Polhavet 2050, Norges største forskningsprogram er i gang. Innvilgelsen fra Forskningsrådet kom nylig på plass. – Vi har akkurat ansatt Paul Renaud til å lede programmet, forteller Jørgen Berge som er styreleder i Polhavet 2050. I sommer vil det første toktet være flere uker i Polhavet.
Vi har tatt en prat med Jørgen Berge som er prorektor for forskning og innovasjon ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i Polhavet 2050. UiT spiller en sentral og koordinerende rolle i det store tiårige forskningsprogrammet som samler 18 norske forskningsinstitusjoner med mål om å få fram mer kunnskap om konsekvensene av at Polhavet kan bli isfritt om sommeren.
Hvorfor er det viktig at Norge finansierer Polhavet 2050?
Den korte forklaringen er den enorme endringen som nå skjer i Polhavet. Det er en transformasjon fra et islagt, hvitt hav til et åpent og blått hav, i hvert fall på sommeren. En slik endring har ingen moderne mennesker noen gang observert. Sist gang det skjedde så var neandertalerne den mest dominerende menneskearten på denne planeten. Det er en endring som er helt enorm og som skjer i vår bakgård. Dette er noe som påvirker oss og som det er riktig at Norge tar et lederskap i. Det gjør vi gjennom Polhavet 2050.
Polhavet 2050, eller Arctic Ocean 2050 som er det engelske navnet, er knyttet opp til det 5. internasjonale polaråret (IPY-5) for å understøtte og underbygge at dette er ikke bare et norsk program. Vi ønsker å bygge ut Polhavet 2050 med stor internasjonal deltakelse. Vi trenger et stort, bredt internasjonalt samarbeid for å kunne arbeide med dette middelhavet som ligger mellom ytre landmasser.
Vi kan ikke se på dette isolert fra vår sektor. Vi trenger et bredere perspektiv. Det er viktig både fordi dette skjer nå og fordi endringene som skjer er dramatiske, men også viktig fordi dette skjer i et internasjonalt perspektiv og vi som polarnasjon må ta ledelsen. Vi må ta ansvar for dette. Det er det vi nå gjør og det gleder meg stort.
Hvilken kunnskap forventer dere å frembringe som er viktig for forvaltningen av Polhavet?
Vi forventer å bringe på banen en helhetlig forståelse av et system som er i endring. Vi har laget en vitenskapsplan hvor vi ser på helheten. Det er helheten som er viktig.
Det å forstå issmelting, ikke bare på havet, men også i landområder rundt, og isbreer og hvordan dette påvirker havet. Vi må bare legge til grunn at det blir økt menneskelig aktivitet i Polhavet og ser på hvordan det påvirker systemet. Det vil jo sette krav til forvaltningen av området. Svaret på dette går mest på den helhetlige og integrerte forståelsen av Polhavet isolert sett, men også Polhavet som et globalt knutepunkt for havstrømmer og temperaturregulering.
Hva gjør dere for at alle 18 institusjonene blir godt involvert i forskningen?
Vi har hatt flere åpne møter for å gå ut som et konsortsium og for å legge til rette for at de forskjellige institusjonene internt skal ha sine prosesser. Per nå er mer enn 400 forskere på 18 norske institusjoner involvert. Det er en stor utfordring å integrere så mange institusjoner med forskjellige interesser og meninger og med så mange forskere involvert.
Vi har nylig ansatt Paul Renaud som programleder. Han er en internasjonalt anerkjent arktisk marinøkolog med lang fartstid fra Svalbard. Paul har vært med fra starten og har vært med på å skrive vitenskapsplanen. Han kjenner hele programmet veldig godt.
Hva er planene for internasjonal involvering i programmet?
Forskningsrådet finansierer programmet med én milliard og de 18 institusjonene skal bidra med én milliard i egeninnsats. Disse midlene skal gå til den norske delen av Polhavet 2050. Men vi må ha et bredt internasjonalt lag på plass. Vi er helt avhengige av at andre nasjoner nå kobler seg på og tenker på Polhavet 2050 som et verktøy og som et middel fram mot og inn gjennom Det 5. internasjonale polaråret (IPY-5).
Vi har kontakt med land som Canada, USA, Storbritannia, Tyskland og Italia. Vi bruker anledningene vi har til løfte frem Polhavet 2050 som et initiativ. Tilbakemeldingen vi får er utvetydig positiv. Andre nasjoner ser til Norge og til at vi har tatt lederskap. De vil gjerne koble seg på. Det er en rekke nasjoner som ser at dette er viktig. I løpet av de neste to årene tror jeg vi vil få på plass en bred internasjonal samling om et felles prosjekt under paraplyen Arctic Ocean.