Porteføljeanalysen for Hav

Marin portefølje

Tabell 1. Følgende investeringsmål er definert for marin portefølje.

Overordnede mål og prioriteringer Hovedmål (samfunnsmål) Delmål (brukermål)





Rene og rike hav






Bærekraftig forvaltning av havet og kystområdene.

Trygg og sunn sjømat.
Konkurransedyktige norske hav- og sjømatnæringer.
Ny kunnskap om marine økosystemer. Forskning skal gi økt kunnskap om marine økosystemers·         Struktur·         Funksjon·         Variasjon og endringtil bruk for forskere, for forvaltning og samfunnet for øvrig.
Ny kunnskap om konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger. Forskning og utvikling skal gi kunnskap om forekomst og effekter av forurensning og annen påvirkning på marine økosystemer. Til bruk for forskere, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.
Kunnskap i forskningsfronten som styrker grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser, samt oppnåelse av FNs bærekraftsmål.   Forskning skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for økosystembasert forvaltning av marine ressurser. Til bruk for forvaltning og næringsliv.
Ny kunnskap om helsemessige effekter av å spise sjømat. Forskning skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til mattrygghet og ernæring, til bruk for forskere, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.
Kunnskap og løsninger for bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser. Forskning skal gi økt kunnskap for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden fra høsting via foredling til marked, til bruk for næringsliv.

Forskningsrådets samlede innsats på marin forskning var 578 mill. kroner i 2020 noe som er noe høyere enn i 2019 (516 mill. kr), men på samme nivå som i 2018 (580 mill. kroner). Porteføljen består i 2020 av 420 ulike prosjekter noe som er en stor økning sammenlignet med de to foregående årene.

Til orientering retter Forskningsrådets delmål for den marine porteføljen seg mot effekten av forskningen på samfunnet. Siden Forskningsrådets finansiering av marin forskning kun utgjør ca. 19 % (NIFU 2021) av den totale norske marine forskningen vanskeliggjør dette evalueringen av delmålene.

Fag/teknologi

Tabell 2: Forskningsrådets samlede marine portefølje i 2020 fordelt på fagområder:

 

Antall prosjekter

Millioner kroner

% av total

Matematikk og naturvitenskap

178

257

44

Teknologi

101

123

21

Landbruks og fiskerifag

97

160

28

Samfunnsvitenskap

33

25

4

Humaniora

4

8

1

Annet

6

5

0

Den marine porteføljen i forskningsrådet spenner over en rekke fagområder, men med hovedvekt på matematikk og naturvitenskap, etterfulgt av teknologi, landbruks- og fiskerifag, men også med en økende innsats innenfor samfunnsvitenskap.

Tema

Forskningsrådets marine delportefølje utgjorde 578 millioner kroner i 2020 inkludert grunnbevilgninger (direktebevilgninger til instituttsektoren). I 2020 utgjør den målrettede satsningen innen marin forskning (MARINFORSK) 23% av Forskningsrådets totale marine portefølje. Andre aktiviteter som bidrar betydelig til den marine innsatsen er prosjektet Arven etter Nansen (11%), HAVBRUK (9%), BIOTEK2021 (9%) og FORINFRA (6%). En rekke andre aktiviteter bidrar i mindre grad til den totale marine innsatsen i Forskningsrådet. Ettersom kun den målrettede satsningen (MARINFORSK) er merket på tematisk område vil kun denne andelen (23%) bli vurdert opp mot målbildet (se tabell 1).

MARINFORSK sin portefølje omfatter forskning på økosystemene i hav- og kystområder og alle typer påvirkninger fra menneskelig aktivitet. Porteføljen omfatter også forskning for å sikre bærekraftig høsting og verdiskaping av de viltlevende marine ressursene, og gjelder hele verdikjeden fra høsting av marine ressurser via foredling til marked. Hovedmålet for MARINFORSK er å øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av naturgitte og menneskeskapte påvirkninger. Og med kunnskap i forskningsfronten skal man styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser som bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftsmål.

Figur 8: Årlig bevilgning i kroner per forskningstema, MARINFORSK

Frem til 2017 har forskning innenfor Marine økosystemer (ØKOSYSTEM) vært det temaområdet som den største innsatsen har rettet seg mot. Etterfulgt av temaområdet Forurensning og annen økosystempåvirkning (PÅVIRKNING) som ser på hvordan ulik menneskelig aktivitet påvirker marine økosystemer. Disse to temaområdene er til dels overlappende siden all innsats knyttet til påvirkning også bidrar til økt forståelse av økosystemenes struktur, funksjon, eller variasjon og/eller endring.  Den samlede innsatsen for de to temaområdene har vært stabil i perioden 2016 til 2020 på om lag 80 millioner kroner, men noe lavere i 2019. Med en utvikling mot at noe mer av innsatsen vris mot økosystempåvirkning de siste år.

I 2017 fikk MARINFORSK tilført nye ansvarsområder og midler knyttet til sjømat foredling/ prosessering og forbruker og marked, dette for å samle hele verdikjeden knyttet til ville marine ressurser i et budsjettformål. Resultatet av dette er at temaområdet Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING) fra 2019 er det området hvor det er størst innsats. I 2020 var innsatsen på nivå med 2019.

En langsiktig innsats rettet mot samfunnsfaglige miljøer har bygget kvalitet og kapasitet. Innsatsen innenfor temaområdet Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN) har vært stabil på om lag 20 millioner kroner per år i perioden 2016-2020.

Tabell 3. Innvilgelsesprosent i søknadsbehandling 2020 målrettet innsats

 

Mottatt

Innvilget

 

 

Antall

Sum (mill. kr)

Antall

Sum (mill. kr)

% tilslag

Forskerprosjekter (FP)

101

1129

11

126

11 %

Samarbeidsprosjekter (KSP-S)

10

91

3

33

30 %

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN)

6

42

4

22

67 %

Den målrettede marine satsingen MARINFORSK har generelt hatt god søkning på utlysningene, både i antall og kvalitet på søknader. Dette gjelder spesielt temaområdet marine økosystem hvor konkurransen i flere år har vært svært hard, noe som har resultert i at en rekke søknader av svært høy kvalitet (6-ere), ikke blir finansiert siden midlene ikke samsvarer med søknadstilfanget. Søknadstilfanget i 2020 viser at det er stor variasjon i innvilgelsesprosent på tvers av søknadstypene som ble benyttet i 2020. Tabellen over viser at konkurransen var størst innenfor forskerprosjekter hvor vi mottok 101 søknader og hvor det kun var midler til å finansiere 11% av innkomne søknader, flere søknader med samlet karakter 6 ble avslått. Innvilgelsesprosenten ble 30% for søknader om samarbeidsprosjekter. Vi hadde forventet flere søknader innenfor denne søknadstypen med grunnen til relativt lavt søknadstilfang er trolig knyttet til at det var første gang denne søknadstypen ble tatt i bruk. Innvilgelsesprosenten ble 67% for søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet.

Som nevnt over omfatter den marine porteføljen Forskningsrådets samlede innsats innenfor marin forskning. I tillegg til den målrettede innsatsen (MARINFORSK) er det en betydelig innsats gjennom basisbevilgninger, sentersatsinger og Infrastruktur som alle er åpne og uten målrettede føringer. I 2020 ble det innvilget 22 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI hvorav flere bygger opp under den marine porteføljen i Forskningsrådet. Ett eksempel er CRIMAC - Centre for research-based innovation in marine acoustic abundance estimation and backscatter classification, som Havforskningsinstituttet leder.  Noen av sentrene er relevante for både marin forskning, havbruk og maritim portefølje. Jfr tabell 8 Oversikt over havbruksrelevante SFI- og infrastrukturprosjekter og noen av sentrene listet under analysen av den maritime porteføljen. Eksempler på nasjonal forskningsinfrastruktur er LoVe – Lofoten Vesterålen havobservatorium, ledet av HI og Norwegian Infrastructure for drone-based research, mapping and monitoring in the coastal zone, ledet av NIVA. 

Anvendelsesområde

En betydelig andel av den marine innsatsen er forvaltningsrettet og bidrar med resultater av stor betydning for bedre miljø- og fiskeriforvaltning. I tillegg gir porteføljen ny kunnskap og resultater som er etterspurt av fiskeri- og sjømatnæringen. Samt kunnskap knyttet til ressursgrunnlaget for fiskerinæringen. Den marine porteføljen henvender seg til norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

FoUoI verdikjede

Forskerprosjekter utgjør den største andelen av prosjekter i den marine porteføljen i Forskningsrådet med en samlet innsats i 2019 på 285 millioner kroner. Det er også flere viktige nasjonale infrastrukturer innenfor det marine området og i 2019 utgjorde disse om lag 6% av totalinnsatsen i den marine porteføljen. Volumet av Innovasjonsprosjekter i næringslivet utgjør 34 millioner kroner i 2019 (8% av total innsats). MARINFORSK tok i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt for næringslivet første gang i 2017 og har siden da bygget opp en portefølje rettet mot sjømatnæringen. Innovasjonsprosjekter i næringslivet utgjør om lag 12% innsatsen i MARINFORSK Den marine FoUoI-innsatsen omfatter både nysgjerrighetsdrevet og problemstyrt forskning.

Tabell 4: Viser hvordan den målrettede innsatsen (MARINFORSK) fordeler seg på ulike søknadstyper i 2020:

 

 Millioner kroner

% av total

Forskerprosjekter

309

54

Grunnbevilgninger

67

12

Forskningsinfrastruktur

45

8

Innovasjonsprosjekt i næringslivet

40

7

Internasjonale utlysninger

21

4

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

8

1

Forskningssenter

7

1

Annet

6

1

Den marine innsatsen gir resultater i form av allmennrettede- og brukerrettede formidlingstiltak, innføring av nye og forbedrede metoder/modeller/teknologi for økt verdiskaping. Innsatsen fører også til ferdigstillelse av nye og forbedrede produkter i tillegg til en rekke vitenskapelige utgivelser til nytte for forskning, forvaltning og næringsliv. Fra 2019 til 2020 ser vi en nedgang innenfor en rekke av disse resultatindikatorene noe som kan være relatert til pandemien vi har stått i. (se Tabell 5)

Tabell 5: Resultatindikatorer fra den målrettede innsatsen (MARINFORSK)

 

 

2019

2020

Allmennrettede formidlingstiltak

Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm)

117

23

 

Populærvitenskapelige publikasjoner

63

17

Brukerrettede formidlingstiltak

Rapporter, notat, artikler, foredrag på møte/konferanser

274

84

Innføring av nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi for økt verdiskaping

Bedrifter som har innført nye/forbedrede metoder/teknologi

6

4

 

Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi

1

3

 

Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrede arbeidsprosesser/forretningsmodeller

3

1

Kommersielle resultat med bidrag fra prosjektet

Ferdigstilte nye/forbedrede produkter

5

51

 

Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser

3

2

 

Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester

1

0

 

Søkte patenter

1

1

 

Inngåtte lisensieringskontrakter (eksl. brukerlisenser for programvare)

1

 

Ny virksomhet

Nye foretak som følge av prosjektet

3

 

 

Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet

4

2

Næringsrettede FoU resultater

Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper

9

1

Vitenskapelige utgivelser

Bok/monografi/rapport

13

0

 

Bokrapportdel/kapittel i antologi

3

8

 

Tidsskriftsartikkel/periodika

93

81

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Norge har svært sterke fagmiljøer innenfor marin forskning. Forskingskapasiteten er stor, som vist i Global Ocean Science Report 2020 utgitt av Unesco, hvor Norge troner desidert på topp når det gjelder antall havforskere vektet mot befolkning. Faglig styrke og stor forskningskapasitet gjør også Norge til ett attraktivt samarbeidsland innen marin forskning. Prosjektet Arven etter Nansen er et godt eksempel på konsentrasjon, samarbeid og arbeidsdeling. Dette er det største marine prosjektet finansiert av Forskningsrådet noensinne, hvor 10 ulike forskningsinstitusjoner deltar og totalt over 200 personer er involvert som dekker 10 ulike fagområder med omfattende internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid er prioritert og det er betydelig internasjonalt samarbeid i den marine porteføljen initiert gjennom nasjonale utlysninger. I tillegg bidrar Forskningsrådet med midler til å støtte opp under norsk deltagelse i en rekke felleseuropeiske fellesutlysninger. At norske forskere henter hjem godt med midler fra det europeiske rammeprogrammet, totalt 121 millioner i 2020, viser også at de marine forskningsmiljøene i Norge er konkurransedyktige.

Den målrettede satsningen MARINFORSK har siden oppstart i 2016 årlig allokert 10-15 prosent av sitt budsjett for å sikre mulighet for norsk deltagelse i ulike internasjonale utlysningsinitiativer. I tillegg er det internasjonale partnere med i de aller fleste forskerprosjektene initiert gjennom Forskningsrådets nasjonale utlysninger.

Finansiering

For den marine porteføljen er den målrettede innsatsen gjennom MARINFORSK hovedsakelig finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet med ca. 112 millioner kroner etterfulgt av Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, totalt om lag 150 millioner kroner per år.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 27. september 2022, 20.39 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.