Porteføljeanalysen for Klima og polar

Tema

KLIMAFORSK-utlysningene rullerer mellom hovedvekt på klimasystem, effekter av klimaendringer og samfunnsomstilling for tilpasning til klimaendringer og reduserte utslipp av klimagasser. Statistikken over finansierte klimaprosjekter viser at de tematiske områdene er forholdsvis godt dekket. Det legger grunnlaget for et bredt og godt kunnskapsgrunnlag om problemstillingene vi står ovenfor, og ulike løsninger for å møte disse. KLIMAFORSK og POLAPROG samarbeider både med hverandre og andre budsjettformål for å øke fokus på klima- og polarrelaterte problemstillinger. De seneste årene har dette blant annet resultert i den årlige utlysningen Arealer under press som skal gi prosjekter som undersøker sammenhengen mellom klima- og naturkrisen. I 2021 har denne utlysningsrekken hatt sin tredje utlysning.

Gitt departementenes bevilgninger til klima- og polarforskningen (vedlegg 2) vurderes samfunnsmålet i porteføljeplanen om at samfunnet har kunnskap og kompetanse til å gjennomføre omstillingen til netto null klimagassutslipp, er tilpasset klimaendringene, og hensyntar naturmangfold som rimelig oppfylt hvis man ser på kunnskapsgrunnlaget som trengs. Evalueringen av KLIMAFORSK peker på at alle de faglige delmålene til programmet er nådd, men at det er mindre forskning på tilpasning til klimaendringer og prosjekter som integrerer tilpasning og utslippsreduksjon. Prosjektet PLATON er et viktig bidrag til norsk utslippsreduksjon. Dette er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt som skal hjelpe politikere, sivilsamfunn og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Prosjektet er delfinansiert av KLIMAFORSK med 48,5 mill. kroner for perioden 2019-2023. Prosjektet skal bygge en åpent tilgjengelig kunnskapsplattform om klimapolitikk og hvordan den påvirker økonomi, atferd og utslipp.

Samfunnsmålet i porteføljeplanen om at samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringenes effekter på, og samspill med, natur og samfunn vurderes også som rimelig oppfylt. Av spesiell betydning for klimaforskningen er utviklingen av den verdensledende, norske jordsystemmodellen NorESM som er bygget opp over mange år med finansiering fra Forskningsrådet og Klima- og miljødepartementet (KLD). Modellen brukes til studier av fortidens, dagens og fremtidens klima. Scenariene brukes videre for forskning på effekter av klimaendringer og tilpasning, noe som er viktig for samfunnsberedskap. Klimascenarier for Norge basert på NorESM er tilgjengelig hos Norsk klimaservicesenter som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge.

Samfunnsmålet om at samfunnet har god kunnskap om miljøtilstand, klimaendringer, og samfunnsutvikling i polarområdene er til en viss grad oppfylt. Det er begrenset med terrestrisk polarforskning, særlig på vegetasjon. Klima- og polarporteføljen omfatter relativt mye marin forskning og bidrar dermed i stor grad til Forskningsrådets strategimål på hav, men det er store marine områder som særlig i polarområdene er i rask endring, og det er fortsatt mange udekkede kunnskapsbehov knyttet til hav. I 2017 startet finansieringen av Arven etter Nansen (AeN). Det er et stort prosjekt som i stor grad har bidratt til å styrke norsk, polar havforskning og slik også bidrar til Forskningsrådets prioriterte strategiområde Hav og porteføljeplanens overordnede mål om grensesprengende og innovativ forskning. Det er imidlertid verdt å merke seg at utenom AeN er det en reduksjon i polarporteføljens omfang av marinbiologisk forskning.

Porteføljeplanens brukermål om at beslutningstakere har god kunnskap om klimatiltak og virkemidler, og deres miljømessige og sosiale effekter og byrdefordeling, herunder konsekvenser knyttet til urfolk i nordområdene vurderes som delvis oppnådd, men byrdefordeling og konsekvenser for urfolk kunne vært dekket i større grad. Det er seks prosjekter i 2021 som er felles mellom klima- og polarporteføljen og porteføljen for samisk med tilhørende budsjett på 3,5 mill. kroner for året (tabell 1).

At et samfunnsmål vurderes som oppfylt, innebærer ikke at man skal slutte å investere i forskning på dette området. Det er for disse samfunnsmålene kunnskapshull som bør dekkes og behov for at kunnskapen tas i bruk. Tilsvarende viser evalueringen av KLIMAFORSK (2021) og evalueringen av norsk polarforskning (2017) at brukermålet om at norske forskningsmiljøer er verdensledende innenfor klima- og polarforskning i mange tilfeller er nådd. Dette underbygges også av den høye returandelen til klimaforskning fra Horisont 2020 og omfattende bidrag fra norske forskere til FNs klimapanel IPCC og naturpanelet IPBES sine rapporter. At kvaliteten på norske klima- og polarforskning er høy er snarere et argument for at fortsatt satsing på disse miljøene er riktig og viktig.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 01.33 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.