Porteføljeanalysen for Klima og polar

Fagområder

De naturvitenskapelige fagene er svært godt representert i klima- og polarporteføljen mens samfunnsfagene og humaniora er av mindre omfang. Særlig polarporteføljen har lite samfunnsvitenskapelige fag og humaniora. Dette er til en viss grad naturlig siden den nåværende geografiske definisjonen av polarforskning gjør at det i praksis kun er på eller i tilknytning til Svalbard, eller for havområdene rundt, det kan forskes på samfunnsfag innenfor Norges grenser. Evalueringen av KLIMAFORSK peker på at målrettede utlysninger har økt andelen forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og at de tilhørende publikasjonene har en siteringsgrad over snittet. Det siste tyder på at denne forskningen holder høy standard. Det kan diskuteres hva som er en tilstrekkelig andel samfunnsvitenskapelig forskning i klimaporteføljen, men nivået kan i alle fall sees på som akseptabelt.

Humanioras andel av klimaporteføljen var i 2021 imidlertid kun på 2 prosent og polarporteføljen inneholdt mindre enn 1 prosent humaniora og dermed er andelen et godt stykke unna porteføljeplanens mål om minst 5 prosent. I 2021 var det kun fem pågående polarprosjekter finansiert av Forskningsrådet innenfor humaniora. Det er omtrent den andelen humaniora har hatt gjennom perioden 2009-2021. Det er også begrenset med medisin og helsefag, samt landbruks- og fiskerifag.

I 2019 var POLARPROGs hovedutlysning bærekraftig næringsutvikling i Arktis, i 2020 var det samfunnsmessige effekter av endringer i Arktis, samt en utlysning om kulturminner. I 2020 var også POLARPROG med på en fellesutlysning med flere andre budsjettformål om arealer under press. Det kom få søknader til alle disse utlysningene. Forskningsrådets utlysninger om samfunnsfaglig forskning i polarområdene har en begrenset målgruppe sammenlignet med naturvitenskapelige utlysninger.

Samarbeid på tvers av fagområder (tverrfaglig samarbeid) og på tvers av sektorer (transfaglig samarbeid som involverer tverrfaglig samarbeid) blir et stadig viktigere forskningspolitiske tema. Internasjonalt løftes tverr- og transfaglig forskning fram som helt nødvendig for å oppnå FNs bærekraftsmål og møte de store samfunnsutfordringene. Både tverr- og transfaglighet etterspørres ofte i Forskningsrådets utlysinger, og det er betydelig grad av slik forskning i klima- og polarporteføljen. Det er likevel behov for å forsterke innsatsen. En rapport fra forskningssamarbeidet CIENS på oppdrag fra KLD viser at behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning øker i Norge. Samtidig opplever imidlertid mange forskere hindringer ved slik forskning (Kunnskapsstatus om tverrfaglig klima- og miljøforskning i Norge (CIENS-rapport: Nr 1-2021).

I klima og polarporteføljen er det merkingene Geofag, Matematisk-naturvitenskapelig tverrfaglig og Zoologiske/botaniske fag som dominerer innenfor naturvitenskapene. Innen Geofag dominerer oseanografi og meteorologi, tverrfaglighet utgjøres i stor grad av AeN og innen zoologiske/botaniske fag er det mest marinbiologi. Supplert med miljøovervåking som fremskaffer lange tidstrender og vurderingsrapporter (assessments) så har man god kunnskap om klimaendringer og miljøstatus, særlig i Arktis.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 01.46 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.