Porteføljeanalysen for Humaniora og samfunnsvitenskap

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

I høringsutkastet til revidert porteføljeplan for humaniora og samfunnsvitenskap er det formulert tre samfunnsmål basert på Forskningsrådets strategi:

  1. Norge har en solid kunnskapsbase med grunnleggende og grensesprengende humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning av høy vitenskapelig kvalitet
  2. Forskningssystemet fremmer åpenhet, tilgjengelige infrastrukturer og internasjonalt samarbeid som kommer humanistiske og samfunnsvitenskapelig forskningsmiljøer til gode
  3. Store bærekraft- og samfunnsutfordringer blir håndtert ved bruk av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning

I tillegg er det i høringsutkastet definert fem brukermål:

  1. Forskningsmiljøene utfører forskning som bidrar til å flytte forskningsfronten
  2. Talentfulle forskere har attraktive og forutsigbare karriereveier
  3. Forskningsmiljøene har relevant, oppdatert og bredt tilgjengelig forskningsinfrastruktur
  4. Forskningsmiljøene følger beste praksis innenfor åpen forskning
  5. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer leverer forskning som er avgjørende for å håndtere samfunnsutfordringer

Porteføljeplanen for humaniora og samfunnsvitenskap er under revisjon. Siden dette arbeidet ikke er fullført, gjøres det i denne omgang ingen omfattende vurdering av måloppnåelsen. I neste porteføljeanalyse vil dette bli utført mot de målene som blir definert i den reviderte porteføljeplanen.

I det følgende gjøres det et forsøk på å diskutere måloppnåelse mot brukermålene over basert på det underlagsmateriale som er tilgjengelig.

Brukermål 1: Forskningsmiljøene utfører forskning som bidrar til å flytte forskningsfronten

Sterke forskningsmiljøer søker og lykkes i konkurranser om EU-midler. ERC i EU speiler Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO) i Forskningsrådet. Oppdaterte analyser viser at humaniora og samfunnsvitenskap har hatt en positiv utvikling i ERC i løpet av H 2020. (se fig. 20 og 21 i vedlegg 2) Fagmiljøer innenfor humsam har sendt inn 39 prosent av de norske søknadene til ERC og har fått 46 prosent av tildelingene. Det har vært en klar økning i antall søknader, og fra å være fagområdene med dårligst resultat i begynnelsen av H 2020 er de nå de beste.

Det er spesielt de tre siste årene at fagområdene har fått gjennomslag. Fra 2018 til 2020 har humsam fått 34 tildelinger, hvorav 20 er Starting Grants. Halvparten er de 48 tildelingene til humsam er Starting Grant og 20 Consolidating Grant. Det er flere tildelinger innenfor samfunnsvitenskapelige fag enn humanistiske fag; og panelet for statsvitenskap, jus og geografi og panelet for sosiologi, sosialantropologi, utdanning og medier har flest tildelinger.

For å øke søknadene fra og tildelingene til norske forskningsmiljøer har Forskningsrådet utviklet Banebrytende forskning/FRIPRO som treningsarena for ERC. Gjennomgangen av ordningen for unge forskertalenter viser at denne satsingen har begynt å gi resultater innenfor Starting Grants og Consolidating Grant. Det er derfor et mål å videreutvikle satsingen på Banebrytende forskning som treningsarena til ERC.  Utlysningen av Stort, tverrfaglig forskertprosjekt i 2021 har blant annet som mål å stimulere til søkning på ERC Synergy Grant.

Forskningsrådet arbeider med å utvikle andre indikatorer som kan si noe om kvalitet og resultater fra forskningen som bibliometriske data for publisering og plattformer for formidling og datasett. Vi vil komme tilbake til disse i framtidige porteføljeanalyser.

Brukermål 2: Talentfulle forskere har attraktive og forutsigbare karriereveier

I NIFUs nasjonale doktorgradsundersøkelse 2019[1] kommer det fram at det er svært høy yrkesaktivitet blant personer med doktorgrad. Fire til seks år etter disputas oppgir 97 prosent av doktorene i undersøkelsen at de er i arbeid. Blant de som er i Norge oppgir to tredjedeler at de at de er ansatt i en utdannings- og forskningsinstitusjon (en tredjedel i universitets- og høgskolesektoren, 14 prosent i instituttsektoren og 16 prosent ved et universitetssykehus). De resterende doktorene arbeider i hovedsak i privat sektor. Resultatene i denne rapporten tyder på at doktorgraden har hatt betydning for doktorenes videre karriere.

SSB, NIFU og Forskningsrådet utvikler i samarbeid en karrieremonitor der man kan følge stipendiaters karriereveier i og utenfor akademia over flere år. Dette vil gi oss mulighet til å beskrive karriereutvikling til stipendiater i senere porteføljeanalyser.

Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling[2] som nå er ute på høring. I strategien presenteres en overordnet nasjonal politikk for doktorgradsutdanningen som tydeligere reflekterer at utdanningen skal bidra til rekruttering både i og utenfor akademia.

For at unge forskere skal lykkes i å gjøre en forskerkarriere, er det viktig å legge til rette for at yngre forskere når opp i konkurransen om forskningsmidler. En gjennomgang av ordningen Unge forskertalenter i perioden 2013-2018[3], viser at ordningen får inn gode søknader og hvert år har 30 prosent av søknadene fått toppkarakterer. Fra en innvilgelsesprosent på 20 prosent de to første årene, har antall innvilgede prosjekter og innvilgelsesprosenten vært synkende de siste årene. Hele 90 prosent av prosjektene som blir innvilget er innenfor Banebrytende forskning/FRIPRO og UH-sektor har vært mottaker av de fleste bevilgningene.

Analysene viser at de som fikk Unge forskertalenter har veiledet flere doktorgradsstipendiater og postdoktorer, opparbeidet seg større forskningsgrupper og en større andel av dem har blitt professor enn søkere med avslag. Det er en økning i antall søknader til og innvilgelse av støtte i ERC blant de som har lagt bak seg en Unge forskertalent-periode, og disse utgjør også en økende andel av de som søker og får innvilget ERC Starting Grant og Consolidator Grant. De får høyere karakterer og når lengre i ERC-søknadsprosessen sammenlignet med søkerne som fikk avslag i Unge forskertalenter.

Gjennomgangen viser at Forskningsrådet bør se nærmere på fremtidige behov for ordningen, følge nasjonalitet og kjønnsbalanse i bevilgningene og vurdere om intervju skal gjeninnføres som del av søknadsprosessen. For å utnytte ordningen på best mulig måte bør det også vurderes om ordningen i større grad bør brukes i andre virkemidler i Forskningsrådet enn i Banebrytende forskning.

Forskningsrådets mobilitetsstipend, med to år utenfor Norge og ett år returfase i Norge, er inspirert av det individuelle postdoktorstipendet til MSCA (MSCA IF). I perioden 2014 - 2020 har Forskningsrådet finansiert 97 prosjekter innenfor ordningen, og alle disse er bevilget fra Banebrytende forskning/FRIPRO. Antall bevilgede prosjekter per år har vært relativt stabilt (12-15 prosjekter). Ordningen har fått inn gode søknader, og hvert år har over 30 prosent av søknadene fått hovedkarakter 6 eller 7. Innvilgelsesprosenten de to siste årene i perioden har vært på ca. 10 prosent. Gjennomsnittsalderen på prosjektlederne som fikk bevilgning var 32,9 år. Forskningsrådet har nylig gjennomgått ordningen og en rapport vil bli lagt fram på porteføljestyremøtet i november.

MSCA IF gis til forskere som i hovedsak er på postdoktornivå, og ordningen skal fremme mobilitet og karriereutvikling.  Humaniora og samfunnsvitenskap utgjør den største norske søknadsmassen, og er også fagområdene med størst suksess. (se fig. 22 til 25 i vedlegg 2) Fagområdene stod for 33 prosent av søknadene og mottok 45 prosent av tildelingene i løpet av H2020-perioden. Humaniora og samfunnsvitenskap har hatt en formidabel økning fra 5 til 116 søknader fra 2014 til 2020.

Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke Banebrytende forskning som virkemiddel for å fremme unge talenter og grensesprengende forskning i tråd med målsettingen i Forskningsrådets strategi og ordninger i ERC og MSCA.

Brukermål 3: Forskningsmiljøene har relevant, oppdatert og bredt tilgjengelig forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur er nylig blitt evaluert[4]. Hovedkonklusjonen er at satsingen er en suksess som har stor betydning for det norske forskningssystemet. Evalueringen konstaterer også at satsingen har gitt norsk forskning nye eller oppgraderte forskningsinfrastrukturer av høy internasjonal standard. Det anbefales at ordningen videreføres som den viktigste mekanismen for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer og norske noder i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Evalueringen vil bli presentert på porteføljestyremøtet i november.

Fagområdene humaniora og samfunnsvitenskap mottok henholdsvis 2 og 3 prosent av Forskningsrådets midler til nasjonale infrastruktur i perioden 2009 til 2018. De største andelene gikk til tematiske områder som klima og miljø, helse, og ulike teknologiområder. (Se figur 1, s. 15 i evalueringen)

Brukermål 4: Forskningsmiljøene følger beste praksis innenfor åpen forskning

Åpen forskning er en omfattende endring i måten forskningen utføres, deles og vurderes på. Utviklingen er kommet lengst innenfor åpen publisering. Tall basert på norske vitenskapelige publikasjoner registrert i Cristin for perioden 2013 til 2020, viser at en stadig større andel av norske publikasjoner nå er åpent tilgjengelige.[5] Mens 39 prosent av norske vitenskapelige publikasjoner var åpent tilgjengelige i 2013, var dette steget til 82 prosent i 2020. Hovedfunnet i rapporten er at det er en jevn og god vekst i åpen publisering i Norge, med en spesielt stor økning i hybrid-publisering.

Andelen publikasjoner som er publisert åpent er litt lavere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap enn for de andre fagområdene. For humaniora er 21 % av publikasjonene fortsatt bak betalingsmur. De største fagfeltene i humaniora målt etter antall publikasjoner er teologi og religionsvitenskap, historie og lingvistikk. For teologi og religionsvitenskap er 38 % av publikasjonene bak betalingsmur. Tilsvarende tall for historie er 18 % og for lingvistikk 12 %.

For samfunnsvitenskap er 20 % av publikasjonene fortsatt bak betalingsmur. De største fagfeltene i samfunnsvitenskap målt etter antall publikasjoner er pedagogikk og utdanning, økonomisk-administrative fag, statsvitenskap og tverrfaglig samfunnsforskning. For pedagogikk og utdanning er bare 15 % av publikasjonene bak betalingsmur. Tilsvarende tall for økonomisk- administrative fag er 29 %, statsvitenskap 19 % og tverrfaglig samfunnsforskning 13 %.

Vi jobber med å få gode tall for andelen av publikasjoner finansiert av Forskningsrådet som er publisert åpent. Det arbeides også med å utvikle indikatorer for å kunne måle andre deler av åpen forskning-praksis, i tråd med tiltaksområdene i Forskningsrådets policy for åpen forskning.[6] Aktuelle områder for å utvikle indikatorer er:

  • datasett, kildekode, programvare, lisenser, innovasjoner
  • Antall kunnskapsoppsummeringer
  • Anvendelse av forskning i undervisning, politikkutforming
  • Grad av brukermedvirkning i prosjekter

Brukermål 5: Store bærekraft- og samfunnsutfordringer blir håndtert ved bruk av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning

FNs bærekraftsmål står høyt på agendaen i forsknings- og innovasjonspolitikken både nasjonalt og internasjonalt og porteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap er viktig for at bærekraftsmålene skal kunne nås. Forskningsrådet har nylig innført bærekraftsmålene som del av prosjektmerkinger, som gjør at vi kan ta ut data på bærekraftsmål i porteføljen.

Resultatene viser at det i 2020 var en prosjektportefølje innenfor humaniora på 18 mill. kr og samfunnsvitenskap på 237 mill. kroner merket med bærekraftsmålene. Dette utgjør ca. 6 prosent av fagporteføljen innenfor humaniora og ca. 15 prosent innenfor samfunnsvitenskap. Det er størst volum knyttet til bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene og mål 11 Bærekraftige byer og samfunn. Ettersom merkingen av bærekraft er relativt ny, er den foreløpig ikke systematisk innarbeidet i Forskningsrådet. Det er også høy usikkerhet om hvordan resultatene skal tolkes. Statistisk sentralbyrå har utviklet en rekke indikatorer knyttet til bærekraftsmålene[7], og det kan være nyttig for Forskningsrådet å knytte seg sterkere opp mot disse fremover.

Forskningsrådet har som mål å øke andelen humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i sine tematiske satsinger for å håndtere store samfunnsutfordringer. Fig 13- 14 i vedlegg 2 viser bidragene fra humaniora og samfunnsvitenskap i de tematiske porteføljene i 2020.

I sak 33/21 presenteres en statusrapport for Opptrappingsplanen for humaniora for 2020. Tallene viser at det er langt igjen til å nå målet om 5 prosent humaniora i 2022. Ser man derimot på humanioras andel av bevilgningene innenfor den utfordringsdrevne forskningen i de tematiske porteføljene slik de er definert i opptrappingsplanen (P1 Klima, miljø og bærekraft; P2 De store teknologiskiftene; P3 Integrering, migrasjon og konflikt og P4 Øvrige aktiviteter), som utgjør 42 % av Forskningsrådets totale bevilgninger, har utviklingen vært noe mer tilfredsstillende. Gjennomgangen på s. 6 i rapporten viser variasjonene innad og mellom de ulike porteføljene i opptrappingsplanen. Selv om økningen er liten i enkelte porteføljer og aktiviteter, er det positivt at humaniora­andelen i de "utfordringsdrevne porteføljene" har gått opp fra 2017 til 2020. Men det gjenstår et stort arbeid for å nå målene i opptrappingsplanen.

FoUoI verdikjede

Det er en tydelig profil for hvordan forskningsart fordeler seg på fagområdene i Forskningsrådet. Innenfor humaniora er andelen av grunnleggende forskning på 69 prosent, mens innenfor samfunnsvitenskap ligger andelen grunnleggende forskning på 30 prosent.

Finansiering

Porteføljestyrets egne investeringer (FRIHUMSAM og ISP) er finansiert fra Kunnskapsdepartementet. Flere departementer bidrar til å finansiere den totale fagporteføljen innenfor samfunnsvitenskap. De største bidragsyterne etter Kunnskapsdepartementet er Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Den totale fagporteføljen innenfor humaniora er i hovedsak finansiert av Kunnskapsdepartementet, men har også bidrag fra bl.a. Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.



[1] https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2678938/NIFU-rapport2020-19.pdf
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/fce9f4d821ca43d59b7bc462bed46f82/strategi-for-forskerrekruttering-og-karriereutvikling.pdf
[3] Se sak PS HUMSAM 37/20
[4] https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2021/infrastruktur-evalueringsrapport.pdf
[5] Open Science | Overgang til åpen publisering i Norge: Status for åpen publisering og kartlegging av kostnader
[6] nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)
[7] Indikatorer for Bærekraftsmålene - SSB

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 09.01 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.