Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt forskningssamarbeid er høyt prioritert. Forskningsrådet arbeider kontinuerlig for å styrke internasjonalt samarbeid, noe som etterspørres i de fleste utlysninger og vektlegges i vurdering av søknader. Forskningsrådet stimulerer norske aktører aktivt til forskningssamarbeid på internasjonale arenaer som europeisk samarbeid gjennom EUs rammeprogrammer, europeiske partnerskap knyttet til Horisont Europa, Joint Programming Initiatives (JPI), samarbeid med landene som er prioritert i regjeringens Panoramastrategi, nordisk samarbeid gjennom NordForsk og globalt samarbeid via Belmont Forum.
I forhold til størrelse er Norge en tungvekter innen klima- og polarforskning. Evalueringen av KLIMAFORSK peker på at norsk klimaforskning er i fronten internasjonalt med sterke bidrag til IPCC og relevante forskningsinfrastrukturer. De peker videre på at KLIMAFORSK har arbeidet for å integrere klimarelevant tematikk inn mot andre budsjettformål ved samarbeid om utlysninger. Dette gjelder også internasjonale utlysninger gjennom JPI Klima og Belmont Forum og fra 2022 det europeiske partnerskapet Driving Urban Transitions. Økende deltakelse i EU-finansierte prosjekter de senere år viser at norske klimaforskningsmiljøer er attraktive partnere. I perioden 2014-2021 har norske klimaforskere mer enn doblet finansieringen fra EU, fra 80 mill. til 187 mill. kroner. Polarporteføljen har for samme periode økt fra 25 til 64 mill. kroner i finansiering fra EU. Deltakelse i EU-prosjekter gir tilgang til internasjonal kunnskap og kompetanse av høy kvalitet, og en retur av forskningsresultater som langt overgår den faktiske norske innsatsen i disse prosjektene. Norske forskere har også gjort det godt i utlysninger gjennom Belmont Forum og NordForsk hvor det kreves internasjonalt samarbeide om prosjektene.
Gjennom klimaporteføljen er det samarbeid med institusjoner i 51 forskjellige land. Det er størst samarbeid med Storbritannia, USA, Sverige og Tyskland (figur 34A). Det er samarbeid med alle Forskningsrådets ni prioriterte såkalte Panoramaland utenfor EU/EØS (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA). Gjennom polarporteføljen er det samarbeid med institusjoner i 30 forskjellige land. Det er størst samarbeid med typiske polarnasjoner som USA, Storbritannia, Tyskland, Russland og Canada (figur 34B). Det er samarbeid med alle Forskningsrådets ni prioriterte land utenfor EU/EØS utenom Brasil. Klima- og polarforskning trekkes frem som et viktig samarbeidsområde i flere av veikartene for bilateralt forskningssamarbeid med de prioriterte landene. Samarbeidet med Tyskland har økt de seneste årene på grunn av MOSAiC-prosjektet.
Særlig polarporteføljen har et betydelig innslag av norsk-russisk forskningssamarbeid, men etter Russlands militære angrep på Ukraina i februar 2022 har alt bilateralt samarbeid mellom norske og russiske myndigheter blitt stilt i bero, og alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har blitt lagt på is. Forsker-til-forsker-samarbeid kan videreføres såfremt institusjonene og instituttene anser det forsvarlig, men planlagte norsk-russiske utlysninger har blitt kansellert. Samarbeidet med Russland forventes derfor å avta betydelig framover.
I det store og hele mener vi det internasjonale samarbeidet innenfor klima- og polarforskningen er godt utviklet, støttet opp av sterke nasjonale satsinger både på forskning og på forskningsinfrastruktur, målrettede budsjettformål og forskningsinstitusjoner som produserer verdensledende forskning. EU er en viktig arena, og Forskningsrådets budsjettformål har fungert godt som en plattform for å søke EU-midler. Vi mener altså at brukermålet i porteføljeplanen om at norske forskningsmiljøer, beslutningstakere og næringsliv bidrar til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid i mange tilfeller er nådd. Det er imidlertid fortsatt potensiale for å ta ut mer midler fra EU, og økt nordisk samarbeid gjennom NordForsk og andre typer samarbeid gjennom andre arenaer kan forsterkes.