Nye forskningssentre for petroleum (PETROSENTER)
Last ned utlysningen
Last ned maler
Dette er en føreløpig utlysningstekst. Den kan bli endret frem til den åpner for søknader.
Maler og mer informasjon om benhandlingsprosedyren kommer.
Viktige datoer
1. jan. 2027
Tidligste tillatte prosjektstart
Januar 2027
Foventet svar på søknaden
1. jul. 2027
Seneste tillatte prosjektstart
30. jun. 2035
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med hovedutlysningen er å etablere inntil to nye forskningssentre for petroleum, med mål om langsiktig og målrettet forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. Sentrene skal løse definerte og avgrensede utfordringer for utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel. Senterordningen skal styrke forskningskapasitet og kompetanse innenfor petroleum gjennom langsiktig forskning og innovasjon med sikte på økt verdiskaping og samfunnsnytte.
Om utlysningen
Vi lyser ut midler til nye forskningssentre for petroleum med sikte på oppstart av inntil to nye sentre fra våren 2027.
Utlysningen er todelt med en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning (denne utlysningen). Innsending av skisse til skissefrist (18. mars 2026) er obligatorisk for å kunne sende inn søknad til hovedutlysningen. Søknader som ikke er basert på en eller flere innsendte skisser vil bli avvist.
Hvilke mål skal senteret fylle?
Det overordnede målet til sentrene er å bidra til å løse utfordringer for å utnytte petroleumsressursene på norsk sokkel. Senterordningen skal styrke forskningskapasitet og kompetanse innenfor petroleum gjennom langsiktig forskning og innovasjon med sikte på økt verdiskaping og samfunnsnytte.
Sentrene må være innenfor tematikken i Porteføljeplan for energi og transport, delportefølje petroleum, som er rettet mot problemstillinger koblet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. Forskning og teknologiutvikling skal bidra til større verdiskaping, og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene i et lavutslippssamfunn, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget om sikkerhet, sikring, arbeidsmiljø, arbeidshelse og risikoforhold i petroleumsnæringen.
Eksempler på nasjonale strategier og aktuelle meldinger som er relevante for norsk politikk på petroleumsområdet:
- OG21-strategien
- Stortingsmeldingene Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser- Meld. St. 36 (2020–2021) - regjeringen.no og tilleggsmelding Meld. St. 11 (2021-2022)
- Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet Meld. St. 25 (2024–2025) - regjeringen.no
Andre relevante dokumenter:
- Sokkeldirektoratets ressursrapport 2024
- KonKraft-rapportene Konkurransekraft Norsk Sokkel 2020 – styrke i partssamarbeidet og Framtidens energinæring på norsk sokkel – Klimastrategi mot 2030 og 2050.
- Klimautvalget 2050 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2025
Krav og forventninger til et forskningssenter for petroleum
Da et forskningssenter både har større økonomisk ramme og lengre prosjektperiode enn andre søknadstyper i Forskningsrådet, har vi følgende forventninger til et senter:
- at alle forskningsaktiviteter bidrar til et felles mål for senteret om å løse komplekse og sammensatte problemstillinger
- at senteret utvikler forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke nasjonale og internasjonale nettverk
- at senteret har klare planer for hvordan forskningsresultatene skal bringes videre til konkrete innovasjoner som leder til bruk i norsk næringsliv
- at senteret har bredt samarbeid mellom forskningspartnere og brukerpartnere, med tydelige roller for alle partnere i senteret
- at senteret bidrar til å styrke rekruttering til forskning, næringsliv og offentlig sektor innenfor petroleumsområdet
For øvrig forventer vi en bred forskningsbasert utvikling av kunnskap, kompetanse og teknologi, samtidig som sentrene har helt tydelige definerte mål og avgrensninger. Dere må legge til rette for et godt samspill mellom ulike deler av senteret og dere må arbeide med senterbyggende aktiviteter og aktiviteter som sikrer en god involvering av brukerpartnere. I søknadene bør dere vise kunnskap om, og forståelse av, omverden, og dere må ha en god samhandling med andre større forskningsinitiativ innenfor, eller tilgrenset til, senterets område.
Senteret skal ha oppmerksomhet på de langsiktige perspektivene og forskningsbehovene og på at forskningsresultatene blir tatt i bruk i offshore petroleumsvirksomhet. Det bør også komme fram i søknaden hvor tidskritiske de forskjellige forsknings- og teknologibehovene er. Mål for senterets vitenskapelige arbeid, stipendiater og publikasjoner skal tallfestes.
Søkere må forholde seg Krav og retningslinjer for Nærings- og samfunnsrettet forskningssenter. I søknaden må det fremgå hvordan senteret skal bidra til å nå det overordnede målet for senterordningen og de øvrige målene som er beskrevet over.
Se lenger ned i utlysningen for informasjon om aktuelle temaområder, strategiske prioriteringer og tematiske avgrensinger.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk (kommer). Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med partnere fra andre forskningsorganisasjoner, næringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsaktører kan søke.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Næringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsaktører skal delta som brukerpartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere erfaring fra å lede store, komplekse prosjekter.
- Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av forskningspartnerne.
- Dere må oppgi tilgjengeligheten og planlagt tidsbruk på oppgavene for prosjektleder, arbeidspakkeledere og eventuelle andre i senterledelsen.
- Prosjektleder og øvrig prosjektledelses faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet, vil bli vurdert av et fagfellepanel.
Krav til senteret og samarbeidspartnere
- Forskningen i senteret skal gjennomføres av forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i norsk næringsliv, offentlig sektor, samt øvrige samfunnsaktører.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos vertsinstitusjonen og alle samarbeidspartnerne.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra senteret og til å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Senteret skal ha minst tre samarbeidspartnere som er godkjente norske forskningsorganisasjoner.
- Senteret skal ha minimum tre finansierende samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse omtales som brukerpartnere.
- Senteret skal ha minst én utenlandsk forskningspartner.
- Senteret kan også ha utenlandske brukerpartnere. Det må dokumenteres hvordan eventuelle utenlandske brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål.
- Sentre med mange brukerpartnere stiller store krav til organiseringen av senteret. Dersom det legges opp til mange brukerpartnere, oppfordrer vi søkere til å differensiere mellom bedrifter/virksomheter som deltar aktivt i forskning og bedrifter/virksomheter som primært deltar som "lytteposter", "problemeiere" eller lignende. Den første gruppen vil kunne ha status som samarbeidspartner og inngå i konsortiet, mens den siste gruppen kan ha en løsere tilknytning til senteret, for eksempel i en referansegruppe, og ikke være en del av selve konsortiet og senterbudsjettet, og heller ikke sende inn intensjonserklæringer.
- Senteret skal ha et styre der styreleder og flertallet av medlemmene kommer fra brukerpartnerne.
Hva kan du søke om støtte til?
Omfanget av støtten
- Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre aktiviteten i senteret.
- 3/8 av Forskningsrådets finansiering må allokeres i budsjettet til de tre siste årene av senterets levetid. Betingelser for aktiviteten i senterets siste del av prosjektperioden vil avhenge av en underveisvurdering etter 5 års drift av senteret.
- For å sikre fleksibilitet, er det et krav at minimum 10 prosent av Forskningsrådets finansiering er udisponert i budsjettet fra og med år tre. For de siste tre årene av senterperioden kan dere øke dette til inntil 25 prosent. Senterets styre allokerer udisponerte midler i senterets årlige arbeidsplaner.
- Forskningsrådets støtte kan ikke være mer enn to ganger finansieringen fra brukerpartnerne. Både kontantfinansiering og finansiering i form av brukerpartnernes egen arbeidsinnsats i senteret (såkalt in-kind) skal inngå i brukerfinansieringen.
- Prosjektansvarlig og andre forskningspartnere i senteret kan bidra med egenfinansiering som en del av finansieringen av senteret, men dette er ikke et krav. Det er ikke anledning til å bruke finansiering fra andre forskningsrådsfinansierte prosjekter som del av finansieringen fra vertsinstitusjon og forskningspartnere. Omfanget av eventuell egenfinansiering fra forskningsorganisasjonene vektlegges ikke ved søknadsvurderingen.
- Brukerfinansiering som inngår i senteret, kan ikke på et senere tidspunkt brukes som næringslivsfinansiering til andre forskningsrådsfinansierte prosjekter. Dette gjelder også brukerfinansiering som kommer til i løpet av senterperioden.
- Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Sentrene må starte opp mellom 01.01.2027 og 01.07.2027. Seneste tillatte prosjektslutt er 30.06.2035.
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Følgende retningslinjer gjelder:
- Støtte til forskningsorganisasjonene i senteret går til organisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader. Næringslivsaktører og andre som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, får altså ikke dekket noen av sine kostnader ved deltakelse i senteret.
- Rettigheter til prosjektresultater skal reguleres slik at foretak som deltar i senteret ikke mottar indirekte støtte fra deltakende forskningspartnere. Reguleringen av rettighetene må derfor være i tråd med ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, punkt 29. Dette innebærer at rettigheter til IPR fra prosjektet skal allokeres til de ulike samarbeidspartnerne på en måte som fullgodt reflekterer deres arbeidspakker, bidrag og respektive interesser.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, står i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter som du finner i sin helhet på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jf. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass før dere inngår kontrakt med oss:
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan.
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Energi og transport
Aktuelle temaområder
Midlene i utlysningen skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. Prosjekter som det er aktuelt å finansiere, må falle inn under minst ett av følgende fem områder:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø: Dette området retter seg mot å redusere risikoen og forbedre kunnskapsgrunnlaget tilknyttet utslipp til sjø og luft ved petroleumssektoren på norsk sokkel. Utvikling av lavutslippsløsninger og implementering i et 2035-2050-perspektiv er helt essensielt for å kunne nå Norges klimamål. Området omfatter ulike teknologiområder som f.eks. elektrifisering, integrering av fornybare energikilder offshore, samt kraftproduksjon med høyere effektivitet og lavere utslipp av klimagasser. Videre er oljevernberedskap og miljøovervåkning også viktig for temaområdet.
Undergrunnsforståelse: Forbedret undergrunnsforståelse er grunnleggende for kartlegging av ressurspotensialet og konkurranseevnen til norsk sokkel. Området griper inn i alle fagdisipliner, og omfatter blant annet grunnleggende geovitenskapelig forskning, teknologiutvikling for bedre avbildning og overvåkning av undergrunn og utvikling av digitale modeller. Undergrunnsforståelse kan bidra til bl.a. nye og forbedrede letemodeller, brønnposisjonering, komplettering av brønner og drenering av reservoarer, samt redusert vannproduksjon.
Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A): Området inkluderer et bredt speker ulike problemstillinger som skal løses og effektiviseres innenfor livsløpsyklusen til en brønn. Det er bl.a. utstyr og programvare for å automatisere brønnboring, utvikling av mer miljøvennlig brønnvæsker og optimalisere brønnkonstruksjon, overvåkning og økt hydrokarbonproduksjon for eksisterende felt, utvikling av utstyr for brønnvedlikehold og løsninger for å forlenge levetiden for brønner, samt utvikling av kostnadsbesparende systemer for permanent avstenging av brønner.
Produksjon, prosessering og transport: Området favner bredt og inkluderer blant annet flerfasestrømning, bedre utnyttelse av vertsplattform ved undervannsutbygginger, monitorering/overvåking, levetidsforlengelse av infrastruktur, og materialteknologi, samt ubemannede operasjoner, autonome systemer og innovative feltutbyggingskonsepter. Kostnadseffektiv subsea-prosessering, tie backs og kobling til eksisterende infrastruktur er også viktig problemstillinger her.
Storulykker og arbeidsmiljø: Verdensledende HMS og miljø er en grunnleggende verdi for sektoren. Dette inkluderer forbedret kunnskap for å forstå endringer i risikobildet knyttet til opptak av ny teknologi og nye forretningsmodeller, bedre verktøy for å forstå storulykkerisiko og usikkerhet knyttet til risikoforhold, forbedret håndtering av både fysisk og digital sikkerhet og kontinuerlig innsats for å forstå og redusere helse- og arbeidsmiljørisiko.
Tverrgående temaer som digitalisering, bruk av KI tilpasset olje- og gass-sektoren, og energi- og forsyningssikkerhet vil i tillegg være relevant innenfor alle de nevnte områdene.
Tematisk avgrensning
Vi ønsker prosjekter som fokuserer på en forsvarlig ressursforvaltning av påviste og ikke-påviste petroleumsressurser, med best mulig ressursutnyttelse og reduserte utslipp fra norsk sokkel, og som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden fra leting, utbygging, drift og nedstenging. I tillegg til naturvitenskapelige og teknologiske fagdisipliner, kan også samfunnsvitenskapelige fagdisipliner inngå i prosjektet.
Innenfor hver at disse fagdisiplinene skal sentrene være åpne for å inkludere aktiviteter av en mer disruptiv og høyrisiko-karakter for å utfordre eksisterende kunnskap og etablerte løsninger.
Selv om utlysningen er åpen i hele den tematiske bredden av petroleumsporteføljen, er det ønskelig med fokuserte sentre, med en klar profil, med evne til å prioritere for å oppnå tilstrekkelig forskningsdybde innen problemstillinger som er viktige for den videre utviklingen av norsk sokkel.
De nye sentrenes levetid vil være fra 2027 til 2034. I denne perioden må man ta inn over seg både kortsiktige løsninger for å nå norske klimamål i 2035 og se framover mot 2050-målene. Dere må også beskrive i søknaden hvilke mekanismer senteret vil ha for å kunne respondere på endringer og møte nye utfordringer i løpet av senterets levetid.
Det er ikke mulighet til å søke om forlengelse av et eksisterende senter. For søknader om et nytt senter basert på et pågående eller nylig avsluttet senter, er det viktig at det dreier seg om en reell fornyelse av senteret og forskningsaktiviteten. Det vil blant annet si at nye forskningspartnere og brukergrupper må trekkes inn. Dere må også beskrive hvordan senteret vil bygge på resultater og arbeidsformer i det eksisterende senteret og hvordan dette er tenkt videreutviklet.
Aktivitet i de nye sentrene skal ikke duplisere eller overlappe med aktivitet i andre store pågående prosjekter eller sentre som er tildelt midler gjennom Forskningsrådets ulike senterordninger, bl.a. Forskningssenter for petroleum (PETROSENTER), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Sentre for fremragende forskning (SFF). Tilgrensende og komplementære aktiviteter må beskrives og koordineres.
Søknader som hovedsakelig retter seg mot fornybar energisektor, inklusiv bl.a. CO2-håndtering, hydrogen, geotermi og havvind er utenfor avgrensningen av denne utlysningen og må eventuelt rettes mot framtidige utlysninger innenfor FME eller SFI.
Strategiske prioriteringer
Samarbeid
Sentrene må sikre at det blir lagt til rette for et tett samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene. Vi forventer deltagelse av brukerpartnere fra verdikjeden for olje og gass, inklusive operatører på norsk sokkel og leverandørindustri. Tverrsektorielt samarbeid med fornybar energi- eller maritim sektor, er positivt der det understøtter senterets mål. Sentrene må organiseres på en måte som ivaretar muligheter for medbestemmelse fra de ulike partnerne og som sørger for tverrfaglig og god interaksjon mellom forskningsmiljøene.
Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag – også utover det finansielle – fra brukerpartnernes side. Det er viktig at brukerpartnerne involveres tidlig i arbeidet med søknaden, slik at de kan være med å forme senteret fra starten.
Internasjonalt forskningssamarbeid er sentralt innenfor petroleumsområdet. Sentrene må sette av tilstrekkelig midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, eksempelvis til internasjonalt prosjektsamarbeid og mobilitet. Mål for det internasjonale samarbeidet må beskrives i søknaden. Det kan også bli aktuelt å be sentrene om å representere Norge og Norges forskningsråd på internasjonale samarbeidsarenaer.
Organisering
For å sikre en merverdi av at forskningen er organisert i et senter, må det settes av tilstrekkelig ressurser til administrasjon og senterbyggende fellesaktiviteter.
Senteret må organiseres slik at det legges til rette for et godt samspill mellom ulike faglige og tematiske deler av senteret samt de forskjellige forskningspartnerne. Det er også viktig å legge opp til senterbyggende aktiviteter og aktiviteter som sikrer en god involvering av brukerpartnere. Sentrene må legge til rette for et at stipendiatene er godt integrert i senteret.
Det må komme tydelig fram hvordan man vil ivareta mulighetene for å gjøre endringer i senteret underveis i senterperioden, blant annet som følge av nye eller endrete utfordringer på området.
Kunnskap, kompetanse og kommunikasjon
Sentrene har en viktig rolle å spille når det gjelder formidling av kunnskap til fagmiljøer og allmennheten. Det er viktig at alle partnere i senteret anerkjenner forskningens uavhengighet og senterets rolle i å delta aktivt i samfunnsdebatten.
Sentrene bør ha konkreke planer for rask implementering av ny teknologi og beste praksis, i samarbeid med brukerpartnerne.
Det forventes også at sentrene bringer kunnskapen som tas fram ut i samfunnet. Senteret må ha planer og mål for kommunikasjon og formidling. Dette inkluderer ambisjoner og planer for arbeidet med formidling av resultater både til fagmiljøer og til samfunnet for øvrig. Det er ønskelig at sentrene deltar med kunnskap inn i den offentlige debatten.
En viktig oppgave for petrosentrene er å styrke rekruttering til forskning, næringsliv og offentlig sektor innenfor petroleumsområdet. Dette omfatter både doktorgradsutdanning, post doc og masterutdanning.
Likestillingshensyn må generelt integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nye søknader og skal legges inn i sentrenes rekrutteringsplaner.
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal være basert på en prosjektskisse innsendt til fristen 18. mars 2026.
Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart dere har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maks 20 sider. Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder (senterleder). Bruk standard mal som dere kan laste ned nederst på siden.
- Maks 10 CV’er for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, på maksimalt 4 sider hver, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen:
- Forskere som skal legge ved CV skal bruke malen "Template for CV researchers".
- Personer som skal sende inn CV og som ikke jobber ved en forskningsorganisasjon, kan bruke malen "Template for CV".
- Intensjonserklæringer fra prosjektansvarlig organisasjon og alle registrerte samarbeidspartnere, dvs. både brukerpartnere og forskningspartnere. Intensjonserklæringer skal være på maksimalt tre sider og på engelsk. Erklæringene skal inneholde følgende:
- Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta aktivt som partner i senteret og beskrive hvordan dette skal skje i praksis.
- Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret?
- Hvilket potensial for innovasjon og bærekraftig verdiskaping ser partneren i de forventede resultatene fra senteret?
- Hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes?
- Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av kunnskap, kompetanse og eventuell finansiering, fasiliteter og egeninnsats over senterets levetid.
- Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer og hvordan det passer med det senteret skal gjøre (strategisk forankring).
- Intensjonserklæring fra prosjektansvarlig organisasjon skal i tillegg inneholde en erklæring fra ledelsen om at organisasjonen vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i prosjektansvarlig organisasjons faglige strategi.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
- Gi forslag til inntil 5 internasjonale fagfeller som kan vurdere søknaden (i tilfelle dere vil justere innspillet fra skisserunden). Fagfellene skal være habile og bør ha bred kompetanse/tilnærming til problemstillingene i senteret.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | FS
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad senteret har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på senterets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og senterets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad senteret tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad senteret forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FS
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og senterets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk senterets resultater.
Gjennomføring | FS
• I hvilken grad prosjektleder (senterleder) har relevant kompetanse og erfaring og er kvalifisert til å lede en satsing på denne størrelsen.
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre sentersatsingen på en effektiv måte.
Kvaliteten på senterets organisering og ledelse
• I hvilken grad det gir merverdi at forskningsaktivitetene er organisert som et senter framfor flere separate prosjekter.
• I hvilken grad senteret vil bli organisert på en effektiv måte, herunder om ressursene allokert til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med senterets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i senteret er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i senteret er organisert på en egnet måte, inkludert risikostyring og innovasjonsledelse.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av senteret.
Kvaliteten og graden på internasjonalt samarbeid
• I hvilken grad omfanget av og kvaliteten på de internasjonale samarbeidsaktivitetene er i tråd med senterets mål.
Kjønnsbalanse i senterets prosjektgruppe
• Dersom det er dårlig kjønnsbalanse i senterets ledergruppe (senterleder og forskningslederne), i hvilken grad planene for å støtte utviklingen av forskertalenter av det underrepresenterte kjønn mot kvalifisering til stillinger på seniornivå er hensiktsmessige.
Relevans for utlysningen
Behandlingsprosedyre
Mer informasjon kommer.
Last ned maler
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2025, kl. 12.41 CET