Investeringsplanen for Muliggjørende teknologier

Prioriteringer

Investeringsplan for muliggjørende teknologier dekker en planperiode på tre år, og vil være gjenstand for årlige revisjoner. Følgende prioriteringer ligger til grunn for planlagte tiltak i perioden 2021-2023:

Faglige og teknologiske prioriteringer

Investeringer i muliggjørende teknologier vil i hovedsak bli gjort i prosjekter innenfor teknologi eller naturvitenskap. For å lykkes med målsettingen om samfunnsansansvarlig forskning og innovasjon, vil også innsatsen innenfor humaniora og samfunnsvitenskap bli styrket.

Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI) legger til grunn et samspills- og nettverksperspektiv på forholdet mellom forskning og samfunn, der ulike aktører inngår som partnere. Dette paradigmet representerer et alternativ til forståelsen av forholdet mellom forskning og samfunn som basert på avstand og arbeidsdeling, inkludert lineære innovasjonsmodeller. Investeringsplanen prioriterer å fortsette utviklingen av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon gjennom opparbeiding av ny kunnskap, kompetanse, ferdigheter og kapasitet i forsknings- og innovasjonssystemet, Forskningsrådet inkludert.

Den internasjonale kunnskapsutviklingen innenfor teknologiområdene beveger seg raskt, og det er stor oppmerksomhet om nye teknologier som utvikles i grenseland mellom eksisterende teknologiområder. Investeringsplanen prioriterer både utvikling av ny kunnskap og metodikk som bidrar til teknologiutvikling og teknologikonvergens.

Innenfor IKT-forskning vil stordata, kunstig intelligens, robotikk, autonome systemer og tingenes internett bli prioritert. En tverrgående faglig dimensjon vil være digital sikkerhet, som strekker seg fra individnivå til organisasjoner og samfunnskritiske systemer.

Utvikling av bioteknologi som kan bidra med løsninger på utfordringer på ulike samfunnsområder, med helse, landbruk, marin og industriprosesser som de viktigste, er prioritert i investeringsplanen. og stiller store krav til tverrfaglig arbeid. Ny kunnskap om arvematerialets funksjon og oppbygging kan bidra til ny forståelse av biologiske egenskaper og hvordan de kan foredles og forvaltes på en bærekraftig måte. Ny storskala analysemetodikk av arvestoffet og andre biomolekyler som gir store mengder data, representerer et stort potensial for innovasjon.

Forskningsfronten innenfor nanostrukturerte materialer og systemer er tett koblet til strukturelle analyser, som krever tilgang til og utvikling av avansert forskningsinfrastruktur som elektronmikroskoper, synkrotron og nøytron kilder og beregningsressurser og datateknologi. Forskningen innenfor teknologiområdet vil også i økende grad ta i bruk maskinlæring (AI) og robotisering. Det er en klar trend – og prioritering – at feltet ekspanderer fra materialforskning inn mot nye, tverrfaglige felt som nanobioteknologi, nanomedisin og andre felt hvor ekspertise fra klassiske disipliner kombineres og videreutvikles.

I 2020 har samfunnet forandret seg radikalt som følge av den verdensomspennende koronapandemien. Nye kriser og alvorlige hendelser, både forventede og uventede, vil inntreffe også i de kommende årene. Investeringsplanen tar derfor høyde for at det i perioden 2021-2023 kan oppstå nye behov og utfordringer som bør prioriteres, utover de som er spesifikt nevnt i planen.

Tematiske prioriteringer

Investeringsplanen bygger opp under alle tematiske prioriteringer i porteføljeplanen for muliggjørende teknologier:

Samfunnssikkerhet

Digital sikkerhet er helt avgjørende for å skape og opprettholde trygghet, tillit og sikkerhet for institusjoner, enkeltpersoner og samfunn. Spesielt gjelder dette samfunnsområder og sektorer som har infrastrukturer med sårbarhet og stor samfunnsmessig betydning. Med en økende samfunnsmessig sårbarhet og sikkerhetsutfordringer knyttet til digitaliseringen av samfunnet er det behov for å styrke kompetanse og finne nye løsninger på stadig mer komplekse cybersikkerhets-utfordringer. Utfordringene knyttet til samfunnssikkerhet strekker seg imidlertid langt ut over digital sikkerhet og omfatter bl.a. energi/kraft/elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, helse/velferd, transport/mobilitet, skole/utdanning, samt produksjon og logistikk knyttet til matforsyning.

Digital transformasjon av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og tilrettelegging for produktivitetsøkning i samfunnet. Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av offentlig sektor sammenliknet med andre land, og har en befolkning med høy digital kompetanse. Dette gjør at vi har et nasjonalt fortrinn som må ivaretas ved å utvikle digitale løsninger slik at offentlig sektor kan tilby smarte og brukersentriske tjenester. Områder innenfor offentlig sektor som vil være spesielt prioritert er tjenester knyttet til helse, velferd og utdanning.

Medisin og helse

IKT, bioteknologi og nanoteknologi har bredt innpass i medisin gjennom avansert diagnostikk, regenerativ medisin og bio- og nanobaserte medisiner. I utviklingen mot persontilpasset medisin spiller de enkelte teknologiene viktige roller og stadig flere medisiner og diagnostiske verktøy blir nå utviklet og produsert ved hjelp av muliggjørende teknologier. Konkrete tiltak innrettet mot persontilpasset medisin vurderes iverksatt fra 2022. Nye behandlingsformer basert på bioteknologi, for eksempel bruk av stamceller og genterapi, er nå i klinisk anvendelse. Nanomaterialer og mikrosystemer for bedre diagnostikk og terapi samt biokompatible nanomaterialer for implantater er aktive forskningsfelt nasjonalt. Databehandling og maskinlæring blir utprøvd som diagnostiske verktøy og nanomedisin anvendes for effektiv målrettet medisinering.

Bioøkonomi 

Bioøkonomien omfatter bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til ulike matvarer, helseprodukter, fiber, avanserte materialer, industrielle produkter og energi. De senere årene har det vært økende forståelse for betydningen av teknologiene, spesielt bioteknologi, som en grunnleggende forutsetning for utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi som kjennetegnes av sirkulære og bærekraftige kretsløp.

Miljøvennlig energi og lavutslipp

Muliggjørende teknologier spiller en sentral rolle i utviklingen og anvendelsen av fornybar, miljøvennlig energi og utvikling av lavutslippssamfunnet. Avanserte materialer og nanoteknologi er fundamentale innenfor energiteknologi, og utfordringer knyttet til batterikapasitet og ladehastighet er sentrale flaskehalser i den sammenheng. IKT spiller en viktig rolle for fordelings- og sikkerhetsproblematikk i energisektoren.

Bærekraft, miljø og klima

Muliggjørende teknologier vil kunne bidra til reduserte utslipp til luft og vann, overvåkning av utslipp, nye miljøvennlige og bærekraftige materialvalg, mer miljøvennlige og energieffektive framstillingsprosesser samt overgang til sirkulær økonomi med fokus blant annet på hele livssyklusen til materialer, systemer og produkter fra produksjon til gjenvinning.

Prioriterte anvendelsesområder

Porteføljen av muliggjørende teknologier har i utgangspunktet ingen særlig prioriterte anvendelsesområder, dvs. at den i prinsippet kan dekke alle næringer, bransjer og sektorer. Dette er en styrke ved de muliggjørende teknologiene, de er relevante på tvers av alle anvendelsesområder. I investeringsplanen vektlegges derfor både utvikling av kvalitet og kapasitet i FoU-sektoren, innovasjon i offentlig sektor, utvikling av nytt næringsliv og omstilling i eksisterende næringsliv.

Prioriterte forskningsarter (FoUoI-verdikjede)

Investeringene i muliggjørende teknologier vil omfatte hele kjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Investeringer gjøres i lys av den samlede porteføljen, dvs. også i lys av det som gjøres gjennom andre investeringsplaner. Blant porteføljene som bidrar til å bygge porteføljen for muliggjørende teknologier er frie forskerprosjekter, de næringsrettede porteføljene og senterordningene. Investeringsplanen er rettet inn mot fremtidig innovasjon og verdiskaping, som kan være i form av ny forskning og kommersiell eller samfunnsmessige verdiskaping. Det vil si at prosjekter frem til og med TRL-nivå 6 er prioritert.

Internasjonale prioriteringer

Internasjonalt arbeid følger fire hovedspor i perioden 2021-2023. Det første og viktigste sporet er de føringer om internasjonalt samarbeid som gis i de ordinære utlysningene. Det andre sporet er deltakelse i partnerskap, inkludert ERA-nettverk (ERA-NET), der flere land legger inn midler til finansiering av egne forskere i de prosjektene som vinner fram. I de europeiske partnerskapene legger også EU-kommisjonen inn midler. Det tredje sporet handler om bilateralt samarbeid, bl.a. med prioriterte samarbeidsland, og det handler om nordisk samarbeid, om internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon (INTPART) og om EØS-midlene som brukes mot Øst-Europa. Det fjerde sporet er EUs rammeprogram Horisont Europa (2021-2027), der muliggjørende teknologier er særlig sentrale innenfor klyngene 1) Helse, 4) Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet og 6) Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø under rammeprogrammets pilar 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Muliggjørende teknologier vil også være sentrale innenfor European Innovation Council (EIC) under pilar 3 Innovativt Europa.