Porteføljeanalysen for Klima og polar

Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering, samt for rådgivning på tvers av porteføljestyrer, Styret og Forskningsrådet generelt. Analysen gjøres på totalporteføljen som inkluderer alle prosjekter som Forskningsrådet selv finansierer samt de prosjektene vi har et nasjonalt ansvar for å mobilisere til som f.eks. prosjekter fra EUs rammeprogrammer og partnerskap.

Avgrensing av porteføljen

Denne porteføljeanalysen er gjort på Forskningsrådets totale portefølje av prosjekter dvs. Forskningsrådets egen innsats og EU-innsats som er registrert i perioden 2014-2020. Analysen gjelder porteføljeområdet KLIMAPOLAR sitt ansvarsområde slik det kan beskrives i de fire porteføljedimensjonene fag/teknologi, tema, anvendelsesområde og FoUoI-verdikjede.

Fag/teknologi

Klima- og polarforskning foregår innenfor alle fagfelt, men naturvitenskapelig forskning er dominerende og utgjør i perioden 2014-2020 om lag halvparten av totalbudsjettet for prosjekter finansiert av Forskningsrådet, fulgt av samfunnsvitenskapelig og teknologisk forskning. Ser man på antall prosjekter er fordelingen omtrent den samme, bortsett fra at teknologi har en merkbart lavere andel prosjekter enn budsjett. Humaniora, landbruks- og fiskerifag samt medisin og helse utgjør en svært liten andel av forskningen i porteføljen (Fig. 1).


imagelysy.png

Figur 1 viser samlet innsats per fagområde i porteføljen for prosjekter finansiert av Forskningsrådet i perioden 2014-2020.

Det er 100 aktive prosjekter fra EU i 2020, men vi har ikke oversikt over fagfordelingen av dem. Basert på finansieringskilde i EU kan vi anta at de fleste av dem er innen matematisk-naturvitenskapelige fag.

Tema

Tema omhandler i denne sammenhengen de forskningstema som porteføljeplanen fokuserer på, og lar seg ikke enkelt avgrense på porteføljenivå. Det er langt fra full kompatibilitet mellom merkesystemet og de tallene vi dermed kan trekke ut derfra på porteføljenivå, og de tematiske områdene i porteføljeplanene.

Klima- og polarforskningen har to overordnede mål med utgangspunkt i Forskningsrådets strategi 2020-2024; at forskningen skal være i) grensesprengende og innovativ, og ii) bidra til en bærekraftig utvikling.

I porteføljeplanen fokuserer budsjettformålet KLIMAFORSK på fire tematiske prioriteringer: i) samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer, ii) Norge er et bærekraftig samfunn med netto null utslipp, iii) Norge er tilpasset klimaendringene, og iv) samfunnet har god kunnskap og forståelse av klimaendringenes effekt på natur og samfunn.

De merkene som er relevante her er 'Klimasystemet og klimaendringer', 'Klimaeffekter og klimatilpasninger', 'Globale klimautfordringer' og 'Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak'. Merket 'Globale klimautfordringer' er nok brukt mye i overlapp med de andre temaene (dvs dobbeltmerket) og bare de tre andre merkene blir omtalt videre her. Innsatsen under 'Klimasystemet og klimaendringer' og 'Klimaeffekter og klimatilpasninger' utgjorde årlig henholdsvis 42-56% og 35-41% i perioden 2014-2020, mens 'Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak' lå mellom 9 og 18% av innsatsen.

I porteføljeplanen har også budsjettformålet POLARPROG tre tematiske og faglige prioriteringer: i) at samfunnet har god kunnskap om miljøtilstand, klimaendringer, og samfunnsutvikling i polarområdene, ii) en bærekraftig og fredelig utvikling i polare områder, og iii) Svalbard er en ledende plattform for internasjonalt forskningssamarbeid innen klima og miljø i Arktis.

Disse tematiske og faglige prioriteringene er ikke like de tematiske områdene man kan trekke ut fra Tableau. For begge delporteføljene vil det derfor bli sett på fordelingen av innsatsen mellom alle tematiske områder vi har statistikk for.

Anvendelsesområder

Klima- og polarporteføljen dekker brede temaer med flere anvendelsesområder for samfunnet. For delportefølje klima er det behov for ytterligere grunnleggende kunnskap om klima og prosessene i jordsystemet da utviklingen av klimatjenester baserer seg på kunnskap og modeller utviklet på dette grunnlaget. Det ligger et betydelig innovasjonspotensial i å videreutvikle tjenester som gir privat og offentlig sektor verktøy til å forstå og møte utfordringer og muligheter klima og klimaendringer medfører for natur og samfunn. Innenfor hovedemnegruppe "Bransjer og næringer" er det "Energi" som er det klart største innsatsområdet.

Også for delportefølje polar er klima et relevant anvendelsesområde. Med sin geografiske innretning vil polarporteføljen spenne svært mye videre med hensyn til anvendelse. Forskning relevant for klima- og naturforvaltning i de polare områdene er den viktigste komponenten, men porteføljen har også stor relevans for næringsutvikling, fiskeri/havbruk og kyst, samt petroleumsnæringen. En del av porteføljen er videre relevant for norsk utenrikspolitikk og folkeretten. Norsk polarforskning gir også viktige bidrag til vitenskapsdiplomati og en fredelig utvikling spesielt i Arktis der Svalbard som forskningsplattform med internasjonalt forskningssamarbeid kan spille en rolle. Noe av totalporteføljen er relevant for helsenæring og IKT.

FoUoI-verdikjede

Hovedtyngden av prosjektene i porteføljen er grunnforskning, noe som vises av søknadstypene i porteføljen. Av prosjekter finansiert av Forskningsrådet utgjør Forskerprosjekt for perioden 2014-2020 årlig mellom 52 og 62% av budsjettet. I 2020 var 6% av Forskerprosjektbudsjettet av søknadstypen "Unge forskertalenter". Forskningsinfrastruktur og Forskningssentre er også et betydelig element i porteføljen, og utgjorde henholdsvis mellom 9 og 18% og 9 og 12% av budsjettet årlig i perioden 2014-2020. Søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) har i perioden ikke oversteget 5% av porteføljens budsjett eller av antall prosjekter. Søknadstypen Koordinerings- og støtteaktivitet (KOS) har ligget mellom 3 og 7% porteføljens budsjett, men utgjør mellom 22 og 35% prosjektene. KOS er en søknadstype hvor man kan søke om mindre beløp som f.eks. arrangementsstøtte, forskningsopphold etc.

For prosjekter i porteføljen finansiert av EUs rammeprogram Horisont2020 er det prosjekttypen "Research and Innovation Action" som dominerer. I perioden 2015 til 2020 har antall slike prosjekter økt fra 15 til 56 og budsjettet fra 8,6 til til 98,9 mill. kroner.

For prosjekter finansiert av forskningsrådet fordeler midlene seg relativt jevnt mellom instituttsektoren av budsjettet og UoH-sektoren mens næringslivet utgjør en lav andel. Det er særlig innenfor "Innovasjonsprosjekter" næringsliv henter ut penger fra budsjettet. Også for EU-midler er instituttsektoren og UoH-sektoren om lag like store.