Porteføljeanalysen for Klima og polar

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

I denne analysen av klima- og polarporteføljen har vi sett på tallmateriale for perioden 2014-2019. Programplanene for KLIMAFORSK og POLARPROG er begge fra 2014 og begge programplanene ble sist oppdatert i 2018.

Alle tallene i denne analysen er ekskludert basisbevilgning til UoH og forskningsinstituttene. Vi har ikke korrigert for prisøkning i perioden ved omtale av økning eller nedgang i finansieringen. Vurderingen av klima- og polarporteføljen er basert på Forskningsrådets tall fra merkesystemet.

Samlet vurdering klima- og polarporteføljen

I henhold til merkesystemet i Forskningsrådet per 26. februar 2020 var den totale klima- og polarporteføljen i 2019 på 891 millioner kroner. Dette inkluderer finansieringen gjennom Forskningsrådet og EU på i overkant av henholdsvis 751 millioner og 140 millioner (appendiks KP2). EU-midlene er den norske innsatsen inn i prosjekter, mens disse EU-prosjektene vil ha langt større total ramme. Norge får dermed en retur av forskningsresultater som er større enn investeringen på 140 millioner skulle tilsi. I porteføljen var det totalt 579 prosjekter fordelt på 481 gjennom Forskningsrådet og 98 gjennom EU (appendiks KP3).

Siden 2014 har den samlede klima- og polarporteføljen, finansiert av Forskningsrådet og EU kombinert, vist en jevn økning fra 648 millioner i 2014 til 891 millioner i 2019. For å sette økningen litt i perspektiv ved å ta hensyn til økningen i konsumprisindeks i denne perioden er 648 millioner i 2014 tilsvarende 733 millioner i 2019.

Forskningsrådets egen finansiering av klima- og polarporteføljen økte relativt jevnt i perioden 20142019 med en liten nedgang i 2017. I 2014 finansierte Forskningsrådet 557 millioner til porteføljen og i 2019 var beløpet 751 millioner. EU finansiering av norsk klima- og polarforskning økte fra 91 millioner i 2014 til 140 millioner i 2019 (appendiks KP2). Dette skyldes blant annet overgang fra EUs forrige rammeprogram for forskning og innovasjon (2007-2013) til det nåværende Horisont 2020 (2014-2020) som har større budsjett. Andre viktige faktorer er styrking av det norske støtteapparatet og økt norsk deltakelse i prosjektene, der flere også tar større roller. I løpet av Horisont 2020 har det vært en opptrapping av FoI innen klima- og miljø for å nå EU-kommisjonens mål om at 60% av totalbudsjettet til Horisont 2020 skal gå til bærekraftig utvikling og minst 35% til klima. Videre har det vært en økning av utlysninger innen Arktis med bakgrunn i EUs arktiske policy av 2016. I tillegg har det vært meget godt samspill mellom nasjonale utlysninger og EUs utlysninger innenfor disse områdene.

I perioden 2014-2019 har den totale klima- og polarporteføljen finansiert av Forskningsrådet og EU samlet hatt en nedgang fra 641 til 579 prosjekter. (appendiks KP3).

På tross av en jevn økning i Forskningsrådets finansiering av klima-polarporteføljen har det vært en jevn nedgang i antall prosjekter finansiert av Forskningsrådet selv, fra 554 i 2014 til 481 prosjekter i 2019. I begynnelsen av perioden økte antall prosjekter, mens det fra 2017 via 2018 og til 2019 var en nedgang fra 548 prosjekter via 509 til 481 prosjekter i 2019 (appendiks KP3). Dette indikerer en utvikling i klima- og polarporteføljen der porteføljen består av flere store prosjekter og at finansieringen fordeles på færre prosjekter. Ett av de store prosjektene som bidrar til denne utviklingen er "Arven etter Nansen" som i 2018 ble finansiert med 35 millioner og i 2019 med 56 millioner kroner.

Instituttsektoren og Universitets- og høyskolesektoren (UoH) er de to klart største sektorene for utførelse av norsk klima- og polarforskning og begge har hatt økt finansiering fra både EU og Forskningsrådet i perioden 2014-2019, instituttsektoren med en noe større økning enn UoH (appendiks KP4). Instituttsektoren fikk økt finansieringen i perioden fra 291 millioner til 415 millioner, mens økningen for UoH sektoren var fra 308 millioner i 2014 til 377 millioner i 2019. Kombinert mottok de to sektorene nærmere 89% av klima- og polarmidlene i 2019.

Prosjektstøtten til næringslivet er nærmest halvert fra 29 til 15 millioner mellom 2014-2019 og antall prosjekter er også redusert fra 45 til 30. Det gjelder samlet for hele porteføljen, inkludert EU. Dette er det totale antall prosjekter i klima- og polarporteføljen næringslivet er involvert i.

Sektoren "Øvrige" har fra 2014 til 2019 fått økt støtte fra 11 til 78 millioner hvorav majoriteten i den økningen er fra 2018-2019, fra 29 til 78 millioner (appendiks KP4). Samtidig er også antall prosjekter i sektoren "Øvrige" i perioden fordoblet fra 13 til 26, hvorav 4 nye prosjekter fra 2018-2019. Den økte finansieringen skyldes primært to store infrastrukturprosjekter til SIOS Svalbard AS.

Det er i alt 78 aktiviteter (budsjettformål) i Forskningsrådet som har finansiert klima- og polarporteføljen i perioden 2014-2019. I 2019 var det i alt 47 aktiviteter som finansierte klima- og polarporteføljen, hvorav 32 er Forskningsrådets aktiviteter. For Forskningsrådet er dette samme tall som i 2014. Det har vært en del aktiviteter som i perioden 2014-2019 kun har finansiert klima- og polarporteføljen ett eller to år, noe som gjør at antall aktiviteter gjennom perioden er en del høyere enn spesifikt for 2014 og 2019.

Fra Forskningsrådet er KLIMAFORSK den største aktiviteten, deretter følger FORINFRA (Forskningsinfrastruktur), POLARPROG, NANSEN (Arven etter Nansen) og FRINATEK (matematikk, naturvitenskap og teknologi delen av Fri prosjektstøtte- FRIPRO). KLIMAFORSK og POLARPROG har en relativt stabil prosjektstøtte fra år til år, mens støtten fra FORINFRA kan variere mye fra år til år.

I 2019 bidro KLIMAFORSK med 147 millioner til porteføljen, FORINFRA med 133 millioner, mens POLARPROG og FRINATEK bidro med henholdsvis 64 og 50 millioner hver (appendiks KP5). Det er verdt å merke seg at i perioden 2014-2019 har det økonomiske bidraget fra FRINATEK til klima- og polarporteføljen doblet seg. Aktiviteten NANSEN finansierer kun prosjektet "Arven etter Nansen" som fikk finansiering fra 2017. Prosjektet er på totalt 740 millioner kroner, hvorav 50% er finansiering fra Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet og 50% er egenfinansiering fra deltakende institusjoner. Med i overkant av 56 millioner utbetalt i 2019 fra Forskningsrådet mottar "Arven etter Nansen" ikke langt under det totale POLARPROG budsjettet for 2019.

Hele 2019 budsjettet fra KLIMAFORSK, POLARPROG og FRINATEK går til instituttsektoren og UoH sektoren. Fra FORINFRA er 2019-budsjettet relativt jevnt fordelt mellom instituttsektoren (40%) og "Øvrige" (45%), mens UoH sektoren fikk 15% av FORINFRAs 2019-midler. Den relativt høye andelen til "Øvrige" skyldes to store tildelinger til SIOS Svalbard AS.

Fra EU fikk norske forskere i 2019 finansiering fra ulike deler av EUs rammeprogram. Blant finansieringsordningene fra EU er det Horisont 2020s ENVIRONMENT (Klima- og miljøprogrammet) der norske aktører henter mest finansieringsstøtte med nesten halvparten av totalstøtten for 2019, mens Det europeiske forskningsrådet (ERC) i Horisont 2020 er nest størst med nærmere 30 millioner i 2019 (appendiks KP6).

I klima- og polarporteføljen er "Matematikk og naturvitenskap" det største fagområdet med 62% av totalfinansieringen for 2019. Deretter følger "Samfunnsvitenskap" med 19%, "Teknologi" med 14%, "Humaniora" med 3%, mens landbruks- og fiskerifag utgjorde 2% av investeringene det året. "Annet" og "Medisin og helsefag" mottok kun en liten del av den totale finansieringen. I disse tallene er EUforskning og basisbevilgninger holdt utenom.

 

Appendiks

Appendiks KP2 Klima- og polarporteføljen - Finansiering

Graf over Klima og polarporteføljen finansiering

Appendiks KP3 Klima- og polarporteføljen – Antall prosjekter

Graf over Klima og polarporteføljen - antall prosjekter

Appendiks KP4 Klima- og polarporteføljen – Finansiering per FoU sektor 2014-2019

Graf over Klima- og polarporteføljen – Finansiering per FoU sektor 2014-2019

Appendiks KP5 Klima- og polarporteføljen - Aktiviteter Forskningsrådet med størst finansiering 2014-2019

Graf over aktiviteter fordelt på aktivitet, 2014 - 2019

Appendiks KP6 Klima- og polarporteføljen - Aktiviteter EU med størst finansiering 2014-2019

Graf over Klima- og polarporteføljen - Aktiviteter EU med størst finansiering 2014-2019