Investeringsplanen for Muliggjørende teknologier

Tiltaksplan

Overordnet mål for porteføljestyringen og for de planlagte tiltakene i perioden 2021-2023 er å bidra til å løse samfunnsutfordringer og nå bærekraftsmålene. Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) har en sentral plass i tiltakene, og vil bli integrert i de ulike utlysningene. RRI handler blant annet om å utvikle nye arbeidsprosesser i FoUoI-systemet som gir en mer bærekraftig utvikling og anvendelse av teknologiene. Fokus framover vil være på deltagelse, samarbeid og dialog om de langsiktige og brede samfunnsmessige effektene av teknologisk innovasjon. Et nordisk nettverk under det globale TIPC-konsortiet (Transformative Innovation Policy Consortium) er planlagt etablert i 2021.

I valg av tiltak for perioden 2021-2023 er det lagt vekt på å finne en god balanse mellom den forutsigbarheten over tid som FoU-miljøene har behov for, og en fleksibilitet til å kunne løfte fram nye forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter innrettet mot disruptiv innovasjon og/eller transformasjon av store sosiotekniske systemer. Koronakrisen har aktualisert relevansen av såkalt 3. generasjons forsknings- og innovasjonspolitikk gjennom å tydeliggjøre grunnbetingelser som ureduserbar usikkerhet og sårbarhet. En konsekvens av dette er at investeringsplanen kontinuerlig må tilpasses til å bidra til ønsket transformasjon og til å møte nye muligheter og behov når disse plutselig oppstår.

Med dette som utgangspunkt prioriterer porteføljestyret følgende tiltak i perioden 2021-2023

Kunstig intelligens

Løpende utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter, der målet er å fortsette å bygge kompetanse og volum innenfor kunstig intelligens, robotikk og autonomi med tilhørende systemer. Tiltaket skal få frem samarbeid mellom forskningsmiljø og aktører innenfor næringsliv og/eller offentlig sektor. I 2021 er rammen på 100 mill. kroner, som skal resultere i at forskningsfronten flyttes, sørge for viktig kompetansebygging og skape nye muligheter for mennesker og samfunn på kortere og lengre sikt. Tilsvarende rammer for investering planlegges p.t. også for 2022 og 2023.

Digital sikkerhet

Løpende utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter, der målet er å utvikle ny kunnskap for å finne løsninger på digitale sikkerhetsutfordringer spesielt hos utsatte sektorer og brukere av samfunnskritiske infrastrukturer. Gjennom tiltaket skal det etableres en portefølje på feltet der bedrifter eller offentlige virksomheter er med å definere kompetanse- og løsningsbehovet og blir involvert i utviklingen av løsninger. Avsatt ramme i 2021 er 90 mill. kroner og det planlegges p.t. for tilsvarende rammer også i 2022 og 2023. Tiltaket skal gi prosjekter der bedriftene og de offentlige virksomhetene deltar aktivt i gjennomføringen sammen med forskningsmiljøene, og der det er mekanismer på plass som sikrer at det skjer kompetanseoverføring mellom partene.

Digital transformasjon av offentlig sektor

Utlysning rettet mot enheter i offentlig sektor som driver forvaltning og/eller tjenesteyting og som har erkjente behov og utfordringer innenfor digitalisering og IKT. Gjennom tiltaket skal det bygges en portefølje av prosjekter som bygger på et reelt samarbeid mellom partnere i offentlig og/eller privat sektor og/eller frivillig sektor og FoU-miljøene, og der prosjektene skal inngå i virksomhetenes planer for digitalisering. Dette skal sørge for at resultater fra forskningen kommer til anvendelse og gir grunnlag for hensiktsmessig effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og/eller for offentlig sektors brukere. Planlagt utlysningsramme i 2021 er 30 mill. kroner. Fra 2022 har Forskningsrådets styre besluttet at 30 mill. kroner i nullvekst skal flyttes fra IKTPLUSS til nyopprettet Innovasjonsarena for stat og kommune. Tiltaket forventes å bli videreført innenfor investeringsplanen til Porteføljestyret for demokrati, styring og fornyelse.

Innovasjon i næringslivet

Løpende utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet, der målet er økt konkurransekraft, omstilling og verdiskaping, samtidig som prosjektene bidrar til bærekraftig utvikling. Avsatt ramme for investering i 2021 er 80 mill. kroner til FoU-baserte innovasjonsprosjekter for kunnskap- og teknologiutvikling innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer og i IKT-næringen. Tilsvarende rammer er p.t. planlagt også for 2022 og 2023. Prosjektene kjennetegnes ved at de skal være forankret i bedriftenes egne strategier og utfordringer og utføres i samarbeid med andre partnere fra FoU-sektor og/eller næringsliv eller andre sektorer. For søknader som vurderes finansiert med midler fra IKTPLUSS, legges bevilgningsfullmakten til Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer i tråd med gjeldende praksis.

Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer

Bioteknologisk FoU utvikles i samspill med utfordringene de skal bidra til å løse. Bioinformatikk, systembiologi og syntetisk biologi er eksempler på frontteknologier som er ventet å få stor betydning for forskningens muligheter og samfunnsutvikling. For å styrke FoU i samspill med ulike samfunnsutfordringer, vil det i 2021 bli lyst ut 120 mill. kroner til kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) i bredden av problemstillinger hvor bioteknologi bidrar med løsninger, eksempelvis innenfor helse, landbruk, marin og industriprosesser. Prosjekter relevant for digitalt liv Norge (DLN) som finansieres i utlysningen, kan knyttes til senteret. Som del av utlysningen er det ønskelig at ett av prosjektene som finansieres etablerer norsk node i Earth Biogenome Project (EBP), som er et globalt "månelandingsprosjekt" for å sekvensere all eukaryot biodiversitet. Planlagt utlysningsramme for perioden 2022-2023 er p.t. 140 mill. kroner.

Bærekraftige matsystemer

I 2021 legges 30 mill. kroner inn i en større satsing i Forskningsrådet som etterspør forsker- eller samarbeidsprosjekter som ser på nye løsninger for framtidens matsystemer. Ytterligere 60 mill. kroner planlegges p.t. lagt til satsingen i perioden 2022-2023. Prosjektene skal se miljø, klima, folkehelse og matproduksjon i sammenheng og gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Prosjektene skal bidra til forskning som legger til rette for økt matsikkerhet, bedre folkehelse, reduserte klimagassutslipp og ivaretagelse av naturmangfold. Det er ønskelig med prosjekter som skal ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer. For søknader som vurderes for finansiering med midler fra BIOTEK2021, legges bevilgningsfullmakten til Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser. Tiltaket følger opp nasjonal strategi for bioøkonomi.

Kvalitets- og kapasitetsbygging innenfor nanoteknologi og avanserte materialer

Kunnskapsutviklingen går svært raskt på dette feltet og det er en prioritering å fortsette å bygge grunnleggende kompetanse og metodeutvikling i forskningsmiljøene. Dette vil bidra både til kunnskap på fagfeltet, men også til å legge viktig grunnlag for fremtidig arbeidskraft og teknologikompetanse på områder som næringslivet har behov for. Det investeres nærmere 80 mill. kroner i nanoteknologi og avanserte materialer i 2021. Ytterligere 110 mill. kroner planlegges p.t. investert i perioden 2022-2023.

Ny satsing på konvergens

Faglig og teknologisk konvergens er sentrale drivere for utvikling av fremtidige innovasjoner – både inkrementelle, radikale og de som blir game changers. Den nye satsingen skal stimulere til grensesprengende forskning som beveger seg i dette konvergerende landskapet. Satsingen skal være bred, i den forstand at den både skal bygge nye fagmiljøer, den skal stimulere til radikale innovasjoner og den skal bidra til å løse samfunnsutfordringer. Satsingen er tenkt som en bottom-up-satsing, der miljøene er med og utvikler satsingens innretning gjennom sine konvergensprosjekter. Satsingen skal være fleksibel samtidig som alle prosjektene må ha et radikalt element, være samfunnsansvarlige og ha bærekraft som samfunnseffekt. RRI skal være en integrert del av satsingen, både som arbeidsmetodikk og forskningstema, og felles læringsarenaer kan være et godt grep. Tiltak for å styrke samspillet mellom teknologi, humaniora og samfunnsvitenskap, for bedre å forstå hvilke betingelser som må innfris for at vi som mennesker og samfunn skal ta i bruk ny kunnskap og teknologi, vil også inngå. Det planlegges for at satsingen både skal være forutsigbar over tid og godt koordinert med tiltak som iverksettes innenfor andre porteføljer, bl.a. i de faglige porteføljene, i helseporteføljen og i de næringsrettede porteføljene. For 2021 er det planlagt at satsingen skal ha en utlysningsramme på 250 mill. kroner. De to påfølgende årene er det p.t. tenkt at rammen skal reduseres gradvis til 150 mill. kroner i 2023, for deretter å legge seg på et jevnt årlig utlysningsnivå på mellom 100 og 150 mill. kroner. Fordelingen av den årlige utlysningsrammen på søknadstyper (se pkt. 4 Utlysningsplan) er foreløpig og kan bli endret dersom satsingens endelige innretning eller porteføljens utvikling tilsier at dette er hensiktsmessig.

Kommersialisering av FoU-resultater

Skal bidra til økt kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning i Norge. Kommersialiseringsprosjekter kan ha ulik modenhet (TRL 2-7) og kan ledes av både FoU-institusjoner og teknologioverføringsselskaper (TTOer) samt av mikroselskaper. Kommersialisering, særlig innenfor bioteknologi, har ofte lange og kostbare utviklingsløp. Norge har sterke grunnforskningsmiljøer innenfor livsvitenskap og det er en prioritering å få frem flere innovasjoner basert på FoU-resultatene i disse miljøene. I 2021 vil det bli investert om lag 43 mill. kroner i kommersialisering av FoU-resultater, hvorav nærmere 2/3 vil være innrettet mot bioteknologi. Sistnevnte midler skal benyttes til å få frem en balansert portefølje av prosjekter innenfor helse og bioøkonomi. For kommersialiseringssøknader som vurderes for finansiering med midler fra porteføljestyret, legges bevilgningsfullmakten til Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer i tråd med gjeldende praksis. Det planlegges p.t. for tilsvarende kommersialiseringsinnsats også i 2022 og 2023.

Internasjonalt samarbeid

I første del av Horisont Europa blir det lansert 14 nye partnerskap. Porteføljestyret for muliggjørende teknologier har delvis ansvar for Forskningsrådets engasjement i fire av disse, henholdsvis innenfor helse, biodiversitet, digitale teknologier (KDT) og tungregning (HPC). I tillegg er det etablert ERA-nettverk innenfor materialer og nanoteknologi, systemmedisin, kvanteteknologi, marin bioøkonomi og industriell bioteknologi, der det allerede foregår forpliktene samarbeid.

Porteføljestyret må også ha beredskap i perioden for deltagelse i aktuelle bilaterale samarbeid og annet internasjonalt samarbeid. I 2021 er det avsatt 69 mill. kroner til internasjonalt samarbeid. Ytterligere 146 mill. kroner er p.t. planlagt investert de påfølgende to årene.

Det er etablert og under planlegging koordinerende tiltak mellom flere porteføljer i Forskningsrådet knyttet til internasjonalt samarbeid, blant andre mellom Muliggjørende teknologier, Energi-, transport og lavutslipp og Industri og tjenestenæringer i ERA-nettverk. Forskningsrådets innsats i de nye partnerskapene vil kreve involvering og koordinering av flere porteføljer.

Annet

Årlig planlegges det å bruke ca. 14 mill. kroner på støtte til relevante arrangementer, utenlandsopphold for forskere, opphold i Norge for gjesteforskere samt bedrifter med behov for tilgang til forskerpool innenfor IKT.

For å sikre fleksibilitet i porteføljestyringen, skal det innenfor rammen av midler avsatt til prioriterte tiltak i perioden 2021-2023, være rom for å flytte midler mellom tiltak finansiert fra samme budsjettformål eller finansiere søknader av høy kvalitet som faller utenfor de prioriterte tiltakene, dersom nye behov eller muligheter oppstår som tilsier at dette er formålstjenlig. Det skal også være rom for å finansiere relevante søknader av høy kvalitet som er kommet inn til utlysninger initiert av andre investeringsplaner.

 

Tiltak
(utlysning)
Brukermål Aktuelle søknadstyper Planlagt utlysning 2021
mill. kr.
Planlagt utlysning 2022
mill. kr.
Planlagt utlysning 2023
mill. kr.
Kunstig intelligens
(IKTPLUSS)
1,2,3,5,7 KSP 100 100 100
Digital sikkerhet
(IKTPLUSS)
1,2,5,7 KSP 90 90 90
Digital transformasjon i offentlig sektor
(IKTPLUSS)
1,6, 7 IPO 30 - -
Innovasjon i næringslivet (IKTPLUSS, NANO2021) 1,3,5,7 IPN 80 80 80
Ny konvergenssatsing (TEKNOKONVERGENS) 1,2,3,5,7,8 FP, KSP, IPN 250 200 150
Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer (BIOTEK2021) 1,2,3,5 KSP 120 70 70
Bærekraftig matsystemer (BIOTEK2021) 1,2,3,5 KSP/FP 30 30 30
Kvalitets- og kapasitetsbygging innenfor nanoteknologi og avanserte materialer
(NANO2021)
1,2,3 FP 79 45 65
Kommersialisering av FoU-resultater
(IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021)
1,2,3,8 KOMM 43 43 43
Internasjonalt samarbeid
(IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021)
1,2,3,5 ERA-NET, EU-partnerskap, INTPART 69 73 73
Annet
(IKTPLUSS, BIOTEK2021, NANO2021)
2,4,5,7 KoS 14 14 14
SUM     905 745 715