Investeringsplanen for Petroleum

Porteføljen er åpen for alle fag og teknologier som bygger opp under samfunns- og brukermålene.

Porteføljen er strukturert i henhold til de fem tematiske områdene gitt i OG21- strategien[1]:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Undergrunnsforståelse
• Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
• Produksjon, prosessering og transport
• Storulykker og arbeidsmiljø

Porteføljestyret vil påse en balansert prosjektportefølje innenfor disse temaområdene, og prioritere tilstrekkelig prosjekter knyttet til storulykker og arbeidsmiljø for å opprettholde prosjektvolum i tråd med årlige tildelinger fra ASD.

Porteføljestyret vil prioritere prosjekter i alle faser av verdikjeden knyttet til energieffektivisering og reduksjon av utslipp av klimagasser. Denne tematikken skal prioriteres høyest på tvers av virkemidler. Dette er i tråd med tildelingsbrevet fra OED for 2022 som fastslår at minst 35 mill. kroner settes av til forskning rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. OG21-strategien fra 2021 er tydelig på at reduksjon av klimagassutslipp i forbindelse med petroleumsproduksjonen har topp prioritet. Industrien og myndighetene har satt høye mål og ambisjoner, og ny kunnskap og teknologi er viktig for å nå målene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Lavutslippsløsninger er belyst i OG21 sitt dypdykk studium i år. Behovet for en ytterligere forsterket innsats er tydelig.

Porteføljestyret vil fortsette sin praksis med å rette utlysningene av forskerprosjekter mot avgrensete problemstillinger der uavhengig kunnskapsutvikling er viktig. Problemstillinger innenfor Tema 5, storulykker og arbeidsmiljø, og energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp er aktuelle. Dette er viktige prioriteringer i departementenes tildelingsbrev. Prioriteringen Reduksjon av klimagassutslipp, og energieffektivisering dekkes først og fremst av porteføljeplanens Tema 1. Utlysningen vil imidlertid åpne for andre temaområder, dersom søknaden kan begrunnes med et kvantitativt klimaregnskap for teknologien og kunnskapen som skal utvikles. Utlysningen vil også inneholde avgrensninger som hindrer søknader om tematikk som er andre porteføljer sitt ansvarsområde. Videre vil utlysningen prioritere PhD utdanning. Hovedandelen av prosjektet bør gå til dette. På grunn av reduserte inntekter vil porteføljen ikke kunne ha årlige utlysninger av forskerprosjekter. Utlysninger av kompetanse- og samarbeidsprosjekter må rettes slik at de inneholder tilstrekkelig grunnforskning til å dekke behovene, de årene det ikke lyses ut forskerprosjekter.

Forskningssentrene er viktige samarbeidsarenaer mellom forskningsmiljøer og næringslivet, og de er også velegnet for forskerrekruttering. Det er startet 2 nye forskningssentre i 2022. Det vil ikke bli nye utlysninger av forskningssentre innenfor denne investeringsplanens virkeperiode (2023-2025). Videre er kompetanse- og samarbeidsprosjekter også en velegnet søknadstype for å fremme samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Årlige utlysninger i bredden av porteføljeplanens tematiske prioriteringer planlegges. Åpenhet om forskningsresultater er viktig for alle forskerstyrte prosjekter.

Porteføljestyret vil tilby næringslivet bredest mulig inngang til finansiering ved at utlysningene til næringslivet holdes åpne tematisk, men avgrenset til porteføljeplanen.

[1]OG21 (2021): A new chapter.