Porteføljeanalysen for Klima og polar

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Samlet vurdering klima- og polarporteføljen

Nasjonalt tallmateriale for FoU-ressurser innenfor klimaforskning og polarforskning ble omtalt i porteføljeanalysen for 2019. Disse tilsier at forskningsrådets innsats på området utgjør om lag 30% av total nasjonal innsats. De videre tallene i vår porteføljeanalyse er hentet fra Forskningsrådets databaser, og er ekskludert basisbevilgning til Universiteter og høyskoler (UoH) og forskningsinstituttene. Vi har ikke korrigert for prisøkning i perioden når tallene er fremstilt i figurer, men ved omtale av tallene mhp økning eller nedgang i periodens finansiering, har vi dels omtalt hva stigning i konsumprisindeks er i perioden. Konsumprisindeks er ikke nødvendigvis den beste indikator for økning i forskningsbudsjetter, men gir en pekepinn på hvor stor den reelle økningen er.

Overordnet er det ikke store endringer fra fjorårets porteføljeanalyse og de trender som ble synliggjort der.

I henhold til merkesystemet i Forskningsrådet per 25. mai 2021 var den totale klima- og polarporteføljen på 910 millioner kroner i 2020. Dette inkluderer finansieringen gjennom Forskningsrådet og EU på henholdsvis 746 og 164 millioner, se figur 2. Nær 20% av innsatsen er dermed EU-prosjekter. EU-midlene er den norske innsatsen inn i prosjekter, og disse EU-prosjektene vil ha langt større total ramme. Norge får dermed en retur av forskningsresultater som er langt større enn investeringen skulle tilsi.

Totalfinansieringen av klima- og polarporteføljen har økt fra 646 millioner i 2014 til 910 millioner kroner i 2020. Konsumprisindeksen i perioden har steget med i overkant av 14% så 646 mill. i 2014 tilsvarer 740 mill. kroner i 2020.

Merk at Forskningsrådets tall er bevegelige og endrer seg over tid, for eksempel når det er forsinkelser i prosjekter. Det betyr at tall for et spesifikt år kan ha endret seg siden uttrekket fra merkesystemet i fjor.

image3dny8.png

Figur 2 viser finansiering klima- og polarporteføljen 2014-2020. Fordeling mellom Forskningsrådet og EU.

I den totale porteføljen var det i 2020 merket 696 prosjekter som var helt eller delvis innenfor Klima- og polar, fordelt på 597 gjennom Forskningsrådet og 99 gjennom EU. Antall prosjekter har holdt seg relativt stabilt i perioden 2014-2020, også for EU prosjekter (Figur 3).


image97nb.png

Figur 3 viser antall prosjekter i klima- og polarporteføljen 2014-2020. Fordeling mellom Forskningsrådet og EU.

De 910 mill. kroner som ble investert i Klima- og Polarporteføljen i 2020 fordeler seg på mange budsjettformål, slik figur 4 viser. I porteføljeanalysen fra 2020 ble det påpekt at disse tallene indikerer at porteføljen etter hvert består av flere større prosjekter og at finansieringen fordeles på færre prosjekter. Samtidig vil antallet små prosjekter kunne påvirke dette bildet mye. For søknadstypen forskerprosjekter øker årlig budsjett fra 1,2 til 1,5 mill kr fra 2014 til 2020, noe som tyder på at denne effekten kan være verdt å merke seg.


imagegdo1n.png

Figur 4 viser investeringer aktive i 2020 i hovedportefølje Klima og polar fordelt mellom investeringer gjort av PS klima og polar, andre porteføljestyrer og EU.


Fordeling av porteføljen på FoU sektorer

Instituttsektoren og Universitets- og høyskolesektoren (UoH) er de to klart største sektorene for utførelse av norsk klima- og polarforskning, se figur 5. UoH sektoren og instituttsektoren er omtrent like store på klima- og polarforskning. Gjennom hele perioden er det instituttsektoren som har den klareste utviklingen mot mer bevilgning, men perioden er for kort til å vurdere en slik trend. UoH-sektoren økte jevnt i begynnelsen av perioden og fikk en markert nedgang i 2017 men har etter det økt jevnt igjen. Næringsliv har en liten andel av klima- og polarporteføljen. Det kan skyldes at de fleste utlysninger er Forskerprosjekt hvor ikke næringsliv kan delta som partnere. I FoU sektoren Øvrige ligger primært finansiering til infrastrukturprosjekter slik som for eksempel SIOS.

imagesnthh.png

Figur 5 viser finansiering av klima- og polarporteføljen fordelt på de ulike FoU sektorene.


Fagområder i porteføljen

Matematikk og naturvitenskapelige fag tar omtrent halvparten av porteføljens finansiering, mens de øvrige fagområdene deler den andre halvparten. Det er ingen substansielle endringer fra 2020 i forholdet mellom de ulike fagområdene i porteføljen. Det er få tydelige trender for de ulike fagområdene, men av figur 6 ser man at samfunnsvitenskapene har gått noe ned fra 2019. Det er en større andel samfunnsvitenskap i delportefølje klima enn i polar (se nærmere under delporteføljene). Teknologifagene har i perioden en svak og jevn økning og har vokst omtrent 20% når vi tar i betraktning konsumprisindeksen.

De øvrige fagområdene landbruks- og fiskerifag, humaniora, medisin- og helsefag og samleposten "annet" utgjør samlet omtrent 3% av klima- og polarporteføljens budsjett for 2020.

For hovedporteføljen finnes det også en analyse på tverrfaglighet. Denne viser at prosjektene i stor grad (rundt 80%) er monofaglige, men andel prosjekter med 2 eller 3 fagområder er noe økende. Tallene i denne analysen spanner bare fro 2016 og framover. Kombinasjonen mat.nat og samfunnsvitenskap er den vanligste.

image15llr.png

Figur 6 viser fagområder i klima- og polarporteføljen. Tallene inkluderer ikke EU-prosjekter.

Budsjettformålenes bidrag til porteføljen

I Forskningsrådet var det i 2020 15 budsjettformål som bidro med mer enn 10 mill kr til den totale klima- og polarporteføljen (Fig 7).

Som tidligere år er det KLIMAFORSK som har størst budsjett til klima- og polarforskningen hvorav mesteparten går til klima og en mindre del av beløpet på 147 mill. kroner er merket polar, se omtale av delportefølje polar. Forskningsinfrastruktur (FORINFRA) bidro med 134 mill. kroner, og også budsjettformålene POLARPROG og NANSEN (Arven etter Nansen) har budsjetter i overkant av 60 millioner kroner i porteføljen. Av andre viktige budsjettformål er det er verdt å merke seg bidraget fra ENERGIX og MARINFORSK, mens frie forskningsprosjekter innenfor matematikk og naturvitenskap finansiert over FRINATEK også er en av de større bidragsyterne til porteføljen. ROMFORSK (ikke med i fig. 7) er i mange sammenhenger viktig både for klima og polar og i 2020 bidro de med 6 mill. kroner og 10 prosjekter merket med klima og/eller polar.


images61q9.png

Figur 7 viser oversikt over budsjettformål med budsjett over 10 mill. kroner til klima- og polarporteføljen i 2020.

Trenden for perioden 2014-2020 viser at både KLIMAFORSK og FORINFRA har økt sine budsjetter betraktelig med henholdsvis 42 mill. kroner og 59 mill. kroner, mens POLARPROG derimot fra 2014 ikke har økning, men derimot en svak realnedgang, se figur 8. Det er verdt å merke at forskningsinfrastruktur (FORINFRA) viser en jevn økning i perioden og slik blir en stadig viktigere bidragsyter til klima- og polarporteføljen. KLIMAFORSKs budsjett økte tidlig i perioden, men har siden blitt redusert slik at økningen over hele perioden er mer beskjeden.

POLARPROG er det budsjettformålet som i perioden 2014-2020 er største bidragsyter til delportefølje polar, men bidrar i mindre grad til totalporteføljen og har ikke økt sitt budsjett i denne perioden bortsett fra å bli økt med 5 mill kr i 2020.

Av andre relevante budsjettformål har bidragene til Klima- og polarporteføljen fra MARINFORSK, ROMFORSK, SFF, MILJØFORSK stått stille, mens vi ser noe økning i bidragene fra FRINATEK, ENERGIX, SFI og TRANSPORT. Økningen i FORINFRA og FRINATEK kan tyde på at " våre" forskningsmiljøer er blitt mer konkurransedyktige over tid.


imageclk6i.png

Figur 8 viser trender for budsjettmessig bidrag til klima- og polarporteføljen 2014-2020 for de største budsjettformålene. Tallene er basert på merkingen av prosjekter på de ulike budsjettformålene.

Budsjettformålet NORRUSS gikk i januar 2019 inn som ett av tre delprogram (NORRUSS Pluss) i det større budsjettformålet UTENRIKS. NORRUSS Pluss finansierer forskning i Nordområdene og Russland. Arven etter Nansen ble startet i 2018, med finansiering av forprosjekt i 2017, og har blitt et av de budsjettformålene som bidrar i stor grad til den totale klima- og polarporteføljen.

Grenseflater mot andre porteføljer

Merkingen av prosjekter i Klima- og polarporteføljen er ikke alltid unik, slik at prosjekter også kan tilhøre andre porteføljer. Tabell 1 viser hvor stor grenseflate Klima- og polarporteføljen i 2020 har mot de andre porteføljene i Forskningsrådet, illustrert ved antall prosjekter med tilhørende budsjetter som også ligger i andre porteføljer.

Tabell 1 viser antall prosjekter med tilhørende budsjetter som Klima- og polarporteføljen deler med andre porteføljer i Forskningsrådet.

Portefølje 

Antall prosjekter 

Budsjett (mill. kroner) 

Naturfag og teknologi 

394 

715 

Muliggjørende teknologier 

90 

275 

Hav 

100 

240 

Energi, transport, lavutslipp 

105 

217 

Samfunnsvitenskap 

164 

166 

Landbasert mat og bioressurser 

120 

160 

Livsvitenskap  

192 

152 

Industri og tjenestenæringer 

76 

121 

Demokrati, styring, fornyelse 

63 

82 

Petroleum 

20 

61 

Global utvikling 

40 

38 

Velferd, kultur og samfunn 

24 

35 

Helse 

13 

27 

Humaniora 

26 

20 

Utdanning og kompetanse 

2 

13 

Samisk 

2 

1,7 


Generelt er det slik at for de porteføljene det er relativt liten overlapp med, er det er noen store prosjekter som utgjør mesteparten av felleskapet mellom Klima- og polarporteføljen og disse porteføljene. Samfunnsvitenskap og humaniora er én portefølje og ett porteføljestyre, men er i denne oversikten adskilt da de er to relativt forskjellige fagområder.