Porteføljeanalysen for Klima og polar

Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering, samt for rådgivning på tvers av porteføljestyrer, Styret og Forskningsrådet generelt. Analysen gjøres på totalporteføljen som inkluderer alle prosjekter Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for å mobilisere til og som ligger inn under investeringsvirksomheten. Dette inkluderer EU, Skattefunn og Regionale forskingsfond.

Avgrensing av porteføljen

Denne analysen av klima- og polarporteføljen av Forskningsrådets investeringer bruker tall fra nasjonal FoU-statistikk utarbeidet av NIFU, og Forskningsrådets eget materiale som er basert på vår merking av prosjekter. Mesteparten av analysen baserer seg på Forskningsrådets eget materiale, dvs de prosjektene vi selv har investert i eller EU-prosjekter. Analysen vil delvis gjelde klima- og polarporteføljen i sin helhet, men også de underliggende porteføljene klima og polar alene. Ettersom klimaforskning er en viktig del av polarforskning, vil tallmaterialet på underliggende porteføljenivå ikke være adderbart. Dette fordi merkingen til dels går på tvers av temaene.

Nasjonalt tallmateriale for FoU-ressurser innenfor klimaforskning finnes for årene 2014, 2015 og 20171. Her omtales bare tall for 2017, som omfatter FoU rettet mot klima og klimatilpasninger, klimateknologi og annen utslippsreduksjon (unntatt knyttet til fornybar energi og energieffektivisering) og CO2-håndtering.2 Norsk polarforsking har vært kartlagt regelmessig, og tallmaterialet i porteføljeanalysen er 2018-tall3. Definisjonen av polarforskning baserer seg på definisjonen brukt av norske myndigheter og Forskningsrådet.

Ved å kombinere tallene fra 2017 og 2018 viser den nasjonale FoU-statistikken at årlig norsk innsats innenfor klima og polarforskning er på om lag 4,6 milliarder kroner, fordelt på ca. 3,1 milliarder på klimaforskning4 og ca. 1,5 milliarder på polarforskning5. Klima og polar er samlet dermed blant de største nasjonale forskningsområdene (appendiks KP1). Forskningsrådets andel av den nasjonale innsatsen tilsvarer 33% for klimaforskning6 og 25% for polarforskning7 i 2018.

Forskning og innovasjon relatert til klima foregår i en rekke av Forskningsrådets aktiviteter og budsjettformål. Fem av disse regnes som målrettede mot klima.

Dette er de tre budsjettformålene

  • Stort program for klima (KLIMAFORSK)
  • Polarforskningsprogrammet (POLARPROG)
  • Romforskningsprogrammet (ROMFORSK)

Samt Svalbard Science Forum (SSF) og relevante internasjonale nettverkstiltak (JPI Klima og JPI FACCE - Landbruk, matproduksjon og klimaendring).

Innsatsen i de øvrige aktivitetene er stor og står for mer enn halvparten av Forskningsrådets satsing på feltet. Også forskning finansiert gjennom EU er en betydelig bidragsyter til porteføljen.

Polarforskningen skiller seg ut ved å være geografisk avgrenset og dekker de polare deler av Arktis og Antarktis, inkludert havområdene. Polarforskningen i norsk Arktis inngår som en del av Nordområdene, men i begrepet Nordområdene er også Nordland, Troms og Finnmark inkludert, i tillegg til Svalbard, Barentshavet, nordlige deler av Norskehavet og nordlige deler av Sverige, Finland og nordvestlige Russland. Porteføljeanalysen bruker kun tall fra polare områder. Polarforskning skal ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram kunnskap som er nødvendig for å utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i polarområdene.

Polarforskningsprogrammet er Forskningsrådets målrettede forskningsprogram for å oppnå bredde og høy kvalitet i norsk polarforskning. Flere av Forskningsrådets budsjettformål har polarrelevans og en betydelig polarportefølje, slik som

  • KLIMAFORSK
  • MARINFORSK
  • PETROMAKS2
  • NORRUSS

I tillegg er INFRASTRUKTUR- satsningen, SFF-, SFI- og PETROSENTER-ordningene viktige. Svalbard Science Forum (SSF) og virkemidlene knyttet til feltstøtte (Arctic Field Grant - AFG) og internasjonale prosjekter og møteplasser (Svalbard Strategic Grant - SSG) er viktige for samarbeid og koordinering av forskningen på Svalbard.

Hovedtyngden av norsk polarforskning er i Arktis, der forskning på Svalbard og nordlige havområder står sentralt. Forskning i Arktis utgjør i overkant av 90% av den totale innsatsen i polarforskning og om lag 30% (450 mill)8 blir brukt til forskning på Svalbard.

Porteføljen kan vurderes ut fra dimensjonene Fag/teknologi, Tema, Anvendelsesområde og FoUoI-verdikjede, og avgrensningen av porteføljen ut fra disse kategoriene er basert på Forskningsrådets egne tall og blir oppsummert i det følgende. Det er i hovedsak 2019-tall som blir brukt, dersom annet ikke er oppgitt, og EU-midler og basisbevilgninger er holdt utenfor. Om ikke annet er oppgitt vil tallene videre omhandle investerte forskningsmidler, ikke antall prosjekter. For 2019 var den totale innsatsen fra Forskningsrådet i klima- og polarporteføljen i overkant av 751 millioner. En mere detaljert gjennomgang av statistikken er i kapittel 2.

Fag/teknologi

Klima- og polarforskning foregår innenfor alle fag (appendiks KP1), men naturvitenskapelig forskning er dominerende og utgjør 62% av den totale porteføljen. Samfunnsvitenskapelige fag utgjør det nest største fagområdet (19%), fulgt av teknologi (14%) og humaniora (2,8%).

Tema

Tema omhandler i denne sammenhengen de forskningstema som eksisterende programplaner fokuserer på, og lar seg derfor ikke enkelt avgrense på porteføljenivå. Videre er det langt fra full kompatibilitet mellom merkesystemet og de tallene vi dermed kan trekke ut derfra på porteføljenivå, og de tematiske områdene i programplanene. Størst utslag gjør dette for underliggende portefølje polar. Det er videre noe overlapp i tematikk mellom de underliggende porteføljene for klima og polar.

Budsjettformålet KLIMAFORSK fokuserer på tre tematiske prioriteringer: Klimasystemet og klimaendringer, Effekter på natur og samfunn og Omstilling i samfunnet. De merkene som er relevante her er 'Klimasystemet og klimaendringer', 'Klimaeffekter og klimatilpasninger', 'Globale klimautfordringer' og 'Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak'. Merket 'Globale klimautfordringer' er nok brukt mye i overlapp med de andre temaene (dvs dobbeltmerket) og bare de tre andre merkene blir omtalt videre her. Innsatsen under 'Klima og klimaendringer' og 'Klimaeffekter og klimatilpasninger' utgjorde da henholdsvis 47% og 35% av totalen i 2019, mens forskjellen var mindre i 2015-2018.

Programplanen for budsjettformålet POLARPROG har også tre tematiske og faglige prioriteringer: Klima og miljø, Naturressurser og næringsaktivitet, og Politikk og forvaltning, men ingen av disse avgrensningene er spesielt lik noen av de tematiske områdene man kan gjøre uttrekk på. For begge de underliggende porteføljene vil det derfor bli sett på fordelingen av innsatsen mellom alle tematiske områder vi har statistikk for. Innsatsen under 'Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak' er dermed vesentlig lavere (under 20%) når man ser porteføljen under ett.

Anvendelsesområde

Klima- og polarporteføljen dekker brede temaer med flere anvendelsesområder for samfunnet. For den underliggende porteføljen klima er det behov for grunnleggende kunnskap om klima og prosessene i jordsystemet. Utviklingen av klimatjenester baserer seg på slik kunnskap og modeller utviklet på dette kunnskapsgrunnlaget. Det ligger et betydelig innovasjonspotensial i å videreutvikle tjenester som gir privat og offentlig sektor verktøy til å forstå og møte utfordringer og muligheter klima og klimaendringer medfører for natur og samfunn. Innenfor hovedemnegruppe "Bransjer og næringer" er det "Energi" som er det klart største innsatsområdet. Også for underliggende portefølje polar er klima et relevant tema med hensyn til anvendelsesområder, men i sin geografiske innretning vil underliggende portefølje polar spenne svært vidt med hensyn til anvendelse. Forskning relevant for klima- og naturforvaltning i de polare områdene er den viktigste komponenten, men porteføljen har også stor relevans for næringsutvikling, fiskeri/havbruk og kyst, og olje og gass. En del av porteføljen er videre relevant for norsk utenrikspolitikk. Norsk polarforskning gir også viktige bidrag til vitenskapsdiplomati og en fredelig utvikling spesielt i Arktis. Noe av totalporteføljen er relevant for helsenæring og IKT.

FoUoI-verdikjede

Hovedtyngden av prosjektene i porteføljen er grunnforskning, noe som vises av prosjekttypene i porteføljen, der "Forskerprosjekt" utgjør rundt 53% av innsatsen hvorav 3% av disse var søknadstypen "Unge forskertalenter". "Forskningsinfrastruktur" er også et betydelig element i porteføljens prosjekter (18%). 6 % av porteføljen er prosjekter med brukermedvirkning. Også søknadstypene "Kompetanseprosjekt for næringslivet" (4%) og "Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor" (1%) er representert. Resterende andel er i hovedsak fordelt på kategoriene "Annen støtte" (14%) og "Annen institusjonsstøtte" (6%). For prosjekter i porteføljen finansiert av EUs rammeprogram Horisont2020 er det prosjekttypen "Research and Innovation Action" som dominerer.

Porteføljen fordeler seg relativt jevnt mellom instituttsektoren (46%) og UoH-sektoren (42%), mens næringslivet utgjør om lag 1% - omtrent den samme andelen som går til utlandet.

Appendiks

Appendiks KP1 Nasjonal FoU innsats etter utførende sektor 2017/2018

Appendiks KP1 Nasjonal FoU innsats etter utførende sektor 2017-2018

Referanseliste

1 Rørstad, K., Sarpebakken, B., Wendt, K., Gunnes, H., Olsen, B. M., & Østby, M. N. (2019). Ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder i 2017. NIFU-rapport 2019:11
2  NIFU-rapport 2019:11, s.36
3 Aksnes, D. W., & Rørstad, K. (2020). Norwegian polar research, High North research and research in Svalbard: A mapping survey 2018. NIFU-rapport 2019:24
4 NIFU-rapport 2019:11, s.40
5 NIFU-rapport 2019:24, s.53
6 NIFU-rapport 2019:11, s.40
7 NIFU-rapport 2019:24, s.53
8 NIFU-rapport 2019:24, s.69