Porteføljeanalysen for Klima og polar

Delportefølje KLIMA

Delportefølje klima er totalt sett større enn polarporteføljen, både med tanke på budsjett og antall prosjekter. Tallene i analysen av delportefølje KLIMA er også hentet fra Forskningsrådets Tableau database som henter opplysningene fra merkesystemet.


imageprosk.png

Figur 9 viser finansiering av klimaporteføljen i perioden 2014-2020 fordelt på Forskningsrådet og EU.

Siden 2014 har samlet finansiering av klimaprosjekter fra Forskningsrådet og EU økt fra 482 millioner til 794 millioner (Figur 9). Forskningsrådet har i perioden økt finansieringen til klimaforskning med om lag 60% fra 401 millioner til 640 millioner. Dersom vi tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden 2014-2020 er det fremdeles en økning i finansieringen av klimaforskning fra Forskningsrådet da 401 mill. kroner i 2014 tilsvarer 457 mill. kroner i 2020. Av 2020-beløpet utgjør finansiering fra Forskningsrådet 81% og EU 19%. Bidraget fra EU til klimaporteføljen har i perioden nær doblet seg fra 80 millioner i 2014 til 154 millioner i 2020.

Antall prosjekter merket med klima var 525 i 2020, der 432 av disse er finansiert fra Forskningsrådet og 93 fra EU (Fig 10). Fra 2014 er det en liten økning på 31 prosjekter, hvorav 19 fra Forskningsrådet og 12 fra EU. Antall prosjekter finansiert av Forskningsrådet var allikevel på topp rundt 2017.


imagesu3d5.png

Figur 10 viser antall prosjekter i delportefølje Klima, fordelt på EU og Forskningsrådet.


Fordeling på FoU sektor

I klimaporteføljen er UoH og instituttsektoren de to dominerende sektorene. I perioden 2014-2020 viser både instituttsektoren og UoH-sektoren den samme utviklingen i antall prosjekter fra Forskningsrådet, med en topp rundt 2017, mens spesielt UoH-sektoren øker i antall EU-prosjekter (Figur 11). I 2020 sto disse to sektorene for 89% av delporteføljens totalbudsjett (inkludert EU). Næringsliv hadde en andel på kun 1%. Både Instituttsektoren og UoH-sektoren har den samme toppen i antall prosjekter rundt 2017 (Figur 12).


imagecgqz7.png

Figur 11 viser samlet budsjett for prosjekter i delportefølje Klima fordelt på sektorer.


image58fgn.png

Figur 12 viser antall prosjekter i delportefølje Klima fordelt på sektorer.


Budsjettformålenes bidrag

I samme periode er innsatsen i budsjettformålet KLIMAFORSK blitt endret mye, fra 105 millioner i 2014 til noe over 200 mill i 2016 og ned igjen til omkring 150 mill de seneste tre årene (Fig. 13). Innsatsen innen forskningsinfrastruktur (FORINFRA) går noe opp og ned, men er total sett doblet fra 64 millioner i 2014 til 130 millioner i 2020. POLARPROG, FRINATEK og ENERGIX står også for betydelig innsatsen i Forskningsrådets investeringer i delportefølje klima, mens EU-innsatsen fordeler seg på miljø (Horisont 2020s ENVIRONMENT og det foregående tilsvarende i 7. rammeprogram), ERC-stipender og infrastruktur. 


image7301u.png

Figur 13 viser innsats i delportefølje klima fordelt på de viktigste budsjettformålene. Mange flere budsjettformål bidrar enn det som går fram av figuren.


Finansiering av fagområder

Hovedtrekkene for fordelingen av finansiering mellom fagområder går fram av Figur 14. Det en klar overvekt av naturfaglige prosjekter i Forskningsrådets klimaportefølje (64% i 2020), men samfunnsfag er tydelig representert (20% i 2020). Klimaporteføljen inneholder også prosjekter innenfor teknologi, landbruks- og fiskerifag, humaniora og medisin og helsefag, og spesielt teknologi har økt sin andel siden 2014. For både mat.nat-fagene og teknologi er det en tendens til at størrelsen av prosjektene øker. Tallene i Figur 14 er uten EU-midler. EU-prosjektene er ikke fordelt på fagområde, men man kan anta at mat.nat-fagene er dominerende også her.


imagehz5ic.png

Figur 14 viser klimaporteføljen fordelt på fagfelt.


Fagdisipliner – Mat.Nat.

Innenfor de matematisk-naturvitenskapelige disiplinene er det geofag som dominerer porteføljen. Deres andel av budsjett utgjør rundt 42-62% av mat.nat-fagene gjennom perioden 2014-2020. Zoologiske og botaniske fag (inkludert økologi) utgjør 12-22%, mens tverr/flerfaglige prosjekter innad innen matnat utgjør mellom 12 og 29%. Basale mat.nat. fag (fysikk, kjemi, matematikk) utgjør dermed samlet under 5% de fleste årene. I tillegg er den en kategori "Tverr/flerfaglig mat.nat og andre fagområder" som varierer svært mye gjennom perioden, og som blir mer omtalt under kapittelet Tverrfaglighet i klimaporteføljen.

Innenfor "Geofag" er ikke videre underdeling i subdisipliner helt komplett, slik at en stor andel av prosjektene til sammen faller under subkategoriene "Geofag" og "Andre geofag". Disse to subkategoriene har et samlet budsjett på 26-45% av Geofag-porteføljen i 2014-2019-perioden, men er utelatt fra Fig. 15 da de ikke gir informasjon på subdisiplin-nivå. Gjennomgående er oseanografi (37%) og meteorologi (14%) de største subdisiplinene (Fig 15) og disse viser en omtrent omvendt utvikling (oseanografi falt til 2016 men har økst sterkt siden, mens meteorologi steg mot 2017 og har falt siden). Det er bare petroleumsgeologi som ikke er representert i porteføljen i det hele tatt. For de andre disiplinene viser hydrologi en klar negativ trend. Sedimentologi var ganske store i 2014 og 2016 men har hatt liten andel siden. De andre disiplinene utgjør hver for seg rundt 3% eller mindre i 2020.


image0ucr.png

Figur 15 viser relative andel (prosent) for subdisipliner av geofagenes totalbudsjett.

Innen "Zoologiske og botaniske fag" er det marinbiologi som de fleste årene utgjør den største subdisiplinen i klimaporteføljen, men andelen viser en negativ trend (Fig. 16). Også her finnes en sekkekategori (Zoologiske og botaniske fag) som ikke er med i figuren. Økologi er gjennomgående den nest største subdisiplinen, og viser sammen med økotoksikologi en positiv trend. Flere subdispliner er representert i bare ubetydelig grad eller ikke i det hele tatt (embryologi, parasittologi, systematisk botanikk, plantegeografi, zoofysiologi).


image535eq.png

Figur 16 viser relative andel (prosent) for subdisipliner av zoologiske og botaniske fags totalbudsjett.


Fagdisipliner – HumSam

Alle disiplinene innenfor samfunnsvitenskapelig forskning er representert i porteføljen, men gjennom perioden 2014-2020 er det bare økonomi (15-34%), urbanisme og fysiske planlegging (3-12%), statsvitenskap (5-14%) samt tverrfaglige/flerfaglige innenfor samfunnsvitenskapene (8-13%) som utgjorde mer enn 10% i enkeltår. I tillegg er den en kategori "Tverr/flerfaglig samfunnsvit og andre fagområder" som også ligger over 10% noen år, og som blir mer omtalt under kapittelet Tverrfaglighet i klimaporteføljen.

For noen av disiplinene kan det også analyseres på subdisipliner. Innenfor Rettsvitenskap er det nesten utelukkende subdisiplin Folkerett som er representert. Innenfor Statsvitenskap er det kategorien Statsvitenskap og organisasjonsteori som er størst. Av økonomifagene dominerer samfunnsøkonomi som også viser en positiv trend.

Innenfor humaniora er arkeologi, filosofi og historie representert de fleste årene, og også andre disipliner er inne i porteføljen. De aller fleste prosjektene er små (under 1 mill pr år). Det er også en kategori Tverr/flerfaglig humaniora og andre fagområder som blir omtalt under Tverrfaglighet i klimaporteføljen.


Andre fagområder

Innen fagområdet Teknologi er det en stor spredning av prosjekter innenfor disipliner, men det er gjennomgående bare 1-2 prosjekter pr disiplin. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker og har 4 prosjekter i 2019 og 2020 med over 1 mill kr pr år. Også kategorien Tverr/flerfaglig teknologi og andre fagområder er relativt sett stor, og økte veldig i 2020. Under fagområdet "Landbruks og fiskerifag" er det også prosjekter innenfor flere kategorier, og det er underkategorien "Landbruksfag" som er størst.


Tverrfaglighet i klimaporteføljen

Kategoriene "Samfunnsfag-tverrfaglig" og "Matematikk/naturvitenskap – tverrfaglig" inneholder to undergrupper, en som måler tverrfaglighet innad og en som måler tverrfaglighet mot andre fagområder. Denne siste øker i omgang i perioden 2014-2020 og viser at graden av samarbeid på tvers av natur og samfunn øker.

Man kan også trekke ut tall på disiplinnivå.  "Geofag" utgjør den største disiplinen fulgt av "Matematikk/naturvitenskap – tverrfaglig" og "Zoologiske og botaniske fag". "Samfunnsfag – tverrfaglig" er det største faget utenfor "Matematikk og naturvitenskap". 

Som omtalt over er det en økende grad av tverrfaglighet i porteføljen, spesielt på tvers av natur- og samfunnsfagene. Prosjekter på tvers av to fagfelt er dominerende, og består for det meste av prosjekter på tvers av natur- og samfunnsfagene. Men det er også innslag av prosjekter der flere fagfelt er representert. For budsjettformål KLIMAFORSK spenner 30% av prosjektene i 2020 over to fagfelt, 7% over 3 og 1% over fire fagfelt.


Grenseflater mot andre porteføljer

Klimaforskningen har grenseflater mot alle de andre porteføljene i Forskningsrådet og mot mange budsjettformål. Det er totalt 18 budsjettformål som har bidratt til de prosjektene som er aktive i 2020. Oversikten i tabell 2 viser bidrag fra de andre porteføljene til delportefølje klima med hvor mange prosjekter klima har felles med de andre porteføljene og budsjettet for disse prosjektene.

Tabell 2 viser oversikt over antall prosjekter og budsjett som delportefølje klima har felles med andre porteføljer i 2020.

Portefølje 

Antall felles prosjekter  

Budsjett (mill. kroner) 

Matematikk, Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag) 

285 

622 

Muliggjørende teknologier 

77 

252 

Delportefølje Polar 

117 

236 

HAV 

78 

209 

Energi, transport og lavutslipp 

104 

207 

Samfunnsvitenskap 

152 

160 

Landbasert mat og bioressurser 

115 

149 

Livsvitenskap 

130 

130 

Industri og tjenestenæringer 

67 

99 

Demokrati, styring og fornyelse 

57 

74 

Global utvikling 

37 

36 

Velferd, kultur og samfunn 

21 

34 

Helse 

11 

23 

Petroleum 

4 

20 

Humaniora 

24 

18 

Utdanning og kompetanse 

2 

13 

Samisk 

1 

1 


Porteføljen Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag) er den porteføljen som delportefølje Klima har flest felles prosjekter med og også størst felles budsjett. Det er blant annet store sentersatsninger (Senter for Fremragende Forskning) og flere infrastrukturprosjekter som klimaporteføljen deler med MNT, og disse har generelt har store budsjetter. Det er i noen grad de samme type prosjektene vi deler med Muliggjørende teknologier, mens disse ikke er med på SFF-ene og bare på ett av SFI-ene.