- Det er bare å sette seg i førersetet og trøkke på

Nesten så langt nord du kan komme i Fastlands-Norge, vil EU prøve ut hvordan vindkraft kan brukes smartere til å produsere og lagre hydrogen. Hvordan klarte den lille kommunen Berlevåg å sikre Finnmark et EU-prosjekt til 50 millioner kroner?

Vindparken på Raggovidda i Finnmark, blir en del av EU-prosjektet (Horisont 2020) HAEOLUS
Vindparken på Raggovidda i Finnmark er den mest effektive i hele Norge. Nå blir den en del av EU-prosjektet HAEOLUS som skal teste kombinasjonen vindkraft og hydrogenproduksjon i Berlevåg. (Foto: Varanger Kraft)

Tips til andre kommuner

Dersom prosjektet lykkes, vil det åpne for full utbygging av Rákkočearru vindpark og bygging av hydrogenproduksjon i Berlevåg kommune.

– Dette prosjektet betyr enormt for arbeidsplasser og inntekter. Berlevåg er en fiskerikommune, har alltid vært og kommer alltid til å være det, men vi har samtidig søkt etter andre bein å stå på. Vi håper og tror det kan bli et industrieventyr med hydrogen i Øst-Finnmark, sier ordfører Rolv Laupstad i Berlevåg kommune.

Antall arbeidsplasser vil avhenge av hvordan hydrogenet skal brukes i ettertid. Både prosessindustri og transport er mulige kunder. Laupstad har tro på at både sjøtransport, lastebiler og tog kommer til å bruke hydrogen.

Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.

Terje Skansen

Innestengt vindkraft skapte ny mulighet

Nøkkelen i EU-prosjektet ligger på Rákkočearru som har ekstremt gode vindforhold. Det blåser så mye og så jevnt at vindturbinene på Raggovidda produserer for fullt i 50 prosent av tiden. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i norske vindparker.

Varanger Kraft har her bygd en vindpark på 45 MW, men kunne bygd mye mer. Flaskehalsen er lav kapasitet på kraftlinjen fra Berlevåg. Det tvang Varanger Kraft til å tenke alternative måter å bruke overskuddskraften på.

Kjell Richardsen, den gang IT-sjef i Berlevåg kommune, nå leder av Varanger Krafts avdeling i Berlevåg, kastet frempå ideen om å produsere hydrogen etter en artikkel i Teknisk Ukeblad. Det førte til at kommunen bestilte en mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Berlevåg hos Sintef.

Deretter ble stafettpinnen sendt over til Varanger Kraft som fikk gjennomført et forprosjekt hos Sintef. Da begynte ballen å rulle.

Horisont 2020-utlysning som passet til prosjektet

Mens Sintef-forskerne jobbet med forprosjektet, kom de over en utlysning i Horisont 2020 som burde passe for et vind-hydrogen-prosjekt i Berlevåg.

Sammen med Varanger Kraft og partnere fra fire andre land, søkte og sikret Sintef 50 millioner i EU-finansiering til prosjektet HAEOULUS, trolig det største i Finnmarks historie.

– Manglende 420 kV-linje til Øst-Finnmark trigget oss til å se på andre muligheter for å anvende vindkraften. Det er jo for galt at råstoffet vi har i den gode vinden, bare skal blåse på havet og ikke bli utnyttet, sier konsernsjef Terje Skansen i Varanger Kraft.

En mann står foran en fiskebåt i en havn
Dersom kommunen har problemstillinger eller fortrinn som passer til en Horisont 2020-utlysning, er det bare å sette seg i førersetet og trøkke på, sier Berlevågs ordfører Rolv Laupstad. Foto: Berlevåg kommune

Laupstad understreker at prosessen med å skrive Horisont 2020-søknaden og skaffe partnere til prosjektet, var det Sintef og Varanger Kraft som gjorde.

Berlevåg kommune var fødselshjelper til ideen om hydrogenproduksjon. Berlevåg er forøvrig en av eierne i Varanger Kraft.

Starter opp elektrolysøren neste år

Sommeren 2019 skal kraftselskapet sette opp et nytt bygg i Berlevåg som skal huse en stor elektrolysør fra Hydrogenics. En elektrolysør bruker elektrisk kraft til å splitte vann til hydrogen og oksygen.

En av tingene som prosjektet skal se på, er hvordan elektrolysøren oppfører seg når vindturbinene begynner å produsere igjen etter vindstille. En annen er hvordan fjernstyring fungerer i praksis.

For Varanger Kraft er EU-prosjektet et viktig ledd i å bygge opp kompetanse om hydrogenproduksjon og om hydrogenmarkedet.

– Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.

Han tror at hydrogen blir en svært viktig kilde for energi de neste femten-tyve årene, kanskje også før.

– Hvem vet, kanskje vil det om fem år lønne seg å bygge en vindpark utelukkende for å produsere hydrogen, sier Skansen.

En av mulighetene er å levere hydrogen til Svalbard når øygruppen skal slutte å produsere elektrisitet med kullkraft.

EU-nettverk vil gjerne ha flere prosjekter

Nettverket Horisont Finnmark startet i januar i år, omtrent samtidig som HAEOULUS-prosjektet ble satt i gang. Prosjektet har gitt en boost til nettverket.

– Vi jobber med å utnytte de innovative ringvirkninger som prosjektet skaper. Vi drøfter for tiden muligheten for å bruke av det produserte hydrogenet her i Finnmark med relevante aktører, sier Matthias Kock som leder EU-nettverket HorisontFinnmark.

Nettverket drives av Finnmark fylkeskommune, finansiert av Forskningsrådet. Med er også Innovasjon Norge og Universitetet i Tromsø.

– Dette prosjektet viser et av fortrinnene som vi prøver å bruke i Horisont Finnmark: Hvis du finner løsninger som fungerer her i Finnmark, så fungerer de overalt, sier Kock.

Interessert i å utvikle ideer og finner partnere til et Horisont 2020-prosjekt? Delta i regionale EU-nettverk, eller start et nytt med støtte fra Forskningsrådet!

Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. juni 2022, 06.42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.