Porteføljeanalysen for Klima og polar

Delportefølje POLAR

Polarporteføljen er totalt sett en del mindre enn klimaporteføljen, både i budsjett og antall prosjekter. I perioden 2014-2020 har samlet finansiering til polarprosjekter fra Forskningsrådet og EU økt fra 304 millioner til 363 millioner, se figur 17. Den seneste ressurskartleggingen av norsk polarforskning (NIFU 2019:24), basert på rapportering fra forskningsorganisasjonene, viser at samlet finansiering til norsk polarforskning i 2018 var ca. 1,5 milliarder kroner utenom kapitalkostnader.

Denne kartleggingen viste også at nærmere 93% av ressursene brukes i Arktis og omtrent 7% brukes i Antarktis.

Tallene i denne analysen er hentet fra Forskningsrådets Tableau database som henter opplysningene fra merkesystemet. I merkesystemet er inndelingen for polare prosjekter hhv Arktis, Antarktis og Svalbard. I Forskningsrådets merkesystem er Arktis definert likt som POLARPROGs geografiske område.

imageabu2e.png

Figur 17: Finansiering av polarporteføljen i perioden 2014-2020, Forskningsrådet og EU. Uten basisbevilgning.

Bidraget fra EU til polarporteføljen har i perioden doblet seg fra 25 millioner i 2014 til 50 millioner i 2020. Finansieringen fra Forskningsrådet øker på langt nær tilsvarende da Forskningsrådets bruk på polarforskning har økt fra 279 til 313 millioner. Dersom vi tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden 2014-2020 er det en liten realnedgang i finansieringen av polarforskning fra Forskningsrådet.

Budsjettformålet POLARPROG fikk i 2020 økt budsjettet med 5 mill. kroner knyttet til Grønn omstilling, men det bidrar i liten grad til polarporteføljens totalbudsjett.

Tabell 3. Antall prosjekter i polarporteføljen med finansiering fra EU og Forskningsrådet 2014-2020:

 

 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

EU 

Ant. prosjekter 

21 

18 

22 

25 

22 

20 

23 

FR 

Ant. prosjekter 

337 

348 

294 

278 

252 

235 

281 


Tabell 3 viser at antall EU prosjekter kun økt marginalt fra 21 til 23 i perioden, mens finansieringen doblet seg, noe som betyr at hvert prosjekt får tildelt større finansiering. Det er særlig etter 2017 at det finansielle bidraget fra EU har økt.

Forskningsrådet finansierer færre polarprosjekter nå enn i begynnelsen av perioden. Sammenholdt med finansieringen viser det at hvert polarprosjekt i gjennomsnitt også får større finansiering fra Forskningsrådet mot slutten av perioden enn tidlig i perioden. Imidlertid er Forskningsrådets merkesystem basert på om et prosjekt har en polar komponent og et prosjekt kan ha en liten polar komponent og likevel være merket polar.


Fordeling på FoU sektor

I delportefølje polar er det instituttsektoren og UoH sektoren som dominerer porteføljen (Fig. 18). Disse to FoU- sektorene har samlet i 2020 over 90% av budsjett og er involvert i omtrent 97% av prosjektene. Arven etter Nansen er ført kun på UoH sektoren, men omtrent halvparten av det budsjettet fordeles til instituttsektoren så med det i betraktning er de to sektorene like store i 2020 med tanke på budsjett.

For FoU sektoren var det en nedgang i antall prosjekter i perioden 2014-2019 med en relativt markert økning i 2020 til det antall prosjekter som var i begynnelsen av perioden.

Næringsliv har en liten andel av polarporteføljen med omtrent 2% av finansieringen i 2020, mens sektoren Øvrige har ca 7%. Sistnevnte er knyttet til bevilgninger til forskningsinfrastruktur til f.eks. SIOS.

At næringsliv mottar en såpass liten andel av polarforskningsmidler gjenspeiles i utlysningene hvor Forskerprosjekt er den dominerende utlysningsvarianten og der kan ikke næringsliv være partnere. De kan være det i Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), men den utlysningsvarianten har vært brukt i mindre grad enn Forskerprosjekt. For andre store utlysningsvarianter hvor næringsliv kan delta, som Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN), har antakeligvis de tildelte prosjektene en minimal polarkomponent.

imagem9zx.png

Figur 18: Delportefølje Polar. Viser antall prosjekter og budsjett fordelt per FoU sektor 2014-2020.

Budsjettformålenes bidrag

I Forskningsrådet var det i alt 18 budsjettformål som i 2020 bidro til polarporteføljen, mange av disse bidrar med lite midler. Fig. 19 gir en oversikt over de budsjettformålene som i perioden har de største bidragene.

image939gh.png

Figur 19: Budsjettformålene med størst bidrag til delportefølje polar 2014-2020.

POLARPROG er det budsjettformålet som over perioden bidrar med den største finansieringen og som også varierer relativt lite over perioden.

Infrastruktur (FORINFRA) varierer mye mellom de enkelte år og kan i enkeltår vær det budsjettformålet som bidrar med størst finansiering til polarforskning. FORINFRA bidrar kun med midler til infrastruktur og ikke som de andre budsjettformålene som bidrar med lønnsmidler etc.

KLIMAFORSKs årlige bidrag til polarforskningen varierer mellom 13-35 millioner per år. Interessant å merke seg er at KLIMAFORSK i perioden først økte sitt bidra til polarforskningen, men siden 2017 har bidraget sunket jevnt.

MARINFORSK og PS Hav er utpekt som en viktig samarbeidspartner for polarporteføljen og bidrar omtrent like mye som KLIMAFORSK til polarporteføljen, men over perioden har MARINFORSK sitt finansielle bidrag sunket.

Arven etter Nansen (AeN) er et stort og viktig prosjekt og nå midtveis i prosjektet er finansieringen av det like stort som POLARPROGs totale budsjett. AeN avsluttes i 2023 og dersom det ikke erstattes med et annet, stort initiativ, vil totalfinansieringen av polarforskningen reduseres merkbart.

Både KLIMAFORSK, Senter for Fremragende Forskning (SFF), MARINFORSK og PETROMAKS har en nedadgående tendens for finansiering av polarforskning. NORRUSS (fra jan. 2019 NORRUSS Pluss som del av UTENRIKS) finansierer forskningsprosjekter i Nordområdene og Russland. UTENRIKS sitt bidrag til Klima- og polarporteføljen i 2020 var omtrent 3,5 mill. kroner som omfatter fem prosjekter.

ROMFORSK og MILJØFORSK er to budsjettformål som bidrar noe til polarporteføljen. Førstnevnte har i perioden årlig hatt finansielle bidrag på 6-16 millioner, mens MILJØFORSK i hele perioden har bidratt årlig med 4-9 millioner. MILJØFORSK skal primært finansiere terrestriske og kystnære prosjekter og dermed er det begrenset hva som kan være deres polare bidrag.

Finansiering av fagområder

Polarporteføljen domineres nærmest totalt av matematisk-naturvitenskapelige fag. Disse fikk i 2020 over 80% av polarporteføljens totalbudsjett og utgjør en mye større andel enn de andre fagområdene til sammen, se figur 20.

I perioden 2014-2020 har finansieringen av mat-nat fagene variert noe fra år til år, men viser en generell økning, noe som mot slutten av perioden primært er at Arven etter Nansen nå er i full aktivitet.

Teknologifag er det fagområdet som utgjør den nest største andelen av polarporteføljens budsjett og har hatt en tilnærmet flat utvikling, men noe nedgang når vi tar hensyn til konsumprisindeksen. Teknologifagene fikk i 2020 omtrent 14% av polarporteføljens totalbudsjett. Det er budsjettformålene PETROMAKS2, SFI og PETROSENTR som bidrar til mesteparten av teknologifagene i porteføljen. BIOTEK bidro i 2020 til ca. 6 mill av porteføljen, mens FORINFRA og POLARPROG gjennom hele perioden bidrar i mindre grad til teknologifagene.

De samfunnsvitenskapelige fagdisiplinene utgjør en liten andel av polarporteføljen. I 2020 mottok disse fagene i underkant av 3% av polarbudsjettet. Det er relativt stor prosentvis nedgang siden starten av perioden da samfunnsvitenskapelige fag utgjorde nærmere 7% av polarporteføljen. I rene kroner er det en nedgang fra omtrent 20 mill. kroner i begynnelsen av perioden til under 10 mill. kroner de siste par årene.

Innenfor POLARPROGs geografiske område er det nesten bare Svalbard og omkringliggende havområder hvor det kan forskes på samfunnsvitenskapelige fag på norsk territorium. I 2018 utgjorde samfunnsfagene 21 av 958 årsverk i norsk polarforskning (NIFU 2019:24). Komiteen for oppfølgning av polarevalueringen har pekt på at polarforskningen i større grad bør inkludere samfunnsfag, men de har også bemerket av den nåværende geografiske avgrensningen av polarforskningen bør vurderes nærmere.

Delportefølje polar har minimalt humaniora-forskning. De utgjør en svært liten andel av polarporteføljen og har årlig registrert finansiering på 2-3 mill. kroner. Det betyr at det i perioden 2014-2020 ikke er rene humaniora-prosjekter i polarporteføljen, men at humaniora utgjør en liten andel av prosjekter innenfor andre fagområder. Det er noe humaniora i et par av Belmont Forum prosjektene som hadde oppstart i 2020. I den seneste NIFU-kartleggingen av norsk polarforskning (NIFU 2019:24) er det rapportert at humaniora utgjør fem årsverk i norsk polarforskning av totalt 958 årsverk.

I Forskningsrådets merkesystemet er det notert EU bidrag på 50 mill. kroner i 2020. Det er syv "budsjettformål" som bidrar hvorav H2020-ENV er klart størst fulgt av H2020-ERC.

imageir2ka.png

Figur 20: Fordeling av polarporteføljen 2014-2020 på fagområder. Forskningsrådets finansiering, uten basisbevilgninger.

Fagdisipliner i matematisk-naturvitenskapelige fag

Blant de matematisk-naturvitenskapelige fagene er det tre fagområder som dominerer polarporteføljen. Det er geofag, matematisk-naturvitenskapelig tverrfaglig og zoologiske og botaniske fag, se figur 21.


image5ifix.png

Figur 21: Utvikling på finansiering 2014-2020 for de tre største fagområdene innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag; Geofag, Mat-nat tverrfaglig og Zoologiske og botaniske fag.

De andre fagene har en markert mye mindre plass i polarporteføljen enn disse tre fagområdene. Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, basale biofag, kjemi, matematikk og fysikk utgjør en liten del av polarporteføljen med årlig finansiering stort sett under 10 mill. kroner. Basale biofag og dels kjemi må sees sammen med de andre biologifagene; både zoologiske og botaniske fag og mat-nat tverrfaglig. Det er dermed mer biofag i polarporteføljen enn merkingen Basale biofag tilsier.

Innen Geofag er det mest oseanografi og generelt Geofag i polarporteføljen. Disse to disiplinene utgjør over 80% av Geofag porteføljen. Deretter er det noe meteorologi, hydrologi, marin geologi og kvartærgeologi/glasiologi som utgjør resten av geofag i polarporteføljen.

Matematisk-naturvitenskapelig tverrfaglig har økt markant fra 2017 og det skyldes at hele Arven etter Nansen-prosjektet er registrert i merkesystemet som mat-nat tverrfaglig.

Arven etter Nansen (AeN) bidrar sterkt til omfanget av zoologiske og botaniske fag i porteføljen. Utenom AeN har disse fagene blitt redusert fra en finansiering på nærmere 68 mill. i 2016 til 36 mill. i 2020, mens i den samme perioden har antall prosjekter som inneholder disse fagene økt fra 49 til 62. Ser man AeN sammen med annen finansiering av zoologiske og botaniske fag så øker mengden av disse fagene.

Innenfor Zoologiske og botaniske fag dominerer marinbiologi. Igjen er det AeN som bidrar sterkt til det. Utenom AeN er finansieringen til marinbiologi i perioden 2014-2020 mer enn halvert (fra 36 mill. til 16 mill per år), men det er viktig å påpeke at med AeN og de andre budsjettformålene så har mengden marinbiologi i porteføljen økt. Det er etter 2017 (oppstart av AeN) at nedgangen er stor, men for budsjettformålet POLARPROG er det bevisst politikk etter igangsetting av AeN. Andre fagdisipliner som har årlig finansiering mer enn et par millioner kroner er økologi og økotoksikologi.

Uttrekket fra Tableau viser at det er svært lite terrestrisk botanikk i polarporteføljen. Plantegeografi, systematisk botanikk og vegetasjonshistorie har en minimal andel av polarporteføljen, både med tanke på finansiering og antall prosjekter som inneholder disse fagene.

Utvikling av porteføljen for Svalbard

Svalbard er viktig for norsk polarforskning og det er en målsetting om å øke norske forskeres tilstedeværelse på Svalbard.

Uttrekk fra Tableau viser at det er til dels store årlige variasjoner i delportefølje polar for Svalbard både i antall prosjekter og budsjett. Figur 22 viser delportefølje Polar og utviklingen i antall prosjekter og budsjett i perioden 2014-2020.

imageiyjjb.png

Figur 22: Antall prosjekter og budsjett for delportefølje polar på Svalbard 2014-2020.

Figur 22 viser at det har vært en tendens til nedgang i antall prosjekter, men at det fikk et løft i 2020. Budsjettet for Svalbarddelen av totalporteføljen varierer en del mer mellom årene enn det antall prosjekter gjør. Det er ingen tydelig trend i perioden, men stor variasjon mellom årene. Det er mest sannsynlig tildelinger til forskningsinfrastruktur som gir såpass store utslag mellom årene. Ser man på figur 8 om de ulike budsjettformålenes bidrag til delportefølje polar, ser man at variasjon i de årlige bidragene fra FORINFRA stemmer godt overens med variasjonen i totalbudsjett for Svalbard som fig. 22 viser.

Svalbardbudsjettet utgjør omtrent 30% av norsk arktis-forskning. Det stemmer godt overens med resultatene fra den seneste NIFU-rapporten (NIFU 2019:24) der omtrent 30% av norsk ressursinnsats brukes på Svalbard.

Resultatene fra den seneste NIFU kartleggingen av norsk polarforskning viser at det i perioden 2014-2018 var en markert nedgang i den prosentvise andelen norske forskningsdøgn på Svalbard. I 2010 stod norske forskere for 60% av forskningsdøgnene på Svalbard, mens andelen i 2018 var sunket til 40%. Ifølge figur 22 var det 222 aktive prosjekter på Svalbard i 2014, mens det i 2018 var 142 aktive prosjekter. Det er lite tallgrunnlag å konkludere med at det sammenheng mellom nedgang i antall prosjekter og antall forskningsdøgn da antall prosjekter ikke sier noe om hvor store de er, innholdet av feltarbeid, antall prosjektdeltakere osv.

Tverrfaglighet i polarporteføljen

Av 62 prosjekter i 2020 med finansiering fra POLARPROG er det to som omfatter tre fagområder (matematikk og naturvitenskapelig fag, samfunnsvitenskapelig fag og humaniora). Begge disse prosjektene ble i 2020 tildelt gjennom Belmont Forum. Det er 12 prosjekter som har to fagområder, enten matematisk-naturvitenskapelig og samfunnsfag eller mat-nat og teknologi.

De resterende prosjektene i den aktive porteføljen for POLARPROG har merket ett fagområde og de aller fleste av disse er matematisk-naturvitenskapelige.

Utviklingen i perioden 2016-2020 viser at tverrfagligheten i antall prosjekter finansiert av POLARPROG har økt noe, fra at 10% av prosjektene var tverrfaglige i 2016 til at 19% av dem er det i 2020. Disse 19% tverrfaglige prosjekter tok 12% av POLARPROG finansieringen i 2020.

I den totale polarporteføljen er det av de 325 aktive prosjektene i 2020, ett prosjekt som omfatter fire fagområder, 12 som omfatter tre fagområder og 60 prosjekter omfatter to fagområder. De resterende 252 prosjektene er merket med ett fagområde.

Grenseflater mot andre porteføljer

Polarforskningen har grenseflater mot alle de andre porteføljene i Forskningsrådet og mot mange budsjettformål. Det er totalt 18 budsjettformål som har bidratt til de prosjektene som er aktive i 2020. Oversikten i tabell 4 viser bidrag fra de andre porteføljene til delportefølje Polar med hvor mange prosjekter polar har felles med de andre porteføljene og budsjettet for disse prosjektene.

Tabell 4 viser oversikt over antall prosjekter og budsjett som delportefølje polar har felles med andre porteføljer:

Portefølje  

Antall felles prosjekter  

Budsjett (mill. kroner) 

Matematikk, Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag) 

204 

361 

Delportefølje KLIMA 

132 

316 

HAV 

62 

203 

Livsvitenskap 

103 

70 

Muliggjørende teknologier 

23 

70 

Petroleum 

17 

48 

Landbasert mat, miljø og bioressurser 

22 

39 

Industri og tjenestenæringer 

16 

37 

Energi, transport og lavutslipp 

8 

20 

Demokrati, styring og fornyelse 

9 

10 

Samfunnsvitenskap 

27 

9 

Global utvikling 

10 

6 

Helse 

3 

3 

Humaniora 

5 

3 

Samisk 

2 

2 

Velferd, kultur og samfunn 

4 

1,2 

Utdanning og kompetanse 

1 

0,8 

 

Porteføljen Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag) er den porteføljen som delportefølje Polar har flest felles prosjekter med og også størst felles budsjett. Porteføljestyret har ansvar for banebrytende forskning (FRIPRO) og ROMFORSK. Det er blant annet store sentersatsninger (Senter for Fremragende Forskning) og flere infrastrukturprosjekter polarporteføljen har felles med MNT og det er infrastrukturprosjekter som generelt har store budsjetter. Det er også et stort antall prosjekter hvor de to porteføljene har et lite, felles budsjett i størrelsesorden 0-1 mill. kroner.

For Energi, transport og lavutslipp er det for eksempel ett prosjekt som står for halvparten av fellesbudsjettet med delportefølje polar og det er Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA). ALERTNESS og EMERALD er de to andre prosjektene som utgjør mesteparten av de 20 mill.