Porteføljeanalysen for Klima og polar

Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering, samt for rådgivning på tvers av porteføljestyrer, Styret og Forskningsrådet generelt. Analysen gjøres på totalporteføljen som inkluderer alle prosjekter som Forskningsrådet selv finansierer samt de prosjektene vi har et nasjonalt ansvar for å mobilisere til som f.eks. prosjekter fra EUs rammeprogrammer og partnerskap.

Omfanget av porteføljeanalysen

Ifølge NIFUs nasjonale tallmateriale for FoU-ressurser har norsk klimaforskning vært jevnt stigende siden undersøkelsene startet i 2007 til nesten 3 mrd. kroner i 2019. Tilsvarende var innsatsen innenfor polarforskning på drøye 1,5 mrd. kroner i 20181. Forskningsrådets innsats på området utgjør om lag 25-30 prosent av den totale nasjonale innsatsen2.

Denne porteføljeanalysen dekker Forskningsrådets totale portefølje av prosjekter merket med Klima og/eller Polar, dvs. Forskningsrådets egen innsats og finansiering fra EU. Det er totale tall for EU-innsatsen f.o.m. 2014. Tallmaterialet dekker generelt ulike tidsperioder avhengig av tilgjengelige data og hva som er mest hensiktsmessig. Forskningsrådets egen innsats deles i noen sammenhenger inn i budsjettformålene Porteføljestyret for klima- og polarforskning (PS KLIMPOL) har ansvar for (KLIMAFORSK, POLARPROG, Arven etter Nansen (AeN), JPI Klima, JPI Vann, MILUTARENA, Svalbard Science Forum) og investeringer under andre styrers ansvar. Selv om PS KLIMPOL startet sitt arbeid først i 2019, presenteres tall allerede fra 2014 siden alle budsjettformål og aktiviteter porteføljestyret har ansvar for var i drift da.

Tallene i porteføljeanalysen inkluderer ikke grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Dette er ikke konkurranseutsatte midler, og i tillegg er disse bevilgningene merket ut fra hvilken profil instituttet har, men det er ikke nødvendigvis disse temaene grunnbevilgningen brukes til. Dessuten gis bevilgningene over flere år, og merkingene som ble satt da grunnbevilgningen ble registrert trenger ikke å være aktuelle for instituttets aktivitet over tid.

Vi har ikke korrigert for prisøkning i perioden når tallene er fremstilt i figurer, men i noen sammenhenger beskrives endringer i konsumprisindeksen for å gi en pekepinn på tallene opp mot inflasjonen.

Forskningsrådets merkesystem deler klimaforskningen inn i tre tematisk definerte kategorier:

  • Klimasystemet og klimaendringer: Fysiske og kjemiske prosesser i hav, is, på land og i atmosfæren som utveksler energi og stoffer og som sammen bidrar til variasjoner og endringer i vær og klima. Dette omhandler også forståelse av klimaendringer i fortid, nåtid og framtid og utarbeidelse av klimascenarier for global, regional og lokal skala.
  • Klimaeffekter og klimatilpasning: Endringer i natur og/eller samfunn forårsaket av klimaendringer og klimatiltak. Tilpasning til effekter av klimaendringer, herunder prosesser, politikk og samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for samfunnets omstilling for å møte klimaendringer.
  • Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon: Samfunnsmessige (økonomiske, politiske, demografiske, kulturelle, holdningsmessige osv.) rammebetingelser for endring av adferd, teknologibruk og samfunnssystemer for å redusere utslipp av klimagasser. Nasjonale og internasjonale avtaler, prosesser og klimapolitikk for utslippsreduksjoner.

Teknologi for klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp, herunder energiteknologi og CCS, er ikke inkludert i definisjonen av klimaforskning gitt over og derfor ikke medregnet i denne rapporten, men omtales særlig i Porteføljeanalysen for energi, transport og lavutslipp.

Merkesystemet deler polarforskningen inn i tre geografisk definerte områder:

  • Arktis: Begrepet inkluderer Svalbard, Jan Mayen, det nordlige Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Polbassenget med tilgrensende landområder.
  • Antarktis: Områdene sør for den antarktiske konvergensen hvor de varme vannmassene nordfra møter de kalde vannmassene fra Sørishavet (Polarfronten).
  • Svalbard: Forskning som foregår på Svalbard og forskning om Svalbard. Svalbard omfatter også Bjørnøya og nærliggende områder i Barentshavet og Grønlandshavet.

Vi kan ta ut tall for klima- og polarmerkede prosjekter tilbake til 2009 da Forskningsrådets merkesystem ble revidert. Merk at tallene endrer seg med endret merking. Det betyr at tall for et spesifikt år kan ha endret seg siden uttrekket fra merkesystemet i fjor.

Kapittel 2 gir statistikk for klima- og polarporteføljen, samt delporteføljene klima og polar. Porteføljeanalysen er en del av kunnskapsgrunnlaget for prioritert utlysningstematikk de nærmeste årene. Det er derfor ekstra beskrivelse av porteføljene på klimaeffekter og klimatilpasning og Svalbardforskning siden disse temaene planlegges som utlysninger for budsjettformålene KLIMAFORSK og POLARPROG i 2023. Videre vurderer kapittel 3 porteføljen opp mot måloppnåelse. Vedlegg 1 omtaler kunnskapsgrunnlag og sentrale dokumenter for satsingen på klima- og polarforskningen, mens vedlegg 2 beskriver departementenes bevilgninger til Forskningsrådets innsats på klima- og polarforskning.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 27. september 2022, 02.47 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.