Investeringsplanen for Muliggjørende teknologier

Tiltaksplan

I valg av tiltak for perioden 2022-2024 er det lagt vekt på å finne en god balanse mellom den forutsigbarheten over tid som FoU-miljøene har behov for, og en fleksibilitet til å kunne løfte fram nye forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter innrettet mot disruptiv innovasjon og/eller transforma­sjon av store sosiotekniske systemer. Koronakrisen har aktualisert relevansen av såkalt 3. genera­sjons forsknings- og innovasjonspolitikk gjennom å tydeliggjøre grunnbetingelser som ureduserbar usikkerhet og sårbarhet. En konsekvens av dette er at investeringsplanen kontinuerlig må tilpasses til å bidra til ønsket transformasjon og til å møte nye muligheter og behov når disse plutselig oppstår.

Med dette som utgangspunkt er det planlagt en rekke tiltak som bygger opp under en eller flere av investeringsplanens prioriteringer.

Kunstig intelligens: Tiltaket bygger opp under den faglige IKT-prioriteringen og er en løpende utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter, der målet er å fortsette å bygge kompetanse og volum innenfor kunstig intelligens, robotikk og autonomi med tilhørende systemer. Tiltaket skal få frem samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører innenfor næringsliv og/eller offentlig sektor. P.t. planlegges det å investere til sammen 300 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024, som skal resultere i at forskningsfronten flyttes, sørge for viktig kompetansebygging og skape nye muligheter for men­nesker og samfunn på kortere og lengre sikt. I tillegg til dette vil det bli lyst ut 30 mill. kroner i perioden 2022-2023 med det formål å bidra til at forsvarssektoren skal dra bedre nytte av bredden av nasjonale forskningsmiljøer innenfor temaene kunstig intelligens, autonomi og kvanteteknologi.

Digital sikkerhet: Tiltaket speiler en faglig prioritet og bygger opp under den tematiske prioriteringen Samfunnssikkerhet. Tiltaket gjennomføres som en løpende utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter, der målet er å utvikle ny kunnskap for å finne løsninger på digitale sikkerhetsutfordringer spesielt hos utsatte sektorer og brukere av samfunnskritiske infrastrukturer. Gjennom tiltaket skal det etableres en portefølje på feltet der bedrifter eller offentlige virksomheter er med og definerer kompetanse- og løsningsbehovet og aktivt deltar i gjennomføringen av prosjektet sammen med forskningsmiljøene, slik at det skjer kompetanseoverføring mellom partene. P.t. planlegges det å investere til sammen 270 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024.

Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer: Tiltaket følger opp den faglige prioriteringen av transdisiplinær forskning innenfor bioteknologi og består i å lyse ut og finansiere samarbeidsprosjekter (KSP) i bredden av problemstillinger hvor bioteknologi kan bidra med løsninger, eksempelvis innenfor helse, landbruk, marin og industriprosesser. Prosjekter som finansieres som er relevante for Digitalt liv Norge, kan knyttes til senteret. P.t. planlegges det å investere til sammen 297 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024. Av dette vil det årlig bli lagt 5 mill. kroner i en egen utlysning på fôr som oppfølging av nasjonal bioøkonomistrategi. Bevilgningsfullmakten for sistnevnte legges til Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser.

­­­Kvalitets- og kapasitetsbygging innenfor nanoteknologi og avanserte materialer: Tiltaket bygger opp under den faglige prioriteringen ved å bidra til videre styrking av kunnskap på fagfeltet i bredt og innenfor synkrotron- og nøytronforskning spesielt. Tiltaket vil også legge viktig grunnlag for fremtidig arbeidskraft og teknologikompetanse på områder som næringslivet har behov for, blant annet gjennom rekruttering av unge forskere i prosjektene. P.t. planlegges det å investere til sammen 112 mill. kroner i tiltaket i perioden 2023-2024.

Teknologikonvergens: Tiltaket speiler den faglige prioriteringen og er en stor satsing på teknologikonvergens knyttet til muliggjørende teknologier som skal få frem grensesprengende teknologi og radikale innovasjoner innrettet mot bærekraft og samfunnsutfordringer. Både teknologiutviklingen og løsningene skal implementere ansvarlig forskning og innovasjon. Relevante samfunnsaktører skal være involvert i prosjektenes diskusjoner om tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien som utvikles. Også forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektene. P.t. er det planlagt å investere 500 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024. Fordelingen av den årlige utlysningsrammen på søknadstyper (se pkt. 4 Utlysningsplan) er foreløpig og kan bli endret dersom satsingens endelige innretning eller porteføljens utvikling tilsier at dette er hensiktsmessig.

Teknologibasert innovasjon i næringslivet: Tiltaket er innrettet mot fornyelse og bærekraftig verdiskaping i næringslivet og følger med det opp porteføljens prioriterte anvendelsesområder. Tiltaket gjennomføres som en løpende utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Prosjektene som finansieres skal være forankret i bedriftenes egne strategier og også gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelige.  P.t. planlegges det å investere til sammen 167 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024. I tråd med gjeldende praksis er bevilgningsfullmakten for IKT-midlene lagt til Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer.

IKT-basert innovasjon i offentlig sektor: Tiltaket er innrettet mot digital transformasjon av offentlig sektor, og følger således opp et prioritert anvendelsesområde. Tiltaket rettes mot offentlige virksomheter som driver forvaltning og/eller tjenesteyting, og som har erkjente behov og utfordringer innenfor digitalisering og IKT. Hensikten er å utvikle en portefølje av prosjekter som bygger på et reelt samarbeid mellom partnere i offentlig og/eller privat sektor og/eller frivillig sektor og FoU-miljøene. Prosjektene skal inngå i de offentlige virksomhetenes planer for digitalisering og målet er at resultater fra forskningen skal komme til anvendelse og gi grunnlag for hensiktsmessig effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og/eller for offentlig sektors brukere. P.t. planlegges det å investere til sammen 90 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024.

Kommersialisering av FoU-resultater: Tiltaket bygger opp under investeringsplanens prioriterte anvendelsesområder og innebærer støtte til kommersialisering av lovende FoU-resultater innenfor bioteknologi og IKT. Kommersialiseringsprosjekter kan ha ulik modenhet (TRL 2-7) og utviklingsløpene er ofte lange og kostbare, særlig innenfor bioteknologi. Prosjektene kan være ledet av både FoU-institusjoner, teknologioverføringsselskaper (TTOer) og mikroselskaper. P.t. planlegges det å investere til sammen 45 mill. kroner i tiltaket i perioden 2022-2024. 2/3 av midlene vil være innrettet mot bioteknologi og skal benyttes til å få frem en balansert portefølje av prosjekter innenfor helse og bioøkonomi. De resterende midlene skal benyttes til å få en portefølje av kommersialiserings­prosjekter i bredden av IKT-feltet. I tråd med gjeldende praksis er bevilgningsfullmakten for tiltaket lagt til Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer.

Internasjonalt samarbeid: Tiltaket er innrettet mot spor 2 og 3 i porteføljens internasjonale prioriteringer. Under spor 2 er det avsatt IKT-midler til internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon (INTPART). I tillegg må det i treårsperioden være beredskap for deltakelse i relevante bilaterale og nordiske samarbeid innenfor de ulike teknologiområdene. Under spor 3 vil midler fra BIOTEK2021 og NANO2021 bli lagt til fellesutlysninger i ERA4Health for å følge opp den tematiske prioriteringen Medisin og helse. For å følge opp prioriteringen av bioøkonomi, vil bioteknologimidler også bli lagt til utlysninger i ERA-nettverket innenfor marin bioøkonomi (BlueBio). Som oppfølging av prioriteringen Miljøvennlig energi og lavutslipp vil nanomaterialer, inkludert batteriteknologi, bli prioritert i utlysninger i ERA-nettverket MERANET3. I den kommende treårs­perioden planlegges det i tillegg internasjonale IKT-investeringer i tungregning (HPC), i digitale teknologier (KDT) og i kvanteteknologi (QuantEra). P.t. planlegges det å investere til sammen 204 mill. kroner i internasjonalt samarbeid i perioden 2022-2024.

Annet: P.t. planlegges det å bruke til sammen 29 mill. kroner i kommende treårsperiode på støtte til relevante arrangementer, uten­lands­opphold for forskere, opphold i Norge for gjesteforskere samt bedrifter med behov for tilgang til forskerpool innenfor IKT.

SUM

 

 

699

693

652



Tiltak
(utlysning)

Brukermål

Aktuelle søknadstyper

Planlagt utlysning 2022
mill. kr.

Planlagt utlysning 2023
mill. kr.

Planlagt utlysning 2024
mill. kr.

Kunstig intelligens, autonomi og kvanteteknologi

(IKTPLUSS)

1,2,3,5,7

KSP, KoS

115

115

100

Digital sikkerhet

(IKTPLUSS)

1,2,5,7

KSP

90

90

90

Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer (BIOTEK2021)

1,2,3,5

KSP

101

98

98

Kvalitets- og kapasitetsbygging innenfor nanoteknologi og avanserte materialer

(NANO2021)

1,2,3

FP

-

64

48

Teknologikonvergens (TEKNOKONVERGENS)

1,2,3,5,7,8

FP, KSP, IPN, KoS

200

150

150

Teknologibasert innovasjon i næringslivet

(IKTPLUSS, NANO2021)

1,3,5,7

IPN

70

50

47

IKT-basert innovasjon i offentlig sektor

(IKTPLUSS)

1,6,7

IPO

30

 

30

30

Kommersialisering av FoU-resultater

(IKTPLUSS, BIOTEK2021)

1,2,3,8

KOMM

15

15

15

Internasjonalt samarbeid

(IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021)

1,2,3,5

ERA-NET, EU-partnerskap, INTPART

70

70

64

Annet

(IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021)

2,4,5,7

KoS

8

11

10

For å sikre fleksibilitet i porteføljestyringen, skal det innenfor rammen av midler avsatt til prioriterte tiltak i perioden 2022-2024, være rom for å flytte midler mellom tiltak finansiert fra samme budsjettformål og/eller departement eller finansiere søknader av høy kvalitet som faller utenfor overnevnte tiltak, dersom nye behov eller muligheter oppstår som tilsier at dette er formålstjenlig. Det skal også være rom for å finansiere relevante søknader av høy kvalitet som er kommet inn til utlysninger initiert av andre investerings­planer. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 02.53 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.