Nasjonalt forskningskonsortium for deltakelse i SOLSTICE II – Social Cohesion in the Context of Climate Policy
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
12. aug. 2026
Åpen for søknad
23. sep. 2026
Søknadsfrist
1. nov. 2026
Tidligste tillatte prosjektstart
November 2026
Forventet svar på søknaden
1. des. 2026
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2031
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å velge ut ett norsk forskningskonsortium som skal inngå som norsk partner i gjennomføringen av initiativet SOLSTICE II – Social Cohesion in the Context of Climate Policy. Konsortiet skal bidra til utvikling av policyrelevant kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger for klimaomstilling og klimatilpasning, herunder sosial kohesjon, oppslutning om og legitimitet til klimapolitikk, samt styring av tilhørende samfunnsomstillinger.
Om utlysningen
Dette er en målrettet utlysning der formålet er å identifisere og velge det norske konsortiet som best kan løse et definert forsknings- og synteseoppdrag (SOLSTICE II) i samarbeid med Tyskland og andre internasjonale partnere.
Utlysningen gjelder:
- valg og etablering av et konsortium basert på krav i utlysningen
Forskningsinnholdet vil ikke være fullt detaljert i denne utlysningen, men videreutvikles i samarbeid med den tyske partneren etter tildeling.
Tildeling forutsetter at:
- det etableres et forpliktende samarbeid med den internasjonale partnergruppen
- endelig prosjektutforming utvikles i fellesskap etter tildeling
Om SOLSTICE II
Forskningsinitiativet tar utgangspunkt i at klimaendringer, klimaomstilling, klimatilpasning og tilhørende samfunnsomstillinger representerer grunnleggende samfunnsutfordringer.
Klimaproblemet er ikke lenger bare et teknologisk, økonomisk eller miljømessig spørsmål, men i økende grad også et spørsmål om samfunn, politikk og legitimitet. Samfunnsmessig oppslutning om og legitimitet til klimapolitikken er sentrale forutsetninger for langsiktig og vellykket klimaomstilling og klimatilpasning.
Hovedformålet med SOLSTICE II er å styrke samfunnsvitenskapelig forskning på sosial kohesjon i møte med klimapolitikk. Initiativet skal analysere:
- samfunnsmessige forutsetninger for oppslutning om og legitimitet til klimapolitikk
- dynamikker, konflikter og risikoer knyttet til klimaomstilling og klimatilpasning
- sosial kohesjon og samfunnsmessige konsekvenser av klimapolitikk, klimaomstilling, klimatilpasning og tilhørende samfunnsomstillinger
- utvikle kunnskapsbaserte rammer for politikkutforming og praksis
Målet er å bidra til klimapolitikk som er demokratisk legitim, sosialt rettferdig og bærekraftig over tid. SOLSTICE II er ikke en tradisjonell forskningsutlysning. Initiativet skal bygge på eksisterende forskning og legge til rette for kunnskapsintegrasjon, syntese og tverrfaglig samarbeid. Målet er å sammenstille og videreutvikle kunnskap som kan gi grunnlag for politikkutforming, beslutningsprosesser og utvikling av virkemidler på nasjonalt og europeisk nivå.
Utlysningen retter seg mot sterke forskningsmiljøer med dokumentert faglig kompetanse, internasjonale nettverk og gode forutsetninger for å gjennomføre denne typen tverrfaglige syntese- og samarbeidsprosjekter.
Utlysningen åpner for analyser av hvordan ulike virkemidler og omstillings- og tilpasningsstrategier – herunder kulturbaserte løsninger, kulturarv, naturbaserte løsninger samt tiltak for klimatilpasning, resiliens, katastroferisikoreduksjon, og samspill, synergier og avveininger mellom klimatilpasning, katastroferisikoreduksjon og utslippsreduksjon – påvirker sosial kohesjon, oppslutning og legitimitet.
Prosjektet kan også belyse betydningen av demokratiske prosesser, medvirkning og deltakelse for klimaomstilling og klimatilpasning, og demokratisk forankring av klimapolitikken.
Videre kan prosjektet undersøke hvordan globale og geopolitiske utviklingstrekk, internasjonalt samarbeid og endrede sikkerhets- og samfunnsforhold, herunder i sårbare og raskt voksende regioner, påvirker klimaomstilling og klimatilpasning, sosial kohesjon og klimapolitikk.
Prosjektet forventes særlig å adressere følgende tematiske områder:
Modul A: Analyse av samfunnsdynamikk
Modul A retter seg mot samfunnsdynamikken som oppstår i forbindelse med klimapolitikk og klimatiltak. Fokus ligger på endringer i befolkningens oppfatning, sosiale konfliktlinjer og politisk meningsbrytning, samt prosesser som polarisering, fragmentering, motstand eller tilbakeslag. Målet er å analysere de sosiale betingelsene, risikoene og vippepunktene som påvirker om klimatiltak oppnår bred oppslutning eller møter motstand. Videre skal modulen utvikle kunnskap og innsikt som kan bidra til en sosialt bærekraftig utforming av klimaomstilling, klimatilpasning og tilhørende samfunnsomstillinger.
Modul B: Styrking av aksept og legitimitet
Modul B retter seg mot forutsetningene for oppslutning om, aksept for og demokratisk legitimitet til klimapolitikken. Den undersøker ulike forståelser av rettferdighet, former for deltakelse og rollen til statlige og ikke-statlige aktører i utformingen av sosialt rettferdige og inkluderende klimatiltak. Målet er å identifisere hvordan klimapolitikken kan oppfattes som rettferdig, nødvendig og framtidsrettet, og hvordan aksept og aktiv deltakelse blant innbyggere og ulike samfunnsgrupper kan styrkes på en varig måte. Aspekter ved teknologisk utvikling, innovasjon og digitale anvendelser (for eksempel kunstig intelligens) kan inngå i forskningen, forutsatt at de bidrar til analyse av samfunnsmessig aksept, tilpasningskapasitet og sosialt bærekraftig utforming av klimaomstilling, klimatilpasning og tilhørende samfunnsomstillinger. Fokuset skal fortsatt være det samfunnsvitenskapelige perspektivet på bruk, oppfatninger og samfunnsmessige konsekvenser av slike utviklingstrekk. Etablering, bruk og åpen tilgjengeliggjøring av relevante datasett er også uttrykkelig ønsket.
Se Concept paper for mer utfyllende informasjon om tematikken.
Aktivitetene i prosjektet skal gjennomføres i små, tverrfaglige grupper bestående av norske, tyske og andre internasjonale forskere (4–5 forskere), som samles i strukturerte arbeidsperioder og jobber med klart definerte temaer.
Hver runde består av:
- én måned fysisk samling (residency) som utgjør kjernen i arbeidsformatet
- forberedelses- og etterarbeid
- totalt to måneders forskningsfase
Dette gjentas i fem tematiske sykluser
Formålet med kollegiet er å:
- produsere synteser og rapporter
- integrere og sammenstille vitenskapelig kunnskap
- omsette kunnskapen til policy-relevante innsikter for politiske beslutningsprosesser, politikkutforming og utvikling av virkemidler på nasjonalt og europeisk nivå
- belyse målkonflikter og handlingsalternativer
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.
Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig organisasjonen inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller oppnådd førstestillingskompetanse før søknadsfristen. I denne utlysningen regnes det å være eller å ha vært ansatt som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren som førstestillingskompetanse.
Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av samarbeidspartnerne.
Krav til samarbeidspartnere
Godkjente norske forskningsorganisasjoner kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet og motta støtte.
Det norske konsortiet (denne utlysningen) skal:
- bestå av 4–5 godkjente norske forskningsorganisasjoner
- samlet dekke de relevante tematiske områdene og problemstillingene som beskrives i modul A og modul B i vedlagte Concept paper (se Om utlysningen)
- kunne dokumentere høy faglig kvalitet og relevant kompetanse innenfor utlysningens tematiske områder
- ha et høyt nivå av samfunnsvitenskapelig og analytisk kompetanse
- kunne dokumentere erfaring med tverrfaglig samarbeid, kunnskapsintegrasjon og syntesearbeid, samt evne til å integrere kunnskap på tvers av fagområder
- dokumentere relevant internasjonal erfaring og internasjonale nettverk
- dokumentere relevant erfaring fra forsknings- og innovasjonsprosjekter innen utlysningens tematiske områder, herunder prosjekter finansiert gjennom Horisont Europa, Horisont 2020 og/eller Forskningsrådets portefølje
- dokumentere evne til å utvikle synteser av forskningsbasert kunnskap og omsette denne til policy-relevante analyser, synteser, policy briefs og andre beslutningsstøttende leveranser
- ha dokumentert erfaring med forskerskoler, gjesteforskerordninger eller andre relevante samarbeids- og kollegiumlignende formater
- dokumentere erfaring med koordinering av større nasjonale eller internasjonale forskningssamarbeid
- ha gode samarbeids- og koordineringsevner
Det vil telle positivt om konsortiet kan:
- vise til erfaring fra relevante prosjekter under Horisont Europa (herunder klynge 5 og 6 og EUs missions), samt Green Deal-utlysningen eller andre Green Deal-relevante prosjekter under Horisont 2020
- knytte kontakt med Adaptation Hub
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Vi krever at dere i søknaden bryter prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader hos prosjektansvarlig virksomhet og samarbeidspartnere i offentlig sektor, i forskningsorganisasjoner og i norsk næringsliv
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader ført som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Kostnadstypen innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dere finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden.
Omfanget av støtten
Vi kan gi støtte på 20 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Det stilles ikke krav til egenfinansiering.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Prosjektene må starte opp mellom 01.11.2026 og 01.12.2026 og dere må fordele midlene fra Forskningsrådet på alle budsjettår. Seneste tillatte prosjektslutt er 31.12.2031.
Prosjektets varighet skal være 3–5 år, men vil måtte tilpasses samarbeidet med tyske og andre internasjonale partnere gjennom prosjektperioden.
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:
- Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner dere også i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Klima og miljø
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart dere har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maks 5 sider. Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst på siden.
- CV for prosjektleder. Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst på siden.
- CV for personer som skal inngå i det norske konsortiet. Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst på siden.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Når dere skal beskrive søknadens relevans, anbefaler vi at dere leser den aktuelle temateksten nøye. Lastes opp som vedleggstype “Annet". Vedlegget kan skrives på norsk.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Kvalitet | KOS
• I hvilken grad konseptet er gjennomtenkt, troverdig og nyskapende.
Soliditet
• I hvilken grad målene for prosjektet er klare og relevante.
• Kvaliteten på planlagte leveranser i prosjektet.
Virkninger og effekter | KOS
• I hvilken grad forventede virkninger er spesifisert.
• I hvilken grad forventede samfunns-/system-effekter er spesifisert.
Kunnskapsdeling og -anvendelse
• Kvaliteten på planlagte kommunikasjons- og spredningsaktiviteter.
• I hvilken grad det er troverdig at de foreslåtte tiltakene i prosjektet vil gi de spesifiserte virkningene og effektene.
Gjennomføring | KOS
• I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er kvalifisert og har nødvendig samlet kompetanse og er i posisjon til å gjennomføre prosjektet.
• I hvilken grad ledelsesstrukturer og prosedyrer er hensiktsmessige.
Planer og organisering
• I hvilken grad prosjektplanen er oversiktlig og forståelig, og tidsplanen realistisk.
• I hvilken grad det er god sammenheng mellom mål og tiltak.
• I hvilken grad prosjektet er godt forankret hos prosjekteier og eventuelle samarbeidspartnere, og rolledelingen er klar.
• I hvilken grad budsjettet er realistisk og tilstrekkelig, og ressursene fordelt slik at hver partner kan fylle sin rolle.
• I hvilken grad mulige risikoer er drøftet.
Relevans for utlysningen
Behandlingsprosedyre
Forskningsrådet kan avvise søknader der prosjektansvarlig eller samarbeidspartner de siste to årene før innsendt søknad vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i andre prosjekter med støtte fra Forskningsrådet.
Søknaden kan bli avvist dersom prosjektleder er felt i Felles redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget de siste to årene før innsendt søknad.
Søknader som oppfyller de formelle kravene, vil bli behandlet i et internasjonalt fagpanel som vil foreta en vurdering ut fra kriteriene i utlysningen.
Administrasjonen vil vurdere søknadenes relevans opp mot utlysningens formål og føringer. Det vil særlig legges vekt på i hvilken grad søknaden adresserer og er innrettet mot det konkrete oppdraget i SOLSTICE II som beskrevet i Concept paper (se Om utlysningen)
Administrasjonen utarbeider en innstilling basert på vurderingen av søknadene og en helhetlig porteføljevurdering. Porteføljestyret for klima og miljø fatter så vedtak om tildeling.
Vi vil prioritere prosjekter som har størst bredde på tvers av de to modulene.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Vi forventer å publisere hvilke søknader som får tildeling i november 2026.