samlet gjennomsnittskarakter skal få midler. Blant likt rangerte søknader prioriteres søknader med høyest karakter på kriteriet «Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten». Deretter prioriteres søknader med kvinnelig prosjektleder foran søknader med mannlig prosjektleder. Hvis det fortsatt ikke er mulig å skille mellom to eller flere søknader, prioriteres søknader som i stor grad vil bidra til det grønne skiftet. 

Midlene skal gå til forskningsprosjekter som utvikler teknologi innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Forskningsresultatene skal kunne tas i bruk, bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling og gi kommersialiseringsmuligheter. Inntil syv prosjekter vil bli finansiert. 

Avgrensinger 

Prosjekter som knyttes til batteriteknologi faller utenfor avgrensningen i denne temaet.  

Prosjektet skal utføres i tråd med prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon.  Fagekspertene vil vurderer kvaliteten av planene for tilnærmingen. Den veiledende nettsiden "Ansvarlig forskning og innovasjon" gir råd om hvordan denne tilnærmingen kan tas inn i en søknad og tilpasses metoder, aktiviteter og ressurser i prosjektet.  

Relevans 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg vurdere i hvilken grad prosjektet    

• utvikler teknologier som faller inn under årets utlysning. Dette punktet vektes tyngst. 

Kompetanse på teknologiområdene vil bli styrket dersom dere utnytter etablerte forskningsinfrastrukturer innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Derfor vil vi prioritere søknader som viser at 

• prosjektet skal utnytte relevant nasjonal (jf. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur) og/eller relevant internasjonal forskningsinfrastruktur i sentrale deler av forskningen. I relevansvedlegget skal dere beskrive hvilket utstyr som skal brukes til hvilken del av den planlagte forskningen, hvor mange personmåneder som skal brukes til arbeidet og kostnader til leiested/avskrivning. 

Administrasjonen vil gjøre en vurdering og gi en relevanskarakter basert på vedlegget og prosjektbeskrivelsen. 

Porteføljevurderinger 

Porteføljestyret vil vektlegge følgende ved tildeling av prosjekter:  

• Gjennomsnittskarakter for de fem vurderingskriteriene. 
• Blant likt rangerte søknader prioriteres søknader med høyest karakter på kriteriet «Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten». Hvis det fortsatt ikke er mulig å skille mellom to eller flere søknader, prioriteres søknader som i stor grad vil bidra til det grønne skiftet.  

Midlene skal gå til forskning som styrker vår evne til å opprettholde et økonomisk og sosialt bærekraftig velferdssamfunn.  

Utlysningens tematiske ramme er forankret i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032, og mål om økonomisk og sosial bærekraft og den tematiske prioriteringen Tillit og fellesskap. Vær oppmerksom på at søknadens problemstillinger må være innenfor denne utlysningstekstens tematiske avgrensninger.  

Her finner du et webinar med mer informasjon om disse midlene 

Avgrensninger

Prosjektene skal utvikle kunnskap om hvordan vi kan forstå og møte de store samfunnsutfordringene (og -mulighetene) det norske velferdssamfunnet står overfor når det gjelder dets økonomiske og sosiale bærekraft. Målet er forskning av høy kvalitet som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politikk- og samfunnsutvikling på dette området. 

Vi ønsker prosjekter som svarer på kunnskapsbehov knyttet til økonomisk og sosial trygghet, samfunnsdeltakelse og tilhørighet, tillit og legitimitet og gode og effektive velferdstjenester. Vi etterspør også kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved disse forskningsområdene.  

Innenfor dette brede området må prosjektene bidra med nye perspektiver, stille nye spørsmål og gi ny kunnskap om ett eller flere av de tre temaene nedenfor.  

• Legitimitet for, tillit til eller oppslutning om velferdssamfunnets institusjoner, gjerne i sammenheng med grunnleggende normer og verdier i velferdsstaten.  
• Samfunnsdeltakelse og -tilhørighet for individer og grupper: Inkludering og ekskludering i arbeidsliv og i samfunnsliv, sosiale skiller eller former for sosial og økonomisk ulikhet. 
• Velferdstjenestenes effektivitet, organisering, styring eller forvaltning. Med velferdstjenester mener vi i denne sammenheng tjenester og ytelser for økonomisk og sosial trygghet, eller inkludering i arbeid. 

Dette temaet er åpent for søknader fra alle fag og fagområder. Forskning på rettslige, økonomiske og andre typer reguleringer og styring er relevant innenfor alle de tre temaene. Det samme gjelder for historiske, normative og kulturelle studier.     

Forskningen skal omhandle forhold i eller med relevans for Norge. Samtidig er forskning hvor norske forhold er en del av internasjonalt komparative studier velkommen.    

Spørsmål om utdanning og helse kan være viktig for flere av temaene over. Vi vil imidlertid ikke prioritere prosjekter som primært omhandler utdanning eller helse- og omsorg, ettersom vi lyser ut midler til også disse temaene – jf. andre temaer under Velferd og utdanning i denne utlysningen, og temaområdet Helse i utlysningen av samarbeidsprosjekter. Vi gjør også oppmerksom på temaet forskning for bedre inkludering av barn og unge, i utlysningen av samarbeidsprosjekter.

Relevans

Dersom søknaden er relevant for et eller flere av de tre temaene over vil det telle positivt med 

• samarbeid med forskere og forskningsmiljøer i utlandet. Dere må beskrive partneres rolle og bidrag i prosjektet i søknaden.  
• samarbeid med andre forskere og forskningsmiljøer i Norge. Dere må beskrive partneres rolle og bidrag i prosjektet i søknaden. 
• tverrfaglig samarbeid (mellom fagområder på nivå 1 i Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (hkdir.no).  

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.  

Porteføljevurderinger

1. Gitt at kvalitet og relevans er høy nok, vil porteføljestyret tilstrebe å øke kulturelle, normative og historiske perspektiver i velferdsforskningen. 
2. Gitt at kvalitet og relevans er høy nok vil porteføljestyret tilstrebe å tildele midler til prosjekter som samlet dekker utlysningens tematiske bredde.  
3. Porteføljestyret vil tilstrebe å finansiere prosjekter som tilfører nye perspektiver og temaer til Forskningsrådets velferdsportefølje.  

Midlene skal gå til forskning for og om utdanningssektoren. Vi finansierer prosjekter som handler om undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning, utdanningsteknologi, styring og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. Utlysningen er åpen for prosjekter om alle nivåene i utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning og kompetanse i arbeidslivet. Prosjekter som ser på overganger mellom nivåene er også aktuelle. Vi etterspør spesielt forskning om og for høyere yrkesfaglig utdanning og/eller fag- og yrkesopplæring. 

Målet er å bygge forskning av høy kvalitet som er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikkutforming, forvaltning og praksisfelt innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Prosjektene skal bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet.  

Avgrensinger

De tematiske prioriteringene for forskning for og om utdanning er inndelt i fire bredt definerte temaområder. Temaområdene henger sammen med hverandre og er ikke gjensidig utelukkende, slik at problemstillinger vil kunne gripe inn på tvers mellom disse. Prosjekter må være relevant for minst ett av disse fire områdene:  

• Undervisning og læring. Læring og danning er en kontinuerlig og livslang prosess som foregår på mange samfunnsarenaer. Vi trenger kunnskap om hvordan ulike barn, unge og voksne lærer og utvikler seg i forskjellige kontekster i møte med framtiden og nye utfordringer. 
• Kompetanseutvikling. For en sterkere arbeidslivsorientering og kontinuerlig oppdatert kunnskapsgrunnlag er det et siktemål at utdanningene arbeider med å knytte forskning, utdanning og yrkesutøvelse sammen. Det er behov for forskning for kunnskapsbasert praksis og utviklingen av verktøy, systemer eller modeller som kan fremme kvalitet i praksisutøvelse i hele utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning og arbeidsliv. 
• Styring, ledelse og organisering. God ledelse og velfungerende organisering er avgjørende for høy kvalitet i utdannings- og opplæringstilbudene. For å utvikle et fremtidsrettet og fleksibelt utdanningssystem, trenger vi mer kunnskap om hvordan styring og ledelse på og mellom ulike nivå bidrar inn i utviklingsarbeidet.  
• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv. Tilgang til og tilrettelegging for deltakelse for alle i utdanningssystemet og i arbeidslivet er av stor betydning for den enkeltes muligheter til et godt liv. Gode og fleksible opplærings- og utdanningstilbud er viktige for å fremme demokrati, toleranse og likeverd, i arbeidslivet og i samfunnet. Det er behov for kjønns- og/mangfoldsperspektiver i forskningen, herunder urfolks- og minoritetsperspektiver.  

Relevans

Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som har:   

• aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon  
• aktivt samarbeid med minst en forskningsorganisasjon i utlandet 

Porteføljevurderinger: 

• Minst to prosjekter til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og/eller fag- og yrkesopplæring. 
• Temaområdet Styring, ledelse og organisering kan bli prioritert ved tildeling. 
• Porteføljestyret ønsker en balansert prosjektportefølje med tanke på prosjektledernes kjønn.