Investeringsplanen for Muliggjørende teknologier

Koronapandemien og krigen i Ukraina har tydeliggjort hvordan verden kan forandre seg radikalt på svært kort tid. Nye kriser og alvorlige hendelser, både forventede og uventede, vil inntreffe også i de kommende årene. Investeringsplanen tar derfor høyde for at det i perioden 2023-2025 kan oppstå nye behov og utfordringer som bør prioriteres utover eller i stedet for de som er spesifikt nevnt i planen. Bærekraft vil alltid være viktigste prioritering i investeringsplanen og bærekraftig samfunnsutvikling er både ramme, kontekst og mål for de andre prioriteringene.

Fag/teknologi

Investeringsplanen prioriterer utvikling av teknologiområdene IKT, bioteknologi og nanoteknologi inkl. mikroteknologi og avanserte materialer. Dette er muliggjørende teknologier som kan utvikles og anvendes både hver for seg og i samspill med hverandre, og som kan gi opphav til nye teknologiområder og disipliner gjennom å kombineres på nye måter. Teknologiprioriteringen er et utgangspunkt, ikke en begrensende ramme, for utvikling av nye fremtidsrettede teknologier.

Teknologi handler om å ta forskning i bruk for å skape konkrete løsninger som ikke finnes i dag. I investeringsplanen prioriteres faglig innsats som er innrettet mot anvendelse av teknologi enten i nær fremtid eller på lengre sikt. Anvendelse av en teknologi vil som oftest være avhengig av andre teknologier og fag for optimal utnyttelse. Investeringsplanen for 2023-2025 prioriterer derfor både teknologikonvergens, tverrfaglighet og transdisiplinære tilnærminger i utvikling og bruk av teknologiene.

Tema

De muliggjørende teknologiene er generiske teknologier som går på tvers av ulike temaområder. Porteføljeplanen forutsetter at temaene som finansieres skal bidrar til en bærekraftig utvikling, men har ikke fremhevet spesifikke temaer som viktigere enn andre. I porteføljeplanen understrekes det at Forskningsrådet vil prioritere teknologiutvikling innenfor bredden av temaer som bygger opp under målene og de strategiske områdene i Forskningsrådets strategi, og opp under mål og prioriteringer i den til enhver tid gjeldende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Investeringsplanen er utformet i lys av dette og i lys av den nylig gjennomførte porteføljeanalysen.

Anvendelsesområder

De muliggjørende teknologiene er generiske teknologier med potensial for anvendelse og transformasjon i samfunns- og næringsliv i bredt. Porteføljeplanen prioriterer ingen bestemte sektorer, næringer, bedriftstyper eller geografiske områder. I stedet prioriterer porteføljeplanen utvikling av teknologi med potensielt bredt nedslagsfelt og som forventes å ha stor positiv effekt (impact) på samfunns- og bærekraftsutfordringer. Sannsynligheten for at teknologi og teknologikompetanse kommer til anvendelse og gir verdi, vil øke dersom ulike aktører i forskning- og innovasjonssystemet samarbeider. Investeringsplanen for 2023-2025 prioriterer derfor prosjekter som bidrar til forpliktende samarbeid mellom FoU-institusjoner, næringsliv og/eller offentlige aktører.

FoUoI-verdikjede

Investeringer i muliggjørende teknologier kan omfatte hele verdikjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Porteføljeplanen for muliggjørende teknologier er først og fremst innrettet mot å få ut potensialet som muliggjørende teknologier har for endring og transformasjon. En velfungerende FoUoI-verdikjede med høy grad av samarbeid mellom sektorer og aktører i alle deler av kjeden/økosystemet, er en forutsetning for dette. Samarbeid er derfor høyt prioritert i investeringsplanen for 2023-2025.

Etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon

Ettersom muliggjørende teknologier har kraft til å transformere samfunnet, må både etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter vektlegges i utvikling og bruk av teknologiene. Det er også viktig at dette gjøres i tråd med prinsipper for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Gjennom å prioritere eksperimentering, utviklingsarbeid og læring på tvers av ulike sektorer, fagområder og disipliner, har investeringsplanen for 2023-2025 som siktemål å åpne opp prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet og bidra til ny RRI-kunnskap, -kompetanse, -ferdigheter og -kapasitet.

Rekruttering, kapasitetsbygging og forskningsinfrastruktur

Tilgangen på nyutdannede kandidater med høy kompetanse som evner å sette sammen kunnskap og høste praksis fra alle relevante fagområder, er avgjørende for å sikre en ansvarlig og bærekraftig teknologiutvikling. Faglig og samfunnsmessig relevans er en viktig del av kvaliteten på forskerutdanningen. Doktorgradsprosjekter som kan utvikles i samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor, er derfor prioritert i investeringsplanen for 2023-2025. Å bidra til bedre utnyttelse av investeringer gjort i nasjonale og internasjonale forskningsinfrastrukturer, vil styrke både kvaliteten og kapasiteten i teknologiforskningen, og er følgelig også prioritert.

Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver

Kjønnsbalansen blant prosjektledere og stipendiater i teknologiprosjekter er i snitt svakere enn i Forskningsrådets øvrige porteføljer. Investeringsplanen for 2023-2025 tilstreber å bedre denne, og da særlig innenfor IKT-området. Investeringsplanen har også som siktemål å få flere teknologiprosjekter til å inkludere relevante kjønnsperspektiver ved utvikling og implementering av teknologi.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale prioriteringer i perioden 2023-2025 inkluderer tre av de fire hovedsporene for internasjonalt samarbeid i porteføljeplan for muliggjørende teknologier. Den første prioriteringen er internasjonalt “forsker til forsker”-samarbeid (spor 1) i de nasjonale utlysningene. Dette utgjør i volum den største andelen av internasjonalt samarbeid. Den andre prioriteringen er Forskningsrådets deltakelse i ulike europeiske nettverk og partnerskap, der Porteføljestyret for muliggjørende teknologier bidrar med midler til finansiering av norske partnere i de prosjektene som vinner frem (spor 3). Den tredje prioriteringen er knyttet til spor 4, og handler om mobilisering til høy norsk deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa og Digital Europa-programmet (DIGITAL), som bl.a. tilbyr tungregningsinfrastrukturen EuroHPC.