Porteføljeanalysen for Hav

Forhold som påvirker investeringsvalg

Norge har gode forutsetninger for fortsatt å være en av de ledende havnasjonene i verden, og innta en posisjon som sikrer at vi også i kommende generasjoner evner å utnytte havets ressurser og muligheter til samfunnets beste. En betydelig satsing på kritiske innsatsfaktorer, som kunnskap og kompetanse, er nødvendig om vi skal lykkes med å utvikle nye løsninger og teknologi som fremmer innovasjon og legger til rette for økt verdiskaping innenfor både eksisterende og nye næringer på, i og under havet.

Med en økende interesse for å utnytte havets ressurser vil den totale belastingen på de marine økosystemene også øke. Påvirkning fra menneskelig aktivitet ute i havet eller ved kysten vil sammen med andre påvirkninger som langtransportert forurensing, avrenning fra land, klimaendringer og surere hav true mangfoldet i hav- og kystområdene. Påvirkningsfaktorene inngår i et komplekst samspill, der responsen av en påvirkningsfaktor kan avhenge av graden av andre påvirkningsfaktorer. Det er økende etterspørsel og behov for forskning på den samlede belastningen.

Bærekraftig teknologi- og næringsutvikling vil være havnæringenes fremste konkurransefortrinn i tiden fremover. Et bærekraftperspektiv som ser økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige problemstillinger i sammenheng, vil være viktig innenfor teknologiutviklingen fremover.

Særlig viktig blir det derfor å prioritere forskning for å fremme bærekraftig næringsvirksomhet på havet og i kystsonen, herunder energieffektivitet, nullutslipp av klimagasser og beskyttelse av det ytre miljø. Kunnskap om havet og havets økosystemer er viktig for å sikre at teknologier som utvikles bidrar til bærekraftig og forsvarlig havutnyttelse. Det grønne skiftet med nye krav til dokumentasjon fra virksomheter på alle aspekter av bærekraft (miljø, økonomi og samfunn) vil kreve ny kunnskap på mange plan. Kobling av naturvitenskapelige og teknologiske disipliner vil bidra blant annet til dette – og mer samfunns-vitenskapelig og tverrfaglig forskning til å forstå og redusere barrierene for implementering av ny teknologi og kompetanse. Det blir også viktig å satse på forskning som øker evnen til å ta i bruk muliggjørende teknologier som kan akselerere digitaliseringen av havnæringene og utviklingen av autonome fartøy. Forskningen må innrettes slik at den åpner for nye markeder, teknologier og forretningsmodeller som kan gi nye muligheter både i eksisterende og framvoksende næringer.

En av de store utfordringene i tiden som kommer blir balansen mellom krav om økt utnyttelse av havets ressursgrunnlag, konkurranse om areal, effekter av menneskelig påvirkning og kravet om en bærekraftig utnyttelse av havrommet. Norge som en betydelig havnasjon, med internasjonalt ledende aktører både i petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen, har et spesielt ansvar for en bærekraftig utvikling i havområdene.

Klimaendringene vil påvirke forvaltning, ressursutnyttelse og utvikling av eksisterende og nye havnæringer i betydelig grad fremover. Klimapåvirkningen vil også øke behovet for kunnskap og utvikling innenfor fornybare energikilder og energibærere.

For havnæringene generelt ser vi allerede innsats knyttet til overgang fra oljebasert energi til fornybar energi, en trend som ventes å også øke fremover.

Samfunnsutfordringene og forskningstemaene innenfor det marine er knyttet til Norges ambisjon om utviklingen av en bærekraftig havøkonomi, bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og kystsonen, og økt produksjon i havbruksnæringen.  Et rent og rikt hav er grunnleggende for sunn og trygg sjømat. Norge vil ta globalt lederskap for å bidra til å nå bærekraftsmålene særlig SDG14 – livet under vann.  Regjeringen Solbergs etablering av det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, er et eksempel på dette. Det innebærer også forventning om sterk norsk oppfølging av FNs havforskningstiår (2021-2030) for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er retningsgivende for tiåret. Havmålet; "Bevare og bruke hav og marine ressurser for å fremme bærekraftig utvikling", står sentralt.

Forskningsrådet har ikke hatt større strategiprosesser for havbruksforskning siden HAV21 (2012), men i utformingen av programplaner har relevante aktører blitt involvert. Programplanene for hav er relativt nye og ble alle vedtatt i 2018. Programplanen for HAVBRUK ble sist revidert i 2019 og er dagsaktuell og adresserer de store bærekraftsutfordringene næringen står overfor. Det er dog blitt utarbeidet mange meldinger, strategier og annen form for kunnskapsgrunnlag som både analyserer næringen og gir anbefalinger, senest i regjeringens havbruksstrategi (juni 2021), som sterk påpeker behov for forskning. Videre vil det bli utarbeidet en porteføljeplan for Forskningsrådets hav-portefølje og det kan være aktuelt å initiere en 21-prosess for havbruks-/sjømatområdet.

Det har vært politisk enighet om at vekst i lakseproduksjonen forutsetter kontroll med miljøeffekter, og i særlig grad kontroll med lakselus.  Volumveksten i norsk produksjon av laks har mer eller mindre stagnert etter 2012, både på grunn av lakselussituasjonen og fordi næringen var i ferd med å utnytte maksimalt produksjonskapasiteten innenfor gjeldende reguleringer.

Nevnte begrensinger i muligheten for volumvekst, har sammen med tilbudet om utviklingskonsesjoner, gratis tillatelser til landbasert matfiskoppdrett og god kapitaltilgang, ført til en svært høy innovasjonstakt i næringen. Parallelt ser man en spennende teknologisk utvikling av oppsamlingsmetodikk for tradisjonelle merdanlegg; resirkulasjonsanlegg; flytende lukkede og semi-lukkede anlegg og anlegg som designes og bygges for mer eksponerte havområder. Man står på mange måter overfor et paradigmeskifte i bruk av produksjonskonsepter som vil gjøre det teknologisk mulig å anvende andre produksjonsområder.

En annen utviklingstrend er digitalisering og utnyttelse av store datamengder, utvikling av teknologi for overvåking av miljø og enkeltindivider laks, og hvordan sette sammen og utnytte data fra mange forskjellige plattformer. Utvikling og utnyttelse av kunstig intelligens vil også gi mange muligheter for automasjon og fjerndrift av oppdrettsanlegg. Her er teknologiutviklingen på mange måter en driver i seg selv – på samme måte som utviklingen av nye bioteknologiske verktøy også gir nye muligheter i havbruksproduksjonen.

Det største klimasporet av lakseproduksjonen er knyttet til fôr. Behovet for mer bærekraftig fôr og fôrråstoff vil være en viktig driver for videre vekst i lakseproduksjonen. Dette er et forskningsområde som er relevant for en satsing innenfor den sektorovergripende bioøkonomien og det bør vurderes å involvere øvrig virkemiddelapparatet for en større nasjonal satsing på området.

Fiskehelse og -velferd vil alltid være viktig, hvor særlig velferd har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Her er rensefisken et godt eksempel, men også den store dødeligheten fra lakseyngel til slaktefisk er en aktuell problemstilling.

Sist, men ikke minst er klimaendringene, i seg selv, og kanskje i enda større grad rammeverket utviklet for å redusere klimautslipp en betydningsfull driver som havbruksnæringen må forholde seg til de kommende årene. Dette gjelder krav om elektrifisering, nullutslipp og sirkulær tenking for at næringen skal oppfylle sin del av klimamålene.

Basert på Maritim21 og utviklingen de siste årene, vil det i tiden framover bli viktig å prioritere forskning for å fremme klima- og miljøvennlig maritim virksomhet, forskning for å ta i bruk muliggjørende teknologier som kan gi en digitalisering av maritim næring, og forskning for å bidra til at nye markeder, teknologier og forretningsmodeller kan gi muligheter i eksisterende og framvoksende havnæringer. Dette vil kreve betydelig innsats fra grunnleggende forskning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger.

Næringen opplever hurtige teknologiske endringer, noe som stiller krav til innovasjonshastighet. Bedriftene må raskt kunne utnytte nye markedsmuligheter og nå markedet raskere med sine produkt. Det kan gi behov for at nye løsninger må valideres før de tas i bruk og her kan demonstrasjonsprosjekt være et viktig virkemiddel. Dette kan for eksempel innebære fullskalatesting av forsøksteknologi på skip/anlegg som ikke lenger egner seg for skalatesting i lab.

I 2020 kom den maritime stortingsmeldingen Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring. Den legger vekt på utviklingen av en ledende grønn skipsfartsnæring i Norge, og muligheter for økt digitalisering av norsk maritim næring. Den varslet at det vil komme en ny Maritim21-strategi, og arbeidet med en ny Maritim21 pågår i 2021.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 18.21 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.