I Norge har vi generelt god folkehelse. Folkehelsen kan likevel bli langt bedre fordi helseforskjellene er for store. Forskning og innovasjon er viktig for å finne løsninger på mange av folkehelseutfordringene. Kommunene er avgjørende i folkehelsearbeidet og mange kommuner har ikke hatt fokus på forskning – før nå.
Regjeringen har satt av minst én milliard kroner til økt forskningsinnsats på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av den digitale teknologiutviklingen de neste fem årene. I 2025 skal det opprettes fire- til seks sentre for kunstig intelligens. Forskningsrådet har nå mottatt 122 skisser fra kunnskapsmiljøer i hele landet som ønsker å være med å etablere de nye sentrene.
Første runde med løpende søknadsmottak og -behandling i FRIPRO er gjennomført, med god balanse mellom fagområder og karrieretrinn.
Dag Hessen sammenligner nedbyggingen av naturen med å fjerne én og én bolt fra et fly i lufta. Det går bra en stund, men det ender ikke godt.
Forskingsrådet har teke i bruk nytt søknadssystem for SkatteFUNN. Alle som no søkjer SkatteFUNN vil bruke det nye systemet. Dei som allereie har søkt i år, brukar det gamle systemet ut året.
At forskningen bygger på internasjonalt samarbeid er derfor en selvfølge, men dette samarbeidet kommer ikke av seg selv. Det er ambisiøs satsing og store strukturer som ligger til grunn, og Norge er en aktiv deltaker på mange internasjonale arenaer.
For at vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen er vi helt avhengige av en omlegging av energisystemene. Fossile energikilder må fases ut. Det vil være behov for store mengder elektrisitet basert på fornybare kilder. Vi må ta i bruk flere klimavennlige energikilder og energibærere. Systemene må bli smartere, og vi må effektivisere både produksjon og forbruk av energi på en helt annen måte enn vi hittil har gjort.
Blant de store helseutfordringene ligger en skjult utfordring for helse- og velferdssystemet og samfunnet generelt: sjeldne sykdommer. Samlet sett rammer de 7000 ulike, sjeldne sykdommene en betydelig del av befolkningen. Helse- og velferdssystemet er organisert for å håndtere store sykdomsgrupper, og er ikke like godt rigget for å møte behovene til disse pasientene. Cystisk fibrose og Duchennes muskeldystrofi er to eksempler på sjeldne sykdommer.
Det haster mer enn noensinne. Vi må redusere klimagassutslippene så mye at vi kan unngå uoverskuelige konsekvenser, skriver Mari Sundli Tveit i et innlegg i Dagens perspektiv.
I åra som kjem skal Noreg gjennom ein viktig og vanskeleg omstillingsprosess som vil gi oss mange moglegheiter, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit i eit innlegg i Dagens perspektiv.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. juni 2026, kl. 08.07 CEST