Porteføljeanalysen for Hav

Havbruksportefølje

Følgende investeringsmål er definert for havbruksporteføljen.

Overordnede mål og prioriteringer

Hovedmål (samfunnsmål)

Delmål (brukermål)

Konkurransedyktige norske hav- og sjømatnæringer.

 

Verdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi.

Økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring.

 

  • Norsk havbruksnæring er lønnsom, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring.
  • Norsk havbruksnæring er strukturert på en måte som forebygger smitte, har god fiskevelferd og har tilgang til vaksiner for tapsbringende sykdommer.

Rask overgang til lavutslippssamfunnet og god tilpasning til klimaendringene.

 

  • Norsk havbruksproduksjon er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial.

En sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk.

Et konkurransedyktig næringsliv som leverer grønne energi-, klima- og miljøløsninger til globale markeder.

Rene og rike hav.

 

  • Norsk havbruksnæring har bærekraftig og effektiv produksjons-teknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt.
  • Norsk havbruksnæring er diversifisert og -inkluderer oppdrett av lavtrofiske arter, er basert på bærekraftige fôrråvarer og produserer trygg og sunn sjømat.

Trygg og sunn sjømat.

Etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon

 

  • Norsk havbruksnæring har god fiskevelferd, bærekraftig og etisk produksjon.

 

 

  • Norske FoU-miljøer er globalt ledende innenfor felt som er relevante for norsk havbruksnæring og forvaltning.

Forskningsrådets delmål for den målrettede innsatsen innen havbruksforskning retter seg mot effekten av forskningen på samfunnet. Siden Forskningsrådets finansiering av havbruksforskning bare utgjør ca 14% (NIFU 2021) av den totale norske havbruksforskningen blir evalueringen av delmålene vanskelig. Det ble i fjor igangsatt et arbeid med å utvikle bedre og mer relevant statistikk/ indikatorer for utviklingen innenfor norsk havbrukssektor. Arbeidet ledes av NOFIMA og blir en del av Barents Watch Bærekraft i havbruk, som var basert på et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Bedre statistikk på relevante samfunnseffekter vil være viktig sammen med interne tellekanter (innsats, publikasjoner, patenter etc.) for å kunne vurdere måloppnåelsen.

Fag/teknologi

 

Antall prosjekter

Revidert budsjett
mill. kroner

Landbruks- og fiskerifag

138

247,1

Teknologi

72

112,7

Matematikk og naturvitenskap

43

32,9

Samfunnsvitenskap

14

19,7

Humaniora

4

10,2

Medisin og helsefag

1

0,6

Annet

5

-0,2

Fagområdet Landbruks- og fiskerifag er et omfattende fagområde som også inkluderer veterinær-medisin. Mesteparten av havbruksforskningen defineres inn under dette fagområdet, men med en stadig økende teknologisk portefølje innen bioteknologi og miljøteknologi. Porteføljen av teknologiske innovasjonsprosjekter har økt som resultat av at Forskningsrådet de siste årene både har fått øremerkede midler til havbruksteknologi og tverrgående satsninger på havteknologi.

Som følge av Covid -19 og nedstenging av samfunnet vedtok Regjeringen en tredje tiltakspakke med 20 mill. kr knyttet til IPN med tema norske fôrråvarer til fiskefôr. Midlene ble lyst ut, vedtatt og de fleste innvilgede prosjektene ble igangsatt i 2020 og er inkludert i tabellen over. Ettersom det ikke kom inn havbruksrelevante søknader i utlysningen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, ble også disse midlene brukt til innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2020.

Totalt i 2020 ble det bevilget 90 mill. kr til IPN-prosjekter og 90 mill. kr til forskerstyrte samarbeidsprosjekter (KSP-S). Andelen midler til Landbruks- og fiskerifag har gått ned fra 63% i 2019 til 58,4% i 2020.

Tema

Havbruksnæringen er fremdeles en ganske ny næring med stort behov for grunnleggende kunnskap om fiskens biologi, miljø etc. Dette ble bekreftet av en evaluering av HAVBRUK i 2013 (Oxford Research, 2014). Den tematiske innretningen av innsatsen representerer i stor grad bærekraftsutfordringene i havbruksnæringen.

Figur 9. Den samlede porteføljen for havbruk fordelt på tema (delmål). Tallene er hentet fra merkesystemet. Temaene kan overlappe og tallene kan derfor ikke summeres.

Figur 9. Den samlede porteføljen for havbruk fordelt på tema (delmål). Tallene er hentet fra merkesystemet. Temaene kan overlappe og tallene kan derfor ikke summeres

Figuren viser at temaene Havbruks- og foredlingsteknologi, Fiskehelse og velferd, og Annen havbruksrelevant forskning fikk en tydelig vekst i antall prosjekter fra 2019 til 2020. Ellers er det mindre justeringer.

Offentlig finansiert forskning på fiskehelse og -velferd er grunnleggende for næringen, og har i alle år vært prioritert i den målrettede finansieringen av havbruksforskning. Siden sjøbasert oppdrett av laksefisk fremdeles må regnes som en ny næring globalt, er det mange spørsmål som krever forskning og hvor det er naturlig at Norge tar ledelsen. 

Som nevnt har Havbruksteknologi de siste årene fått stor oppmerksomhet og hvor myndighetene har øremerket midler. Samtidig har det vært en økning i næringsdreven FoU-innsats på nye teknologiske løsninger knyttet til nye produksjonskonsepter og til behandlingsteknologi for lakselus.

Sammen med en styrket satsing på sirkulær økonomi har havbruksporteføljen etter hvert også fått flere prosjekter på restråstoff og prosessering, både knyttet til sjømatindustrien og anvendelse av nye lavtrofiske oppdrettsarter som f.eks. tare.

Innsatsen innenfor de tematiske områdene fiskehelse, avl/genetikk og fôr/ernæring gjennom flere år har resultert i norske fagmiljøer med svært høy kvalitet og stor forskningskapasitet. Innenfor disse forskningsområdene er det derfor stor konkurranse om midler.

Tabell 7. Innvilgelsesprosent i søknadsbehandling 2020 målrettet innsats

 

Mottatt

 

Innvilget

 

 

 

Antall

Sum

Antall

Sum

% tilslag

Samarbeidsprosjekter (KSP-S)

17

191 000

8

90 765

47 %

Unge forskertalenter

7

53 500

1

7 168

14 %

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N)

42

288 835

16

90 955

38 %

Samlet i nasjonale utlysninger Havbruk

66

533 335

25

188 888

38 %

Den målrettede innsatsen i havbruk har generelt hatt god søkning på utlysningene, både i antall og kvalitet på søknader.  Dette har resultert i at søknader med høy kvalitet (6-ere), ikke blir finansiert siden midlene ikke samsvarer med søknadstilfanget. Søknadstilfanget i 2020 på forskerstyrte prosjekt var imidlertid betydelig lavere enn tidligere år (90-100 søknader). Årsaken til dette kan være at den nye søknadstypen KSP-S ble benyttet. (Tall fra 2021 da vanlige forskerprosjekter også ble benyttet kan tyde på at denne søknadstypen foretrekkes). Selv om innvilgelsesraten i 2020 var høyere enn vanlig, var det likevel gjennomgående god kvalitet på innvilgede søknader.

Som nevnt over omfatter Havbruksporteføljen Forskningsrådets samlede innsats innenfor havbruksforskning. I tillegg til den målrettede innsatsen (HAVBRUK2) er det en betydelig innsats gjennom basisbevilgninger, SFI-er og Infrastruktur i 2020 som alle er åpne og uten målrettede føringer.

Tabell 8. Oversikt over havbruksrelevante SFI- og infrastrukturprosjekter:

Pågående SFI-er

Nye i SFI-er i 2020

SFI- Exposed Aquaculture Operations

SFI-Centre for the development of biodegradable plastics in marine applications - Innovations for fisheries and aquaculture

SFI- Foods of Norway

SFI-Floating structures for the next generation ocean industries

SFI-CtrlAqua, Centre for Closed -containment Aquaculture. Infrastruktur

SFI Harvest - Technologies for sustainable biomarine value creation

 

SFI Smart Ocean – Flexible and cost-effective monitoring for management of a healthy and productive ocean

Pågående Infrastrukturer

 

Aquafeed Technology Centre

 

Norwegian Centre for Plankton Technology

 

Anvendelsesområde

Målet for Forskningsrådets FOU-investeringer innen havbruk er økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring. Delporteføljen er derfor primært avgrenset langs dimensjonen anvendelsesområde ettersom forskningen er rettet mot en bransje. Fokuset for investeringene har vært å frembringe nødvendig kunnskap til å løse sektorens bærekraftsutfordringer. Det er altså ikke nyetablering av bedrifter eller innovasjon av teknologi eller nye produkter som styrer tilnærmingen, men mer næringens generiske bærekraftsproblemer. Det har også vært en målrettet investering i prosjekter med forvaltningsrelevans som f.eks. forskning på reguleringer, arealtilgang og sameksistens m.m.

Resultatindikatorer

Resultatindikator

2016

2017

2018

2019

2020

Allmennrettede formidling

Oppslag i massemedia (aviser, radio TV mm)

75

115

256

85

35

 

Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt…

44

72

83

92

14

Brukerrette…

Rapporter, notat, artikler, foredrag på møte konferanser ret…

234

373

507

346

115

Innføring av nye/ forbedrede metoder/ mo…

Bedrifter som har innført nye/forbedrede metoder/teknologi

4

20

27

10

11

 

Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrede…

5

14

10

6

11

 

Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrede arbeid…

5

18

14

9

5

Kommersielle resultater med bidrag fra prosjektet

Ferdigstilte nye/forbedrede produkter

8

14

6

11

18

 

Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser

6

7

10

9

16

 

Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester

1

6

4

2

6

 

Søkte patenter (samme patent søkt i flere land regnes som 1…

4

4

2

2

4

 

Inngåtte lisensieringskontrakter (eksl. Brukerlisenser for pro..

4

1

 

1

 

Ny virksomhet

Nye foretak som følge av prosjektet

1

7

1

 

 

 

Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge a…

7

5

6

12

6

Næringsrett…

Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper

21

38

46

32

25

Vitenskapelige utgivelser

Bok/monografi/rapport

3

25

21

26

6

 

Bokrapportdel/kapittel i antologi

1

9

12

13

1

 

Tidsskriftartikkel/periodika

63

99

147

140

121

Tallene for 2020 viser en del nedgang, særlig knyttet til formidlingstiltak. En del av dette skyldes at aktiviteten i 2020 ble tatt betydelig ned på grunn av Covid-21.

FoUoI verdikjede

Figur 6 i kapittel 2 viser Forskningsrådets samlede innsats på havbruksporteføljen de siste årene fordelt på sektorer og søknadstyper. Instituttsektoren dominerer havbruksforskningen, og selv når basisbevilgningen blir trukket fra har instituttene om lag halvparten av prosjektene, mens UoH og næringslivet er tilnærmet like store. Forskerprosjekter utgjør den største andelen av prosjekter i den samlede havbruksporteføljen i Forskningsrådet. Dette skyldes at Havbruksprogrammet fram til 2020 primært benyttet Forskerprosjekter.

I programperioden for det gamle Havbruksprogrammet (2006 – 2016) var forholdet mellom forskerstyrte og næringsstyrte prosjekter (IPN) 84/16. Denne programperioden ble evaluert og en av konklusjonene var at Forskningsrådets midler via Havbruksprogrammet ble ansett som svært viktige for å styrke og opprettholde grunnleggende forskningskompetanse, både i instituttsektoren og ved universitetene og høyskolene. På den bakgrunn ble prioritering av grunnleggende forskningsprosjekter videreført i ny programperiode fra 2017.

Prioritering av grunnleggende forskning har også vært en avveining basert på at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) sin havbruksdel i stor grad overlapper tematisk med Havbruksprogrammet, men har en mer næringsanvendt profil og mulighet til kortere tidshorisont for å frembringe resultater enn Forskningsrådets virkemidler.

Samarbeidsprosjekter for å møte samfunnsutfordringer (KSP-S) er en helt ny ordning som ble lyst ut for første gang i 2020. Som nevnt over var søknadstilfanget betydelig mindre enn ved tidligere utlysninger av rene Forskerprosjekter.

En vesentlig del av veksten i bevilgningene til Havbruksprogrammet fra 2017 og fremover har vært gitt med føringer om styrkning av havbruksteknologi, ref. avsnittet om fag/teknologi over. Disse ekstra midlene har blitt lagt inn i utlysninger av Innovasjonsprosjekter i næringslivet og vi har nå fått et forhold mellom forskerstyrte prosjekter og næringsstyrte prosjekter på ca. 75/25.

Havbruksporteføljen finansierer mange rekrutteringsstillinger. Dette skyldes vektlegging av grunnleggende forskning i hovedutlysningene med egne prosjekter for Unge forskertalenter både i 2019 og 2020. Rekruttering av havbruksforskere vurderes som viktig både for å bygge gode forskningsmiljøer og for å heve forskningskompetansen i næringsliv og forvaltning. Innsatsen er en oppfølging av det tidligere havbruksprogrammets ordning med å lyse ut midler til "Yngre toppforskere i havbruk", i tillegg til egne postdoktorstipender.

Tabell 10. Rekrutteringsstillinger tilknyttet prosjekter finansiert gjennom den målrettede innsatsen i havbruksforskningen.

 

 

2016

 

2017

 

2018

 

2019

 

2020

 

Rolle

Kjønne

Antall

Årsverk

Antall

Årsverk

Antall

Årsverk

Antall

Årsverk

Antall

Årsverk

Doktor- grad

Total

18

13,58

24

18,06

23

16,90

24

16,90

19

12,66

 

Kvinne

12

8,99

15

11,32

15

10,74

14

9,49

11

7,24

 

Mann

6

4,58

9

6,74

8

6,16

10

7,41

8

5,41

Postdoktor- stipendiat

Total

38

17,19

42

23,11

40

23,28

41

22,45

29

13,73

 

Kvinne

20

7,66

22

15,47

24

15,56

22

11,30

16

8,24

 

Mann

18

10,25

20

7,65

16

7,73

19

11,15

13

5,49

I 2020 ble det finansiert nesten 13 årsverk doktorgradsstipendiater og 14 postdoktorårsverk med henholdsvis 57% og 60% kvinneandel.  Når det gjelder kvinneandel blant prosjektlederne har den vært relativt stabil i flere år, men forventes å stige, ref. tabellen over.

Kjønn

 

2016

2017

2018

2019

2020

Kvinne

Andel

40,0 %

38,7 %

40,7 %

44,8 %

43,4 %

 

Antall prosjekter

46

55

59

64

56

Mann

Andel

60,0 %

59,2 %

57,9 %

53,8 %

55,8 %

 

Antall prosjekter

69

84

84

77

72

Ukjent

Andel

 

2,1 %

1,4 %

1,4 %

0,8 %

 

Antall prosjekter

 

3

2

2

1

Grand Total

Andel

100,0 %

100,0 %

100,0 %

100,0 %

100,0 %

 

Antall prosjekter

115

142

145

143

129

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsrådet har siden etableringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) hatt et betydelig samarbeid med dem. Den økte verdien av norsk lakseeksport de siste årene har ført til at FHF sin havbruksinnsats er på størrelse med Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk. Ettersom det er tematisk overlapp mellom FHF sin havbruksinnsats og havbruksporteføljen i Forskningsrådet er det tett samarbeid og arbeidsdeling for å hente ut synergi.

Den industrialiserte lakseproduksjonen i Norge er langt framme både med tanke på teknologi, infrastruktur og kompetanse sammenlignet med andre land. Det samme er tilfelle for forvaltningen av næringen og ikke minst den nasjonale forskningskompetansen. Det er høy affinitet for samarbeid med norske forskningsmiljøer hos utenlandske forskere (Science Metrix, 2017) og norske miljøer er dominerende f.eks. når det lyses ut forskningsmidler i regi av ERA-nettverk. Innenfor Horisont 2020 ser vi det samme bildet og norske havbruksforskningsmiljøer har høy tilslagsprosent sammenlignet med andre forskningsfelt.

Figur 10. Samarbeidsland i havbruksprosjekter 2020 (målrettet innsats)

Den største andelen av internasjonalt samarbeid skjer gjennom enkeltprosjektene. Det gjelder også for havbruksporteføljen.  Frem til nå har Storbritannia (Skottland) vært det dominerende samarbeidslandet for enkeltprosjekt finansiert gjennom havbruksporteføljen.

Finansiering

Den målrettede havbruksporteføljen er primært finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet med ca. 175 millioner kroner i målrettet innsats i Havbruksprogrammet. Den målrettede porteføljen hadde også finansiering fra Kunnskapsdepartementets sektorovergripende midler (19 millioner kroner).

I tillegg er det betydelig egenfinansiering fra næringslivet i innovasjonsprosjekter.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 07.01 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.