Porteføljen dekker mat og bioressurser fra både hav og land. Den har ansvar for innsats for bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden. Porteføljen bygger kunnskap som blir brukt av også næringsliv og offentlig sektor. Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er forankret i dette styret.
Saksliste og sakspapirer som ikke er undratt offentlighet publiseres før møtene. Møteprotokoll publiseres etter møtene, uten saker unntatt offentlighet og liste over avslåtte søknader.
Saksliste og sakspapirer som ikke er undratt offentlighet publiseres før møtene. Møteprotokoll publiseres etter møtene, uten saker unntatt offentlighet og liste over avslåtte søknader.
Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr til husdyr og fisk har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.
Tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Forskningsrådets havsekretariat har ansvar for nasjonal koordinering og oppfølging i Norge.
Porteføljestyret skal gi strategiske råd om forskning og innovasjon innenfor porteføljeområdet Mat og bioressurser, og gi støtte til prosjekter som bidrar til målene som er satt for porteføljen. Medlemmene er:
Eva Falch (Leder)
Anne Bøen
Erik Olav Gracey
Jon Erik Henriksen
Geir Huse
Arne Karlsen
Merete Nygaard Kristiansen
Marianne Elisabeth Lien
Espen Rimstad
Hans Asbjørn Sørlie
Nils Vagstad
Anne Cathrine Whist
Ågot Aakra
Slik kan en smart sensorløsning revolusjonere kampen mot ugress og gjøre landbruket mer bærekraftig
Norsk Kylling har halvert soyainnhaldet i fôret frå 19–10 prosent på fem år ved å erstatte soya med raps og solsikke. I tida framover testar dei både mjølbiller og fluger i fôret. Resultata kan gi både sunnare kyllingar og lågare klimagassutslepp.
Den raske issmeltingen i Antarktis gjør at havnivået stiger globalt, noe som igjen påvirker nesten hele verdens befolkning som bor langs kysten. Nye observasjoner og havisbrem-modeller fra norske forskere gir oss bedre informasjon om issmeltingen, slik at vi kan forberede oss på klimaendringene.
