Porteføljeanalysen for Klima og polar

Den samlede klima- og polarporteføljen

Forskningsrådets totale klima- og polarportefølje var på nær 1 mrd. kroner i 2021. Dette inkluderer finansieringen gjennom Forskningsrådet og EU på henholdsvis 801 og 196 mill. kroner (figur 1). Nær 20 prosent av budsjettet består altså av EU-prosjekter. EU-midlene dekker den norske andelen fra EU i prosjektene, men disse EU-prosjektene har en langt større total ramme. Norge får dermed en retur av forskningsresultater som er langt større enn tildelingene skulle tilsi.

Finansieringen av klima- og polarporteføljen gjennom Forskningsrådet har økt fra 354 mill. kroner i 2009 til 801 mill. kroner i 2021. Konsumprisindeksen har i perioden steget med omtrent 29 prosent slik at 354 mill. kroner i 2009 tilsvarer 457 mill. kroner i 2021. Fra 2014 til 2021 har finansieringen fra EU økt med 117 prosent, økningen innenfor porteføljestyrets ansvar er 80 prosent, mens økningen fra Forskningsrådet ellers er 24 prosent. I samme periode er økningen i konsumprisindeksen ca. 18 prosent, så det er særlig innenfor "Forskningsrådet ellers" en begrenset økning i tildeling til klima- og polarforskningen.

Det var en betydelig vekst i Forskningsrådets finansiering av klimaforskning fra 2013 til 2014. Dette skyldes i hovedsak økte tildelinger til forskningsinfrastruktur gjennom INFRASTRUKTUR, samt økte tildelinger til klima- og polarforskning gjennom KLIMAFORSK og POLARPROG.
I 2021 var det 788 prosjekter som var helt eller delvis merket med klima og/eller polar, fordelt på 672 prosjekter gjennom Forskningsrådet og 116 prosjekter gjennom EU. 231 prosjekter i 2021 hadde en andel på både klima og polar (210 Forskningsrådsprosjekter og 21 EU-prosjekter). Antall prosjekter har holdt seg relativt stabilt i perioden 2014-2020, men med en økning i 2021.

Figur 1: Finansiering av klima- og polarporteføljen 2009-2021 fra Forskningsrådet og EU. Det er komplette tall for EU og PS KLIMPOLs budsjettformål først fra 2014. Perioden 2009-2013 inkluderer altså ikke EU-tall, og Forskningsrådets innsats vises samlet.
Figur 2: Finansiering av klima- og polarporteføljen i 2021 fordelt mellom investeringer gjort av PS KLIMPOL, andre styrer og EU. Kategorien Annet inneholder budsjettformål som ligger under Administrerende direktør og ulike bevilgningsutvalg, i tillegg til budsjettformål som ligger under Styret foruten infrastruktur, rekruttering og senterordninger.

Budsjettformålenes bidrag til porteføljen

I 2021 bidro 16 budsjettformål med mer enn 10 mill. kroner til den totale klima- og polarporteføljen (Figur 3). Som tidligere år er det KLIMAFORSK som med 163 mill. kroner har størst budsjett til klima- og polarforskningen. Forskningsinfrastruktur (FORINFRA) bidro med 108 mill. kroner, og aktiviteten NANSEN (Arven etter Nansen) og budsjettformålet POLARPROG har bidrag til porteføljen på henholdsvis 78 og 68 mill. kroner. Andre viktige bidrag er fra budsjettformålet ENERGIX, mens frie forskningsprosjekter innenfor matematikk og naturvitenskap (FRINATEK) også er en av de større bidragsyterne til porteføljen. Klima- og miljøforskningen må sees i sammenheng. Dette gjøres blant annet gjennom MARINFORSK for hav og MILJØFORSK for land.

Figur 3: Oversikt over budsjettformål med budsjett over 10 mill. kroner til klima- og polarporteføljen i 2021.

Det er få klare trender for de største av Forskningsrådets budsjettformåls bidrag til klima- og polarporteføljen for perioden 2014-2021 (figur 4), men det har i hovedsak vært en økning hvis man sammenligner starten og slutten av perioden. KLIMAFORSK har for perioden hatt det største bidraget hvert år. Det er også verdt å merke seg det betydelige bidraget fra forskningsinfrastruktur (FORINFRA). Arven etter Nansen (AeN) startet opp med et forprosjekt i 2017. Den forholdsvis store aktiviteten i AeN i 2021 sammenlignet med de to foregående årene er mer av administrativ art grunnet utsettelser av tokt, oppstart av stipendiater og andre utsettelser grunnet koronapandemien. POLARPROG har nærmest vært uendret i perioden.

Figur 4: Trender for budsjettmessig bidrag til klima- og polarporteføljen 2014-2021 for de største av Forskningsrådets budsjettformål.

Grenseflater mot andre porteføljer

Prosjekter i Klima- og polarporteføljen er ofte også merket at de tilhører andre porteføljer. Tabell 1 viser hvor stor grenseflate Klima- og polarporteføljen i 2021 har mot de andre porteføljene i Forskningsrådet, illustrert ved antall prosjekter med tilhørende budsjetter som også ligger i andre porteføljer.

 

Portefølje

Antall prosjekter

Budsjett (mill. kroner)

Matematikk, Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag)

490

807

Hav

139

299

Industri og tjenestenæringer

150

296

Muliggjørende teknologier

132

276

Energi, transport og lavutslipp

144

272

Landbasert mat, miljø og bioressurser

184

267

Livsvitenskap

253

223

Samfunnsvitenskap

236

191

Demokrati, styring, fornyelse

84

119

Petroleum

24

71

Global utvikling og internasjonale relasjoner

56

61

Velferd, kultur og samfunn

41

40

Humaniora

41

32

Helse

17

31

Samisk

6

3,5

Utdanning og kompetanse

1

0,9

Tabell 1: Antall prosjekter (inkludert EU-prosjekter) med tilhørende budsjetter som Klima- og polarporteføljen deler med andre porteføljer i Forskningsrådet for 2021.

 

Generelt er det slik at for de porteføljene det er relativt liten overlapp med, er det er noen store prosjekter som utgjør mesteparten av felleskapet mellom Klima- og polarporteføljen og disse porteføljene. Samfunnsvitenskap og humaniora er én portefølje og ett porteføljestyre, men er i denne oversikten adskilt da det er to relativt forskjellige fagområder.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. september 2022, 21.03 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.