Kritiske råmaterialer er blitt en sentral del av både energiomstillingen, digitaliseringen og den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa. En kartlegging fra Prosess21 og Forskningsrådet viser at Norge allerede spiller en viktig rolle i flere av verdikjedene og kan få enda større betydning i årene som kommer.
Rapporten «Kritiske og strategiske råmaterialer i Norge – posisjoner og potensialer» er laget på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. For første gang er norske ressurser, industrimiljøer og verdikjeder sett i sammenheng for å vurdere hvilken rolle Norge kan spille i forsyningen av råmaterialer som er avgjørende for europeisk industri.
– Debatten om kritiske råmaterialer handler ofte om mineralforekomster. Kartleggingen viser at det er vel så viktig å forstå hele verdikjeden – fra uttak og prosessering til videreforedling og gjenvinning. Det er i dette samspillet Norge har flere av sine sterkeste fortrinn, sier områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.
Mer enn mineraler
Behovet for kritiske råmaterialer øker raskt som følge av fornybar energi, elektrifisering, forsvars og romteknologi med mer. Samtidig har geopolitiske spenninger gjort mange land er opptatt av forsyningssikkerhet og å gjøre seg mindre avhengighet av enkeltaktører.
Kartleggingen viser at Norges betydning ikke først og fremst ligger i volumet av råstoffer, men i kompetansen og industrien som foredler dem. Prosessindustri har sterke posisjoner innen flere materialer som inngår i strategiske verdikjeder, og produksjonen skjer ofte med et lavere klimaavtrykk enn mange internasjonale alternativer.
Rapporten peker også på at norske virksomheter allerede er tett integrert i europeiske og allierte verdikjeder, noe som gir Norge en viktig rolle i arbeidet med å styrke Europas tilgang til kritiske innsatsfaktorer.
Behov for mer kunnskap
Samtidig viser kartleggingen at flere spørsmål fortsatt mangler svar. Hvor store deler av de norske mineralressursene kan bli lønnsomme å utvikle? Hvilke deler av verdikjedene kan være sikkerhetskritisk og bør prioriteres? Og hvordan vil nye europeiske krav påvirke norske aktører?
For å få et bredere kunnskapsgrunnlag skal Forskningsrådet og Prosess21 nå gjennomføre ytterligere analyser av Norges rolle i de europeiske verdikjedene for kritiske råmaterialer og konsekvensene av EUs råmaterialregelverk.
– Skal Norge lykkes med å styrke sin posisjon, trengs det mer kunnskap om teknologi, markeder, bærekraft og verdikjeder. Forskning og innovasjon vil være avgjørende for å identifisere mulighetene, sier Anne Kjersti Fahlvik.
Kartleggingen er utviklet som et beslutningsgrunnlag for myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer, og skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige prioriteringer innen forskning, innovasjon og næringsutvikling.
Målet er å gi et bedre bilde av hvor Norge har styrker, hvor det finnes sårbarheter, og hvilke muligheter som kan bidra til verdiskaping og økt forsyningssikkerhet i årene framover.
Rapporten er utarbeidet av Prosess21 og Forskningsrådet i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU). Analysen bygger på internasjonale oversikter over kritiske og strategiske råmaterialer og ser på hele verdikjeden – fra geologiske ressurser og mineraluttak til prosessindustri, videreforedling og sirkulære løsninger.