Porteføljeanalysen for Humaniora og samfunnsvitenskap

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Statistikken under viser status for 1) fagområdene nasjonalt, 2) Forskningsrådets samlede portefølje for humaniora og samfunnsvitenskap og PS HUMSAMs egne investeringer og 3) humaniora og samfunnsvitenskaps gjennomslag i ERC og MSCA i Horisont 2020.

Nasjonal innsats

Figur 1 viser nasjonale driftsutgifter til forskning 2015-2019 (NIFU) i UH-sektor og i instituttsektor. Figuren viser også utgiftene fordelt på forskningsart.

Stolpediagram av nasjonale driftsutgifter til FoU

Kilde: NIFU

  • De nasjonale tallene utarbeides av NIFU annet hvert år, og siste oppdatering er for 2019. Næringslivets bevilgninger til forskning er ikke med i figuren.
  • I 2019 gikk seks prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning til humaniora og 22 prosent til samfunnsvitenskap.
  • Veksten fra 2013 til 2017 har vært dobbelt så stor innenfor samfunnsvitenskap som innenfor humaniora. Samfunnsvitenskap har økt med 36 prosent mens humaniora har økt med 17 prosent.
  • ·Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har hatt sterkest vekst nasjonalt i denne perioden etterfulgt av medisin og helsefag. Teknologi har hatt svakest vekst og humaniora nest svakest.

 

 

Utviklingstrekk for rekruttering - nasjonal statistikk

Stolpediagram av antall doktorgrader på kjønn mot andel utenlandske statsrogere.
  • Tall for rekruttering nasjonalt viser at antallet doktorgradsstipendiater gjenspeiler størrelsen for fagområdene.
  • Både for humaniora og samfunnsvitenskap er kvinneandelen relativt høy, opp mot 60 prosent, og for samfunnsvitenskap var den 62 prosent i 2020. For humaniora kan det se ut til at andelen kvinner er fallende fra 60 prosent i 2018 til 54 prosent i 2020.
  • Andelen utenlandske doktorgrader i humsamfagene ligger rundt 30 prosent. Dette er om lag samme nivå som for Medisin og helsefag, mens for de øvrige fagområdenee er andelen utenlandske doktorgrader vesentlig høyere.
gjennomsnittsalder-ved-disputas
  • Gjennomsnittsalder ved disputas er høyest for fagområdene humaniora og samfunns­vitenskap og medisin og helsefag.
  • Gjennomsnittsalderen for humaniora har gått ned fra midten av 1990-tallet, og er nå rundt 40 år i likhet med gjennomsnittet for samfunnsvitenskap og medisin og helsefag.

Fagporteføljene for humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet og PS HUMSAMs egne investeringer

Hvordan er Forskningsrådets bevilgninger fordelt på fagområder?

bevilgninger per fagområde

 

  • Tildelingene til humaniora har økt fra 234 mill. kr i 2016 til 278 mill. kr i 2020.
  • Tildelingene til samfunnsvitenskap har økt fra 1262 mill. kr i 2016 til 1615 mill. kr i 2020.
  • Bevilgninger fra Forskningsrådet til humaniora har hatt en vekst på 18 prosent fra 2016 til 2020. Bevilgningene til samfunnsvitenskap har hatt en vekst på 27 prosent i samme periode.
  • Andelen til humaniora har vært jevnt på tre prosent over tid.
  • Andelen til samfunnsvitenskap var på 16 prosent i 2020. Andelen har økt fra 14 prosent i 2016.

Hvordan er PS HUMSAMs egne investeringer fordelt på fagområder?

 

  • Det var relativt jevn fordeling mellom humaniora og samfunnsvitenskap fram til 2016.
  • Fra 2017 har veksten i FRIHUMSAM har vært større innenfor samfunnsvitenskap enn innenfor humaniora de siste årene. Dette skyldes blant annet at det har vært gitt flere prosjekter i Toppforsk innenfor samfunnsvitenskap enn humaniora. De samfunnsvitenskapelige instituttene har seks Toppforsk-prosjekter.
  • Midlene fra ISPHUM har gått til oppfølging av HUMEVAL.

 

Hvordan fordeler bevilgningene seg innenfor faggrupper i fagporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap?

Figur 6. Hvordan fordeler bevilgningene seg innenfor faggrupper i fagporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap?

  • Det er store variasjoner i bevilgningene til ulike faggruppe i Forskningsrådets totale fagportefølje for humaniora.
  • Språkvitenskapelige fag, historie og filosofiske fag er de største faggruppene. Det er ulikt hvordan faggruppene er representert i forskjellige budsjettformål i Forskningsrådet, og særlig språkvitenskapelige fag finner vi i samarbeidsprosjekter innen tematiske og teknologiske satsinger.

Figur 7. Bevilgninger til faggrupper i samfunnsvitenskap (mill. kroner)

 

  • Store deler av fagporteføljen for samfunnsvitenskap er i tematiske budsjettformål, og er forskning som i stor grad svarer på behov for kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å løse samfunnsutfordringer.
  • Av faggruppene innenfor samfunnsvitenskap er økonomi, statsvitenskap og organisasjonsteori og pedagogiske fag de tre største.

Hvordan fordeler bevilgningene seg innenfor faggrupper i PS HUMSAMS egne investeringer?

Figur 8. Faggrupper i FRIHUMSAM og ISP/ISPSAM

  • Fordelingen innenfor faggrupper er ulik i FRIPRO og ISPHUM/ISPSAM sammenlignet med fagporteføljene.
  • Samlet sett er det mange av de samme fagene som er store, men det er en litt annen profil for hvilke faggrupper som gjør det best. Forskjellene er større for samfunnsvitenskap enn humaniora.
  • For eksempel utgjør pedagogiske fag en vesentlig større andel av fagporteføljen enn av porteføljen for FRIPRO. Det kan forklares med at de pedagogiske miljøene henter mye midler fra satsinger som FINNUT.
  • Motsatt utgjør sosialantropologi en større andel i FRIPRO-porteføljen enn i Forskningsrådets portefølje for samfunnsvitenskap.
  • Historie utgjør en større andel i FRIPRO-porteføljen enn i Forskningsrådets portefølje for humaniora, mens det motsatte er tilfelle for språkvitenskap.

Hvor stor andel utgjør grunnleggende og anvendt forskning per fagområde?

Forskningsrådets bevilgninger inkludert basisbevilgninger fordelt på fagområder og forskningsart.

Figur 9. Fagområder fordelt på forskningsart

  • Det er tydelige forskjeller for hvordan forskningsartene fordeler seg på fagområdene.
  • Innenfor fagområdene humaniora og matematikk og naturvitenskap er andelen grunnleggende forskning i underkant av 70 prosent.
  • Innenfor samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag og medisin og helsefag ligger andelen grunnleggende forskning mellom 27 og 35 prosent.

Hvor henter humaniora og samfunnsvitenskap midler i Forskningsrådet?

Figurene nedenfor viser investeringer gjort i PS HUMSAM, i andre styrer og i utvalgte satsinger, samt i den relevante EU-porteføljen, henholdsvis for humaniora og samfunnsvitenskap.

Figur 10. Humaniora 2020

  • For humaniora utgjør FRIHUMSAM, med om lag 115 mill. kroner, en stor andel av totalporteføljen.
  • Vi finner humaniora i mange av de øvrige budsjettformålene og porteføljene, og sentrale er Velferd, kultur og samfunn og Sentre for fremragende forskning. Samtidig er det ønskelig å øke andelen humaniora i øvrige budsjettformål.
  • Innenfor boksen Annet finner vi diverse bevilgningsutvalg og budsjettformål under administrerende direktør og Styret.

Samfunnsvitenskap 2020

Figur 11. Samfunnsvitenskap 2020

 

  • Finansiering i tematiske satsinger er vesentlig større enn finansiering i FRIHUMSAM. Det er stor spredning i finansieringen av samfunnsvitenskapelig forskning i Forskningsrådet.
  • Handlingsrettede programmer står for den klart største andelen av finansieringen til samfunnsvitenskapelig forskning. De tre dominerende områdene er utdanningsforskning gjennom FINNUT-programmet, forskning på arbeid, velferd og migrasjon gjennom VAM-programmet og forskning om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon i NORGLOBAL. Men også demokrati, styring og fornyelse, energiforskning, klimaforskning og senterordninger gir vesentlig bidrag til porteføljen.

Hvordan fordeler humaniora og samfunnsvitenskap seg på aktiviteter?
Hovedaktivitet er betegnelsen på typer av budsjettformål. Figuren viser hvordan fagporteføljene for humaniora og samfunnsvitenskap fordeler seg på hovedaktiviteter.

Figur 12. Humaniora og samfunnsvitenskap fordelt på hovedaktiviteter.

 

  • Fri prosjektstøtte (FRIPRO) dominerer finansieringen av humanistisk forskning i Forskningsrådets portefølje.
  • Programmet SAMKUL – Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger dominerer tildelingene i Grunnforskningsprogrammer.
  • For samfunnsvitenskap er det programmene og spesielt de handlingsrettede programmene som er viktigste finansieringskilde.
  • Fri prosjektstøtte inkluderer også samfunnsvitenskap og humanioras bidrag til FRINATEK og FRIMEDBIO, og samfunnsvitenskapens bidrag her er større enn humaniora.

Hvordan bidrar fagporteføljene for humaniora og samfunnsvitenskap til de andre porteføljene i Forskningsrådet?

Figur 13. Humanioras bidrag til andre porteføljer i 2020 (mill. kroner)

  • Humaniora bidrar desidert mest til tematikken som ligger innenfor den samlede porteføljen for Velferd, kultur og samfunn, som inkluderer utdanningsforskning og SAMKUL.
  • Bidragene til øvrige tematiske porteføljene er jevnere, og både porteføljer som er rettet mot samfunnsutfordringer og mer teknologitunge porteføljer har bidrag fra humaniora. Petroleum er et unntak der det ikke er noe humaniora forskning i porteføljen.
  • Den samiske porteføljen er liten, så andelen humaniora er betraktelig større enn det kan se ut til i figuren over.

Figur 14. Samfunnsvitenskaps bidrag til andre porteføljer (mill. kroner)

 

  • I likhet med fagporteføljen for humaniora, finner vi mest samfunnsvitenskap innenfor porteføljen til Velferd, kultur og samfunn.
  • Samfunnsvitenskap er representert i alle øvrige porteføljer. De tematiske porteføljene er rettet mot samfunnsutfordringer der samfunnsvitenskapelig forskning inngår som en viktig del.
  • Porteføljene har ulik størrelse, der Muliggjørende teknologier og Energi er størst, og viser ikke hvor store andeler fagområdene for humaniora og samfunnsvitenskap representerer i de ulike porteføljene.

Hvordan fordeler Forskningsrådets bevilgninger til humaniora og samfunnsvitenskap seg på utførende sektor?

Figur 15. Fagporteføljene for humaniora og samfunnsvitenskap fordelt på FoU-sektor (mill. kroner)

 

  • UH-sektoren er den helt dominerende forskningsutførende sektoren innenfor humaniora, mens instituttsektoren er markant innenfor samfunnsvitenskap.
  • Det har vært en økning i bevilgningene til samfunnsvitenskap innenfor UH-sektoren de siste årene.
  • FoU-sektoren Øvrige omfatter offentlig sektor og div. organisasjoner.

Hvem henter penger fra FRIHUMSAM?

Figur 16. Hvem henter penger fra FRIHUMSAM?

 

  • UiO har en dominerende posisjon, som har blitt stadig sterkere i FRIHUMSAM. Dette skyldes blant annet at UiO har mange Toppforsk-prosjekter.
  • Noen samfunnsvitenskapelige institutter, spesielt PRIO og NUPI gjør det svært godt innenfor samfunnsvitenskapelig forskning i FRIHUMSAM. De samfunnsvitenskapelige instituttene er generelt sterke.
  • De nye universitetene henter ut lite midler på den åpne arenaen.

Hvordan er kjønnsfordelingen blant prosjektledere i fagporteføljene og i FRIHUMSAM?

Figur 17. Hvordan er kjønnsfordelingen blant prosjektledere i fagporteføljene og i FRIHUMSAM?

  • Figuren viser prosjekter med humaniora og/eller samfunnsvitenskap representert, og prosjektleders kjønn for disse prosjektene. Tallene kan altså inkludere prosjektledere fra andre fagområder for radikalt tverrfaglige prosjekter.
  • Både for prosjekter med humaniora og samfunnsvitenskap er det relativt jevnt mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere.
  • For humaniora har andelen kvinnelige prosjektledere økt jevnt de senere årene.
  • Også ved å se på de enkelte faggruppene, vises en relativt jevn kjønnsbalanse for mange fag, men bildet blir mer nyansert. Innenfor humaniora øker kvinneandelen for nær alle faggruppene, og i 2020 var kvinneandelen 61 prosent for prosjekter med språkvitenskapelige fag, 56 % for filosofiske fag og 49 % for historiske fag.
  • For samfunnsvitenskapelige fag er det også jevnt over en økning av kvinneandelen, men ikke like entydig som for humaniora. I 2020 var kvinneandelen 49 prosent for statsvitenskap, 41 prosent for økonomi og 66 prosent for pedagogiske fag. For de to sistnevnte faggruppene har det vært en økning av kvinner blant prosjektledere, mens det er mindre endring for mange av de andre samfunnsvitenskapelige faggruppene.

Figur 18. Prosjektleders kjønn i FRIHUMSA-porteføljen

 

  • Samlet sett har det vært en jevn kjønnsfordeling blant prosjektlederne i FRIHUMSAM de siste årene. Kvinneandelen er på mellom 47 og 49 prosent i den siste femårsperioden.

Hvor omfattende er det internasjonale samarbeidet i FRIHUMSAM?

Figur 19. Hvor omfattende er det internasjonale samarbeidet i FRIHUMSAM?

  • Det er et omfattende samarbeid mellom prosjektledere i FRIHUMSAM og forskningsmiljøer i andre land. USA og Storbritannia er dominerende, etterfulgt av Sverige og Danmark.

Internasjonal innsats: ERC og MSCA

Hvor stor andel av tildelingene fra ERC til Norge går til humaniora og samfunnsvitenskap?

Figur 20. Hvor stor andel av tildelingene fra ERC til Norge går til humaniora og samfunnsvitenskap?

  • EU-midlene fra det europeiske forskningsrådet (ERC) går til grunnleggende forskning der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet.
  • Det er totalt innvilget 179 mill. euro fra ERC til norske institusjoner i Horisont 2020, i perioden 2014 til 2020.
  • Humaniora og samfunnsvitenskap har fått større uttelling enn andelen søknader skulle tilsi. Fagområdene har sendt inn 39 prosent av de norske søknadene til ERC fra 2014 til 2020 og har fått 46 prosent av tildelingene.
  • Synergy grants (SyG) er vist for seg selv fordi den vanlige panelstrukturen ikke brukes i SyG.

Det er fem norske principal investigators, fordelt på 4 prosjekter. To av prosjektene er innenfor naturvitenskap og teknologi, ett innen humaniora og samfunnsvitenskap og ett innen livsvitenskap.

Hvilke faggrupper sender flest søknader og får flest tildelinger fra ERC innenfor humaniora og samfunnsvitenskap?

Fagpaneler innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i ERC

Fagpaneler innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i ERC

Figur 21. Social Sciences & Humanities, søknader, H2020. Social Sciences & Humanities, norske prosjekter, H2020

  • Det er flere ERC-tildelinger innenfor samfunnsvitenskapelige fag (panel SH 1-4) enn humanistiske fag (panel SH 4-6).
  • Det er sendt flest søknader til panelet for statsvitenskap, jus og geografi (SH 2), som også får flest tildelinger og færrest til panelet for historie og arkeologi (SH 6), som får færrest tildelinger.
  • Samlet sett er det best uttelling innenfor Starting Grant: 24 av 48 tildelinger til humaniora og samfunnsvitenskap. Det er kun i panelet for historie og arkeologi (SH 6) det ikke er tildelt Starting Grant.
  • Det er tildelinger til Consolidated Grant i alle panelene.
  • Det er fire tildelinger innenfor Advanced Grant: to innenfor historie og arkeologi (SH6) og ett innenfor økonomi (SH 1) og psykologi (SH 4).
  • Hvordan gjør Norge det i MSCA?
    • MSCA har fire ulike søknadstyper. MSCA IF (Individual Fellowship) har rundt 30 prosent av det årlige utlyste budsjettet.
    • MSCA ITN (Innovative Training Networks) har rundt 50 prosent av budsjettet.
    • Så langt i Horisont 2020 er det signert MSCA kontrakter for 116,6 mill.euro. Dette inkluderer 2019 utlysningene og noen av 2020 prosjektene. Ifølge de offisielle tallene har det vært 3464 norske deltakelser i søknader, og 363 deltakelser i søknader innstilt til finansiering.

Hvordan fordeler midler fra MSCA Individual Fellowship seg på fagporteføljene?

Figur 22. Hvordan fordeler midler fra MSCA Individual Fellowship seg på fagporteføljene?

Figur 23. Norske søknader innstilt til finansiering

  • MSCA Individual fellowship gis til forskere som i hovedsak er på postdoktornivå, og ordningen skal fremme mobilitet og karriereutvikling. Ordningen er modell for treårig mobilitetsstipend i FRIPRO.
  • Humaniora og samfunnsvitenskap utgjør den største norske søknadsmassen, og er også fagområdene med størst suksess. Fagområdene står for 33 prosent av søknadene og mottar 45 prosent av tildelingene.

Figur 24. Norske søknader til MSCA IF

 

  • Søknadene er sendt fra norsk vertsinstitusjon. Antallet søknader har økt jevnt fra 85 søknader i 2014 til 316 søknader i 2020.
  • Humaniora og samfunnsvitenskap har hatt en veldig sterk økning fra 5 til 116 søknader i løpet av Horisont 2020-perioden og står for størsteparten av veksten i antall søknader fra Norge.

MSCA Innovative Training Networks (ITN)

Figur 25. Norske deltakelser i standard ITN-søknader. Norske deltakelser i standard ITN søknader innstilt til finansiering

 

  • MSCA ITN har ingen norsk parallell, men har vært en populær ordning i norske forskningsmiljøer. Totalt har det vært 1778 norske deltakelser i vurderte søknader i H2020.
  • I en standard ITN må det være minst 3 deltakere fra 3 ulike medlemsland eller assosierte land, og maksimal størrelse i H2020 var 540 personmåneder som tilsvarer 15 studenter i 3 år.
  • Figurene viser at MSCA ITN er langt mindre populær enn MSCA IF i humsam-miljøene, selv om antall norske deltakelser i søknader har tredoblet seg i H2020-perioden. Deltakelsen fra humsam-miljøene har derimot gått ned de siste årene.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 08.39 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.