Porteføljeanalysen for Hav

Havbruksportefølje

Hovedmål (samfunnsmål)

Delmål (brukermål)

 

 

Økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring

Norsk havbruksproduksjon er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial.

 

Norsk havbruksnæring har bærekraftig og effektiv produksjonsteknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt.

 

Norsk havbruksnæring er diversifisert og -inkluderer oppdrett av lavtrofiske arter, er basert på bærekraftige fôrråvarer og produserer trygg og sunn sjømat.

 

Norsk havbruksnæring har god fiskevelferd, bærekraftig og etisk produksjon.

 

Norske FoU-miljøer er globalt ledende innenfor felt som er relevante for norsk havbruksnæring og forvaltning.

Tabell 9. Følgende investeringsmål er definert for havbruksporteføljen.

Fag/teknologi

 

Samlet delportefølje for havbruk

Budsjettformål HAVBRUK

 

 

Antall prosjekter

Verdi

(mill. kroner)

% av total

Antall prosjekter

Verdi

(mill. kroner)

% av total

Landbruks- og fiskerifag

141

231

58 %

101

101

52 %

Teknologi

93

39

10 %

35

39

20 %

Matematikk og naturvitenskap

58

75

19 %

22

30

16 %

Samfunnsvitenskap

18

24

6 %

10

17

9 %

Humaniora

13

25

6 %

2

5

3 %

Medisin og helsefag

8

4

1 %

2

2

1 %

Total

331

399

 

172

195

 

Tabell 10. Fordeling av prosjekter på ulike fagområder. Kolonnene til høyre viser delporteføljen havbruk under porteføljestyret Hav, og i midten Forskningsrådets samlede havbruksportefølje i 2021 fordelt på fagområder.

Fagområdet Landbruks- og fiskerifag er et stort og omfattende fagområde, som også inkluderer dyrevelferd og veterinærmedisin. Havbruk regnes som en del av fiskerifagene og det er derfor naturlig at tyngden av havbruks¬prosjektene inngår her. Det store søkelyset på teknologi de siste årene avspeiles i andelen prosjekter innenfor teknologi. Særlig innen innovasjonsprosjekter er teknologiandelen stor, hvor 45% av prosjektene i 2021 er innen fagområdet teknologi.

Forskningsrådet har i mange år lyst ut samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til havbruk. Det er en målsetning at også humanistisk forskning utgjør 5 prosent av samlede bevilgninger. Andelen prosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora i havbruksporteføljen har de siste årene vært relativt stabil i området 10 – 15 %.

Noen få prosjekter er merket med Medisin og helse, et fagområde forbeholdt human medisin. Erfaringen fra søknadsbehandlingen i 2021 og -22 er at flere søknader ligger i grensesnittet mellom marint, terrestrisk, og human forskning, og et tettere samarbeid med budsjettformålene rettet mot human helse ville kunne utløse økt innsats innenfor målområdet trygg og sunn sjømat i tillegg til økt kompetanseutveksling mellom human- og fiskemedisinmiljøene.

Tema

Figur 9. Delportefølje Havbruk fordelt på tema. Tallene er hentet fra merkesystemet. Ett prosjekt kan være merket med flere temaer, som gjør at søylene ikke kan summeres.

Den økte innsatsen innen teknologi-feltet de siste årene, og da særlig i 2021 (ekstrabevilgninger fra NFD) vises godt i figuren. Havbruks- og foredlingsteknologi og Fiskehelse og -velferd er nå blitt omtrent like store. Fiskehelse og -velferd har alltid vært en tung del av havbruksporteføljen. Ifølge figuren er Produksjonsbiologi eneste temaområde uten vekst de siste årene. Dette kan skyldes svakheter i merkingen ved at forskning på produksjonsbiologi som del av Fiskehelse og velferdsprosjekter og Fôr og ernæringsprosjekter ikke er blitt godt nok merket. I 2022 ble imidlertid temaområdet Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk prioritert i utlysningen. Delporteføljens fordeling av prosjekter på de forskjellige temaene er i tråd med porteføljeplanen.

Ifølge gjeldende porteføljeplan er det sentralt for porteføljen at teknologiutviklingen må skje på biologiens premisser og med fokus på oppdrettsorganismen. I denne planperioden vil det være naturlig å øke innsatsen for å integrere ulike vitenskapelige forskningsområder i tverrfaglige prosjekter. Vektlegging av samfunnsansvarlig forskning, forskningsetikk og fokus på reduksjon i bruken av forsøksdyr videreføres. Videre innsats vil prioritere kunnskap for bærekraftig vekst og utvikling av norsk havbruk.

I 2021 ble havbruksmidlene fra budsjettformål HAVBRUK lyst ut på tvers av søknadstypene Forskerprosjekt og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. Dette ble gjort for at miljøene skulle stå fritt til å bestemme om de ønsket å trekke inn ikke-forsknings-miljøer som partnere eller ikke. Som vist i tabellen under mottok Forskningsrådet langt færre søknader til Samarbeidsprosjekt enn til Forskerprosjekt. Lignende erfaringer har man også i andre utlysninger i andre porteføljer og kan skyldes at det krever en større innsats for å bygge et konsortium med partnere utenfor akademia. Det kan også skyldes at Samarbeidsprosjekt var en ny ordning som ikke var godt nok kjent blant søkerne.

Tabell 11. Innvilgelsesprosent for HAVBRUK i 2021.

I 2021 var utlysningen for temaet Fiskehelse og -velferd helt åpent innenfor rammen av programplanen, og det ble som forventet mottatt veldig mange søknader. Søknadene innen fiskehelse og -velferd holder ofte et svært høyt nivå og det var mange 6-ere som ikke ble finansiert. Det er også verdt å merke seg at samarbeidsprosjektene med partnere utenfor akademia konkurrerte godt med de "rene" forskerprosjektene, ikke bare innen "virkning og effekter", men også innen forskningsfaglig kvalitet (søknadene ble evaluert i samme paneler).

Konkurransen om forskningsmidler innen budsjettformålet HAVBRUK er størst innen de forskerstyrte søknadstypene, mens innvilgelsesprosenten for innovasjonssøknader er høyere (ca 20%). De høye innvilgelsesprosentene for Ernæringsmangler og Anvendelse av slam (ref. tabellen) må sees i lys av at det var veldig få søknader til disse utlysningene. Balansen mellom midler lyst ut til forskerstyrte prosjekt (Forskerprosjekt og Samarbeidsprosjekt) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet var i 2021 i henhold til vedtatt investeringsplan.

COVID19-pandemien ga usikkerhet for sjømatsektoren på grunn av endringer i forbrukeradferd og transportmønster, betydningen av nærmarkedet, ønsket om å beskytte sine egne (proteksjonisme), osv. Pandemien ga samtidig en unik mulighet til å studere hvordan en slik hendelse påvirker norsk sjømatsektor. Med dette utgangspunktet lyste gikk MARINFORSK og HAVBRUK sammen om en fellesutlysning til forskning på sjømatmarkedet etter pandemien. Det ble innvilget to prosjekt, et forskerprosjekt og et samarbeidsprosjekt.

Anvendelsesområde

Tabell 12: Resultatindikatorer fra prosjekter finansiert av budsjettformål HAVBRUK

Indikatorene for de rapporterte tiltakene nådde en topp i 2018 for deretter å synke. Tallene for siste år (2021) er minimumstall som erfaringsmessig vil øke noe. 2020 og 2021 var spesielle år preget av Covid-19, med restriksjoner på arrangementer, reiser, tilgang til laboratorier osv. Innføring av ny søknadstype (Samarbeidsprosjekt) kan også ha spilt inn. Til sammenligning finansierte HAVBRUK 68 forskerprosjekt, 48 innovasjonsprosjekt og 13 samarbeidsprosjekt i 2021. Antallet forskerprosjekt gikk ned fra 79 prosjekt i 2019, mens antallet innovasjonsprosjekt har holdt seg stabilt i perioden og samarbeidsprosjekt først kom i gang i 2021.

Ifølge anslag fra NIFU (2021) finansierer Forskningsrådet ca. 14% av norsk havbruksforskning. Det er utfordrende å skille ut effekten av forskningsinnsatsen finansiert av Forskningsrådet på samfunnet fra den samlede forskningsinnsatsen. På oppdrag fra Forskningsrådet har NOFIMA arbeidet med å videreutvikle Barents Watch Bærekraft i havbruk med bedre statistikk/ indikatorer for norsk havbrukssektor. Sluttrapport for dette arbeidet ble levert i desember 2021. Prosjektet fikk dessverre problemer med implementering av nye indikatorer på grunn av at sentrale instanser er i ferd med å fornye/ skifte systemer. Mye vil imidlertid komme på plass i løpet av 2022.

FoUoI verdikjede

Figur 10. Forskningsrådets samlede investering i havbruksforskning (delportefølje havbruk) fordelt på sektorer og søknadstyper.

Figuren viser at Forskningsrådets samlede investeringer i havbruksforskning er instituttene dominerende og omtrent dobbel så stor som UoH-sektoren og næringslivet som er omtrent like store. Instituttene har en stor andel i forskningsinfrastruktur og forskningssenter som de andre sektorene ikke har.

Figuren under viser havporteføljestyrets investeringer i havbruksforskning gjennom budsjettformål HAVBRUK.

Figur 11.Porteføljestyrets investeringer i havbruksporteføljen ved budsjettformålet HAVBRUK de siste årene fordelt på sektorer og søknadstyper.

Instituttsektoren er sentral i norsk havbruksforskning, og har en større andel av finansieringen enn universitetene. Universitetenes andel har vært økende, noe som kan skyldes omstruktureringen høyskoler/ universiteter de siste årene. Næringslivet har en god og økende forskningsinnsats.

Havbruksnæringen er en ung næring hvor det fremdeles er stort behov for grunnleggende kunnskap om bl.a. oppdrettsorganismens vekst, helse og trivsel. Samtidig er det i havbrukssektoren en stor vilje til å ta ny kunnskap i bruk. Utlysninger innen havbruk har derfor i alle år blitt fordelt mellom forskerstyrte og brukerstyrte søknadstyper, men med hovedvekt på førstnevnte. Figuren under viser fordelingen mellom grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid de siste årene finansiert gjennom budsjettformålet HAVBRUK.

Figur 12. Andelen grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid i prosjektene finansiert gjennom budsjettformål HAVBRUK.

Som nevnt over er det naturlig at andelen grunnforskning er høy siden næringen fremdeles må regnes som ung og har mange utfordringer. Samtidig er det andre viktige finansieringskilder til havbruksforskning, som f.eks. Fiskeri- og havbruksnæringens finansiering (FHF) som har et mer anvendt perspektiv med forventning til næringsnytte. Nedgangen i andel grunnforskning de siste årene kan henge sammen med økningen av Forskningsrådsinnsatsen på teknologiområdet som for en stor del er næringsstyrt (IP-N).

Rekrutterings-stillinger

2017

2018

2019

2020

2021

Doktorgrad (årsverk)

Kvinne

10,3

10,2

9,5

7,6

7,8

Mann

6,7

6,2

7,4

6

7,7

Total

17

16,4

16,9

13,6

15,5

Andel kvinner

61 %

62 %

56 %

56 %

50 %

Postdoktor (årsverk)

Kvinne

15,5

15,6

11,3

9,2

6,7

Mann

7

7,4

11,2

9,2

6,7

Total

22,5

23

22,5

18,4

13,4

Andel kvinner

69 %

68 %

50 %

50 %

50 %

Prosjektleder*

Kvinne

64

71

79

70

76

Mann

106

109

96

93

99

Total

170

180

175

163

175

Andel kvinner

38 %

39 %

45 %

43 %

43 %

Tabell 13. Rekrutteringsstillinger. Antall årsverk tilknyttet prosjekter finansiert av budsjettformål HAVBRUK.

Kvinneandelen har sunket de siste årene for både doktorgrader og postdoktorer. Endringer i sammensetning av porteføljen med mer teknologiske prosjekt de siste årene kan være noe av årsaken. Kvinneandelen er imidlertid innenfor måltallene til Forskningsrådet.

Andelen kvinnelige prosjektledere har økt jevnt de siste årene og ligger nå på 43% som er innenfor måltallene til Forskningsrådet. I figuren under er tallene for prosjektledere i 2021 brutt ned på alder og kjønn. Det er en tydelig mannsdominans for prosjektledere som er eldre enn 50 år. Når alderssegmentet 60-69 går ut om få år kan det forventes en markant økning i andelen kvinnelige prosjektledere innen havbruksforskning.

Med bakgrunn i ovennevnte kan det stilles spørsmål til om kvinner fortsatt skal prioriteres i utlysninger innen havbruksforskning når alt annet er likt.

Figur 13. Kjønn- og aldersfordeling blant prosjektledere i prosjekt finansiert av budsjettformål HAVBRUK i 2021.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Figur 14. Prosjekt med internasjonalt samarbeid i 2021 finansiert av HAVBRUK.

Storbritannia har vært et svært viktig samarbeidsland for norsk havbruksforskning, og selv om antall prosjekter har gått ned de siste årene, er Storbritannia fortsatt landet med flest samarbeidsprosjekter. Utmeldingen av EU (Brexit) skaper usikkerhet rundt rammebetingelsene for finansiering av forskningssamarbeidet, særlig knyttet til de nye partnerskapene.

Når det gjelder EUs Horisont 2020 (2014-2021) har norsk havbruksforskning mottatt 34 mill. euro for hele perioden fordelt med 43 % til instituttsektoren, 19 % til UoH–sektor, 29 % til næringslivet og 8 % til Forskningsrådet i form av samfinansiering (Cofund/ERA-net).

I 2021 vedtok BlueBio 10 prosjekter til finansiering med en samlet sum på 11,3 millioner euro, tilsvarende 43,1 mill. kr. Det ble norsk deltakelse i 8 av prosjektene, hvorav 4 prosjekter med norsk koordinator og fire av prosjektene hadde deltagelse fra norske bedrifter. Tre av prosjektene ble finansiert av Havbruk (13,3 mill. kr).

Forskningsrådet deltok i en fellesutlysning i regi av NordForsk i 2020 om Sustainable Aquaculture hvor norske aktører var med i 8 av 9 innvilgede søknader som ble igangsatt i 2021/ -22. Prosjektene ble finansiert av HAVBRUK og BIOTEK.

I 2020 samarbeidet Forskningsrådet og National Natural Science Foundation of China (NSFC) om en felles utlysning av midler på bærekraftig og trygg mat fra land- og havbruk. Det ble innvilget 6 prosjekter som ble igangsatt i 2021, og finansiert av CHINOR, HAVBRUK og BIONÆR.

Innen havbruksforskningen er det stor grad av internasjonalt samarbeid. Selv om norsk havbruksforskning på flere felt er blant de fremste globalt sett, er internasjonalt samarbeid viktig i seg selv for å skape nettverk, utveksle erfaring og ideer, få innflytelse på den internasjonale forskningsagendaen osv. Den nye situasjonen i Europa med krig etc. kan få konsekvenser for europeisk forskning.

Finansiering

Budsjettformålet Havbruk er i hovedsak finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet med 176.938 millioner kroner og 14.517 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet i 2021.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. oktober 2022, 01.14 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.