Investeringsplan 2023-2025

Hav-porteføljen omfatter marin forskning, havbruksforskning og maritim forskning. Prioriteringene for de tre områdene er beskrevet under.

Marin

Fag/teknologi

Den marine delen av Hav-porteføljen spenner over en rekke ulike fagområder med hovedvekt på matematikk og naturvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, men også med innsats rettet mot samfunnsvitenskap og humaniora. Innenfor matematikk og naturvitenskap retter den største innsatsen seg mot tverr-/flerfaglig forskning innenfor matematikk og naturvitenskap etterfulgt av marinbiologi, økologi, økotoksikologi og oseanografi. Innen teknologiområdet retter den absolutt største innsatsen seg mot bioteknologi, etterfulgt av marin teknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kjemisk teknologi og miljøteknologi. Innsatsen innen landbruks- og fiskerifag i den marine porteføljen domineres av fiskerifag, etterfulgt av akvakultur og fiskeriteknologi. Den samfunnsvitenskapelige innsatsen retter seg primært mot tverrfaglig forskning, og økonomi og rettsvitenskap. Fordelingen av fag i den marine porteføljen gjenspeiler tematikken som porteføljen omhandler.

Tema

Hovedmålet til den marine delen av Hav-porteføljen er å øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av naturgitte og menneskeskapte påvirkninger, og bidra til bærekraftig forvaltning og høsting av havets ressurser. Med kunnskap i forskningsfronten skal man styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser som sikrer opprettholdelse av biologisk mangfold og økt verdiskaping basert på marine ressurser som bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Den marine porteføljen omfatter grunnleggende og anvendt forskning på økosystemene i hav- og kystområder også inkludert dyphavet og alle typer påvirkninger fra menneskelig aktivitet på økosystemene. Påvirkningsfaktorer kan være f.eks. miljøgifter, plastforsøpling, havforsuring, klimaendringer og endringer som følge av ulik aktivitet som fra petroleum-, mineral-, fiskeri-, maritim- og havbruksnæringen. Det er også viktig med økt kunnskap om kumulative effekter og samlet belastning på marint liv. Den marine porteføljen omfatter også hele verdikjeden innenfor fiskeri fra høsting av marine ressurser via foredling til marked. Fiskeriene og den marine verdikjeden er basert på fornybar biologisk produksjon og er derfor grunnleggende avhengig av at både havet og kystområdene er rene og rike. Økt bærekraftig verdiskaping i den marine verdikjeden krever en bedre forståelse av konsekvensene av ulike rammevilkår, både formelle og uformelle, som næringen opererer innenfor. Kunnskap om bioøkonomisk kretsløpstilnærming som bidrar til full utnyttelse av høstede marine ressurser er også viktig tema i denne sammenhengen.
Gjennom forskning skal den marine delen av porteføljen bidra til ny kunnskap innen følgende tematisk prioriterte områder:

1. Økosystemenes struktur og funksjon, samt naturlig variasjon og endring (ØKOSYSTEM)
2. Forekomst og effekter av forurensning, klimaendringer og andre menneskeskapte faktorer på det marine miljøet samt effekten av samlet påvirkning fra menneskelige aktiviteter (PÅVIRKNING).
3. Bærekraftig høsting og verdiskaping der fokus er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert og bærekraftig fiskeriforvaltning samt øke verdiskapingen i hele verdikjeden fra høsting av marine ressurser via foredling til marked (VERDISKAPING).
4. Forvaltning og samfunnsperspektiver som gir økt kunnskap om hvilke faktorer som vil føre til en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning av marine ressurser og økosystemer som støtter oppnåelse av FNs bærekraftsmål (SAMFUNN).

Disse fire tematisk prioritere områdene samsvarer med de fire forskningsområdene som den marine porteføljen tradisjonelt har vært inndelt i og som har lagt grunnlag for utlysningsplaner.

Anvendelsesområde

Den marine delen av Hav-porteføljen henvender seg til norske forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig sektor, ulike organisasjoner og samfunnet for øvrig. Den er klart forvaltningsrelevant ved at den finansierte forskningen bidrar til økt kunnskap om sammenhengene i marine økosystemer og effekter av ulike påvirkninger. Samt forskning for økt kunnskap om forvaltning og samfunnsperspektiver. Kunnskapen er relevant for tilpasning av fiskeriene til et klima og havmiljø i endring. Kunnskap er også avgjørende for å sikre innovasjon og økt verdiskaping i fiskeri- og sjømatnæringen basert på bærekraftig høsting og mer effektiv utnyttelse av de fangstbare og kommersielt utnyttbare ressursene, økt kvalitet på sjømaten og dermed økt marin verdiskaping gjennom hele verdikjeden fram til marked.

FoUoI-verdikjede

Den marine porteføljen retter seg mot norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Satsningen inkluderer grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon med relevans for havet og kysten, og skal omfatte både nysgjerrighetsdrevet og problemorientert forskning. For å sikre at Norge forblir i forskningsfronten innenfor det marine området, kreves en langsiktig solid innsats. Den marine porteføljen bør derfor:

• vektlegge grunnleggende forskning innenfor sentrale forskningsområder
• tilrettelegge for forskerrekruttering, for å sikre neste generasjons marine forskere
• vektlegge næringsrelevans rettet mot fiskeri- og sjømatnæringen
• styrke samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv i forskningen.
• vektlegging av internasjonalt samarbeid

Havbruk

Fag/teknologi

Havbruksdelen av Hav-porteføljen er sammensatt av mange fag og teknologier, og har vært dominert av naturvitenskapelige fagområder. De siste årene har teknologiområdet økt, og bioteknologi er framtredende. Med utvikling av nye bioteknologiske verktøy er det naturlig at dette teknologiområdet finner økt anvendelse innenfor havbruksforskningen. Miljøteknologi og maritim teknologi står for en vesentlig del av veksten i den samlede havbruksforskningen de siste årene, mye på grunn av stort fokus i samfunnet på teknologi de siste årene. Dette og avspeiles i andelen prosjekter innenfor teknologi. Særlig innen innovasjonsprosjekter er teknologiandelen stor, hvor 45% av prosjektene i 2021 er innen fagområdet teknologi.

Havbruksporteføljen vil fortsatt ha fokus på problemstillinger knyttet til tradisjonell produksjon i åpne merdsystemer, men utvikling av nye produksjonskonsepter (landbasert resirkuleringsanlegg, lukket flytende og eksponert havbruk/havbruk til havs) vil påvirke porteføljen i den kommende planperioden, særlig innenfor teknologiområdet, men også for naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig aktivitet. Sentralt for porteføljen er at teknologiutviklingen må skje på biologiens premisser og med fokus på oppdrettsorganismen. I denne planperioden vil det være naturlig å øke innsatsen for å integrere ulike vitenskapelige forskningsområder i tverrfaglige prosjekter. Vektlegging av samfunnsansvarlig forskning, forskningsetikk og fokus på reduksjon i bruken av forsøksdyr videreføres. Videre innsats vil prioritere kunnskap for bærekraftig vekst og utvikling av norsk havbruk.

Tema

Havbruksporteføljen er delt i følgende forskningsområder med egne mål:

1. Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked
   Norsk havbruksnæring er lønnsom, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring.
2. Fiskehelse og fiskevelferd
   Norsk havbruksnæring er strukturert på en måte som forebygger smitte, har god fiskevelferd og har tilgang til vaksiner for tapsbringende sykdommer.
3. Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk
   Norsk havbruksproduksjon er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial.
4. Produksjons- og foredlingsteknologi
   Norsk havbruksnæring har bærekraftig og effektiv produksjons-teknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt.

I tillegg kan porteføljestyret definere satsingsområder med avgrenset varighet.

Prioriteringene bør åpne for å utnytte nye muligheter, bl.a. ved å øke forskningen for å tilrettelegge for diversifisering av oppdrettssystemer og arter, herunder produksjon av marine arter lavt i næringskjeden, utvikling av nye bærekraftige fôrråvarer og forskning for trygg og sunn sjømat.

Anvendelsesområde

Havbruksporteføljen har et klart næringsfokus og retter seg mot hele verdikjeden i havbruk, og inkluderer alle deler av leverandørindustrien, produsenter, foredling og marked. Porteføljen dekker først og fremst verdikjeden for laksefisk, men også produksjon av andre arter.
Havbruksporteføljen retter seg mot hele forskningssystemet, fra universiteter, høgskoler og offentlig og private finansierte forskningsinstitutter, til private bedrifter både i produsent- og leverandørleddet.

Forskningen dekker hele spekteret fra grunnleggende kunnskapsutvikling til problemløsning og innovasjon. Samlet skal dette bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen og forvaltning av denne. Porteføljen skal også bidra til å realisere Forskningsrådets satsing på bioøkonomi og bærekraftige matsystemer.

FoUoI-verdikjede

For å opprettholde Norges ledende posisjon innenfor sentrale havbruksforskningfelt, må innsatsen styrkes kontinuerlig, både kvalitativt og kvantitativt. Innsatsen innfor havbruksforskning skal derfor

• vektlegge grunnleggende forskning i hele temaets bredde rullerende mellom de fire tematiske prioriteringene
• tilrettelegge for forskerrekruttering både i prosjekter og gjennom spesielle virkemidler
• finansiere prosjekter med høy risiko
• videreføre næringslivets deltakelse i forskningen ved å involvere næringslivspartnere i forskerstyrte prosjekter og ha egne utlysninger av innovasjonsprosjekter
• videreføre dagens fordeling mellom forskerstyrt forskning og næringsstyrt forskning
• vektlegge internasjonalt samarbeid

Maritimt

Faglige og teknologiske prioriteringer

Den maritime delen av Hav-porteføljen dekker mange teknologi- og fagområder. Norge må utvikle kompetanse og eierskap til de områdene som er vesentlige for videreutvikling av den maritime næringen, og som sikrer norsk konkurransekraft og økt eksport. Det er behov for kompetanse innen tradisjonelle maritime fagområder som fartøydesign, hydrodynamikk, marin konstruksjons- og produksjonsteknikk, maskineri og fremdriftssystem, marin kybernetikk og kontrollsystem, system engineering og maritim økonomi og logistikk. Det er også avgjørende med kompetanse innen muliggjørende teknologier som automatisering, beslutningsstøtte, interaksjon, kommunikasjon, navigasjon og nye materialer og produksjonsmetoder. Digitaliseringen krever også kompetanse innen kunstig intelligens, digitale tvillinger, autonomi og utforming av brukergrensesnitt (HMI).
Utviklingen mot klima og miljøvennlig maritim virksomhet krever samarbeid på tvers av fagdisipliner (teknologiske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske) og god forståelse for barrierer for omstilling til grønne løsninger.

Effektiv og bærekraftig drift av skip krever teknologier for overvåking, datainnsamling og kommunikasjon, og det må utvikles standarder og plattformer for utveksling av slike data.

Omfattende digitalisering, nye energibærere og klimaendringer skaper nye sikkerhetsutfordringer. Utvikling av teknologi må skje parallelt med utvikling av menneskelige ferdigheter og samspill.

Tematiske prioriteringer

Den maritime delen av Hav-porteføljen skal støtte forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkuranseevne og eksport fra maritim næring, og realisering av det maritime potensialet i utviklingen av grønn skipsfart og digitale løsninger.
Gjennom forskning skal den maritime delen av Hav-porteføljen bidra til ny kompetanse og innovasjoner innenfor de tematisk prioriterte områdene:

1. Digitalisering av maritim næring
2. Grønn skipsfart
3. Sikkerhet til havs

Digitalisering av maritim næring omfatter alle digitale løsninger for skip, verft, leverandører, inkludert digital sikkerhet og brukergrensesnitt (HMI). Inkluderer også autonomi og digitale løsninger i havnen for systemer/løsninger som er i direkte interaksjon med skipet (laste/lossesystemer, fortøyning etc.) Digitaliseringen skal bidra til å øke innovasjonsevnen og effektiviteten til maritim næring.

Grønn skipsfart har to hovedelementer:

• Utvikling, design og konstruksjon av lav- og nullutslippsteknologier og -løsninger, inkludert løsninger for energieffektivisering. Innbefatter også digitale løsninger for å oppnå dette (simulering, digitale tvillinger etc.) samt design og konstruksjon av sikre løsninger for nullutslippsteknologier. Det inkluderer også CO2 fangst om bord og renseteknologier for utslipp til luft. Det haster å utvikle nullutslipp for alle fartøystyper, og utvikling av lavutslipp vil være et steg på veien.
• Grønn sjøtransport, som omfatter drift, operasjon, logistikk og (operasjons)optimalisering av skip med mål om å redusere klimagassutslipp, inkludert digitale løsninger for å oppnå dette. Det innbefatter også håndtering av sikkerhet ved bruk av nullutslippsteknologier og løsninger, og det inkluderer operasjoner i havnen der løsninger er i direkte interaksjon med skipet (bunkring, lading etc.).

Sikkerhet til havs omfatter navigasjon, operasjonell og teknisk sikkerhet. Det omfatter også særlige utfordringer knyttet til sikkerhet i Nordområdene.

Prioriterte anvendelsesområder

Den maritime delen av Hav-porteføljen er rettet mot maritim næring som består av rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer skip og fartøy for utnyttelse av havrommet, inkludert fartøy og maritim teknologi knyttet til andre havnæringer (herunder havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassutvinning og offshore fornybar energi). Problemstillinger som inkluderer næringsaktører som inngår i logistikk- og verdikjeder knyttet til sjøtransport og marine operasjoner er også omfattet. Innsatsen er også rettet mot forskningsmiljø på teknologiske og samfunnsvitenskapelige temaer av betydning for norsk maritim næring.

Det vil være et særlig fokus rettet mot å videreutvikle komplette og konkurransedyktige maritime verdikjeder, spesielt innenfor følgende havnæringer:

• Offshore energi, med vekt på maritime operasjoner knyttet til flytende havvind
• Sjømat, med vekt på lav- og nullutslippsløsninger for skip og anlegg til bruk i havbruk og fiskerier
• Reiseliv, med vekt på lav- og nullutslippsløsninger for ekspedisjonscruise og hurtigbåter
• Sjøtransport, med særlig vekt på å oppnå nullutslippsskip på tvers av segmentene

Strukturelle prioriteringer

For den målrettede satsingen på det maritime området er støtte til bedrifter viktig for å bidra til økt verdiskaping og økt eksport. Støtte til forskningsmiljøer som samarbeider med bedrifter skal bidra til å bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-miljøene og næringen og bidra til utdanning av nye forskere. Den øvrige innsatsen til Forskningsrådet rettet mot den maritime porteføljen har betydelige innslag av langsiktig forskning i forskningsmiljøene, representert ved støtte fra sentersatsingene SFF og SFI, og fra Forskningsinfrastruktur (FORINFRA). Disse utfyller den målrettede innsatsen. Mens den målrettede innsatsen i hovedsak går til næringslivet, går de øvrige virkemidlene mest til institutt- og UoH-sektoren.
For den maritime næringen er det viktig at norske myndigheter er en god innovasjonspartner, og Forskningsrådets vil samarbeide med og koordinere sin innsats med andre virkemiddelaktører for å bidra til dette. Forskningsrådet vil også med sin innsats bidra til å etablere grønne korridorer som gir rederier, havner og vareeiere insentiver og muligheter til å ta i bruk lav- og nullutslippsfartøyer for passasjer og varetransport.

Prioriterte deltakelser i europeiske partnerskap og andre internasjonale utlysninger

MAROFF har deltatt sammen med andre programmer i Forskningsrådet i ERA-NET cofund MarTERA (Marine and maritime technology for a new era) som er et felleseuropeisk forskningssamarbeid innenfor havteknologi. MarTERA hadde sin fjerde og siste utlysning i 2021. Det er mulig at temaene i MarTERA vil bli videreført i det europeiske partnerskapet Blue Economy. Det er mulig at flere land med Tyskland i spissen vil etablere et samarbeid som vil bli en videreføring av MarTERA med hovedvekt på maritim teknologi. Dette vil ligne på MARTEC som var et ERA-Net som gikk forut for MarTERA, som MAROFF også deltok i.

Tverrgående satsing på havteknologi

Følgende del av investeringsplanen gjelder for anvendelse av midler bevilget av NFD til Forskningsrådets tverrgående satsning på havteknologi. Prioritering av bruk av midlene skal sees i lys av den overordnete forventningen om at midlene skal anvendes til prosjekter som bidrar til utvikling og utveksling av kompetanse og/eller teknologi på tvers av havnæringene.

Faglige og teknologiske prioriteringer

Satsingen på kompetanse- og teknologioverføring innenfor havnæringene i Hav-porteføljen omfatter overføring av kompetanse og teknologi mellom havnæringene. Satsingen omfatter teknologiutvikling innenfor bla. fartøyer og flytende innretninger, ulike typer produksjonsteknologi, energieffektivitet, automatisering, logistikk- og vedlikeholdsløsninger, marin teknologi og bioteknologi, IKT-teknologi, produksjons- og material-teknologi og miljøteknologi. Den tverrgående havteknologi satsingen tilrettelegger for overføring av kompetanse, og utvikling og anvendelse av teknologier som kan gi bærekraftig verdiskaping og nye muligheter både i eksisterende og framvoksende havnæringer. Forskning på teknologier for å fremme utvikling av bærekraftige, verdiskapende og konkurransedyktige havnæringer vil derfor være viktig i planperioden.

Tematiske prioriteringer

Kompetanse- og teknologioverføring mellom havnæringene vil være av stor betydning for å videreutvikle og bidra til økt verdiskaping i havnæringene. Den tverrgående havteknologidelen av Hav-porteføljen favner derfor tematisk bredt og vil i planperioden omfatte bl.a.:

• Innovativ utnyttelse av nye markeder; bærekraftig, klima- og miljøvennlig teknologiutvikling;
• Kompetanse og teknologier som bidrar til bærekraftig og forsvarlig ressursutnyttelse;
• Kompetanse og teknologier for økt sjøsikkerhet og maritime operasjoner i nordområdene;
• Muliggjørende teknologier som kan akselerere digitaliseringen av havnæringene;
• Teknologier og forretningsmodeller for bedrifter som eier, opererer, bygger og leverer utstyr og tjenester til alle typer skip, fartøy og installasjoner for utnyttelse av havrommet.

For planperioden 2023-2025 vil søknader som bidrar til digitalisering og/eller elektrifisering bli prioritert.

Prioriterte anvendelsesområder

Den målrettede satsningen på kompetanse- og teknologioverføring retter seg mot alle eksisterende og fremtidige havnæringer, og har slik sett et svært bredt anvendelsesområde. Prioritering av anvendelsesområder i planperioden vil derfor i stor grad styres av prioriteringene gitt innenfor områdene maritim, marin, havbruk, petroleum og energi, transport og lavutslipp, og fremtidige havnæringer.

Prioriterte forskningsarter (FoUoI-verdikjede)

Satsingen på kompetanse- og teknologioverføring retter seg mot anvendelse innen næringsrettet innovasjon, slik at bedriftene raskt og effektivt kan ta i bruk kompetanse og teknologi anvendt innenfor andre næringer. Det er et stort behov for å videreutvikle verdikjedene innenfor havnæringene i en enda mer bærekraftig og klimavennlig retning. I den anledning vil en innsats innenfor kompetanse og teknologioverføring være av betydning. Innsatsen innenfor den tverrgående satsingen kan derfor fremover potensielt rettes mer mot utvikling av verdikjeder der kompetanse- og teknologioverføring vil være av betydning.

Nasjonale virkemidler relevante for tverrgående satsning på havteknologi er derfor primært innenfor innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N), men også SFI er anvendt. Det vil kunne være aktuelt å bidra med midler inn i partnerskapet A climate neutral, sustainable and productive ocean economy, som er del av Horisont Europa.