Porteføljeanalysen for Hav

Havbruksportefølje

Målbildet er hentet fra den målrettede satsingen HAVBRUK

Hovedmål:

HAVBRUK skal levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring, og sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning

Delmål:

  1. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet utvikle teknologi og kunnskap slik at norsk havbruk
    – er lønnsomt, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring
    – er strukturert på en måte som forebygger smitte, har god fiskevelferd og har tilgang til vaksiner for tapsbringende sykdommer
    – er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial
    – har bærekraftig og effektiv produksjonsteknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt
    – 
    inkluderer oppdrett av lavtrofiske arter, er basert på bærekraftige fôrråvarer og produserer trygg og sunn sjømat
  2. Prosjekter finansiert av HAVBRUK skal bidra til god fiskevelferd, bærekraftig og etisk produksjon og styrking av norske FoU miljøer.

Som det fremgår av målbildet til HAVBRUK retter delmålene seg mot virkninger av forskningen, og det er derfor vanskelig å evaluere måloppnåelse kun basert på interne tellekanter (innsats, publikasjoner, patenter etc.). Det er igangsatt et arbeid med å finne/ utvikle indikatorer egnet til å måle effekter av forskningen. Inntil det foreligger statistikk på virkninger og samfunnseffekter vil prosjektinnsats og resultater fra prosjekter brukes som indikatorer relatert til målbildet.

Fag/teknologi

I 2019 fordeler Forskningsrådets samlede havbruksportefølje seg på følgende fag/teknologier: 

 

Antall prosjekter

Millioner kroner

% av total

Landbruks og fiskerifag

129

188,9

63,0

Teknologi

51

85,1

28,4

Matematikk og naturvitenskap

20

11,8

3,9

Samfunnsvitenskap

14

10,9

3,6

Humaniora

3

3,2

1,1

Havbruksporteføljen er primært dominert av Landbruks- og fiskerifag (63%), men med en stadig økende teknologisk portefølje både innenfor bioteknologi og miljøteknologi. Porteføljen av teknologiske innovasjonsprosjekter har økt etter at Forskningsrådet ble gitt midler øremerket for havbruksteknologi og etter hvert knyttet til tverrgående satsning på havteknologi.

I revidert programplan for Havbruksprogrammet fra 2010 ble det lagt større vekt på samfunnsfaglig forskning og programmet har etter det lyst ut samfunnsfaglige problemstillinger hvert år. Fra at noen få miljøer primært innenfor økonomi søkte programmet er det nå flere nasjonale samfunnsfaglige miljøer som søker (12 ulike institusjoner i 2019).

Tema

I 2019 fordeler den målrettede havbruksporteføljen i HAVBRUK seg på følgende temaer:

 

Millioner kroner

% av total

Samfunns- og markedsperspektiver

17,1

7,5

Fiskehelse og fiskevelferd

53,9

23,7

Produksjonsbiologi

19,1

8,4

Avl og genetikk

28,4

12,5

Fôr og ernæring

29,8

13,1

Havbruks- og foredlingsteknologi

56,5

24,9

Lavtrofiske arter

22,5

9,9

Havbruksporteføljen i Forskningsrådet utgjorde 536,9 millioner kroner i 2019 hvorav den målrettede porteføljen gjennom programmet HAVBRUK utgjorde 210 millioner kroner. Ettersom kun den målrettede porteføljen er merket på tematisk område vil kun denne andelen (ca. 50%) bli vurdert opp mot målbildet.

Både i den tidligere programperioden (2006 – 2016) og i den nåværende porteføljen har fiskehelse vært det dominerende enkelt-temaet. Den årlige målrettede innsatsen på fiskehelse og fiskevelferd har vært relativt stabil i perioden 2016 til 2019 på ca. 50 millioner kroner årlig.

Den økte innsatsen på havbruks- og foredlingsteknologi nevnt over har gjort at denne porteføljen passerte fiskehelse i volum i 2019 (56,6 million kroner). Denne økningen henger både sammen med myndighetenes øremerking av midler nevnt over, og med økt næringsdreven FoU-innsatsen på nye teknologiske løsninger – både knyttet til produksjonskonsepter og i behandlingsteknologi for lakselus.

I programplanen for HAVBRUK er det i tillegg til de tematiske forskningsområdene definert 3 satsingsområder, hvorav produksjon og anvendelse av organismer lavere i næringskjeden (lavtrofisk) har økt fra 7,7 millioner kroner i 2016 til 22,5 millioner i 2019.

Forskningsrådets samlede innsats innenfor "blå mat" var i 2019 på 311 millioner kroner. Havbruksporteføljen dominerer denne innsatsen med i underkant av 200 millioner kroner. I tillegg er det en betydelig innsats i SFI-er (f.eks. Foods of Norway), Infrastrukturer (f.eks. Aquafeed Technology Centre) og i programmene BIOTEK2021, BIONÆR og MARINFORSK.

Innsatsen innenfor de tematiske områdene fiskehelse, avl/genetikk og fôr/ernæring gjennom flere år har resultert i norske fagmiljøer med svært høy kvalitet og stor forskningskapasitet. Innenfor disse forskningsområdene er det derfor stor konkurranse om midler. Programmet har hatt god søkning på utlysningene sine, både i antall og kvalitet på søknader. Dette har resultert i at søknader med høy kvalitet (6-ere), både Forskerprosjekter og Innovasjonsprosjekter i næringslivet, ikke har blitt finansiert da midlene ikke samsvarer med søknadstilfanget.

Innenfor enkelte felt har kunnskapsnivået i Norge ikke vært i forskningsfronten og det har vært ønskelig å styrke dette av strategiske hensyn. I slike tilfeller har HAVBRUK lagt til rette for egne konkurransearenaer. Dette har bidratt til m.a. samfunnsfaglig miljøer og forskningsmiljøer knyttet til lavtrofiske arter har kunne bygge seg opp på kvalitet og kapasitet. Det samme har vært gjeldende for teknologi-dominerte innovasjonsprosjekter som tidligere tapte i konkurransen mot farmasi- og fôr-prosjekter. Teknologidelen av leverandørindustrien er nå i stand til å konkurrere slik at de siste to årene er kun en felles konkurransearena for innovasjonsprosjekter.

Anvendelsesområde

Målet for Forskningsrådets investeringer i FoU innenfor havbruk er bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring. Delporteføljen er derfor primært avgrenset langs dimensjonen anvendelsesområde ettersom den er rettet mot en bransje. Fokuset for investeringene har vært å frembringe kunnskap og løsninger for å løse bærekraftsutfordringene til næringen og har derfor vært primært næringsrelevant, men det er også investert i prosjekter med mer forvaltningsrelevans som f.eks. forskning på reguleringer, arealtilgang og sameksistens med andre næringer i kystsonen. Havbruksnæringen er fremdeles en ganske ny næring og det har vært nødvendig med grunnleggende kunnskap om fiskens biologi, miljø etc. Dette ble bekreftet av en evaluering av HAVBRUK i 2013.

Den tematiske innretningen av innsatsen representerer i stor grad bærekraftsutfordringene i havbruksnæringen både knyttet til negative effekter på de ville laksestammene (lus/rømming), tapstall knyttet til sykdommer, nye bærekraftige fôrråvarer og bioproduksjon lavere i næringskjeden.

Fra 2017 ble ansvaret HAVBRUK gitt ansvar for hele verdikjeden til havbruksprodukter, inkludert foredling og marked. Sammen med en styrket satsing på sirkulær økonomi har havbruksporteføljen etterhvert fått flere prosjekter på restråstoff og prosessering, både knyttet til sjømatindustrien og anvendelse av nye lavtrofiske oppdrettsarter som f.eks. tare. 

FoUoI verdikjede

I 2019 fordeler havbruksporteføljen i hele Forskningsrådet seg på følgende søknadstyper:

 

Millioner kroner

% av total

Forskerprosjekter

146,8

33,6

Forskningsinfrastruktur

14,9

3,4

Postdoktorstipender

12,7

2,9

Kompetanseprosjekt for næringslivet

3,6

0,8

Innovasjonsprosjekt i næringslivet

66,9

15,3

Prosjektetableringsstøtte

1,2

0,3

Annet (SFI-er, basisbevilgninger, strategiske instituttprosjekter ++)

190,6

43,6

Forskerprosjekter utgjør den største andelen av prosjekter i den samlede havbruksporteføljen i Forskningsrådet med en samlet innsats i 2019 på 146,8 millioner kroner. Volumet av Innovasjonsprosjekter i næringslivet har økt fra 45,1 millioner kroner i 2016 til 66,9 millioner i 2019. Tre SFI-er var i 2019 relevant for habruksporteføljen: Lakselus-senteret SLRC – som avsluttet i 2019, Centre for Closed-Containment Aquaculture – CtrlAqua, Exposed operations og Foods of Norway. De viktigste infrastrukturprosjektene er: Aquafeed Technology Centre og PLANKTONLAB – Norwegian Center for Plankton Technology.

En vesentlig del av veksten i bevilgningene til Havbruksprogrammet fra 2015 til 2018 var gitt med føringer om styrkning av havbruksteknologi og ble lagt inn i utlysninger av Innovasjonsprosjekter i næringslivet slik at forholdet mellom forskerstyrte prosjekter og næringsstyrte nå er ca. 75/25.

Havbruksprogrammet har også primært benyttet forskerstyrte prosjekttyper (Forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og postdoktorstipender) og i den forrige programperioden (2006–2016) var forholdet mellom forskerstyrte og næringsstyrte prosjekter (IPN) 84/16. Den forrige programperioden til Havbruksprogrammet (2006–2016) ble sluttevaluert og en av konklusjonene var at Forskningsrådets midler via Havbruksprogrammet ble ansett som svært viktige for å styrke og opprettholde grunnleggende forskningskompetanse, både i instituttsektoren og ved universitetene og høyskolene. På den bakgrunn ble prioritering av grunnleggende forskningsprosjekter videreført i ny programperiode fra 2017. Havbruksporteføljen finansierer derfor også mange rekrutteringsstillinger. I 2019 ble det finansiert 42 årsverk doktorgradsstipendiater og 28 postdoktorårsverk. Både i 2019 og 2020 lyses det ut egne prosjekter for Unge forskertalenter.

Prioritering av grunnleggende forskning har også vært en avveining basert på at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) sin havbruksdel i stor grad overlapper tematisk med Havbruksprogrammet, men har en mer næringsanvendt profil og mulighet til kortere tidshorisont for å frembringe resultater enn Forskningsrådets virkemidler.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsrådet har siden etableringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) hatt et betydelig samarbeid med dem. Den økte verdien av norsk lakseeksport de siste årene har ført til at FHF sin havbruksinnsats er blitt omtrent like stor som Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk. Ettersom det er tematisk overlapp mellom FHF sin havbruksinnsats og havbruksporteføljen i Forskningsrådet er det svært viktig med fortsatt tett samarbeid og arbeidsdeling for å hente ut synergi.

Den industrialiserte lakseproduksjonen i Norge er langt framme både med tanke på teknologi, infrastruktur og kompetanse sammenlignet med andre land. Det samme er tilfelle for forvaltningen av næringen og ikke minst den nasjonale forskningskompetansen. Det er høy affinitet for samarbeid med norske forskningsmiljøer hos utenlandske forskere (Science Metrix, 2017) og norske miljøer er dominerende f.eks. når det lyses ut forskningsmidler i regi av ERA-nettverk. Innenfor Horisont 2020 ser vi det samme bildet og norske havbruksforskningsmiljøer har høy tilslagsprosent sammenlignet med andre forskningsfelt. Norske havbruksforskermiljøer deltar i eller koordinerer 43 prosjekter med til sammen 53,6 millioner kroner.

Det er også et svært høyt innslag av internasjonalt samarbeid i prosjekter finansiert i nasjonale utlysninger med Storbritannia (Skottland) som det dominerende samarbeidslandet.

Finansiering

Den målrettede havbruksporteføljen er primært finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet med ca. 175 millioner kroner i målrettet innsats i Havbruksprogrammet. Den målrettede porteføljen hadde også finansiering fra Kunnskapsdepartementets sektorovergripende midler (19 millioner kroner), men disse midlene er planlagt nedtrappet innen 2022.