Porteføljeanalysen for Klima og polar

Underliggende portefølje polar

Polarporteføljen er totalt sett en del mindre enn klimaporteføljen, både med tanke på budsjett og antall prosjekter. Som nevnt i innledningen er over 90% av norsk ressursbruk på polar knyttet til Arktis og i størrelsesorden 7% av ressursene brukes i Antarktis (NIFU 2019:24). Siden 2014 har samlet finansiering til polarprosjekter fra Forskningsrådet og EU økt fra 323 millioner til 406 millioner. Av 2019 beløpet utgjør finansiering fra Forskningsrådet 90% og EU 10%. Forskningsrådet har i perioden økt finansieringen til polarforskning fra 297 millioner til 365 millioner, noe som reelt sett er en liten endring tatt prisstigning i betraktning (appendiks KP10). Budsjettformålet POLARPROG har i perioden ikke bidratt til denne økningen.

Likevel er det gjennom perioden 2014-2019 POLARPROG som bidrar til størst finansiering av polarforskningen med i overkant av 60 millioner kroner per år, men for 2019 er bidraget fra FORINFRA størst med ca. 75 millioner kroner. Da er den direkte finansieringen fra departementene til UoH og instituttsektoren, med blant annet grunnbevilgning, holdt utenom. Denne finansieringen er det største bidraget til norsk polarforskning. Bidraget fra FORINFRA varierer til dels mye fra år til år. KLIMAFORSK, SFF og PETROMAKS2 er budsjettformål som over tid bidrar til polarporteføljen. I 2018 og 2019 har NANSEN bidratt stort til porteføljen og med i overkant av 56 millioner kroner utbetalt for 2019. Det er en finansiering som vil fortsette de nærmeste årene. I 2019 bidro EU finansiering med 41 millioner kroner til norsk polarforskning, kun 20 millioner mindre enn det Forskningsrådets målrettede innsats for polarforskning, POLARPROG, bidro med. Den EU-aktiviteten norske polarforskere får mest midler fra er H2020-ENVIRONMENT med nærmere 18 millioner.

Polars største søknadstype 

"Forskerprosjekt" er den klart største søknadstypen i underliggende portefølje polar. I perioden 2014-2019 utgjorde denne søknadstypen 56% av all finansiering fra Forskningsrådet. "Annen institusjonsstøtte" utgjorde 12% av finansieringen i perioden mens "Forskningsinfrastruktur" utgjorde omtrent 10%. Gjennom søknadstypen "Annen støtte" ble det bevilget 7% av Forskningsrådets polarfinansiering. Søknadstypen "Kompetanseprosjekt for næringslivet" utgjorde 5% av Forskningsrådets polarfinansiering 2014-2019.

Antall prosjekter merket med polar var 240 i 2019, 222 av disse er finansiert fra Forskningsrådet og 18 fra EU. Fra 2014 er det en total nedgang på hele 91 prosjekter. Det er kun en nedgang på 4 for EU finansierte prosjekter, mens det er 87 færre prosjekter i 2019 enn 2014 som finansieres av Forskningsrådet. Nedgangen i antall prosjekter er noe større for UoH-sektoren enn for instituttsektoren. Også sektoren Næringsliv har en klar nedgang i antall prosjekter, men her er totalantallet prosjekter for sektoren mye mindre enn for UoH og instituttsektoren. Nesten hele økningen i finansieringen av polarforskning har skjedd i 2018-2019, noe som betyr at "Arven etter Nansen" (AeN) utgjør størstedelen av den økte finansieringen. Ser vi bort fra AeN vil det likevel være slik at finansieringen per prosjekt er høyere i 2019 enn i 2014 på grunn av den store nedgangen i antall prosjekter som er merket polar. Så tendensen er lik for underliggende portefølje polar som for den totale klima- og polarporteføljen i at det er økning i finansieringen, men nedgang i antall prosjekter som betyr at budsjettmidlene fordeles på færre prosjekter nå enn for fem år siden.

Sektorene

I Forskningsrådets polarportefølje er UoH- og instituttsektoren de to dominerende sektorene hvor de i 2019 hadde 85 % av polarporteføljens totalbudsjett. Næringsliv hadde en liten andel på kun 2%. Det er grunn til å fokusere på den lave andelen forskningsmidler som går til næringslivet, og det bør tas stilling til om dette er noe man skal prøve å forbedre. Sektoren "Øvrige" hadde nærmere 13% av polarporteføljens budsjett i 2019 (appendiks KP11). UoH har økt sin andel de to siste årene på grunn av AeN der Universitetet i Tromsø (UoH sektoren) er prosjektansvarlig og mottar midlene fra Forskningsrådet på vegne av konsortiet. Det må tas hensyn til at midlene til AeN fordeles/brukes av både UoH og instituttsektoren, mens hele beløpet i Forskningsrådets oversikt er plassert hos UoH sektoren. I hele perioden 2014-2018 har sektoren "Øvrige" hatt en andel av polarporteføljens budsjett på et par prosent, men det for 2019 er en sterk økning i penger og prosentandel. Det er i 2019 to SIOS Svalbard AS-prosjekter kategorisert under denne sektoren som utgjør hele økningen for denne sektoren.

Fagområdene

Matematikk og naturvitenskap

I polarporteføljen er "Matematikk og naturvitenskap" det klart største fagområdet, deretter følger "Teknologi" og "Samfunnsvitenskap". De andre fagområdene med prosjekter merket polar er "Humaniora", "Landbruks- og fiskerifag", "Medisin og helsefag" og kategorien "Annet", men disse fagområdene utgjør kun en meget liten del av polarporteføljen. Matematikk og naturvitenskap er mye større i både antall prosjekter og budsjett enn de andre fagområdene til sammen. I 2019 var omtrent 75% av både prosjektene og finansieringen merket med matematikk og naturfag. Det nest største fagområdet i polarporteføljen er "Teknologi" med omtrent 20% av prosjektene og 12% av finansieringen. Polarporteføljen skiller seg fra klimaporteføljen ved at teknologi utgjør en større andel enn samfunnsvitenskap. Samfunnsvitenskap utgjør 5% av polarporteføljens prosjekter og mottok i 2019 i underkant av 3% av polarporteføljens budsjett. (appendiks KP12). Fagområdene "Humaniora" og "Landbruk- og fiskerifag" utgjør en minimal del av polarporteføljen med kun et par prosjekter hver.

Matematikk og naturfag

Innenfor fagområdet "Matematikk og naturfag" er det "Geofag" som gjennom perioden utgjør den største disiplinen fulgt av "Zoologiske og botaniske fag". Disiplinene "Fysikk", "Kjemi" og "Basale biofag" utgjør gjennom hele perioden kun en liten del av polarporteføljen. Geofag har gjennom perioden årlig registrert 60-90 prosjekter og finansiering i størrelsesorden 80-120 millioner kroner per år og "Zoologiske og botaniske fag" har årlig registrert omtrent 40 prosjekter og finansiering i området 40-70 millioner (appendiks KP13). Det er nesten utelukkende instituttsektoren og UoH sektoren som utfører prosjekter innen fagområdet matematikk og naturfag. I ressurskartlegging av norsk polarforskning, som er gjennomført som spørreundersøkelse til institusjonene, er det svart at geofag i 2018 utgjorde 416 årsverk og biologi 316 årsverk (NIFU 2019:24) så det er en god overenstemmelse med resultatene fra Forskningsrådets merkesystem.

Geofag

Innenfor "Geofag" er de fleste prosjektene 2014-2019 innen oseanografi, hydrologi, kvartærgeologi, marin geologi, meteorologi og petroleumsgeologi hvorav de fleste prosjekter og størst finansiering er innen oseanografi ved siden av de som kun er merket som geofag. Petroleumsgeologi har en relativt liten andel av geofagprosjektene i polarporteføljen. Det er også den eneste disiplinen hvor næringsliv er involvert, ellers er det instituttsektoren og UoH som utfører alle geofagprosjektene i polarporteføljen. De nevnte disipliner har stort sett prosjekter gjennom hele perioden.

Zoologi og botaniske fag

Innen "Zoologi og botaniske fag" er det generell marinbiologi som utgjør den klart største subdisiplinen i polarporteføljen, mens det også er prosjekter innen økologi, økotoksikologi og "zoologiske og botaniske fag" gjennom hele perioden. Instituttsektoren er noe større en UoH innen generell marinbiologi, men det er en tendens til redusert omfang på generell marinbiologi fra 20162019 (appendiks KP14). Prosjektet "Arven etter Nansen" inngår som helhet i fag-merket "Matematikk/naturvitenskapelig – tverrfaglig" som viser en sterk økning etter 2017 og er i 2019 det fag-merket med størst andel av budsjettet, også større enn geofag. Innen zoologiske og botaniske fag ser det ut til å være svært få rene botaniske fag. Eksempelvis er det ytterst få prosjekter innen plantegeografi, systematisk botanikk og vegetasjonshistorie. Dette er disipliner som i polare områder er viktige med tanke på de klimatiske endringene som finner sted. Vi har ikke gått i detalj på underkategorien "Zoologiske og botaniske fag" for å se hvor mye botanikk som finnes der. Men selv om det er prosjekter merket "Zoologiske og botaniske fag" (som er en underkategori av det samme fag-merket gjennom hele perioden er det få prosjekter og med liten del av finansieringen så det er uansett lite botanikk i polarporteføljen.

Teknologi

Innen fagområdet "Teknologi" er kategorien "Berg og petroleumsfag" den største, men det er f.eks. lite ren petroleumsteknologi i polarporteføljen. Berg- og petroleumsteknologi er noe mindre totalt sett enn zoologiske og botaniske fag og i perioden 2014-2019 utgjør den kategorien prosjektstøtte i størrelsesorden 25-40 millioner per år. Disipliner som bioteknologi, bygningsfag, marin teknologi, miljøteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi har svært liten andel av polarporteføljen.

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskapelige prosjekter utgjør ca. 5% av antall prosjekter i polarporteføljen og enda noe mindre med tanke på andel av budsjettet. Innen samfunnsvitenskap er de fleste prosjekter merket som tverrfaglig samfunnsvitenskap, men i 2019 var det likevel ikke flere enn 7 prosjekter merket dette, alle utføres av instituttsektoren og UoH sektoren. I perioden 2014-2019 er det ingen store bevegelser i denne kategorien med tanke på antall prosjekter og finansiering, men en liten tendens til nedgang fra 11 prosjekter i 2016. Den nest største kategorien under samfunnsvitenskap i perioden 2014-2019 er "Statsvitenskap og organisasjonsteori" som har hatt 4 prosjekter, men i 2019 er det kun ett prosjekt igjen i den kategorien. Fagene samfunnsgeografi, sosiologi, økonomi og urbanisme/fysisk planlegging har gjennom perioden maksimalt 1-2 prosjekter årlig og de er heller ikke kun innenfor POLARPROGs geografiske område, men har en polar komponent.

Fagområdene humaniora, landbruks- og fiskerifag og medisin og helsefag har ingen eller svært få prosjekter i polarporteføljen.

Appendiks

Appendiks KP10 Underliggende portefølje polar - Finansiering 2014-2019

Appendiks KP10 Underliggende portefølje polar - Finansiering 2014-2019

Appendiks KP11 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekter og budsjett per sektor, 2014-2019

Appendiks KP11 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekter og budsjett per sektor, 2014-2019

Appendiks KP12 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019

Appendiks KP12 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019

Appendiks KP13 Fordeling på disipliner innen fagområdet "Matematikk og naturfag"

Appendiks KP13 Fordeling på disipliner innen fagområdet "Matematikk og naturfag"

Appendiks KP 14 – Fordeling av fagdisipliner innenfor zoologiske og botaniske fag

Appendiks KP 14 – Fordeling av fagdisipliner innenfor zoologiske og botaniske fag