Kunnskapsoppsummering – mikro- og nanoplast

Hovedmålet med kunnskapsoppsummeringen er å identifisere hvilke plastpolymerer og tilhørende kjemikalier som utgjør størst risiko for norsk miljø. Dette skal baseres på en samlet vurdering av forekomst, eksponering og effekter. Kunnskapen skal brukes for tiltak og regulering med mål om at MNP ikke påfører skade for helse eller miljø.  

Aktiviteter og organisering 

Trinn 1: Valg og avgrensninger

Dere må velge hvilke polymerer, kjemikalier og miljømatriser som skal inngå i vurderingen. Det skal brukes eksisterende norske overvåkningsdata til å peke ut polymerer (for eksempel polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC), gummi/dekkslitasjepartikler) og tilhørende kjemikalier som både forekommer i betydelige mengder og har høy sprednings- og eksponeringsrelevans i Norge. Prosjektet skal også identifisere relevante miljømatrikser og konkrete hot-spots der risikoen antas å være størst, særlig knyttet til industri og akkumuleringsområder.   

Trinn 2: Koble forekomst til miljøeffekter  
Dere skal systematisere og vurdere kunnskapen om miljøeffekter for de utvalgte polymerene og kjemikaliene, og koble dette til nivåer målt eller forventet i norsk miljø. Vi trenger en sammenfatning av dokumenterte og sannsynlige effekter på økosystemer, inkludert en vurdering av betydningen av partikkelstørrelse og kjemikalieinnhold. Disse effektene må knyttes til realistiske norske eksponeringsnivåer. I dette trinnet bør også framtidsscenarier inngå som en del av vurderingen, ettersom MNP har stort akkumuleringspotensial i visse matriser. Det er her også viktig å synliggjøre usikkerhet og hvor kunnskapen er begrenset.   

Trinn 3: Videre prioritering  
Resultatene av prosjektet skal kunne omsettes til praktisk anvendbar prioritering for eksempel inn i arbeid med vanndirektivet, ved at leveransen er innrettet på en slik måte at den kan benyttes som et beslutningsgrunnlag i regelverksutvikling. For å oppnå praktisk anvendbarhet for miljømyndighetene kan rangering av polymerene og de tilhørende kjemikaliene etter samlet risiko, basert på forekomst, eksponering og effekter være egnet.

Dere skal presentere kunnskapsoppsummeringen som en sluttrapport, inkludert et sammendrag for beslutningstakere. Etter at prosjektet er avsluttet, kan dere publisere resultatene i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter og/eller som fagfellevurderte bokkapitler.

Krav til søknaden  

Dere må benytte en etablert metodikk for systematiske litteratursøk i databaser for forskningslitteratur, forhåndsdefinerte kriterier for inklusjon og eksklusjon, og solide metoder for analyse av materialet. 

Hvorfor lyser vi ut disse midlene? 

Mikro- og nanoplast (MNP) er en kompleks forurensning som akkumuleres i miljøet og kan gi negative effekter på økosystemer over tid. Overvåkningsdata fra Norge viser at MNP finnes i de fleste miljøer i Norge, med særlig høye nivåer i urbane områder og akkumuleringsområder som Oslofjorden. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget svakt når det gjelder sammenhengen mellom påviste nivåer, miljøeffekter og hvilke plastpolymerer og plastassosierte kjemikalier som innebærer størst risiko. Dette gjør det krevende å lage målrettet regulering og tiltak når prioriteringer kreves. Dagens regulering tar i begrenset grad høyde for sekundær mikroplast og tilhørende kjemikaliebelastning, til tross for økende dokumentasjon på spredning og potensiell skade. For å kunne bruke føre‑var og forurenser betalerprinsippene på en kunnskapsbasert måte, er det behov for å koble norske overvåkningsdata, sammen med anslåtte fremtidige konsentrasjoner i miljøet, med tilgjengelig forskning om miljøeffekter. Prosjektet skal bidra til en mer effektiv og treffsikker regulering av MNP i norsk miljø.   

Det finnes stadig mer miljødata som er relevant for norske forhold når det kommer til miljøgifter, men også den siste tiden om mikroplast, blant annet fra overvåkingsprogrammer som Miljødirektoratet finansierer og andre internasjonale databaser. Miljødirektoratet ønsker å utnytte potensialet i dette datagrunnlaget til videre regulering og prioriteringer. Samtidig ønsker vi at det norske situasjonsbildet blir sett i sammenheng med øvrig eksisterende forskningsdata og lignende initiativer på temaet. Miljødirektoratet vil gi informasjon om relevante prosjekter ved prosjektoppstart.       

Prosjektet skal bidra til et mest mulig helhetlig bilde av MNP-situasjonen for Norge i gitte miljømatriser med tilhørende usikkerheter og estimater for fremtidig situasjon:   

• Overflatevann (med ulik antropogen påvirkning, ferskvann og marint)  
• Vannsøylen (med ulik antropogen påvirkning, ferskvann og marint)  
• Sedimenter (med ulik antropogen påvirkning, ferskvann og marint)   
• Jord (med ulik antropogen påvirkning)  
• Biota (ferskvann, marint og terrestrisk)  
• Luft  

Data på human helse kan også være relevant for prosjektet.

Tilgang på data

Miljødirektoratet forvalter en rekke overvåkingsprogrammer som kan være relevante for prosjektet. Se informasjon på Miljødirektoratets hjemmesider. Rådata fra Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer som er relevante for prosjektet vil gjøres tilgjengelig, eksempelvis det nasjonale overvåkningsprogrammet av mikroplast, MIKRONOR (Mikronor: Mikroplast i norsk miljø - miljodirektoratet.no). Utover aggregert mikroplastdata som er tilgjengelig for vannmiljø, vil dataene ha mange tilhørende dimensjoner og metadata som form (fiber, fragment m.m.), størrelser og materialtype (PE, PP m.m.) per partikkel. Dette vil også gjøres tilgjengelig. Informasjon fra Plast-Chem prosjektet kan også være relevant.

Andre føringer og krav

I søknaden må dere dokumentere at prosjektet vil ha tilgang til relevant kapasitet, kompetanse og relevante databaser. Ved vurdering av søknadene vil vi legge vekt på prosjektgruppens erfaring fra lignende prosjekter. Dere kan supplere egen institusjonell kapasitet og kompetanse gjennom samarbeid og ev. bruk av underleverandører. 

De ulike aktørenes roller og bidrag i prosjektet skal beskrives i prosjektbeskrivelsen, under delen Gjennomføring. 

Denne utlysningen er finansiert av Miljødirektoratet. For å sikre prosjektets forvaltningsmessige relevans vil Forskningsrådet og Miljødirektoratet etablere en rådgivende gruppe. Vi forventer at prosjektansvarlig møter denne gruppen for å forankre veivalg ved prosjektstart og underveis i alle tre trinn i prosjektperioden. Møteplanen avtales som del av kontraktsforhandlingene. 

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den engelske utlysningsteksten er juridisk bindende.