Søkeresultater

(kap. 4.1) og ulike former for internasjonalt samarbeid (kap. 4.5) er viktige prioriteringer.  Gjennom ... kunnskapsgrunnlaget vi har våren 2022. Vi ser at samfunnsutfordringene kan endres raskt, bl.a. knyttet til pandemi

Forskningsrådet har en visjon om at norsk naturvitenskapelig og teknologisk forskning i 2040 er ... nytte for hele samfunnet. Forskningsmiljøer på tvers av fag og disipliner samarbeider med næringsliv

Samfunnsoppdraget skal hjelpe oss med å gjennomføre målet for grøn og rettferdig omstilling. Regjeringa ønskjer at Noreg skal vere i leiinga på å utvikle ein grøn og sirkulær økonomi. Dette betyr at vi skal bruke ressursane våre fleire gonger og samtidig redusere miljø- og klimapåverknaden.

I juni 2025 arrangerte vi ni dialogmøte over heile landet for å samle innspel til samfunnsoppdraget om berekraftig fôr. Over 250 deltakarar frå næringsliv, forsking, forvaltning og sivilsamfunn bidrog med konkrete forslag til korleis Noreg kan utvikle meir berekraftige fôrløysingar.

vil fremme vekst og velstand og løse store samfunnsutfordringer for eksempel knyttet til bærekraft, helse ... Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Samferdselsdepartementet (SD), Utenriksdepartementet (UD). Kilde:

Forskning har aldri vore viktigare enn no. Noreg og verda har store utfordringar innan mellom anna klima og miljø, helse og velferd og økonomisk omstilling. Utfordringar ein berre kan løyse gjennom kunnskap.

FNs generalforsamling har besluttet at tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Den viktigste drivkraften bak initiativet er de 17 bærekraftsmålene. Havforskningstiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsats nasjonalt og globalt, slik at målene, spesielt mål 14 – Liv under vann, kan nås.

offentlige og private virksomheter og ellers i samfunnet. Virkninger, som er tett koblet til brukermålene ... gjennomslaget. Tilsvarende kan sampublikasjoner og samarbeidsrelasjoner på tvers av institusjoner og land

Forskningsrådet anbefaler i en ny rapport å investere 2,6 milliarder kroner i tungregnekraft for forskning og kunstig intelligens over de neste fem årene.

Norge og verden trenger mer kunnskap, og vi må ta den raskere i bruk. Kyrre Groven i Vestlandsforsking og Erlend B. Nilsen i NINA påpeker i sin kronikk 15.8.2024 at ikke-bærekraftige arealbruksendringer er en trussel mot naturmangfoldet og gir økte utslipp av klimagasser. Det kan også gi økt risiko for naturfarer. På den andre siden kan god arealforvaltning bidra til løsninger på de samme problemene. Hvordan viforvalter våre arealer er derfor en nøkkel i å løse både klima- og naturkrisa. Forskningsrådet har disse utfordringene høyt på agendaen, men vi er ikke i mål.