Porteføljeanalysen for Hav

Alternative investeringsvalg

Det er tydelige politisk ambisjoner om at Norge fortsatt skal være en av de ledende havnasjonene i verden, og innta en posisjon som sikrer at vi også i kommende generasjoner evner å utnytte havets ressurser og muligheter til samfunnets beste. Dette vil kreve betydelig innsats i hele spekteret fra grunnleggende forskning, utdanning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger.  For å møte trender i samfunnet og næringsliv, og behovet for faglig utvikling vil en stå over for en rekke valg innenfor den enkelte del portefølje i porteføljen for hav.

Marin portefølje

For den marine porteføljen vil forskerstyrte prosjekter være et sentralt virkemiddel for å bidra med ny kunnskap nødvendig for å sikre en økosystembasert forvaltning. Norge har svært sterke fagmiljøer innenfor det marine området noe som setter oss i en gunstig situasjon i forhold til å kunne løse de utfordringene vi står ovenfor.

Det er en økende interesse for å utnytte havets ressurser til ulike formål. For å kunne gjøre veloverveide valg knyttet til alternativ bruk av havet og kysten er kunnskap avgjørende. Utfordringer knyttet til arealbruk og ulike påvirkningsfaktorer fra menneskelig aktivitet utsetter de marine økosystemene for økt stress. Påvirkningsfaktorer som forurensing og forsøpling, klimaendringer og surere hav utgjør en trussel for det marine mangfoldet. Det er økende etterspørsel og behov for forskning som ser på hvordan flere påvirkningsfaktorer samlet sett vil ha innvirkning på marine økosystemer fra genetisk-, individ-, populasjon-, art- til økosystemnivå. Som følge av begrensede ressurser blir det et valg i hvilket omfang forskning knyttet til denne tematikken prioriteres i forhold til andre forskningsbehov.

I tillegg vil noen utfordringer kreve andre søknadstyper eller aktiviteter. Dette knytter seg særlig til bioøkonomi og hvordan man skal skape økte verdier fra havet basert på marint råstoff. Her er det avgjørende at næringslivet har en sentral rolle og søknadstypen Innovasjonsprosjekter i næringslivet vil være velegnet. Vi må høste "smartere" og utnytte restråstoff bedre, i tillegg til å utvikle nye produkter og løsninger som sikrer fremtidig verdiskaping i fiskeri og sjømatnæringen. Forskning innenfor ulike fagdisipliner er viktig ikke minst for å sikre økt bearbeiding av bioressursene i Norge. Økt forskningsinnsats på et utvalg arter som ikke er kommersielt utnyttet i dag vil kunne bidra til innovasjon og verdiskaping i fremtiden. Innsatsen på dette området må også ses i sammenheng med innsatsen som initieres gjennom FHF.

Norge har sterke fagmiljøer innenfor det marine området og er attraktive samarbeidspartnere internasjonalt. Dette fører også til at Forskningsrådet ofte blir forespurt om å stille midler tilgjengelig for norsk deltagelse i internasjonale fellesutlysninger. Innenfor enkelte områder er det avgjørende å samarbeide internasjonalt for å løse samfunnsutfordringer. Det blir viktig fremover å gjøre gode valg knyttet til hvilke forskningsutfordringer som best løses gjennom internasjonalt samarbeid og hvilke forskningsområder som er best egnet for å løses gjennom nasjonal innsats.  FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021-2030) vil gi et globalt løft for havforskning, slik at vi blir i stand til å møte bærekraftsmålene, spesielt mål 14 liv under vann", men også flere av de andre. Forskningsrådet har etablert et havsekretariat som skal styrke Norges arbeid med viktige havinitiativ nasjonalt og internasjonalt, der forskning er sentralt. Havsekretariat har ansvar for nasjonal koordinering og oppfølging av havforskningstiåret på vegne av myndighetene. Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret skal være med på å sikre at norsk innsats oppnår tiårets mål.

Havbruksporteføljen

Som nevnt tidligere står norsk havbruksnæring kanskje overfor et paradigmeskifte i produksjonsmåter og konsepter. Tradisjonell lakseproduksjon i fjord- og kystsonen møter begrensninger både på grunn av lusesituasjonen, sykdomsspredning og tilgang på arealer og lokaliteter. En økende andel av laks (større settefisk) produseres i lukkede systemer, primært i landbaserte anlegg med resirkulering. I tillegg designes anlegg for lokaliteter med sterkere strøm og bølgepåvirkning som vil gjøre det mulig å drive havbruk på mer eksponerte lokaliteter. Denne endringen eller diversifiseringen i produksjonskonsept vil ikke bare kreve teknologisk utvikling, men også at etablert kunnskap innenfor fiskehelse og velferd, fôr, genetiske egenskaper m.m. bør revurderes og tilpasses nye konsepter.

  1. Den målrettede havbruksporteføljen har til nå ikke prioritert mellom ulike produksjonskonsepter. Et valg fremover vil være om man i økende grad skal styre mer av investeringene mot konseptavhengige problemstillinger, eller om innsatsen fortsatt skal være teknologinøytral
  2. Den målrettede innsatsen på havbruk har i hovedsak vært artsuavhengig innenfor de ulike tematiske forskningsområdene. Porteføljen er naturlig nok dominert av FoU på laksefisk. Et alternativt valg fremover vil være om man skal målstyre mer av FoU-investeringene mot enkeltarter, dvs en økt artsdiversifisering av norsk havbruksnæring.
  3. Et annet valg fremover er hvilke støtteformer/søknadstyper som skal prioriteres. Den målrettede innsatsen har til nå vært dominert av forskerstyrte prosjekter. Forskningsrådets innsats på havbruk bør vurderes i sammenheng med andre nasjonale virkemidler. Den vesentligste nasjonale FoU innsatsen skjer i dag i næringslivet og er primært finansiert av næringslivet - dels med skatteinsentiver i SkatteFUNN. Perioden med utlysning av "Utviklingstillatelser" synliggjorde også et betydelig innovasjonspotensial i næringen utløst ved insitamenter knyttet til tillatelser. Et annet moment i denne vurderingen er forskningsmidlene fra FHF, som i størrelse tilsvarer ca. den Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk.

Maritim portefølje

I Norge og verden for øvrig er det et økende fokus på klimatilpasninger. Både regjeringen, EU, rederiforbundet og IMO har ambisiøse mål for reduksjon av utslipp av klimagasser, både generelt og for skipsfarten spesielt. For å kunne nå disse ambisiøse målene, er det nødvendig å komme opp med helt nye løsninger. Dette vil kunne kreve en samordnet forskningsinnsats både på tvers av sektorer, fagområder og nasjoner og eventuelt nye typer virkemidler.

Digitalisering er på full fart inn i den maritime næringen. Prosesser og tjenester automatiseres, og vi får etter hvert mer eller mindre autonome skip. Logistikk-kjedene vil også påvirkes av dette, og nye aktører kan komme på banen. Dette kan gjøre det nødvendig å se på hele verdikjeden for maritime transport og operasjon og hvilken plass Norge vil ha i denne, hvordan vil skal tilpasse oss og hva slags forskning som er nødvendig for at Norge fremdeles skal ha en fremtredende plass.

Et annet område der det er viktig å foreta fornuftig valg, er samspillet og arbeidsdelingen mellom nasjonal innsats og EU's rammeprogram. På den ene siden er det viktig å gi nasjonal støtte som kan være med å kvalifisere norske aktører for deltagelse i internasjonale prosjekter med støtte fra EU. På den annen side kan det være aktuelt å prioritere forskningsområder og temaer som ikke er dekket av EU's rammeprogram.

Når det gjelder å bruke midler fra målrettede program (MAROFF) til deltagelse i internasjonale fellesutlysninger, enten i regi av EU eller bilateralt med andre land, må det vurderes både omfanget og hvilke land som bør prioriteres.

Havteknologiporteføljen

Forskningsrådet har siden 2014 hatt en satsning på havteknologi der flere av Forskningsrådets programmer (nå budsjettformål) har deltatt. I tillegg til allokering av midler til havteknologi fra det enkelte budsjettformål, har Forskningsrådet siden 2018 fått tildelt over statsbudsjettet øremerkede midler til tverrgående satsning på havteknologi.

Erfaring fra den generelle satsningen innenfor havteknologi viser at søknader med teknologisk innhold konkurrerer godt i konkurransen med andre typer søknader. Det er derfor besluttet fra 2020 å ikke øremerke midler til havteknologi som så dann, men å heller åpne for en mer tematisk porteføljevurdering innenfor hvert budsjettformål, der teknologi inngår som en tematisk satsning innenfor det enkelte budsjettformål.

For de øremerkede midlene til utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene (omtalt som tverrgående satsning på havteknologi) er det, med bakgrunn i tildelingsbrevet, vært naturlig å videreføre satsningen som innovasjonsrettet mot næringslivet nasjonalt og internasjonalt, og som delfinansiering av en SFI.

Midlene har vært lyst uten tematisk avgrensning, og de bevilgede prosjektene har hatt stor faglig bredde. I lys av økt satsning på det grønne skiftet og FNs klimarapport fra august 2021 kan det være relevant å rette midlene tematisk mot teknologiutvikling for tilpasning til klimaendringer og avbøtende tiltak, herunder energieffektivisering og alternative energikilder og -bærere.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 19.20 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.