Porteføljeanalysen for Hav

Marin portefølje

Målbildet er hentet fra den målrettede satsingen MARINFORSK.

MARINFORSK er Forskningsrådets viktigste målrettede satsing på marin forskning. Satsningen omfatter forskning på økosystemene i hav- og kystområder og påvirkninger fra menneskelig aktivitet, samt hele verdikjeden fra høsting av marine ressurser via foredling til marked. MARINFORSK blir sentral for å levere til det overordnede målbildet for Forskningsrådets strategiske området Hav men vil også bidra til det overordnede målbildet innenfor de strategiske områdene Grønt skifte og Teknologi og digitalisering.

Hovedmål:

Øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger.

Med kunnskap i forskningsfronten skal programmet styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser.

Delmål:

  1. øke kunnskapen om marine økosystemers struktur, funksjon, variasjon og endring.
  2. øke kunnskapen om forekomst og effekter av forurensning og annen påvirkning på marine økosystemer.
  3. bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden fra høsting via foredling til marked.
  4. øke kunnskapen om en økosystembasert forvaltning av marine ressurser

Fag/teknologi

I 2019 fordeler Forskningsrådets samlede marine portefølje seg på følgende fag/teknologier:

 

Antall prosjekter

Millioner kroner

% av total

Matematikk og naturvitenskap

132

201,2

46

Teknologi

96

117,6

27

Landbruks og fiskerifag

80

73,1

17

Samfunnsvitenskap

26

28,8

7

Humaniora

4

11,5

2

Annet

2

6,1

1

Den marine porteføljen i forskningsrådet spenner over en rekke fagområder, men med hovedvekt på matematikk og naturvitenskap, etterfulgt av teknologi, landbruks- og fiskerifag, men også med en økende innsats innenfor samfunnsvitenskap. 53% av den samfunnsvitenskapelige innsatsen i den marine porteføljen er knyttet til aktiviteter initiert av budsjettformålet MARINFORSK. Porteføljen er også spredt på ulike teknologiområder, men med hovedvekt på bioteknologi (56%) i stor grad støttet av budsjettformålet BIOTEK2021, etterfulgt av teknologi rettet mot fiskeri- og sjømatnæringen (18%) støttet av budsjettformålene MAROFF, BIA, MARINFORSK. Det er også en del prosjekter knyttet til havbruksteknologi som er merket marin (7%). 

Tema

Den marine porteføljen i Forskningsrådet utgjorde 455,7 millioner kroner i 2019. I 2019 utgjør den målrettede aktiviteten MARINFORSK 26% av marin portefølje. Andre aktiviteter som bidrar betydelig til marin portefølje er BIOTEK2021 (17%), prosjektet Arven etter Nansen (12%), HAVBRUK (10%) og FORINFRA (6%). En rekke andre budsjettformål og ordninger har mindre innsats som bidrar til den totale marine innsatsen in forskningsrådet. Ett senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) ble avsluttet i 2019. Dette var CRISP-senteret hvor målsetningen var å øke verdiskapingen i marin sektor og forbedre forvaltningen av våre marine ressurser gjennom utvikling av mer ansvarlig og selektiv fangstteknologi.

Ettersom kun den målrettede porteføljen er merket på tematisk område vil kun denne andelen (26%) bli vurdert opp mot målbildet.

Frem til 2017 har forskning innenfor Marine økosystemer (ØKOSYSTEM) vært det temaområdet som den største innsatsen har rettet seg mot. Etterfulgt av temaområdet Forurensning og annen økosystempåvirkning (PÅVIRKNING) som ser på hvordan ulik menneskelig aktivitet påvirker marine økosystemer. Disse to temaområdene er til dels overlappende siden all innsats knyttet til påvirkning også bidrar til økt forståelse av økosystemenes struktur, funksjon, eller variasjon og/eller endring. Den samlede innsatsen for de to temaområdene har vært stabil i perioden 2016 til 2019 på ca. 60 millioner kroner (ca. 30 millioner innenfor vært av temaområdene i 2019). Med en utvikling mot at mer av innsatsen rettes mot økosystempåvirkning de siste år.

I 2017 fikk MARINFORSK tilført nye ansvarsområder og midler knyttet til sjømat foredling/ prosessering og forbruker og marked, dette for å samle hele verdikjeden knyttet til ville marine ressurser i et budsjettformål. Resultatet av dette er at temaområdet Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING) fra 2018 er det området hvor det er størst innsats, med om lag 45 millioner kroner i 2019.

En langsiktig innsats rettet mot samfunnsfaglige miljøer har bygget kvalitet og kapasitet. Innsatsen innenfor temaområdet Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN) har vært stabil på om lag 17 millioner kroner per år i perioden 2016–2019. Frem til 2019 har det vært egne konkurranser for å sikre tilstrekkelig innsats på området. De senere år har MARINFORSK mottatt et stadig økende antall søknader til dette temaområdet og mange av søknadene er av høy kvalitet. Det er derfor ikke gitt at det er nødvending med egne konkurranser i fremtiden siden de samfunnsvitenskapelige- og tverrfaglige miljøene vil kunne hevde seg i større og bredere konkurranser.

Anvendelsesområde

En betydelig andel av den marine innsatsen er forvaltningsrettet og bidrar med resultater av stor betydning for bedre miljø- og fiskeriforvaltning. I tillegg gir porteføljen ny kunnskap og resultater som er relevant for fiskeri og sjømatnæringen. Samt kunnskap knyttet til ressursgrunnlaget for fiskerinæringen. Den marine porteføljen henvender seg til norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til forvaltning, næringsliv og samfunnet forøvrig. 

FoUoI-verdikjede

I 2019 fordeler Forskningsrådets samlede marine portefølje seg på følgende søknadstyper:

 

Millioner kroner

% av total

Forskerprosjekter

285,4

65

Forskningsinfrastruktur

27,3

6,2

Innovasjonsprosjekt i næringslivet

34,2

8

Postdoktorstipender

3,2

0,7

Kompetanseprosjekt for næringslivet

3,3

0,8

Unge forskertalenter

3,3

0,8

Prosjektetableringsstøtte

9,7

2

Annet (strategiske instituttprosjekter ++)

72,6

16,5

Forskerprosjekter utgjør den største andelen av prosjekter i den marine porteføljen i Forskningsrådet med en samlet innsats i 2019 på 285 millioner kroner. Det er også flere viktige nasjonale infrastrukturer innenfor det marine området og i 2019 utgjorde disse om lag 6% av totalinnsatsen i den marine porteføljen. De viktigste infrastrukturprosjektene var: LoVe – Lofoten-Vesterålen cabled observatory: Et nettverk av undervannssensorer skal samle informasjon om fysiske betingelser og biologiske følger for hele økosystemet, fra plankton til hval, i havområdet utenfor Vesterålen og Lofoten, NorArgo – A Norwegian Argo Infrastructure: Havbøyer i de nordiske havområdene samler inn data om alt fra temperatur til saltinnhold, oksygennivå og spor av klorofyll. Bøyene er en del av det europeiske observasjonssystemet for langsiktig overvåking av havklimaet. EMBRC Norway – The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre: Skal gi svar på utfordringer for marine økosystemer, NorSOOP – Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research: Bruker rutefartøy for å få kunnskap om endringer i havet.

Volumet av Innovasjonsprosjekter i næringslivet utgjør 34 millioner kroner i 2019 (8% av total innsats). MARINFORSK tok i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt for næringslivet første gang i 2017 og har siden da bygget opp en portefølje rettet mot sjømatnæringen. Forholdet mellom Forskerprosjekter og Innovasjonsprosjekter i næringslivet i den målrettede innsatsen MARINFORSK var 90/10 i 2019. Den marine FoUoI-innsatsen omfatter både nysgjerrighetsdrevet og problemstyrt forskning.

Den marine FoUoI-innsatsen er i hovedsak innrettet mot grunnleggende forskning, men også betydelig innsats er rettet mot anvendt forskning og i mindre grad mot innovasjon.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Norge har svært sterke fagmiljøer innenfor marin forskning. Forskingskapasiteten er stor, som vist i UNESCO (2017)- Global Ocean Science Report hvor Norge troner desidert på topp når det gjelder antall havforskere vektet mot befolkning (fem ganger høyere enn Belgia som er andre land på listen). Faglig styrke og stor forskningskapasitet gjør også Norge til ett attraktivt samarbeidsland innen marin forskning. Prosjektet Arven etter Nansen er et godt eksempel på konsentrasjon, samarbeid og arbeidsdeling. Dette er det desidert største marine prosjektet finansiert av Forskningsrådet noensinne, hvor 10 ulike forskningsinstitusjoner deltar og totalt over 200 personer er involvert som dekker 10 ulike fagområder med omfattende internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid er prioritert og det er betydelig internasjonalt samarbeid i den marine porteføljen initiert gjennom nasjonale utlysninger. I tillegg bidrar Forskningsrådet med midler til å støtte opp under norsk deltagelse i en rekke felleseuropeiske fellesutlysninger. At norske forskere henter hjem godt med midler fra Horisont 2020, viser også at de marine forskningsmiljøene i Norge er konkurransedyktige.

Den målrettede satsningen MARINFORSK har siden i perioden 2016–2019 totalt avsatt 12% av midlene sine til internasjonale aktiviteter.

Finansiering

Den målrettede marine porteføljen finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet med ca. 111 millioner kroner, Klima- og miljødepartementet med ca. 32 millioner kroner, Kunnskapsdepartementet med ca. 10 millioner kroner, Olje- og energidepartementet 2, 5millioner kroner. Totalt 154 millioner kroner.